Gå til innhold
Hundesonen.no

Ble jaget, nå nervøs

Recommended Posts

Har en tre år gammel gjeterhund som ble jaget ganske langt av tre store hunder da hun var ca. ett år. De kom mot oss og ville nok bare hilse og leke, men min tispe ble veldig redd og forsøkte å rømme.  Uheldigvis glapp jeg flexilinen og hun løp med den etter seg helt hjem. Etter dette er hun veldig skeptisk til andre hunder selv om de er rolige og tålmodige. Hun går stort sett ut av døra med halen høyt og god selvtillit inntil hun plutselig blir var noe og blir veldig nervøs. Hun snur seg og ser på meg - er det trygt liksom, men jeg er redd vi ikke har vært veldig konsekvente. Prøver å ikke trøste, men ikke så lett når hunden sitter i beina på deg med borrelås.  Jeg hilser på alle hunder for å vise at de ikke er farlige. Hun varsler også ganske mye,  og hvis vi er strenge da, kryper hun opp og setter seg på oss. Redd for kjeft eller skrekkslagen for at det går noen i trappa?  Trenger hjelp til å handle konsekvent og være trygg leder i slike situasjoner. Ellers verdens herligste hund sammen med familie, men også fremmede, så lenge vi snakker om mennesker da...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ikke stopp å hils på hunder,  eller ihvertfall ikke tving hun til å stå i den situasjonen. Overse.  La henne observere på avstand og pass på ikke press henne for mye.  La henne få ta ting gradvis i sitt eget tempo. 

Det du egentlig gjør når du hilser på alle hunder for å vise henne at det går bra,  er at du lager en greie utav det som mest sannsynlig for henne bare forsterker hennes ubehag i situasjonen og bekrefter hennes fordommer om at dette er noe å bry seg om. 

Er man usikker føler man seg som regel tryggest når man bare får slippe å forholde seg til ting,  ikke noe fokus på det, ikke noe fokus på hunden. Evt tren deg igjennom. Masse godbiter med og tren kontakt i passeringer osv. Den dagen hun har erfart nok ganger at ingen kommer bort til henne selv om hun både ser, hører og paserer hunder ute,  den dagen vil hun ikke være så redd lengre. Forventningene endres,  man får oppleve at det går bra å oppleve andre hunder(på avstand)  osv og da blir man tryggere. Men en sånn hund vil jo antagelig få seg en støkk,  skulle man på nytt oppleve at hunder kommer veldig brått og direkte på. Og det får du antagelig ikke bort. 

 

Varslingen er sikkert helt også en del av hennes litt utrygge side.  Det blir ekkelt/skummelt og enda verre om dere blir strenge.  Gjør det enkelt,  tren inn en kontaktlyd som hun får bra med forventning til og belønning for og bruk denne når hun varsler. Mest sannsynlig vil det kunne stoppe henne og videre belønning/avledning med godis vil holde henne rolig til lyden er borte og hun får endret tilbake sinnstemningen igjen. Da blir det ofte ikke mye bjeffing,  det er ingen konflikt mellom dere,  og det blir ingen konflikt i situasjonen,  så det vil jo gi hunden en mye bedre muligjet til å bli trygg på lyden og i settingen  Det er ikke så lett på lyd som er så uforutsigbart,  men det får jo an å betinge lyder/situasjoner 

  • Like 3
  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Norwegian polar. Gikk 5 år på dette med en hund som slet med det ene og andre helseutfordringer. Var en beagle. I 5 år satt han og skalv før han fikk maten sin. Måtte avlive han for 2 uker siden😢  V og h er oppskrytt i mine øyne. I tillegg til en utrolig dårlig lukt. NP lukter brød/ leverpostei. Får ikke en gang penget for og anbefale dette. Men så kordan hundrn min reagerte.  Hadde hadde alvoli furunkulose. Byller under beina, som jeg en gang måtte fjerne kirugisk. Såret ville aldri gro. så gikk vel i over 6 måneder og bytte bandasje, vaske rense osv. Men fikk 5 gode år med han, før han forsvant til vår herre
    • Hadde en hund samme som du utenom pollen. Prøv råforing, og dr baddakys omega 3. Min hund hadde furunkolose i tilleg til forallergi, husmidd, lagermidd, og de tingene fikk dette i sjakk. Så fikk 5 gode år med han før han ble avlivet for kreft og andre ting. Syøvsuget ikke febrilsk, men fjernet bamser så han hadde, tepper og lå i biabef. Hadde han ting i sengen vasket jeg dette ofte   Men kjenn på det selv. Var selv inne på tanken i yngre dagr med han. Men glad eg gjorde som eg gjorde. 
    • Men de gjør jo det! Racing greyhounds er jo dritpopulære å adoptere (98% av løpesgreys i Florida blir adoptert bort etter endt løpskarriere), fordi de har så lite diller og er fantastiske familiehunder. Og SLIKE linjer bør man bruke som utgangspunkt for en sunn genpool, ja, fordi sjuke hunder ikke gjør det bra i formel-1. Man har f.eks ikke greyhound neuropati på racing-greyhounds (i USA har de det forsåvidt bare på showhunder importert fra Europa). Og ja, mange vurderer løpsgreys til å være den ekte Greyhounden, fordi man fortsetter å gjøre det arbeidet som har vært gjort over 1000 år, nemlig å selektere etter bruksegenskaper og ikke tant og fjas.  
    • Greyhoundracing kan være uggent, men det er ikke tilfellet i Florida. Dette er et resultat av fanatisme, og sånn lovforslaget er utformet, står all hundesport lagelig til for hogg. Det er ikke uten grunn at majoriteten av greyhoundoppdrettere, klubber og adopsjonsbyråer var mot forbudet..
    • Jeg vet det jeg vet om denne situasjonen av sikre kilder, som forteller meg mer enn jeg kan si her. Opplever ikke at jeg har spesielt mange antakelser rundt dette utover det jeg har hørt fra andre som vet mer enn meg. Hva jeg har trodd og tenkt om hvorfor de plutselig holder seg hjemme og likevel kan passe min hund har jeg fått bekreftet at var riktig. Det er ikke hundepasser som har fortalt meg at mannen drikker og at situasjonen er som den er, det fikk jeg høre helt tilfeldig og ble derfor litt sjokkert med en gang. Hadde behov for å lufte saken før jeg fikk vite mer etter at hunden hadde vært der på nytt for litt siden.  Mannen har ikke ansvaret for hunden, og situasjonen virker for meg grei slik jeg har blitt forklart den,og slik hunden min reagerer både ved henting og levering. Jeg kunne nok tenkt meg at hundepasser jeg ikke kjenner fra før hadde vært ærlig fra starten av og sagt det som det var, men samtidig hadde jeg nok ikke tatt sjansen om jeg visste det den gangen. Jeg har bare fått gode referanser på selve hundepasseren, og er helt trygg på henne.  Alkoholproblemet her har vart i flere tiår. Men det er ikke hver dag, ikke hver helg. Og det er ikke sikkert det foregår så mye når hunden min er der.  Forrige gang var det ingen alkohol har jeg fått vite.  Hunden min er overlykkelig hver eneste gang det er hundepasser tid, så jeg får forholde meg til de reaksjonene jeg ser som utelukkende er positive. Og skulle det endre seg vil jeg selvfølgelig avslutte med en gang. 
  • Nylig opprettede emner

×