Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjæresten liker ikke hunder

Recommended Posts

Dealbreaker, for min del. Som et minimum måtte en kjæreste ha godtatt, og forstått, hvorfor hund er så viktig for meg. Men jeg må innrømme at jeg synes det hadde vært vanskelig å leve med en person som bare hadde akseptert hunden. Det er liksom en holdning som er grei blant venner, men egentlig ikke helt for noen jeg vil dele livet mitt med - for i mitt liv skal det være hund. Nå er jeg heldig, og har en mann som faktisk er minst like glad i bikkja som jeg er (og det er faktisk nesten den egenskapen ved ham som jeg setter aller mest pris på også!), så det er vanskelig å se for seg noe annet.

Hva som er riktig, og viktigst, for deg, det vet bare du.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
10 hours ago, Ia said:

Deeet kan godt være! Det har jeg ikke tenkt på. Men han har argumenter som at han ikke vil på byen uten meg når jeg må hjem til hunden og at han vil kunne ta meg med til vennene sine når han vil, uten hund. Så ja, kanskje. Men det kan jeg vel neppe si til han. Og hva i alle dager gjør jeg med det?

Tinka tok jo mye tid og oppmerksomhet mot slutten, og det vil jo den lille også gjøre. Heldigvis er familien hans hundeglade, og hunden er velkommen både på besøk og på hytta. Det samme gjelder de fleste av vennene hans.

Vet ikke om han er klar over det selv hvis det er slik..

Dette høres litt "skummelt" ut i mine ører. Jeg tror ikke det er sjalusi, så  mye som frykten for de restriksjonene hundehold har med seg, og de er jo reelle. Hvis han ikke kan akseptere at du må tidlig hjem fra byen pga hund, eller at hunden er med på besøk så ser jeg det som problematisk i et forhold. Det kan være jeg tar helt feil nå, jeg kjenner jo overhodet ikke denne fyren, men kanskje han tenker at hvis han greier å få deg til å utsette nå så kan dere ta den kampen igjen senere, og at han fortsatt håper å overtale deg til å ikke ha hund?

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
11 hours ago, Ia said:

Men han har argumenter som at han ikke vil på byen uten meg når jeg må hjem til hunden og at han vil kunne ta meg med til vennene sine når han vil, uten hund.

OK, enten så har han ikke forstått hvor mye det betyr for deg å ha hund, eller så er han fryktelig egoistisk. Får håpe det er det førstnevnte!

Jeg ville prøvd å forklare igjen hvor viktig det er for din lykke og trivsel å ha hund, og at du ikke kan la sjansen gå fra deg nå som du har mulighet til å få den perfekte valpen på det perfekte tidspunktet med tanke på jobb. Det er kanskje like greit at du får hund før dere flytter sammen uansett, så slipper han valpeperioden. Så kan dere kanskje flytte sammen etter et halvt års tid når valpen er renslig og ikke krever så mye lenger.

Dette bør jo være vinn-vinn for dere begge. Han slipper den mest slitsomme perioden, men kan forhåpentligvis bli kjent med og sjarmert av valpen litt på avstand, og du kan få deg hund nå på dine premisser mens det fremdeles er ditt valg og han ikke har noe han skulle sagt.

Og du, husk at dere er i voldsomme forelskelsesperioden der man i stor grad er blind for hverandres feil. Det er IKKE da man blir ordentlig kjent med hverandre, selv om han virker fantastisk og perfekt akkurat nå. Poenget mitt er, tenk deg godt om før du ofrer noe for et så ferskt forhold. Spesielt når det ikke er et valg mellom hund og forholdet, men mellom hund og samboerskap til høsten. Det gjør vel ikke noe om dere venter litt med å flytte sammen? :)

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
12 hours ago, Ia said:

Deeet kan godt være! Det har jeg ikke tenkt på. Men han har argumenter som at han ikke vil på byen uten meg når jeg må hjem til hunden og at han vil kunne ta meg med til vennene sine når han vil, uten hund. Så ja, kanskje. Men det kan jeg vel neppe si til han. Og hva i alle dager gjør jeg med det?

Sorry, men han vil åpenbart være i et annet type forhold enn det du kan tilby hvis du samtidig skal ivareta deg selv og dine interesser :icon_confused:

  • Like 2
  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ang dette med byturer; man må jo ikke dra hjem tidlig. At man vil er en annen sak :P

I trheim stenger utestedene kl.02. Om man drar hjemmefra 18 så blir ikke det lenger enn en arb.dag. Så kommer det jo an på hvor ofte man er ute da, skjer det hver helg så er det nok vel mye. 

Du skriver også at du vil kunne ta med hunden til flere av vennene hans så da ser jeg i hvert fall ikke problemet. 

Også må du jo fortelle hvilken hund du skal få deg og legge ut bilde! 😊

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg ville kjøpt valpen. For meg er hund kjempeviktig, det er den største interessen jeg har. Å leve uten hund ville, for meg, vært skikkelig ille. Det høres sikkert rart ut for ikke-hundemennesker, men det får så være. Alle har sine interesser som de ville fått et dårligere liv uten. Jeg var i et forhold med en som hele tiden satte sine behov først, og han var typen til å nekte meg å få (ny) hund. Man må jo egentlig bare se på fordeler og ulemper, hvor viktig er hund for deg? Hvor viktig er typen? Det kan jo faktisk hende at han stiller et ultimatum, og da må du vite hvor du står. Du skal ikke behøve å gi slipp på noe som er skikkelig viktig for deg fordi han «ikke synes det passer», eller sånn. Du er like viktig som han, og er hund viktig for deg, bør han respektere det. Selvfølgelig, hadde han vært allergisk eller skikkelig redd for hunder, hadde det jo stilt seg annerledes, men det høres jo bare ut som at han er redd for at du skal bruke noe av tiden din på noe annet enn han, og det står du jo fritt til å gjøre. Kjøp valpen, og kos deg med den! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker at denne kampen ville jeg heller tatt nå, enn om 3 år. Det er MYE lettere å stå på sitt og bevise hvor viktig hund faktisk er nå, når dere ikke bor sammen, enn om du "gir etter" nå og skal prøve igjen om 3 år når dere bor sammen og du allerede har vist at såååå viktig er jo ikke hund, for du kunne vente sist. 

 

@Midas :lol: Vi har det ganske likt ja! Og ja, det er en vesens forskjell mellom å like hund og "ikke måtte ha det" og å faktisk ikke like hund. Jeg husker jeg var på date med en fyr engang og han "likte hunder" men lurte på om ikke hundene kunne bo ute? Det ble med den ene daten :aww: 

 

  • Like 3
  • Haha 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes det er utrolig bra at han sier fra om dette nå og at han er så tydelig på hva han ønsker å leve med og ikke. Jeg tenker at det er helt greit å ikke ønske å ha hund, også om det er en dealbreaker for kjæresten. Like greit som at det er omvendt for deg, hvor du må ha hund selv om det betyr slutten på forholdet. Jeg synes også han er redelig i det at han sier i fra før dere har flyttet sammen og til tross for forelskelsesrus som tross alt kan gjøre at man går med på ting man egentlig ikke ønsker på sikt. Det blir kanskje litt motstrøms da alle virker å mene at han ikke forstår hvor viktig dette er for deg, men fra hans side er det kanskje du som ikke forstår hvor viktig dette er for ham? Hvis det er slik så må dere vurdere om dere i det hele tatt kan være sammen med så motstridende behov. Her må dere prate sammen åpent og ærlig rett og slett, noe som er lettere sagt enn gjort i mange tilfeller. Jeg synes heller ikke dette er et ultimatum fra ham. Det hadde heller ikke vært et ultimatum om du sa til ham at du trenger en partner som aksepterer at du har hund for å kunne være sammen med dem. Man har ikke så mye annet valg enn å kommunisere sine grenser liksom, og de vil variere fra menneske til menneske. Jeg tenker at dette virker å være et område hvor dere er inkompatible. Så får dere diskutere hvorvidt det finnes et kompromiss som dere begge kan leve med. Men helt ærlig? Etter fire måneder så tenker jeg at dere ikke har vondt av å vente litt med å flytte sammen heller. Fortsatt være sammen, kjenne på hvordan det er å være kjærester hvor en har valp og så ta det derfra. 

Håper det ordner seg med både mann og valp! :)

Endret av Mari
  • Like 10
  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hadde definitivt hentet valpen :) Tenker det går helt fint for dere å vente litt med å flytte sammen, så blir valpen husren og den "verste" fasen er over. Man er forskjellige men hadde de tungtveiende grunnene til kjæresten min for å "nekte" meg valp vært at han syntes det var slitsomt at vi ikke kunne være lenge ute på byen og det hadde vært vanskelig for han at jeg ikke kunne vært med til vennene hans når som helst hadde jeg ikke syntes det var gode nok grunner til at ikke jeg skulle hente valp :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ville hentet valpen! Finn ut nå med engang om dette fungerer for dere. Du finner ut om det er en dealbreaker for deg at han har reservasjoner oven for det å ha hund. Og han finner ut om han vil leve med ei hundejente.Det er det mest rettferdige for dere begge to tenker jeg.

  • Like 13

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 13.6.2018 at 1:01 PM, Ia skrev:

***

Nå nærmer det seg tre måneder siden Tinka døde, og jeg har kommet over en oppdretter med en ledig valp som jeg har falt helt for. Jeg har ikke møtt valpen enda, og vet ikke om jeg skal gjøre det, men det er så vanskelig. Jeg kviet meg for å fortelle han det, og han blir ikke sint og slikt, men han sier at hvis jeg får hund utsetter han innflyttingen på ubestemt tid. Ikke fordi han ikke vil bo med meg, men fordi han synes det er et stort nok steg å få samboer, noe jeg godt kan forstå, men allikevel. Dette gjør nok at jeg ikke får meg hund, og jeg dør litt inni meg av at akkurat denne valpen skal til noen andre. Magefølelsen eller intuisjonen eller et eller annet sier liksom at den skulle vært hos meg.

 

Mitt svar avhenger litt av hvordan denne samtalen egentlig var. Hvis det er bare et lite snev av "trussel", som at "hvis du får deg hund så flytter jeg ikke inn altså" i et forsøk på å styre deg (fordi han vet at du veldig gjerne vil at han skal flytte inn), så blir det en liten varsellampe hos meg.

Men hvis det er mer fornuftig tenkt som at han tenker at han kan vente til den verste valpeperioden er over o.l så blir det noe annet. 

Også tenker / håper jeg at han kanskje lettere kan bli glad i en valp enn i en eldre hund. Disse små søte babyene trigger jo litt forelskelseshormoner hos de fleste.

  • Like 7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, Marie skrev:

Mitt svar avhenger litt av hvordan denne samtalen egentlig var. Hvis det er bare et lite snev av "trussel", som at "hvis du får deg hund så flytter jeg ikke inn altså" i et forsøk på å styre deg (fordi han vet at du veldig gjerne vil at han skal flytte inn), så blir det en liten varsellampe hos meg.

Men hvis det er mer fornuftig tenkt som at han tenker at han kan vente til den verste valpeperioden er over o.l så blir det noe annet. 

Også tenker / håper jeg at han kanskje lettere kan bli glad i en valp enn i en eldre hund. Disse små søte babyene trigger jo litt forelskelseshormoner hos de fleste.

Ja, der kan jeg jo være tydeligere.

Det gikk forbi oss en hund av samme rase på gaten, og han kom med en morsom kommentar (den var rett og slett litt rar, noe de er). Da passet det fint å ta det opp, at jeg hadde vært i kontakt med en oppdretter som uventet fikk en ledig valp, at dette ikke var planlagt fra min side men at det som kunne være drømmevalpen hadde dukket opp, og at jeg hadde forferdelig lyst til å gripe sjansen. Han tok det ganske pent, og var helt klar på at dette var noe jeg måtte avgjøre selv. Så la han frem at han da ville vente med å flytte inn. Dette er første gang han skal ha samboer, noe det ikke er for meg, og selv om han gleder seg fryktelig tror jeg samboer+hund føles litt overveldende for ham. 

I tillegg er det aspektet med at han gjerne vil være "ung og fri" litt til, som egentlig stritter litt imot hvem han er. Alt han ønsker i livet er kone og barn, haha, men han vil nok gjerne utsette alt det så lenge han kan. Jeg stilte spørsmål ved når den perfekte tid ville vært, da han personlig jo ikke ønsker seg noe mer hund om et år, og jeg ikke får noe bedre tid (tvert imot, tror jeg) når jeg er ferdig utdannet, og veldig sjelden kan planlegge ferie etter egne behov. 

Jeg har fritatt han fra alt ansvar, men han er alt for snill til å ikke lufte hvis jeg blir sen fra jobb og slikt, så vi vet begge to at litt blir det.

Han er på ingen måte en "bad guy" i dette, og jeg synes det er flott av ham å være ærlig med en gang. Han sier rett ut at han går ikke fra meg selv om han får hund, han vil bare roe ned innflytningen. For meg ligger det absolutt en sorg i det at dette er en glede og en kjærlighet vi ikke kommer til å dele. Han HATER jo ikke hunder, og jeg er overbevist om at hvis man ser en valp vokse opp blir man til en viss grad glad i den, men den valpegleden og valpetåken vil jeg stå alene i. Det synes jeg er trist, men det er også en sorg jeg ikke kan ta på forskudd - kanskje han overrasker. Han koste jo tross alt på Tinka av og til, han likte det bare ikke så godt når hun bæsjet på gulvet. Hver dag. 

 

Det er også en tilleggsgreie som har skjedd: Guttene han bor i kollektiv med har nå kanskje funnet en som kan ta over for ham i august. Egentlig skulle han flytte inn i oktober, etter tre måneders oppsigelsestid, men nå kan det da være han slipper denne. Men da har han jo heller ikke noe "valg", hvis roomiene erstatter han, og det blir enda vanskeligere å skaffe hund uten at det føles som tvang og manipulering. Så det må jeg også snakke med ham om. 

 

Hoihoihoi. Takk gud for at denne oppdretteren har tilbudt meg delbetaling, for det ser mer og mer ut som om jeg skal bli valpemamma 23. Juli <3 Iiiiiiiik!!!

  • Like 13

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
15 timer siden, simira skrev:

Dette høres litt "skummelt" ut i mine ører. Jeg tror ikke det er sjalusi, så  mye som frykten for de restriksjonene hundehold har med seg, og de er jo reelle. Hvis han ikke kan akseptere at du må tidlig hjem fra byen pga hund, eller at hunden er med på besøk så ser jeg det som problematisk i et forhold. Det kan være jeg tar helt feil nå, jeg kjenner jo overhodet ikke denne fyren, men kanskje han tenker at hvis han greier å få deg til å utsette nå så kan dere ta den kampen igjen senere, og at han fortsatt håper å overtale deg til å ikke ha hund?

Det kan godt være. Han er veldig "egen" (kunstner han også), men veldig hengiven og kjærlig. Gjør stort sett alt for at jeg skal ha det bra. Tror ikke du tar helt feil, men tror kanskje ikke han forstår hvor mye dette betyr, eller klarer å se realiteten i at hund blir det uansett. Jeg har en angstdiagnose, og han dro "det har jo vært så mye for deg i det siste". Da spurte jeg om han ikke så mønsteret i at angsten ble verre da Tinka ble borte, og at folk har terapihunder av en grunn. Den så han.

14 timer siden, Emmy skrev:

OK, enten så har han ikke forstått hvor mye det betyr for deg å ha hund, eller så er han fryktelig egoistisk. Får håpe det er det førstnevnte!

(...)

Dette bør jo være vinn-vinn for dere begge. Han slipper den mest slitsomme perioden, men kan forhåpentligvis bli kjent med og sjarmert av valpen litt på avstand, og du kan få deg hund nå på dine premisser mens det fremdeles er ditt valg og han ikke har noe han skulle sagt.

Og du, husk at dere er i voldsomme forelskelsesperioden der man i stor grad er blind for hverandres feil. Det er IKKE da man blir ordentlig kjent med hverandre, selv om han virker fantastisk og perfekt akkurat nå. Poenget mitt er, tenk deg godt om før du ofrer noe for et så ferskt forhold. Spesielt når det ikke er et valg mellom hund og forholdet, men mellom hund og samboerskap til høsten. Det gjør vel ikke noe om dere venter litt med å flytte sammen? :)

Det er nok førstnevnte. Håper vi! Dette er iallefall det eneste området han har denne holdningen til - alt annet er stort sett opp til meg, hahaha. Du har helt rett i at det er mye man ikke vet om hverandre etter 4 måneder - men i likhet med valpen er det noe med magefølelse. Jeg vet at han er den jeg trives best med av alle korte og lange forhold jeg har vært i, at vi har samme fremtidsutsikter på alle andre plan og at vi "gjør" forhold likt. Men, ja. Jeg tror at hvis jeg utsetter hund, og det blir slutt, er det forferdelig. Men jeg tror også at hvis jeg utsetter hund og det varer vil jeg føle at han har tatt fra meg et eller annet. 

14 timer siden, Wilhelmina skrev:

Sorry, men han vil åpenbart være i et annet type forhold enn det du kan tilby hvis du samtidig skal ivareta deg selv og dine interesser :icon_confused:

Nja, jo, jeg skjønner at det virker sånn. Men på alle andre plan klaffer livene og interessene våre veldig godt, så det er vel derfor også dette er en såpass vanskelig situasjon. 

13 timer siden, Tonje skrev:

Ang dette med byturer; man må jo ikke dra hjem tidlig. At man vil er en annen sak :P

I trheim stenger utestedene kl.02. Om man drar hjemmefra 18 så blir ikke det lenger enn en arb.dag. Så kommer det jo an på hvor ofte man er ute da, skjer det hver helg så er det nok vel mye. 

Du skriver også at du vil kunne ta med hunden til flere av vennene hans så da ser jeg i hvert fall ikke problemet. 

Også må du jo fortelle hvilken hund du skal få deg og legge ut bilde! 😊

Hahaha, jeg vil jo sjeldent på byen uansett. Drar kaaanskje en gang i måneden fordi noen har bursdag og jeg "må", eller fordi det er en eller annen premierefest karrieren min krever at jeg er på. Jeg har jo SAVNET å ha hunden som unnskyldning for å dra tidlig hjem!

Bilde og masse dill og dall og fortelling og tråder kommer GARANTERT!! Jeg tørr bare ikke før alt er i orden. Har aldri hatt valp før, så jeg blir garantert superaktiv hvis han kommer til meg, haha.

11 timer siden, Mari skrev:

Jeg synes det er utrolig bra at han sier fra om dette nå og at han er så tydelig på hva han ønsker å leve med og ikke. Jeg tenker at det er helt greit å ikke ønske å ha hund, også om det er en dealbreaker for kjæresten. Like greit som at det er omvendt for deg, hvor du må ha hund selv om det betyr slutten på forholdet. Jeg synes også han er redelig i det at han sier i fra før dere har flyttet sammen og til tross for forelskelsesrus som tross alt kan gjøre at man går med på ting man egentlig ikke ønsker på sikt. Det blir kanskje litt motstrøms da alle virker å mene at han ikke forstår hvor viktig dette er for deg, men fra hans side er det kanskje du som ikke forstår hvor viktig dette er for ham? Hvis det er slik så må dere vurdere om dere i det hele tatt kan være sammen med så motstridende behov. Her må dere prate sammen åpent og ærlig rett og slett, noe som er lettere sagt enn gjort i mange tilfeller. Jeg synes heller ikke dette er et ultimatum fra ham. Det hadde heller ikke vært et ultimatum om du sa til ham at du trenger en partner som aksepterer at du har hund for å kunne være sammen med dem. Man har ikke så mye annet valg enn å kommunisere sine grenser liksom, og de vil variere fra menneske til menneske. Jeg tenker at dette virker å være et område hvor dere er inkompatible. Så får dere diskutere hvorvidt det finnes et kompromiss som dere begge kan leve med. Men helt ærlig? Etter fire måneder så tenker jeg at dere ikke har vondt av å vente litt med å flytte sammen heller. Fortsatt være sammen, kjenne på hvordan det er å være kjærester hvor en har valp og så ta det derfra. 

Håper det ordner seg med både mann og valp! :)

Enig! Enigenigenig!

Jeg er jo klar over at dette er et hundeforum, så jeg må jo prøve å ikke bli for påvirket av all hundestøtten jeg får her. Selv om det selvsagt er det jeg vil ha. Som jeg skrev til Marie også, han er ikke noen slemming her. Han kan bare ikke relatere til viktigheten av det, og det er jo min jobb å, som du sier, kommunisere så åpent og ærlig jeg kan. :)

 

Skulle gjerne sitert alle, er så deilig å få så mange meninger og svar. Virkelig til god hjelp, og ikke minst hjelper det meg med å rydde i mine egne argumenter. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 minutt siden, Marie skrev:

23.juli er en bra dato! :D

Skjer det flere gøye ting 23. Juli? 😄

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, Ia skrev:

Skjer det flere gøye ting 23. Juli? 😄

Vi tar over huset vi har kjøpt da! 😄

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 timer siden, Marie skrev:

Vi tar over huset vi har kjøpt da! 😄

Gratuleeeeerer! 😄

  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 timer siden, Marie skrev:

Vi tar over huset vi har kjøpt da! 😄

Hvor, forresten? Marvin og jeg vil besøke!!

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
19 minutter siden, Ia skrev:

Hvor, forresten? Marvin og jeg vil besøke!!

Ja så koselig! Har jo barn som vil hilse på valpen og. Og Johanne vil elske å snakke med en skuespiller siden hun er naturprinsesse og danser selv. 😍

Det er i Bærum adressen kan fåes på pm.  😊

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er dealbreaker for meg om en gutt ikke liker hunder. X'en min prøvde seg på en sånn "du må velge mellom meg eller hunden". Jeg valgte hunden med en gang og gitt rett ut døren. Han angret seg da, men det sier sitt for meg. Det er ingen tvil om hva jeg velger i en slik situasjon. Nå er det mye enklere for meg, som har hunder i dette øyeblikket. Det er ikke fult så lett når man ønsker å skaffe seg hund og må dermed bli enig om dette med partneren sin. 

Men for meg blir det som @Raksha sa, det handler om at dette er min største fritidsinteresse, og jeg syns det er fælt at noen kan tenke seg å si til en annen at de ikke ønsker at de skal få fortsette med fritidsinteressen sin, fordi de ikke orker arbeidet med hund, som de ikke en gang trenger å ta. Men hund er jo heller ikke en fritidsinteresse man kan ligge inn i et skap for kvelden og ta en fri dag, de er jo der hele tiden og krever noe hver dag. Da er det selvsagt at det vil påvirke partneren også. Derfor ønsker jeg ikke en partner som ikke liker hunder, for jeg vet det vil være en fritidsinteresse som går utover han og.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes også det er flott at han er tydelig på grensene sine, det er et godt tegn! Det er mye bedre med en mann som vet hva han vil og ikke vil og som evner å uttrykke det. Ikke en som surmuler i det stille og lar seg bli overkjørt. Når han er så tydelig, så kan dere snakke om det og finne ut av det sammen :) Sånn som flere har vært inne på her tidligere, hva er den egentlige grunnen til at han ikke ønsker hund? Kanskje dere kan ta dere en prat om det? Så vet du mer om hva det faktisk dreier seg om.

Å ha hund påvirker jo begge to i forholdet, det er ikke som en som er lidenskapelig interessert i fotball f.eks. hunden bor jo der sammen med dere og blir en del av familien og han må forholde seg til den på en eller annen måte uansett.

Når han er såpass ung som han høres ut, så kan jeg forstå at det virker mye å få både samboer og hund samtidig. Sånn type ansvar er man gjerne ikke vant til på den tiden i livet sitt. Synes det høres ut som en grei deal av ham å vente med å flytte sammen til valpen har blitt eldre og kanskje han har vennet seg til tanken.

Om årsakene for at han ikke ønsker hund eller årsakene for at han vil vente, er grunner du ikke kan leve med, så har dere funnet ut av det nå og ikke senere når dere har investert mer i hverandre og forholdet.

Lykke til!

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker at om han er en snill fyr som vil ha deg og er forelska i deg, så aksepterer han det for din del, når det er en så viktig del av livet ditt. Særlig når han har vist om det fra starten.  Hvis ikke han aksepterer det så er han kanskje ikke verdt det. Kjøp hund :ahappy:  Og si at han ikke trenger å involvere seg mer enn han ønsker selv.  

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 26.6.2018 at 5:51 PM, Shlush skrev:

Hva slags rase blir det da? 😅

En sort chiwawawawa-gutt! Barndomsdrømmen, som jeg har lagt fra meg på grunn av innavl og fordommer, men jeg trooor jeg har funnet en oppdretter med hodet på rett sted. Jeg må fremdeles researche litt mer og møte begge foreldrene før jeg bestemmer meg, men det nærmer seg!

 

 

Update! Skal prøve å gjøre dette uten å utlevere for mye av privatlivet, haha.

Første del var en lang samtale (for nå noen uker siden), som han tok initiativ til. Den begynte med at hund var en forferdelig dårlig idé, og endte i at dette kanskje var lurt for min psyke sin del, og at det kanskje var han som måtte finne ut hvorfor det var et problem for han. Uten så mye innblanding fra min side, men han gikk gjennom en hel del tankeprosesser på den tiden diskusjonen varte. Vi snakket om Tinka, og fortid og fremtid, og jeg tror en del av han bare trengte å føle at han var en del av diskusjonen, og at jeg lyttet til ham og virkelig ville inkludere han i disse planene. Jeg sørget også for å være hundre prosent åpen for at han flytter inn akkurat når han vil, selv om jeg ikke tror det har så mye å si frem og tilbake sånn for hundeholdet sin del. Jeg har jo min leilighet, jeg, og han er velkommen til å bo der han vil. Vi er jo "bare" hos meg uansett, og den eneste store forskjellen bli halv skapplass og halv husleie, og ingen av de tingene haster det med. :P

Andre del var at han har fått marinert det. Han tar opp dette med hund stadig vekk, og holdningen rundt det har endret seg kraftig de siste ukene. Det har gått fra en nesten spydig tone, til at det later til at han gleder seg til å bli en slags, rar, liten kjernefamilie. Han har spurt masse om hvordan jeg jobber med hund (frem til dette trodde han Cæsar Milan var gud, så jeg måtte starte fra skrætsj), bare så han ikke skal ødelegge noe ved å gjøre noe feil. En dag satt han og strøk meg over håret, og sa helt ut av det blå at han øvet på å klappe Marvin, mens han lo litt fortumlet over sin egen kommentar.

Tredje del var at han reiste bort, på en ferie jeg ikke hadde mulighet til å være med på, og etter å ha vært borte fra meg i tre dager kom han frem til at han vil flytte inn så fort som mulig - "enten vi er 2 eller 3". Han har begynt å selv latterliggjøre litt at han ville utsette det på grunn av en valp, og unnskyldt flere ganger (det har vi begge) for at staheten. Han må fremdeles finne noen til å ta over i kollektivet og alle slike trivialiteter, men datoen er jo ikke så viktig for meg. Det som er viktig for meg er at alle de to (snart tre?) medlemmene av flokken min har det fint.

Så ja, haha, her har ting skjedd litt av seg selv - inni hodet til fine kjæresten min. Han har innsett mer og mer hvor mye bedre jeg hadde det da Tinka levde, og faktisk begynt å glede seg. I går sendte han meg link til en hundeseng han syntes var fin!! Så det blir selvfølgelig den sengen! :wub:

Tusen takk for alle råd! Jeg er lykkelig og skremt, og dersom det blir valp gleder jeg meg masse til å spamme dere alle med bilder og historier! 

 

EDIT: Vil bare legge til at grunnen til at jeg er aktiv her mellom 23-08 er fordi jeg jobber natt, og har en helt opp-ned døgnrytme :innocent:

Endret av Ia
  • Like 20

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ellers så kan det være at man ikke helt vet hva man skal gjøre? For det første, så er det mange som sitter hjemme eller på nett og banner og sverter, men å snakke med katteeieren, og da på en skikkelig måte, nei, det kan de ikke gjøre. Vanskelig å gjøre noe med det man ikke vet om. 
      I tillegg er det ikke alltid så lett å vite hva man faktisk kan gjøre. Vi prøver vårt beste, utstyrer naboer med vanngevær om nødvendig, har erstattet en oppblåsbart basseng som kanskje(!) ble punktert av en av våre katter, og generelt prøver å gjøre det vi kan. Vi er ikke mer interesserte i at våre katter skal være en plage enn noen er i å bli plagd av dem. Så vi prøver så godt vi kan. Det eneste jeg nekter å fire på er deres rett til å gå ute, det er ikke aktuelt å ofre deres livskvalitet. Og jeg forlanger at folk snakker ordentlig til meg, tar det opp på en saklig måte, så er jeg så samarbeidsvillig at du aner ikke. Starter man derimot med å truet med skyting, så blir jeg mindre trivelig. Altså, ta opp saken før det blir et stort irritasjonsmoment, og temperaturen stiger, så vil antakelig de fleste prøve å hjelpe til. Katteforum og kattegrupper bugner i hvert fall av folk som vil ha råd om hva de kan gjøre for at katta deres skal plage naboen mindre. 
    • Bonita er redd raketter. Så vi tilbringer nyttårsaften langt under dyna og masse tv-titting. Prøvde med tilvenning men hun stresset så under hele prosessen at jeg sluttet. Men hun reagerer på skudd, røykvarslere som piper osv også. Så vi bare kommer oss gjennom når det er som værst på en eller annen måte. 
    • Skal trøkke ned en av borzoiene i en sidevogn om ikke lenge -  kan bli interessant
    • For meg er det ganske ubegripelig at mer eller mindre fanatiske katteeiere ikke har et bedre svar på naboproblematikken enn å trekke på skulderene «sånn er det bare». Nei, beklager, som nabo godtar jeg ikke at jeg må passe på all mine eiendeler hele tiden for at ikke katter skal ødelegge dem, at jeg ikke kan lufte på dagtid (vi snakker nemlig om hus her, ikke bare om garasjer og uthus) og at barna ikke kan sove i vogn på terrassen. Inngjerdet tomt med hund som er særdeles lite glad i katter er en god løsning for noen, mens andre tar seg av katteproblematikken på andre mindre greie måter. Dette gjør man ikke fordi man er dyrehater, men fordi det er et reelt problem og fordi mange katteeiere er i en helt egen liga av fornektelse.
    • Har noen her vært på et grise-slakteri og sett hvordan det foregår? Det har jeg, og det var langt fra noe hyl, skrik og klatring oppetter veggene. Det var faktisk helt stille og fredelig, hele prosessen.
  • Nylig opprettede emner

×