Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker meg ei tispe neste gang men kva rase?

Recommended Posts

Hei! :) 
Har for tida to gode dvergschnauzer gutar som gjere livet bra å leve.
Han eldste varsle masse og er redd samtidig i enkelte situasjonar.
Men ved neste hund så ønsker eg ein rase som har mindre vakt instinkt og så lite som mulig jaktinstinkt.
Den vil kunne få 1-2 turer pr dag og aktivitet kvar dag.
Dei eg har sett og har litt sans for er Bolonka, Bichon Havanese, Cavalier, DvergPuddel, Phalene/Papillon..
Ellers lure eg på om ei dvergschnauzer tispe er bedre enn gutar?  

Ønsker gjerne andre forslag til rase. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • De viste jo på slutten av serien at det gikk bedre? Ganske lik Kovu akkurat der, og med en litt arbeidsvillig hund virker det løsbart.
    • Takk for kommentarene deres ❤️ Det er nå 5 uker siden. Savner henne så innmari. Det føles så urettferdig. Hvorfor måtte det skje med akkurat henne, liksom. Vi var som sjelevenner. Hun var helt perfekt. Til sommeren skulle hun bli tante for min nye valp, hun ville hatt så mye bra å lære og påvirke til valpen. Hun hadde en helt usedvanlig ro over seg som jeg aldri har sett i en annen schæferhund som samtidig elsker å jobbe. Hun hadde rett og slett det som skulle til for å cruise gjennom godkjenningene som redningshund og lavinehund, og samtidig være verdens enkleste hund i hverdagen. Hun var innmari høyt elsket.. Nå kommer jeg hele tiden på nye ting vi to aldri skal gjøre sammen igjen. Jeg skal aldri pakke henne ned i jervenhiet på lavinetreninger. Hun brukte å bli helt "slapp" i kroppen mens jeg pakket henne inn, hun visste at det var sånn det funket. Jeg skal aldri gå et spor med henne igjen, kjenne den mestringsfølelsen over å løse ukjente oppgaver sammen. Jeg skal aldri ta henne ut av bilen igjen. Aldri mer være vår tur til å løse vanskelige miljøsøk, hvor hun bestandig imponerte både meg og andre med å gjøre utrolig raske funn der hvor andre, mer høytempererte hunder hadde store problemer med å lokalisere figuranter. Aldri sitte i naturen og speide utover landskapet sammen igjen. Aldri nusse henne på snuten, hun var helt spesiell der med den nussingen, det var noe hun videreutviklet selv. Hun presset snuten mot ansiktet mitt, noen ganger så hardt at jeg kjente tennene hennes. Da måtte jeg alltid flire.  Hun var så god... Er så fælt å tenke tilbake på det siste døgnet hennes. 
    • Ja jeg tenkte også at det var usedvanlig lite engasjement og arbeidslyst i den schæferhunden, men skjønner jo selvfølgelig at den passet perfekt inn der og at den er lett å bli glad i! Jeg lurte også på hvordan det gikk med de bristene på underlag. Har aldri sett en hund være så berørt av trapper. Og den likte ikke glatte gulv i kjelleren eller hva det var, heller, virket det som. Så det var jo ikke helt bra, men kanskje ikke verre enn at man kan leve med det så lenge hunden ikke må jobbe i de situasjonene. Men jeg er spent på om det ble noe bedre av treningen. 
    • Nå er det snart to måneder siden vi forlot Tromsø, og sa hasta la vista til mørketid, snø og dårlige turforhold. Nå nærmer det seg hjemreise, der polare lavtrykk og hva de nå ellers har tenkt å servere av drittvær venter på oss... Kan ikke si det frister å reise fra dette akkurat 🙈
  • Nylig opprettede emner

×