Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund til nytte og glede

Recommended Posts

NKK har jo et fint uttrykk/slagord;
Hund til nytte og glede

Hva legger du i dette?

For meg starter det egentlig med en hund med god helse og godt gemytt, og derfra kan jeg spinne i mange retninger. 
Noen andre som har gjort seg tanker om dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tolker det som at hunden både er til nytte og til glede. 
Nytte i form av Førerhunder, politihunder, redningshunder, narkotikahunder, servicehunder, besøkshunder osv osv osv - alt hunder kan brukes til. 
Glede biten sier seg i grunnen selv: en hund gir tonnevis med glede for eier :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tror tolkninga er helt korrekt.
Det jeg tenkte på, som kanskje ikke kom så tydelig frem er hva man selv mener må være på plass for et godt hundehold,
og at man kan si at man kan relatere til NKKs uttrykk/slagord :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er ikke så glad i setningen "å ha hund  skal være en glede"  .. Ikke fordi at man ikke skal ha glede av å ha hund men det blir i mitt hode å legge ansvaret på hunden som strengt tatt ikke har bedt om å være der en gang :)  Jeg liker å tenke at man skal gjøre livet best mulig for hunden og det er det gleden består i i tillegg til å berike livet sitt med et dyr. Men at hundene skal ha noe ansvar for å glede oss syns ikke jeg blir riktig,selv om jeg forstår hva som menes også... Hund til glede er når hundene har det  optimalt :)  

  • Like 3
  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, yurij skrev:

Jeg er ikke så glad i setningen "å ha hund  skal være en glede"  .. Ikke fordi at man ikke skal ha glede av å ha hund men det blir i mitt hode å legge ansvaret på hunden som strengt tatt ikke har bedt om å være der en gang :)  Jeg liker å tenke at man skal gjøre livet best mulig for hunden og det er det gleden består i i tillegg til å berike livet sitt med et dyr. Men at hundene skal ha noe ansvar for å glede oss syns ikke jeg blir riktig,selv om jeg forstår hva som menes også... Hund til glede er når hundene har det  optimalt :)  

Ser hva du vil frem til, tror jeg. Tenker ikke det er hundens ansvar uansett, den tanken føles fremmed. En hund er ikke ansvarlig for hvordan den er laget feks. Jeg mener det er legitimt å si at det skal være en glede å ha hund. Og i denne gleden legger jeg da mangel på bekymringer på jevn basis bl.a. Går hundeholdet over i kun tilrettelegging og belastning psykisk og økonomisk, vil man ikke ha samme gleden av hund som de som har lite bekymringer. Og dette er jo fremdeles ikke hundens ansvar. Dette er bare en av mange måter å se det på. Tror igrunn ikke det finnes en fasit, all den tid man er forskjellige når det kommer til ønsker og forventninger. Uansett interessant å tenke på 😊

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg tenker umiddelbart at hunden skal være til glede. Men hva er glede? Jeg kan blir fyllt av lykkefølelse bare av å se hunden sove og bevege seg i drømme. Eller når vi begge slapper av på sofaen og han reiser seg , uten å åpne øynene, og bare slenger seg ned så nærmt meg som han kan komme.  At hunden er til glede handler vel ikke nødvendigvis om hva hunden gjør, men om hva vi blir gledet av, tror jeg

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, yurij skrev:

Jeg er ikke så glad i setningen "å ha hund  skal være en glede"  .. Ikke fordi at man ikke skal ha glede av å ha hund men det blir i mitt hode å legge ansvaret på hunden som strengt tatt ikke har bedt om å være der en gang :)  Jeg liker å tenke at man skal gjøre livet best mulig for hunden og det er det gleden består i i tillegg til å berike livet sitt med et dyr. Men at hundene skal ha noe ansvar for å glede oss syns ikke jeg blir riktig,selv om jeg forstår hva som menes også... Hund til glede er når hundene har det  optimalt :)  

Sier meg veldig enig her! Formuleringen kan godt oppfattes som en del har gitt utrykk for her inne, nemlig at hvis hunden ikke er bare 'gøy' å ha i hus, så vekk med den.. For det skal jo være en glede å ha hund..:sleep: 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, QUEST skrev:

Sier meg veldig enig her! Formuleringen kan godt oppfattes som en del har gitt utrykk for her inne, nemlig at hvis hunden ikke er bare 'gøy' å ha i hus, så vekk med den.. For det skal jo være en glede å ha hund..:sleep: 

Men hvis hunden da ikke er "til glede", men til ulempe der den befinner seg, hvor hyggelig er det da å være hund? 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Emilie skrev:

Men hvis hunden da ikke er "til glede", men til ulempe der den befinner seg, hvor hyggelig er det da å være hund? 

Det er vel mere følelsen av at det ligger et "bare" inni der på noe sett. Hund skal (bare) være til glede. I og med at det er en setning som ofte gjentaes så fort noe blir litt vanskelig ..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, yurij skrev:

Det er vel mere følelsen av at det ligger et "bare" inni der på noe sett. Hund skal (bare) være til glede. I og med at det er en setning som ofte gjentaes så fort noe blir litt vanskelig ..

Mulig det. Men jeg må jo si at jeg har hund til stor glede, selv om det også innebærer mye frustrasjon, sorg og ulempe å ha disse dyrene. Likevel, jeg har dem jo i all hovedsak til glede. Jeg ville ikke kalt det noe annet. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, yurij skrev:

Det er vel mere følelsen av at det ligger et "bare" inni der på noe sett. Hund skal (bare) være til glede. I og med at det er en setning som ofte gjentaes så fort noe blir litt vanskelig ..

Men hvor går da grensa for "litt vanskelig" og "fryktelig vanskelig"?
Og hvem av oss avgjør hva som er hva? 
Jeg føler ikke at det ligger et "bare" der.
Jeg tror ingen forventer at alt skal være rosa skyer hele veien (ingen ting i livet er det, med mindre man er medisinert :P ), men der finnes jo en hel masse ting som kan dempe gleder og følelse av tilfredshet (ikke bare ifht hund altså, men på generell basis). 
Jeg synes det er særlig interessant å diskutere dette med bl.a. deg, da jeg vet at vi har litt forskjellige syn og holdninger ifht enkelte ting.
Det er en berikelse for meg, det å få en mulighet til å forstå hvorfor du mener som du gjør :) 
Jeg kan ikke alltid si at jeg skjønner det, men det gir meg jo noe å tenke på. 
Jeg tror erfaringer spiller en rolle, samt miljø og mere til :) 
Og jeg synes alle aspekter som tas opp her er veldig interessante.
For meg ligger det veldig mye i uttrykket "glede med hund", og som nevnt i startinnlegget kan jeg dra denne i veldig mange retninger. 

@QUEST Tror det er et fåtall som sender vekk hunden sin pga bagateller. At noe av det som frustrerer enkelte kan oppfattes som idiotisk for andre er en helt annen sak, men da ligger det mer i mangelen på å forstå at andre ikke har samme tanker og følelser rundt akkurat dette. Hundeeiere er sinnsykt flinke til å dømme hverandre, og man setter seg selv gjerne som en mal på hvordan ting skal være. Dette gjør vi alle i større eller mindre grad. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Shokata skrev:

Men hvor går da grensa for "litt vanskelig" og "fryktelig vanskelig"?
Og hvem av oss avgjør hva som er hva? 
Jeg føler ikke at det ligger et "bare" der.
 

 

Nei, det var bare mine tanker siden det var spørsmålet :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, yurij skrev:

Nei, det var bare mine tanker siden det var spørsmålet :) 

Skjønte jo det, og hadde lyst til å diskutere videre :) ut fra egne tanker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mentalitet og helse er helt avgjørende for om en hund er til glede eller ei. For meg er hundene både familiemedlemmer, en hobby og de utfører en jobb på jakt. De gir meg mye glede, og det er derfor jeg har hund; fordi de er en berikelse, ikke belastning. Når hunden begynner å begrense livet mitt i stor grad er det ingen glede lenger. Jeg har ikke urimelige krav til en hund, med utgangspunkt i tidligere hunder kan jeg visst fint leve med en god del mangler i både lynne, helse og egenskaper.
Det jeg ikke kommer til å finne meg i å leve med igjen, er en hund med dårlig mentalitet. Jeg har brukt 7 år på å trene og å tilrettelegge for en slik hund. Livet er for kort og jeg ønsker å bruke tiden min på mer kontruktive ting.

Å være hundeeier byr på både opp- og nedturer, de fleste har vel et realistisk bilde på det? Jeg tror ikke noen tror at hundehold er plankekjøring. Man må legge ned arbeid i å få hunden slik man vil, akseptere at noen ting aldri vil bli som man vil og takle alle de ulike utfordringer som kommer ens vei. Spørsmålet er hva som er innenfor normalen av utfordringer, og når det begynner å gå på store mangler hos hunden?

Vi har alle ulike forutsetninger for å håndtere ulike problemer. En barnefamilie har andre forutsetninger enn en enslig person, en person med erfaring fra tidligere adferdsproblemer har andre forutsetninger enn en person som aldri har hatt hund eller kun har måtte håndtert normale greier. Det en person kan leve med av diverse greier, er svært vanskelig for en annen.
Uansett, når hundeholdet begynner å bli til mer fortvilelse/belastning enn til glede, da er det på tide å si stopp. Kommer man til det punktet er det bedre for både hund og eier at man skiller lag. Hunden kan få det bedre i en ny familie, eller på de evige jaktmarker hvis den har store helse- eller adferdsproblemer.

Man skal ikke være så selvoppofrende at det å ha en hund blir selvdestruktivt, det må være tillatt å sette egne grenser. Heldigvis har vi kommet så langt i dag at det er blitt et mye større fokus på at mentalitet og adferd er arvelig. Det er ikke så mange år siden den gjengse oppfatningen i diverse hundemiljø var at ”man fikk den hunden man fortjente”.

Jeg omgir meg tydeligvis ikke med slike personer som det indirekte siktes til i et par poster her. De som har hatt store problemer med sine hunder har ikke tatt lett på avgjørelsen om å avlive eller omplassere dem, de brukte mange år på å komme dit. Årsaken var ikke at hundene ikke (bare) var til glede for sine eiere, men at de måtte snu opp ned på livet sitt for å tilrettelegge for en hund som ikke fungerte andre steder enn innenfor husets fire vegger.

  • Like 4
  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det skal mye til for min del før jeg gir opp en hund. De er individer, og alle har sine ting. For meg så er det en sånn glede å se hunden være trygg og glad. Å kunne tilby et godt hundeliv med alt det innebærer. Jeg har ønsker for hundeholdet, sånn i forhold til at jeg har lyst til å ha en hund som synes det er gøy å bli brukt til forskjellige ting, men jeg vil likevel ikke kategorisere det som direkte nytte, eller noe som  være på plass for at hundeholdet skal være til glede. Det skal være store problemer og utfordringer i hverdagen som ikke lar seg kombinere med det livet jeg har for at hunden ikke skal være til glede for meg. Jeg har ikke inntrykk av at jeg har møtt særlig mange som tenker annerledes heller. Tror aldri jeg har møtt noen som avliver eller omplasserer ved første dump i veien, tvert imot har jeg inntrykk av at folk er villig til å gjøre mye for at hunden skal mestre og fungere i hverdagen. Hvis hundeholdet ikke er til glede lenger, og det rett og slett ikke fungerer i det hele tatt, så ville veien likevel vært lang å gå før avlivning eller omplassering. Jeg har hatt en hund som var veldig uforutsigbar, som ble avlivet, og det var ikke fordi jeg ikke hadde glede av henne lenger, men fordi det ble overvekt av dårlige dager for henne. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har hage og har vel alltid hatt tilgang på det, så jeg er vandt med at luftingen skjer der. Lufting i hagen skjer:  På morgenen På ettermiddagen etter skole/jobb På kvelden etter mat Ellers ved behov Da får de være ute så lenge de vil stort sett, men de går som oftest bare rett ut på do også kommer de inn igjen. Ellers pleier jeg å regne med rundt 1 times tur hver dag. Noen ganger er det bare 30 minutter hvis jeg har dårlig tid en dag, det er dårlig vær eller andre grunner, mens andre dager blir det 1,5-2 timers tur eller mer. Noen dager i uken drar vi på trening, og da blir det fort flere timer, med pauser innimellom. 
    • Hvordan ser en vanlig dag eller uke ut for dere mtp. aktivitet, trening og lufteturer? Hvilke raser/bruksområde?

      -Lundehundprosjekthunder  Så en som er førstegenerasjons bu/lunde og så har jeg sønnen hans.
      En vanlig dag innebærer tur i skogen, men aldri en fast lengde. Alt fra 1 time til dagsturer og andre dager igjen får de i hundeparken å løpe galematias i et par timer. Enkelte dager får de mindre, men da er det mye mer lek og aktivisering innendørs. Her stoppes vi ikke av vær, tid etc, så det er gjerne pga hundene hvis det ikke blir tur. Vi prøver variere turene, både med lengde, terreng, løs/i bånd og områder jevnt gjennom uka, så det alltid er spennende for gutta. Ingen av de er spesielt interessert i trening utenom dette, begge foretrekker stort å få bruke kroppene sine fysisk og Ori feks trekker non stop fra start til slutt. Ellers er de alltid med på alt vi gjør gjennom dagen om de vil det, leker med hverandre eller koser seg med å tygge på en leke.
      Og så får de selvfølgelig lufteturer i nabolaget utenom hovedturen.
      På sikt blir det nok både ski, sykling og teltturer også, nå som vi har lagringsplass til slike ting
         Hvor mange lufteturer og hvor mye aktivitet synes du er et minimum generelt for alle hunder? Vi har jo diverse "objektive sannheter" innen dette temaet: som den gyldne regelen "minimum 1 times tur hver dag", og motsetningen: "vanlig spasertur" er ikke mosjon/aktivitet.

      -Vet ikke helt egentlig. Jeg tenker man må se an sin egen hund. Jeg har hatt hund som uten problemer hadde akseptert 1 times tur hver dag, feks rundt lianvannet (som ikke er en krevende tur i det hele tatt, mer fin rusletur), og ellers få være del av familien. 
      Vanlig spasertur er helt klart ikke mosjon for mine, men aktivitet er det jo. De liker å få lese avisen, markere og gjøre ting i sitt tempo, men de bruker jo ikke kroppen eller noe. 
      I bunn og grunn kommer det jo an på hvordan resten av dagen ser ut. Får hundene være med på alt og ta del i hverdagen, så tror jeg mange hunder fint kunne taklet et liv uten timesvis i skogen hver dag. Men mine passer ikke i en sånn hverdag. 

      Men å skaffe seg hund og ikke være interessert i turer etc er snålt i mine øyne. Hund = tur, skog og opplevelser i mine øyne. Den gleden jeg ser hos mine hunder hver eneste dag når vi legger ut på tur i skogen viser meg bare hvor viktig det er for dem. Hundene er avhengig av at mennesker gjør livet deres interessant og det synes jeg man skal ta alvorlig. Hadde mine kunne valgt helt selv, så hadde vi vært i skogen hele dagen, de stopper ikke før vi bestemmer at turen er slutt. Jeg har også hatt typisk selskapshund (bichon frise) og han var helt lik. Ikke med samme intensitet som Banzai og Ori, men skogen var det beste han visste og han var med på like lange turer hele livet. Han godtok rolige dager mye bedre enn de vi har nå, men det betyr ikke at det er det optimale livet, det betyr bare at han var avlet til å håndtere det  
    • Om det ikke bare er gamblingen som er problemet så må du gjerne forklare hva som er. Hvorfor drepe all oval / straight racing for alle mynde rasene? 
    • Dette handler tydeligvis om veldig mye mer enn en hund. Og i tillegg er det gjerne flere sider i slike historier. Hvordan har datteren din fått tak i hunden igjen gang på gang? I lovens forstand er hunden en gjenstand, og siden det er hun som har kjøpt den så er hun juridisk sett eier av hunden. MEN, dersom du kan dokumentere både at du har hatt hovedomsorgen for hunden i størstedelen av livet dens, og ansvar for alle kostnadene, så stiller du sterkt i en rettslig konflikt, om det går så langt. Hvis du også har bilder av hunden hos deg og nå hos datteren din og kan vise en vesentlig forskjell i hold så kan du sende det til mattilsynet. Du kan jo eventuelt starte med å be datteren din enten tilbakebetale utgiftene du har hatt med hunden, eller levere hunden tilbake.
    • Hei! Jeg har fått ett stort problem som gjelder min datter! Dette er en svært lang histoeie som har vart altfor lenge,ja en hel årrekke! Min datter kjøpte en hund da hun var i beg.av 20 årene! Dette gjorde hun helt på impuls,uten og tenke frem i tid,og hun kjøpte heller  ikke inn noe som helst utstyr som en hund trenger! Min datter jobbet,drev med travhester,gikk på chearleading,vanlig trening,noe som ikke innebærer og ha tid til en hund med alt det ansvaret det innebærer! Hun hadde en samboer,men han lå og sov hele dagen,når han ikke gikk på skolen,så denne stakkars valpen var jo helt overlatt til seg selv,og dem må ha mishandlet denne hunden pga.hun kom til min mor og meg da det ble slutt mellom henne og samboeren,da var hunden litt over ett år,og hunden var helt forknytt,nedkuet og bare lå! Den var også altfor tynn,noe jeg merket da jeg ga den våtfor! Den kastet seg over maten,og det gjorde den i ukevis,helt til vi så at den lå på seg litt,da spiste den litt mer sakte! Dette var hjerteskjærende,og min datter bare overlot hunden totalt til meg,og hun distanserte seg helt fra hunden,noe jeg bare var veldig glad for pga jeg fikk den opp på bena igjen,lærte den og leke,gikk turer og den knyttet seg sterkt til meg! Vi fikk ett sterkt bånd,meg og denne herlige hunden! Når min datter fikk seg kjæreste,da hadde hun plutselig hund,da tok hun hunden fra meg og flyttet fra bolig til bolig pga dem ikke bet.husleie og dem bodde også i ett kollektiv der det var forbudt med kjæledyr,så dem stengte hunden inne i ett glovarmt rom hele dagen,når dem var på jobb og trente m.m.Helt forkastelig,men det forholdet varte heldigvis ikke lenge,så jeg hadde hunden i nesten 5år,og hunden så jo på meg som eieren sin! Da min datter flyttet til oslo og skaffet seg en ny hund, det så jo jeg på som om hun frasa seg hunden jeg hadde ,så det var jeg veldig glad for! og det er helt umulig og sitte seg ned og snakke med min datter,da jeg har merket at hun har store psykopatiske tendenser! For og gjøre en kort historie lang så har "min" hund havnet i klørne på min datter igjen,og hun nekter meg og se hunden,for ikke og tenke på kor mye hunden sikkert er i savn og sorg nå! Min mor og jeg reiste der hun og nå en ny samboer bor! hunden ble så glad og hoppet i armene mine,forså og løpe ned i drosjen der min mor fortsatt satt,og hun hoppet opp på min mor og som hun også er blitt glad i ,så hoppet hun over bena til min mor og satt seg tett inntil hennes ben! Hun trodde hun skulle bli hentet stakkars!. Jeg har kontaktet Mattilsynet her i Bergen,men helt ærlig så stoler jeg ikke helt på dem,men min mor og meg kommer til og dra til oslo for og anmelde min datter for dyremishandling,og med god grunn! Vi anmelder hun til Politiet!  Vi har dsverre ikke mye bevis annet enn at hunden er blitt skinn og ben igjen,og er ikke dette kontraktsbrudd? Håper noen har ett svar el.godt råd til meg for hvordan jeg skal få hunden tilbake? Mvh. Berit
  • Nylig opprettede emner

×