Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med konsesjon og landbruk og slik?

Recommended Posts

Et småbruk har dukket opp til salgs i kommunen. Som regel selges alle husene i denne bygda privat og kommer aldri for salg. Småbruk er Drømmen, med stor D.

Det må søkes om konsesjon, men står ingenting om driveplikt. Det er i underkant av 30 da dyrket mark og «fjøs» til underkant av 50 vinterfora sauer. Jeg har ikke tenkt å drive med sau, men kanskje noen dyr på hobby bruk i tillegg til hundeskole/kennel. Den dyrka marken leier jeg bare ut til naboer. Huset er gammelt og tenkte bare å rive og bygge nytt etterhvert. Totalt er eiendommen på over 200 da.

Hvor stor sannsynlighet er det å få konsesjon tro? Vet at mindre gårder blir solgt til de større gårdene, og siden man sjelden får skilt ut noe tomt med hus, blir slike gamle hus stående og forfalle. Vil jo tro kommunen vil ha folk boende der. Likevel er det ofte kjøperen som får ekstrakostnadene om konsesjon ikke blir gitt og man må selge videre. 

Noen som har erfaring med dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • For en stund siden oppdaget Marvin (Chihuahua på 12 uker) at han hadde en stemme. Han har overhodet ikke blitt noen bjeffehund, han skvetter fremdeles når han hører sin egen stemme, men piper når han er sliten eller må ut på do, som jeg egentlig synes er en fin måte å si ifra på. Men nå har han begynt å knurre. Først til lek, men så når han skulle ha på seg selen, som han ikke likte så godt i starten. Dette har vi fått bort med masse kos og godbiter i forbindelse med selen. Men nå har det kommet noe jeg synes er verre: Knurring (snerring, egentlig) når selen skal AV. Han synes åpenbart det er veldig ubehagelig, og har kanskje fått negative assosiasjoner til det før han begynte å si ifra. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Prøver selvsagt å være så søt og koselig jeg kan med han, og forsterke når han roer seg, men han synes ikke det er noe gøy å få den av seg. Kanskje den er litt trang og jeg burde klippe opp litt? Han har jo stort hode. Men den går helt fint av, altså, den må bare over ørene liksom. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men vil gjerne ikke ha en valp som nekter å kle av seg. Så snart han har fått selen av blir han veeeldig søt, som om han unnskylder for knurringen, selv om han ikke får kjeft. Han er generelt en veldig trygg og førerorientert tass, men nå vet ikke føreren helt hva som er best å gjøre. Den kan jo ikke henge rundt halsen. What to do, sonen?
    • Jeg tror nok det blir en av disse hunderasene jeg nevnte i hovedinnlegget mitt. Blir nok ikke en puddel. Noen som har noen erfaringer med de andre hunderasene jeg nevner? Puli står høyt på lista.  Jeg har lest at disse hunderasene er i slekt med hverandre og avla med hverandre men det er vell noen forskjeller siden alle disse hunderasene finnes. Vi gleder oss sånn til en valp og jeg bare leser og leser meg opp på nett for å vite så mye som mulig og siden disse hunderasene er såpass sjeldne så står det ikke så mye erfaringer heller derfor jeg fikk tips om å spørre her.   
    • Har du hatt en hund som har slitt med utagering? Hunderase? Hvilke raser er mere disponert for dette enn andre raser?
    • Det er nok mange som avler ned aktive raser med viten og vilje, men dette her tror jeg også spiller en stor rolle. Folk har veldig forskjellig syn på hva som er godt nok. Jeg vet av flere som avler/kjøper hunder de mener er arbeidsjern, men som for andre er en hund de aldri ville tatt i som brukshund. En hund som har karret seg opp til kl.3 i rally og gått et par spor på fritida kan fremstilles som en kjempebra hund med en heftig motor og ofte virker det jo som eierne faktisk mener det.   
    • det er neppe flertallet for å si det sånn. Ikke at aktivitetsbiten er det mest utfordrende som regel, men de fleste labber ikke bare med og rundt sånn uten videre.  Jeg tror ikke jeg vet av en rase hvor det er så mye utagering samme om de bor hos nybegynnere eller erfarne.  utover det så vil jeg si at å ha "slike" hunder (som jeg antar du tenker på)  ikke handler om aktivitetsnivå, men mest om å ha kontroll. Og de fleste er jo ikke så gale som mange kanskje vil ha det til heller så da er det ikke så himla mye mer jobb enn ellers heller.  edit; jeg har nå feks en hollender som kom i hus når poden var knapt 6 mnd.  Jeg er alene med begge to.  Hun må ofte finne seg i å være med på det som skjer.  Rusle til barnehagen å bare vente der til vi er ferdig med å leke osv. Hovedaktivisering er tur og trening kommer når det passer sånn.  Når jeg gikk gravid med bekkenløsning gjennom det meste av svangerskapet hadde jeg jo en malle og en unghund hollender. De måtte for det meste nøye seg med 2 x 40 min tur i bånd,  hjemmefra i lavt tempo.  I 9 mnd.  null problem. merker ingen forskjell. får de være med på det som skjer en dag,  på stranda,  i parken etc så er de stort sett like fornøyde de som andre hunder.
  • Nylig opprettede emner

×