Gå til innhold
Hundesonen.no

Store problemer med min dobermann

Recommended Posts

Hei,
Jeg har en vanskelig situasjon med min hund. Han er en dobermann hannhund født november 2016, 50 kg ukastrert.
Han er veldig dominerende og rett og slett ulydig. Han hopper og napper i klær til forbipasserende, har til og med bitt gjennom jakke og genser til min bestefar så han blødde. Jeg har vokst opp med hunder, Rhodesian Ridgeback, så vandt med store hunder. Jeg har ikke oppdratt denne herremannen her annerledes, jeg har både sosialisert han, gått på kurs, så si daglig mosjon og hjernetrim og selvfølgelig masse kos og kjærlighet. Bitingen hans er ikke agressiv, han vil ha oppmerksomhet og lek. Men gjør det ikke mere akseptabelt av den grunn. Jeg gjør virkelig så godt jeg kan, bruker all min tid på han og prøver å forstå hva som er feil, hvorfor han oppfører seg som han gjør. Han kan løpe i full fart mot folk, både voksne og barn, og hoppe på de med full makt. Gjorde det en gang på meg også så jeg mistet pusten og ble liggende lenge. Hva gjør man med slike hunder som han?
Jeg bor og eier en turistgård, så vi har utrolig masse gjester hver sommer. Har bygget hundegård, men står kun og bjeffer. Løpestreng går ikke, da jeg er livredd noen skal gå bort til han (må si at løpestreng og hundegård er noe jeg bruker svært lite, kun når jeg betjener turstene eller har guiding/vasker så han skal slippe være inne. Får masse mosjon hver dag). 
Jeg er så redd han skal bite noen gjester, eller hoppe de ned i fart om han skal være uheldig å komme seg løs fra meg, inne eller hundegården. Familien min har hatt store hunder i alle generasjoner, men ingen har sett maken til han.
Han er snillere med meg enn med andre.

Hva har du kommet til å gjort? Noen snille sjeler som har noen gode råd?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er slett ikke umulig å få kontroll på slike overglade villbasser,  men det krever litt målrettet trening rettet mot det faktiske problemet og ikke bare å møte de andre grunnøeggende behovene. 

Gjør det enkelt, ved gjester  ha han enten i bånd ved deg og lommen full av godbiter eller evt leke om han ikke er så glad i mat, eller forsvarlig inngjerdet /bortstengt.  Det er litt kjipt i starten og det krever kanskje litt ekstra av en ila dagen,  men det er midlertidig.  Dessuten så er det greiest å gjøre ting veldig sort/hvitt så de fordtår bedre og raskere.  

Tren kontakt /fokus på deg rundt det som forstyrrer han.  Folk,  hunder og evt andre ting. Pøs på med godbiter for at han velger å fokusere på deg,  sitte/ligge rolig osv selv om det er folk rundt. Generelt positivt å jobbe med samarbeid og fokus og lydighet/kontroll mellom deg og hunden, også selv om det ikke er forstyrrelser der. Jo mer forventninger han har til deg, jo mindre vil han bry seg om andre, etterhvert. 

Jobb med selvkontroll,  også i andre settinger enn de som er direkte knyttet til folk.  Det vil ikke løse hele problemet,  men det vil hjelpe han på veien.  Legg mat på labbene hans som han ikke får ta før dere sier værsågod, kast en ball avgårde som han ikke får løpe etter før han sitter og gir kontakt,  feks,  omvendtlokking osv osv, bare fantasien setter grenser 😊

Om/når dere ikke har gjester,  men likevell har folk der som han kan være slik til,  begrens han så han ikke får mulighet. Bånd hos deg,  bundet ute,  hundegård etc. Han bør ikke få oppleve at det går an å oppføre seg slik, da blir det bare verre å bli kvitt det. Og begynn å jobbe med en lydighet som sitter også når ting blir vanskelig.  En stødig ligg kommando feks,  eller ha en seng eller noe som kan være plassen hans. Ofte er det et greit mellomledd fra bånd til litt mer selvstendig. Det er lettere å beherske seg når man har en enkel oppgave og forholde seg til enn om man bare får cruise rundt selv. 

Til sist, og lenge til enda,  kan dere evt prøve at folk som kommer/er på besøk har godbiter på seg (ha godis lett tilgjengelig flere plasser), slik at de kan avlede hunden litt i hilsesituasjoner. Folk kan da be han sitte  når han kommer bort (helt rolig stemme),  gi han godis og gå videre uten å si eller gjøre noe mer.  Da tar man spenninga ut av situasjonen,  ingen hauser opp hunden unødig også går man fra en ganske lugn hund som da mest sannsynlig ikke flyr i taket og ikke bryr seg så mye etterpå. 

Generelt grelt at folk får beskjed om å ignorere hunden,  og ihvertfall ikke begynne med babystemme, eller herjing osv. Bare rolig. 

Imens  får du forsøke å trøste deg med at hunden iallefall bare er glad og "snill" i påvente av en litt høfligere fremtreden.  

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nulltoleranse for slik adferd! Gi ham rett og slett ikke anledning til det. Mange gode råd fra @Malamuten her. Ha ham i bånd eller sørg for at han er under full kontroll når det er folk i nærheten. Jobb MYE med kontakt og selvkontroll. Jeg ville også lært inn en "stopp"/stå under marsj-kommando du kan bruke når han setter i mot folk, om uhellet skulle være ute. Hvis du kan få ham til å stoppe på stedet og stå der til du tar ham inn (eller da får god nok kontakt til å kalle ham inn). Men sånn i utgangspunktet bør han altså ikke få anledning til det.

Jeg ville også hatt ham inne på et rom eller et annet sted hvor man ikke merker så godt at folk kommer, om det er slik at han står og girer seg opp og bjeffer for det.

Får han noe mental aktivisering? I forhold til ridgeback så er jo dette en utrolig mye mer krevende hund, og det holder ikke å gi nok mosjon. I tillegg til ren mental aktivisering så vil lydighetstrenin gi bedre samarbeid. Jeg ville definitivt fått noen til å hjelpe med dette, eventuelt gått et grunnkurs/lydighetskurs hos en flink instruktør.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Blondie fikk bli med på treningskonkurransen til klubben i går. Det var så gøy å gå med henne igjen 😁 Hun så kjempe glad ut for at hun fikk gå agility. Vi løp av banen da vi var ferdig med agilityløpet og utenfor banen stod det en vippe. Jeg tror Blondie trodde vi enda holdt på med løpet, for hun løp bort og tok vippen 😂 I agilityløpet fikk vi en feil i slalåm, og vi fikk et par feil i slalåm i hoppeløpet også. Så da vet vi hva vi skal trene på før hun skal få starte i seniorklassen på neste konkurranse.  Tidi disket begge løp. I agilityløpet disket hun fordi jeg ville trene henne på at hun skulle hoppe hinder selv om jeg tok blindbytte ved hinderet. Jeg husker ikke helt hva mer som gikk galt. Slalåmen gikk sikkert galt, hun hadde feltfeil på stigen, men mønet og vippen var veldig bra! I hoppløpet tok hun en tunell istedenfor slalåmen 😂 Ellers mye bra i hoppløpet syns jeg 😊  
    • Ser for meg at dette er noe man må jobbe med og prøve seg frem på, som alt annet.  Hvis dere har mulighet til å verne for bråk, vind, og farer på en forsvarlig måte, og samtidig kan vende hunden til det gradvis og kan holde øye med hvordan det har det er det vel ingen ting som står i veien. Det siste er kanskje et nøkkelpunkt, da - jeg har ikke peiling på MC, men de hjelmene jeg har lånt når jeg sitter bakpå er ganske skjermende, men det vet dere tusen ganger bedre enn meg! Prøv - lytt til hunden og fornuften - mange gjør det jo med stort hell 
    • Finingen  trist å høre at han har hatt litt tilbakefall
    • Nå er jeg også blitt student! Det er mange år siden jeg studerte sist, så jeg er veldig spent på hvordan det blir å komme inn i det å lære, lese faglitteratur på engelsk og alt det der. Jeg tar biologisk psykologi i høst, første steg på veien for å få fullført bachelorgraden min i psykologi. Om dere har noen tips til studieteknikk, tanker om å være voksen student og andre tips, så tar jeg hjertelig i mot dem! Jeg vet jo ikke hvordan jeg lærer nå som voksen. Det jeg kjenner foreløpig er at motivasjonen er en annen og roen rundt hvilket fag/studie jeg skal ta er også en annen. Jeg føler meg ikke like mye som en hodløs høns som jeg gjorde da jeg startet på Universitetet første gang. Konsentrasjonsevnen min er heller ikke som den var en gang, men jeg håper den kan trenes opp. Spent og glad!
    • Ja, bor ca midt mellom Bergen og Voss, så en times tid fra Voss. Min mors side stammer fra området i nærheten av Hanguren 😊
  • Nylig opprettede emner

×