Gå til innhold
Hundesonen.no

Å velge en annen rase enn «hjerterasen»

Recommended Posts

Dere som har hatt en og samme rase i mange år, som dere er glade i, stolte av, engasjert i og veldig fornøyd med, for så å prøve en annen rase av ulike årsaker. Hvordan fungerte det for deg? 

Jeg vurderer å prøve en annen rase neste gang vi skal ha valp, men er så splitta. 

Endret av jma
Skriveleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes det fungerer veldig bra. Jeg har blitt engasjert i og lært å bli svært glad i min "nye" rase. Samtidig så tenker jeg hele tiden på at jeg vil tilbake til hjerterasen og det stikker litt hver gang jeg møter på individer av den. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vi skulle ha ny rase, har besøkt flere oppdrettere og hatt god kontakt. Men så har vi møtt ørten av hjerterasen (labrador) og vi klarer det ikke. Klarer ikke byttet. Det blir hjerterasen allikevel. Det føltes ikke riktig. Mulig vi valgte feil "ny" rase (som ikke ble ny rase..), men det ble bare ikke rett.

  • Like 3
  • Sad 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Selv om jeg er veldig engasjert i den rasen jeg har og som definitivt er min hjerterase er det slettes ikke sikkert det blir samme neste gang. Litt fordi at jeg uansett aldri kommer til å få en klone av den hunden jeg har nå, så da kan jeg like gjerne velge noe helt annet. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har hatt flere hunder av min favorittrase, men det var en rase med store helseutfordringer og etter råd fra dyrlege fant jeg meg en ny rase. Da jeg skulle finne ny rase hadde jeg friskt i minne hvor tungt det var å bære hunden opp alle trappene etter en operasjon, så størrelse og vekt ble viktig. Jeg trodde ikke at en ny rase ville føles like perfekt som drømmerasen, men da tok jeg feil. Jeg er superfornøyd, og veldig tilfreds med nye rasen. Men når det er sagt, så er det forskjeller innen alle raser, så selv om rase er viktig er individet enda viktigere, tror jeg. Nå har jeg den perfekte hunden: litt sær og rar, akkurat som meg;)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Er i samme situasjon selv. Neste hund må av helsemessige årsaker bli noe helt annet enn det jeg ønsker og planla.

Har halvveis bestemt meg for hvilken rase jeg evt. skal gå for som alternativ, men per nå er jeg usikker på om jeg vil ha flere hunder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er i samme situasjon, vingler daglig. Rasjonelt sett vet at jeg hadde trivdes og blitt veldig fornøyd med et godt eksemplar av alternativrasen, men så ser jeg Blade eller en annen presa og hjertet sier at at næææh, det går ikke an å ha noe annet vel :wub:. Samtidig, det er jo ikke over og ut for presaen selv om det kommer en annen rase i hus.

Jeg har landet på et solid "vi får se" :fear: og tenker at det var skikkelig hjelpsomt :D

  • Haha 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er litt der jeg også, selv om ny hund er i fremtiden og langt unna. Det er fortsatt tibetansk terrier jeg vil ha, men det er sannsynlig at jeg må velge noe som er litt mer selvstendig og trives bedre som alenehund.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vel, Aussie er jo rasen i hjertet :heart: Men en Aussie krever også sitt. Da vi skulle ha hund nr 2 falt valget på kortis. Fortsatt krutt, men ikke i aussiesjiktet. 

Det fungerte jo, ble veldig glade i Yoshi og vi ble engasjert i miljøet og innad rasen. Nå har Yoshi snart vært død i 1 år. Og mannen vil ikke ha kortis igjen. Selv vet jeg om et par ærlige og gode oppdrettere, men det blir med drømmen. Helsa og det generelle miljøet rundt rasen er big no-no for meg nå. Orker bare ikke mer uærlighet, drama og utskjelling på privaten...

Helst vil jeg ha Aussie igjen. Men fornuften i meg sier at hverdagen ikke vil gå opp for hunden. Den vil ikke få nok aktivitet med det livet vi lever nå. Så Aussie må det bli når barna er større og mor har med tid til hund.

Neste hund blir antakeligvis av en mindre modell reint fysisk og ikke et fullt så aktivitets nivå som Aussien kan ha. Men hva slags ?... Får lage rase valg tråd :frantics:

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

spent på det selv.  Har et par raser til jeg gjerne skulle hatt,  iallefall noen jeg føler jeg vil teste.  Men jeg vil helst ha de som hund nr to/i tillegg til,  ikke istedenfor. Selv om bølla forhåpentligvis henger med lenge enda så blir hun  ji ikke det jeg ønsket /ville å sånn sett skulle jeg hatt en til hollender, på sikt. Men av praktiske årsake og fordi det hadde vært greit med en pause fra hollenderproblemer så vurderer jeg ånkjøpe collie istedet,  neste gang.  Men vi får se 😅 jeg tror jeg kommer til å trives med rasen,  men jeg tror ikke den vil vøre en fullgod erstatter for hollender. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det finner jeg og ut snart (håper jeg). Riesen er jo hjerterasen over alle raser, men pga livsituasjon og sånt så føler jeg ikke at det passer inn, så går for en annen favoritt (collie), og ser ikke på det som "nedgradering" på noe vis, er ikke å ta til takke med noe "dårligere" om dere skjønner, det er bare litt mer passende for oss nå og en rase jeg er veldig glad i. (Og har hatt før.) 

Da vi fikk, og bestemte oss for å beholde, Hottie så ble det på "bekostning" av valp, og jeg angret ikke på det - i gode perioder så kjente jeg på at jeg ønsket meg en hund å trene som nr 3, men ville ikke bytte bort H for alt i verden. Nå har jeg sagt nei til saluki igjen som nr 3 fordi nå skal jeg ha noe mer førerorientert, men jeg ønsker ikke skarpheten og tyngden som kan være i riesen. Pluss pelsstellet. Så litt kompromiss blir det, ikke følge hjertet blindt, men følge både fornuft og hjerte. Men jeg drømmer fremdeles om en ny riesen etterhvert... om 20 år eller no. 

Endret av Raksha
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har min hjerterase nå og kunne kun tenkt meg rasen videre. Men det ser ut som at hvis det blir mer hund i fremtiden må jeg velge  annerledes pga sambers allergi. Så da må jeg gå bort ifra hjerterasen. Men jeg er sikker på at jeg kommer til å bli glad i den hunden også :)  Bedre enn å ikke ha hund, uansett.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg må bytte ut hjerterasen nå når min gamle dør, grunnet min egen allergi. Har brukt et par år på å venne meg til tanken på en krøllehund, men nå kjenner jeg at jeg gleder meg! Tror det viktigste er å ikke sammenligne ny og gammel hund for mye, uansett om det er samme eller ny rase. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Min hjerterase er whippeten! Valgte ikke whippet ved forrige anskaffelse, av flere grunner, men det blir garantert whippet igjen. Når det passer. Èn gang, alltid, osv.. 

Dette hjalp deg sikkert ingenting :icon_redface:

  • Like 1
  • Haha 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg fikk meg ny hjerterase, jeg. :lol: 

Men mer enn noe så fikk jeg hjertehunden, eller hva jeg skal kalle det. Once in a lifetime-hunden. Så jeg er ikke 100% prosent sikker på at det blir samme rase neste gang. Kanskje jeg må forsøke noe annet først. Men det blir definitivt flere på et eller annet tidspunkt.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg fant min hjerterase på 2. forsøk. Den første hunden min ble kjøpt sammen med familien da jeg bodde hjemme (golden), men da jeg flyttet ut tok det ikke lange tiden før jeg turte å satse på min daværende drømmerase. Det ble full klaff, og om en uke henter jeg mitt eksemplar nr. 4 av rasen (malamute). Jeg var inne på tanken nå om å kjøpe meg en annen polarhund, men det klarte jeg rett og slett ikke da jeg fikk tilbud om en valp av rett kombinasjon. Er usikker på om jeg klarer skifte ut malamuten i fremtiden om jeg har samme ønskene som i dag. 

Vi tok inn en annen rase for litt over et år siden (shiba). Jeg var spent på om jeg ville engasjere meg like mye for den rasen, men nei. Det gjør jeg rett og slett ikke. Jeg digger de, men de er ikke drømmehundene for meg. Super "tilleggshund" da riktignok. Vi digger shibaen vår, og kunne ikke fått en bedre "maskot" i tillegg til malamutene. Jeg kan likevel ikke tenke meg å gå for å bare ha shiba.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er ikke bare meg som sliter litt med avgjørelser nei! :D

Takk for alle innspill! Ble kanskje bare enda mer usikker men :D Det er jo fremdeles en stund til dette blir aktuelt, så har forsåvidt god tid til å gruble videre. :P Men tror nok jeg har falt på at jeg alltid kommer til å ha en presa i hus, så får heller den nye rasen i tilfelle bli hund nr. 2. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Shcäfer er  min drømmerase, og selv om jeg var skikkelig uheldig sist gang, og vurderte lenge en del andre raser som kunne passe til mine behov, ble det til syvende og sist feil for meg og jeg ente opp med schäfer igjen. Jeg håper av hele mitt hjerte at det går bedre denne gangen. 

Ellers har jeg jo whippet, og de er fine hunder de altså, men jeg kjenner ikke på de samme følelsene når jeg tenker på whippet kontra schäfer. Jeg føler meg mer knyttet til schäfervalpen nå, som jeg bare har hatt i 4 dager, enn jeg gjorde med whippetvalpene mine. Missforstå meg rett nå, jeg er kjempeglad i whippetene mine, og vil ikke bytte de ut, men det kan ikke sammenlignes. Jeg synes det er vanskelig å sette ord på hva det er med schäfer som gjør den så spesiell for meg. Det kan simpelten være fordi vi hadde schäfer da jeg var liten og den knytta jeg meg veldig til. Det er ikke urimelig at jeg hadde hatt en annen hjerterase om foreldrene mine hadde kommet hjem med noe annet enn schäfer den gang. 

Nå er jeg ikke noe veldig engasjert i noe rasemiljø, verken whippet eller schäfer, fordi jeg synes det er for mye drama, men jeg må jo innrømme at jeg nok har satt meg bedre inn i schäfer enn jeg har gjort på whippet, fordi rasen interesserer meg mer. Jeg er usikker på om det blir noen flere whippeter i hus etter disse to har dratt til de evige jaktmarker (men det er jo lenge til!), vi får se :)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er enig med Mattilsynet/Torunn Knævelsrud her. (bra dame!)
      For en kort periode så hjalp jeg til som fosterhjem, og i den perioden så jeg nok av "villkatter" som er født ute og levd mesteparten av livet ute som plutselig nå skulle bli tvunget til å være innendørs og bo med mennesker. Kattene tilbringer jo resten av sitt liv som en redd, stressa hårball under sofaen. For et liv. Nå var den jaggu redda, gitt.. Utallige fosterhjem med slike katter, som heller kunne brukt tid og penger på en katt som man faktisk kan gjøre om til en sosialisert hyggelig pus.
       
    • Så deilig å få han i hus! Og ikke minst at du ikke har tatt livet av han enda!
    • Jeg tror det kommer an på. Hunden vår f.eks. har ingen problemer med at vi gir hver andre et kyss, en klem eller sitter ved siden av hverandre. Men med en gang det blir litt "herjing" i bildet, som at sambo tuller med meg, løfter meg opp, klemmer meg hardt fast etc. så begynner kjeftesmella med det samme. Han reagerer definitivt på at kontakten mellom oss blir mer intens. De andre hundene våre har også en måte å reagere på når det skjer, men det er ikke like tydelig. De prøver å klemme seg i mellom og "ber om kos", eller begynner å slikke på en av oss.  Hunder som jager vekk andre hunder som kommer for nær eier, handler nok mer om ressursforsvar ja. Enten de ser på eier som ressurs, men også ofte hvis eier har en leke eller godbiter med seg, så kan de ha ressursforsvar pga. det også. 
    • Så fin han er 
    • Marvin har inntatt soveposisonen for natt nummer to! Første natt gikk helt smertefritt. Jeg har jo en ganske motsatt døgnrytme etter nattevakt-livet, men han sovnet klokken 22 som oppdretter antok. Han våknet rundt klokken 01, og så på meg til jeg koste litt, så sovnet han igjen. Han våknet igjen klokken 3 (antageligvis bare fordi jeg var våken), og var plutselig fryktelig leken! Jeg hadde tenkt en del på hvordan jeg skulle etablere lek som forsterkning, da han ikke har virket så opptatt av leker når jeg har besøkt han, men nå snudde det! Og herlighet, @Ganzie! Jeg vet ikke hva det er med den, men han ELSKER leken du laget til han! Hadde ikke trodd han skulle være en draleke-hund i utgangspunktet, men det var han. Etter litt lek sovnet han igjen. Deretter sov han frem til 6, som oppdretter også antok. Da ble jeg vekket med tusen kyss på nesa (jeg sover på overmadrass på gulvet for å være nær han), og vi gikk en tur ut.  Han synes sele og bånd (hyssing) er litt ekkelt. For å være helt ærlig skulle jeg ønske jeg kunne vente et par dager med å vende han til dette, men i og med at vi har med en tante de første dagene og ingen hage må vi bare gjøre det sånn. Hun må jo tisse, stakar. Men det er ingen andre store protester enn at han klør seg litt av og til. På tur sitter han stort sett på armen, altså, er forsiktig med leddene hans. Men litt løping, leking og utforsking med tante tenker jeg han har godt av. Han er så rolig og trygg! Gjennom dagen i dag har han søkt til meg hver gang han våkner, og sovnet hvor som helst. I natt sov han i hulen sin, men i dag har han bare sovnet på fanget mitt, ved siden av meg, oppå foten min og generelt det han står når han finner ut at han er trøtt. Han spiser fremdeles masse og drikker minst like mye. Han gjør fra seg utelukkende på tissemattene og ute, som er utrolig deilig! I dag er han også åtte uker gammel!  
  • Nylig opprettede emner

×