Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenetrening


Malen
 Share

Recommended Posts

Får begynne med å si at jeg har lest gjennom alle trådene på dette forumet som handler om alenetrening, men nå tror jeg at jeg må krype til korset og be om noen råd selv..

Valpen vår er nå litt over fire måneder og vi sliter med denne alenetreningen. Vi begynte tidlig, med å gå ut og inn av rommet, begynte med å gå ut døra noen sekunder men det ble vanskelig å øke fordi hun fort begynte å ule. Opplevde at det ble så mye stress rundt det så vi tok rett og slett en pause fra treningen for en månedes tid siden.

Forventer absolutt ikke at hun skal mestre å være alene over lenger tid enda, og vi har mulighet til å ha henne i bil i en garasjekjeller på dagtid så det er ikke noe hast sånn sett. Hun liker seg godt i bilen, og sover der store deler av dagen. Hun synes altså det er helt greit at vi går fra henne når hun sitter i bilen. Hun har også vært med meg på jobb noen dager, og jeg har da måttet gå fra henne på kontoret, noe hun heller ikke reagerer noe særlig på, det var litt bjeffing som ga seg etter fem sekunder, så sov hun til jeg kom tilbake.

I og med at det går bedre andre steder enn hjemme lurer jeg på om det er noe vi burde legge til rette for hjemme? Vi har et hus med mye trapper, så tenker det kanskje oppleves som uoversiktlig. Vi har laget et hunderom der vi har tatt av døra og satt på grind. Der har hun stort åpent bur, noen leker og tepper. Lurer på om det hadde vært bedre å sette på igjen døra slik at hun ikke kan se ned i stua og kjøkkenet? Får da følelsen av at vi "stenger henne inne", men jeg er usikker på om det oppleves slik av henne, eller om det rett og slett blir tryggere?

Ett alternativ er å rett og slett vente. Vi skal ha tre uker ferie sammen i juli, og ser for oss at vi da kan bruke mye tid på å trene. Samtidig er jeg redd for å vente for lenge. Etter planen skal vi være mye på hytta disse ukene så jeg vet ikke om det uansett ikke blir det samme å trene der hvis problemet er å være alene hjemme i huset.

I det siste, egentlig bare i løpet av denne uka her, synes jeg det har vært bittelitt forbedring. Nå har jeg flere ganger gått fra stua og inn på kjøkkenet uten at hun trenger å reise seg og løpe etter. Skal være alene med henne i helga og ser at det kan bli litt utfordrende når jeg f eks skal ta en dusj. Tenker jeg finner løsninger, for eksempel sprer frokosten utover badegulvet mens jeg dusjer, men det hadde vært utrolig godt hvis hun kunne være i stua uten å vandre stressa rundt og bjeffe i korte perioder. Er ikke akkurat et alternativ å ha henne i bilen mens jeg handler om dagen heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville jobbet forsiktig videre med det i ferien, men ikke stresset noe med det. Mange hunder takler det bedre når de blir er moden. Å trene på hytta er bare bra tenker jeg, jo flere steder hunden lærer å være alene jo bedre.

Når det er sagt regner jeg med at dere har prøvd ting som radio/tv på, noe å tygge på, tur/aktivisering før alenetid osv? Ville også prøvd  lukket rom ja, det kan godt være det blir for mye å passe på for hunden.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en del hunder med separasjonsangst så er det forskjell på bil og hjemme, av en eller annen årsak.  Men nå er det jo ikke sikkert deres hund har separasjonsangst heller,  så dere får velge og leve i håpet litt til.  Alder, modenhet og det at man ikke stresser med det kan ofte ha god effekt ?

hva har dere prøvd?  har dere prøvd å ta det etter en lang (skikkelig lang)  tur eller trening hvor hunden er skikkelig sliten? gjerne vær inne med den lenge nok til at den legger seg ned og slapper av og ikke bare løp ut døra før hunden har roet ned. Hvor ille er lyden?  Er det panikk liksom?  Eller er det bare litt sånn,  åh,  stakkars meg som ikke får være med? Altså litt sånn selvmedlidenhet, og ikke reelt redsel eller slikt?

Hva skjer om dere øver litt på ligg og bli? Også går ut mens hunden ligger på lydighet? 

Eller om dere bare går masse inn og ut en dag? Samme om hunden er stille eller bråker litt,  bare gå ut og inn mange ganger uten å ense hunden? 

Gjør dere noe før dere går ut som kan trigge hunden? Feks om dere blir litt usikre eller er "redd" for at det ikke skal gå bra? Hva om hunden får noe som kan holde den litt opptatt et lite øyeblikk for å ta det verste spenninga fra akkurat at dere forlater den? 

 

Jeg bruker iallefall og sørge for at hundene mine er gode og slitne når vi skal trene på slikt,  uansett hvordan reaksjonen er så legger de seg raskere til ro om de er slitne og der blir de jo gjerne liggende da en stund. Samtidig som det er den assosiasjonen jeg vil at de skal lære ifht å være alene hjemme,  alene =avslapping. Jeg bruker å overse litt lyd,  og lyd kommer det jo som oftest.  Dvs er hunden faktisk redd så ville jrg avbrutt,  men litt sutring,  selvmedlidenhet eller oppspilthet og ønske om å være med,  det overser jeg bare og det gir seg som regel raskt. Jeg stresser ikke med å begynne å trene på det om jeg ikke må, og har egentlig aldri hatt utfordringer med det heller.  Den dagen de må være alene hjemme så er det ikke noe problem å dra fra hunden en stund selv om de stort sett ikke har vært alene inne i huset mer enn at jrg går til postkassen fra før. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.5.2018 at 9:47 AM, simira skrev:

Jeg ville jobbet forsiktig videre med det i ferien, men ikke stresset noe med det. Mange hunder takler det bedre når de blir er moden. Å trene på hytta er bare bra tenker jeg, jo flere steder hunden lærer å være alene jo bedre.

Når det er sagt regner jeg med at dere har prøvd ting som radio/tv på, noe å tygge på, tur/aktivisering før alenetid osv? Ville også prøvd  lukket rom ja, det kan godt være det blir for mye å passe på for hunden.

Lykke til!

Takk for svar, det er det vi har tenkt litt.. Kanskje hun rett og slett var for ung da vi begynte. Ja vi pleier å ha på radio, hun er generelt roligere med den på, også når vi er hjemme. Desverre bor vi på et sted med en del lyder, både fra veien og fra mange unger i nabolaget. Det får vi ikke gjort noe med, men vi prøver å øve på tidspunkt det er så rolig som mulig rundt her. Og etter tur med hjernetrim, da hun pleier å flate ut på gulvet umiddelbart når vi er hjemme..

På 30.5.2018 at 9:36 PM, Malamuten skrev:

For en del hunder med separasjonsangst så er det forskjell på bil og hjemme, av en eller annen årsak.  Men nå er det jo ikke sikkert deres hund har separasjonsangst heller,  så dere får velge og leve i håpet litt til.  Alder, modenhet og det at man ikke stresser med det kan ofte ha god effekt ?

hva har dere prøvd?  har dere prøvd å ta det etter en lang (skikkelig lang)  tur eller trening hvor hunden er skikkelig sliten? gjerne vær inne med den lenge nok til at den legger seg ned og slapper av og ikke bare løp ut døra før hunden har roet ned. Hvor ille er lyden?  Er det panikk liksom?  Eller er det bare litt sånn,  åh,  stakkars meg som ikke får være med? Altså litt sånn selvmedlidenhet, og ikke reelt redsel eller slikt?

Hva skjer om dere øver litt på ligg og bli? Også går ut mens hunden ligger på lydighet? 

Eller om dere bare går masse inn og ut en dag? Samme om hunden er stille eller bråker litt,  bare gå ut og inn mange ganger uten å ense hunden? 

Gjør dere noe før dere går ut som kan trigge hunden? Feks om dere blir litt usikre eller er "redd" for at det ikke skal gå bra? Hva om hunden får noe som kan holde den litt opptatt et lite øyeblikk for å ta det verste spenninga fra akkurat at dere forlater den? 

 

Jeg bruker iallefall og sørge for at hundene mine er gode og slitne når vi skal trene på slikt,  uansett hvordan reaksjonen er så legger de seg raskere til ro om de er slitne og der blir de jo gjerne liggende da en stund. Samtidig som det er den assosiasjonen jeg vil at de skal lære ifht å være alene hjemme,  alene =avslapping. Jeg bruker å overse litt lyd,  og lyd kommer det jo som oftest.  Dvs er hunden faktisk redd så ville jrg avbrutt,  men litt sutring,  selvmedlidenhet eller oppspilthet og ønske om å være med,  det overser jeg bare og det gir seg som regel raskt. Jeg stresser ikke med å begynne å trene på det om jeg ikke må, og har egentlig aldri hatt utfordringer med det heller.  Den dagen de må være alene hjemme så er det ikke noe problem å dra fra hunden en stund selv om de stort sett ikke har vært alene inne i huset mer enn at jrg går til postkassen fra før. 

Prøvde å dele opp innlegget ditt for å svare på spørsmålene men det ble bare surr, så skal prøve å svare på alt her.

Vi har prøvd å gå ganske lang tur i skogen, legge inn litt trening der. Det du skriver om å være inne lenge nok til at hun får roet seg, det er noe jeg føler vi kan gjøre bedre, så takk for det tipset! Det skal vi absolutt tenke mer på. Når vi går fra får hun alltid noe godt, ofte kong med nye fryst digg i som hun pleier å kaste seg over. Den ligger mer eller mindre urørt, men vi ser faktisk på kamera at hun er innom den med jevne mellomrom og sleiker litt på den.

Angående lyden.. Jeg synes det er litt vanskelig å vite, jeg.. Det er jo lyd liksom, begynner med bjeffing, som jeg tenker at vi kan overse og ikke gi henne noe respons på. En gang gikk det over til en type uling, da gikk vi inn igjen men uten å gi noe stor oppmerksomhet til det. Så hvordan skiller vi mellom medlidenhet og redsel utifra lyden?

Vi driver og øver på ligg og bli, og er blitt ganske trygge på den. Hun ligger mens vi tar oss en runde i stua, en tur opp og ned trappa, går unna og står med ryggen til. Men vi har faktisk aldri prøvd å gå ut, det kan vi jo absolutt prøve!

De siste spørsmålene dine tenker jeg er vår største utfordring akkurat nå. Vi vil så gjerne at det skal gå, og jeg ser absolutt ikke bort fra at vi sender ut en type usikkerhet/stress som hun plukker opp, selv om vi prøver å fremstå som rolige. Jeg er usikker på om det er lurt å vente lenger eller om det kan bli vanskeligere senere hvis vi ikke trener på det nå.. Hun er skikkelig matglad da, så jeg tenker at å trene når hun f eks får middagen sin kan være lurt. Vanligvis bjeffer hun mens jeg er i dusjen, men da jeg strødde middagen utover stuegulvet hørte jeg ikke et pip før hun var ferdig å spise. Da kom bjeffingen, men da var det sånn "herregud så kjip du er som er på badet uten meg"-bjeffing.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...