Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med konsesjon og landbruk og slik?

Recommended Posts

Et småbruk har dukket opp til salgs i kommunen. Som regel selges alle husene i denne bygda privat og kommer aldri for salg. Småbruk er Drømmen, med stor D.

Det må søkes om konsesjon, men står ingenting om driveplikt. Det er i underkant av 30 da dyrket mark og «fjøs» til underkant av 50 vinterfora sauer. Jeg har ikke tenkt å drive med sau, men kanskje noen dyr på hobby bruk i tillegg til hundeskole/kennel. Den dyrka marken leier jeg bare ut til naboer. Huset er gammelt og tenkte bare å rive og bygge nytt etterhvert. Totalt er eiendommen på over 200 da.

Hvor stor sannsynlighet er det å få konsesjon tro? Vet at mindre gårder blir solgt til de større gårdene, og siden man sjelden får skilt ut noe tomt med hus, blir slike gamle hus stående og forfalle. Vil jo tro kommunen vil ha folk boende der. Likevel er det ofte kjøperen som får ekstrakostnadene om konsesjon ikke blir gitt og man må selge videre. 

Noen som har erfaring med dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei😊 Vår første valp og jeg lurte på hva som er tilstrekkelig mengde aktivitet for vår Shetland sheepdog på fem måneder. De fleste tisseturer tar vi i Hagen, og så har vi en hovedtur som varer alt fra 30 min til to timer. Vi går selvfølgelig ikke to timer, men har skogen rett ved og går noen minutter inn hvor vi raster med kaffe og lar han løper løs og leker litt. Ellers er det leking i hagen og noe godbitsøk, trening på triks eller lignende i løpet av dagen. Hva tenker dere om dette? Hvor mye vil han kreve når han blir voksen? Noen som har noen idé?😊   hilsen uerfaren og lærevillig hundeeier😅
    • Jeg er litt sent ute, men jeg vil slå et slag for puddel  Her kan man velge størrelse selv, de er morsomme, raske og lette hunder. De jeg har jobbet med har vært lette å få i lek, og jobber godt. Ellers er jo sheltie bra agilityhunder, men der føler jeg, i alle fall, at det er mye mer nervøsitet. Har passet flere med allergi, ressursforsvar og som hyyyler hvis de ser en trillekoffert eller barn eller hva enn det skulle være. Jeg hater ikke sheltie eller noe, men jeg tror det er viktig å være obs på at man kan få mye rusk på en sheltie. Puddel har jo mye pelsstell, selvfølgelig, og det er ikke alle interessert i. 
    • Jeg synes egentlig ikke det gir mening å nevne prepper og beredskapslista i samme åndedrag, egentlig. Å følge rådene i beredskapslista er rett og slett usedvanlig fornuftig - om ikke annet skjer det jo med jevne mellomrom at lokalsamfunn mister strømmen i dagesvis eller blir avskåret fra omverdenen grunnet vær/ras. Preppere er noe helt annet. Det er en livsstil og/eller en hobby. Disse fyller livene sine med prepping. Også sosialt - om ikke annet på Internet. Ikke bare er det snakk om mat og drikke for måneder eller år framover, men det er snakk om egenproduserte våpen, eksplosiver og gass-sikre bomberom. Egenproduserte medisiner (smertestillende, penicillin). Folka er skikkelig preppa - det skal de ha. Personlig er jeg overhodet ikke klar, men jeg har tenkt tanken i flere år at det er fornuftig å følge de grunnleggende rådene til myndighetene. Har bare ikke fått fingern ut foreløpig. Kanskje fordi det ligger real turmat og primuser overalt inne i boden. Ris, pasta og havregryn er det bestandig i skapet. Førstehjelpsutstyr har jeg. DAB-radio har jeg - i bilen om ikke annet. Og hagle samt masse ammunisjon har jeg - noe jeg ser monn i selv om det ikke står på lista, akkurat. Mangler vel nesten bare vann, egentlig. Og jod   Men en ting er sikkert ... om ting skulle gå HELT bananas, type Walking Dead-bananas (minus zombier, formodentlig), så er det prepperne som overlever og/eller tar over styringa. Og med tanke på at dette for en stor del er en gjeng med ... tja, hva skal man kalle dem ... eksentriske og paranoide menneskelige ytterpunkter så håper jeg vi aldri kommer dit. Noe som får meg til å tenke på om man burde preppe likevel. Preppe for prepperne, altså. Uten at jeg skal si hva det gjør meg til, da  
    • Absolutt ikke. Jeg hadde ikke ofret dette en tanke, før mamma plutselig kom på døra med jodtabletter. Og selv da var min eneste tanke om jeg kunne gi tablettene til bikkja også  Jeg har fått streng beskjed om å kjøpe inn de greiene på beredskapslista (som jeg ikke var klar over at jeg hadde fått engang, den gikk rett i søpla før jeg så hva det var), så sist jeg handla ble det en ekstra pakke knekkebrød  Men jeg sliter litt med å ta dette så veldig alvorlig kjenner jeg.
    • Føler du deg som en prepper? Noen som har gjort seg opp seriøse tanker omkring dette?
  • Nylig opprettede emner

×