Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen for å si ifra om hundeholdet til folk?

Recommended Posts

Man ser ulikt hundehold i hverdagen. Noen ganger ser man noe som er "uoptimalt", noe som er til sjenanse for andre, og noe som kan potensielt være farlig for hund, mennesker eller andre dyr. Stort sett er det ikke så alvorlig at man ønsker å si ifra om hva de gjør galt, men noen ganger vurderer man det sterkt...

Hvor går grensen for når man bør si ifra? Når ville du sagt ifra? Det er en vanskelig balanse mellom å være en "besserwisser" og å si ifra for hunden/menneskets beste. Jeg syntes ikke det hadde vært så veldig behagelig om noen kom bort og fortalte meg hvordan jeg skulle oppdra/behandle min hund, men samtidig så knuger gjerne tanken inne når man ser noe som kunne vært gjort annerledes.

Her er 3 scenarioer jeg har opplevd hvor jeg har vurdert å si ifra, men bare sa ifra i to av dem. Gjerne kom med hva dere hadde gjort i situasjonen, ev. hva dere hadde gjort om dere var eieren av hundene:

1. En person kom gående med 2 chihuahuaer og en barnevogn. En annen passerte med en flink rottweiler som gikk på plass ved vedkommendes side. De to chihuahuaene gikk i hysterisk "attack" mot rottweileren med vill bjeffing. Personen som eide chihuahuaene kjeftet først på hundene sine, og når de ikke roet seg, trakk hun dem opp slik at de hang i halsbåndet, stirret dem i øynene og skrek at de skulle holde kjeft. Da hold de selvsagt kjeft, fordi de hang i en hangmans-noose og ble kvalt...Jeg sa ikke noe. Senere fant jeg ut at dette strider direkte mot dyrevelferdsloven §14 om å utøve vold mot hund: Det er forbudt å utøve vold mot dyr (jf. §14). Å bite, sparke eller slå hunden, strupe hunden (klemme sammen luftrøret) og å løfte hunden etter hodet, (...), pelsen eller halsbåndet blir av Mattilsynet vurdert som vold.  I fremtiden vil jeg si ifra at det strider mot loven hvis jeg ser dette igjen.

2. Jeg kom gående ned en sti i regnet med svart regnfrakk, hetta oppe og en sekk. Jeg gikk rett rundt et hjørne og møtte noen som gikk tur med en kongepuddel, og her tenker jeg at den støkk fordi jeg kom så plutselig, og kanskje også hvis den ikke var vandt til folk med hette og sekk, men den steilte på to og slet i båndet med vill bjeffing/knurring, og jeg kjente meg redd da jeg så inn i dog-of-doom-gapet på høyde med hodet mitt. Var akkurat som en skummel vakthund på film. Personen som eide hunden sparket hunden sin, kalte den ei dum bikkje og dro den med seg. Her tenkte jeg - vil ikke å sparke hunden gi den enda flere negative assosiasjoner med folk med hette og sekk, som igjen kan skape en aggressiv hund? 

3. I dag så jeg noen med en svær, full-størrelse, kupert dobermann, kuperte ører + hale. Det ene øret hadde fortsatt teip på, og han må ha importert bikkja ganske nylig, tenkte jeg da. Han hadde den i halsbånd, og mens han gikk på stien slapp han opp flexibåndet, og hunden sprang fremover. Den møtte makslengden på flexibåndet og spratt bakover - veldig bra for halsen ja. Så dro hunden som en kampstein. Greit hvis du skal ha trekkhund, men i flexibånd? Jaja, hans problem, ikke mitt. Jeg kom foran dem i et kryss, og hunden dro og kom nærme bak meg i flexibåndets lengde (den hadde lyst til å hilse på meg, virket det som). Jeg forsøkte å ignorere den, men da hørte jeg en hvesende, gispende pust. Jeg snudde meg og så at det var et svært metall-halsbånd rundt den, og da tenkte jeg at det var en slik "prong"-collar som er ulovlig i Norge. Her tenkte jeg at DA må det være greit å si ifra. Så det gjorde jeg, men det viste seg at neinei, det var "bare" et "vanlig" halsbånd...det var et kvelehalsbånd, slik som dette: http://bloggfiler.no/trond666.blogg.no/images/1223567-10-1366469558133.jpg Det er jo ikke ulovlig med kvelehalsbånd...så jeg sa litt flaut "unnskyld, ja nei da er det ikke noe problem..." mens jeg tenkte mitt. Flexibånd og kvelehalsbånd på en svær hund som drar, hva tenker du med? For ikke snakk om at det flexibåndet, med eller uten kvelehalsbånd, kommer til å ryke en dag. Men det er ikke ulovlig. Og da er det vel "none of my business"?


 Må det være politianmeldelse-nivå før man skal bry seg og si ifra, hva mener dere? Hvordan pleier folk å reagere når man sier ifra om sånt? Vanskelig å vite hva som er best måte i formulere seg på hvis man først skal si ifra. Har dere opplevd slik scenarioer, eller andre ting, f.eks at man overhører at noen har hunden sin i bur hele dagen?

Endret av Ederi
Litt mer konkret formulering av hva jeg spør etter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker at i de fleste situasjoner vil ikke folk ta imot kritikk angående sitt hundehold fra andre på en god måte. Fordi folk som behandler hundene sine dårlig neppe vil ta til seg kritikken og endre seg uansett hva forbipasserende måtte mene. 

En gang kjørte jeg forbi en skikkelig diger fyr som gikk tur med en liten hund. Hunden satt og besjet og han fyren begynte å dra med seg hunden etter halsen og slepte den over veien mens den satt og besjet. Jeg ble så forfjamset at jeg stoppet bilen og åpnet vinduet og sa at kanskje det var en idé å la hunden besje seg ferdig og drite i å slepe den etter halsen sånn. Eieren ble selvfølgelig skikkelig fornærmet og sa at jeg skulle passe mine egne saker. Det er jo forsåvidt greit det da, men jeg bare måtte fordi jeg synes det var en dårlig behandling av hunden. 

I to ulike situasjoner har jeg meldt fra til politiet om hunder som har blitt behandlet dårlig hvor det har vært brudd på dyrevelferdsloven. I det ene tilfellet gjaldt det en setter som stod ute i et kort bånd i iskaldt vintervær og glovarme sommerdager uten ly, skygge, liggeunderlag eller vann. I tillegg ble den banket daglig med kosteskaft, slag og spark og eieren syklet milevis med han når han var halt. Den hunden led sånn stakkar :(  Det var naboen til mine foreldre, og de ville ikke si noe pga "husfreden", men jeg anmeldte fyren. Politiet kom etter kort tid og hundens levevilkår ble mye bedre. Han fikk en hundegård med et hundehus og tilgang på vann. Politiet kom tilbake for å følge opp at det var utbedret, og selv om hunden sikkert fikk like mye juling innenfor husets fire vegger, så ble noe bedre og eieren ble bevisst på at noen (han visste det var jeg som anmeldte) fulgte med på han, så han modererte seg litt. 

I den andre situasjonen meldte jeg fra om noen som hadde kjøpt valp til en veldig ung datter, og som overlot hundeholdet til henne. De dro fra valpen på jobb fra dagen etter den kom i hus, så den var overlatt til seg selv i en situasjon den ikke hadde noen forutsetninger for å håndtere. Det er mulig det var litt drøyt å melde fra om det, men jeg gjorde det likevel. Politiet kom på døren og tok en prat med de om hundeholdet. Det ble dårlig stemning, men de ble mer bevisst på at hunden faktisk trengte at noen tok seg av den, og at det ikke var lov å overlate ansvaret for et dyr til et barn på rundt 10 år. 

Jeg har også en god kompis som kjøpte seg en hund som han ikke var i stand til å ta seg av hverken økonomisk, tidsmessig eller kunnskapsmessig. Han kunne så lite om hundehold og han brøt faktisk dyrevelferdsloven selv om han ikke ville hunden noe vondt. Han bare visste ikke bedre. Jeg passet den hunden en del og hjalp han med stell og div, men etter å ha sett hvor trist liv den hunden hadde over en periode så snakket jeg med han på en sympatisk måte og foreslo omplassering. Det ble møtt på en veldig fin måte og han valgte å omplassere hunden til noen som kunne tilby den et godt liv. 

Mitt inntrykk er at om man faktisk ser at noen bryter dyrevelferdsloven så har det mye større effekt å melde fra til politiet om det enn å si fra selv. Folk hører sjelden på noen som de oppfatter som bedrevitere, og de vil neppe ta det på alvor at de bryter loven før de blir konfrontert av noen som håndhever loven. Det blir dårlig stemning av sånt om man melder inn kjentfolk, men dyrene kan få et bedre liv, og da er det verdt det for min del iallefall. Om det er noen som er veldig nære så kan man jo snakke med de og kanskje nå igjennom om en velger en litt ydmyk og taktisk måte å si det på. 

Endret av Midas
Skrivefeil
  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Midas said:

Jeg tenker at i de fleste situasjoner vil ikke folk ta imot kritikk angående sitt hundehold fra andre på en god måte. Fordi folk som behandler hundene sine dårlig neppe vil ta til seg kritikken og endre seg uansett hva forbipasserende måtte mene. 

Men hva hvis det er noen som ikke vet hva de gjør? Hvis de tar det dårlig imot, så er de klar over hva de holder på med, men hvis det er en sjanse for at man når igjennom til noen som sier "Nei! Gjør det det! Visste ikke...ja, da skal jeg la være!", burde man ikke prøve den sjansen? 

Just now, Midas said:

En gang kjørte jeg forbi en skikkelig diger fyr som gikk tur med en liten hund. Hunden satt og besjet og han fyren begynte å dra med seg hunden etter halsen og slepte den over veien mens den satt og besjet. Jeg ble så forfjamset at jeg stoppet bilen og åpnet vinduet og sa at kanskje det var en idé å la hunden besje seg ferdig og drite i å slepe den etter halsen sånn. Eieren ble selvfølgelig skikkelig fornærmet og sa at jeg skulle passe mine egne saker. Det er jo forsåvidt greit det da, men jeg bare måtte fordi jeg synes det var en dårlig behandling av hunden. 

I to ulike situasjoner har jeg meldt fra til politiet om hunder som har blitt behandlet dårlig hvor det har vært brudd på dyrevelferdsloven. I det ene tilfellet gjaldt det en setter som stod ute i et kort bånd i iskaldt vintervær og glovarme sommerdager uten ly, skygge, liggeunderlag eller vann. I tillegg ble den banket daglig med kosteskaft, slag og spark og eieren syklet milevis med han når han var halt. Den hunden led så til de grader. Det var naboen til mine foreldre, og de ville ikke si noe pga "husfreden", men jeg anmeldte fyren. Politiet kom etter kort tid og hundens levevilkår ble mye bedre. Han fikk en hundegård med et hundehus og tilgang på vann. Politiet kom tilbake for å følge opp at det var utbedret, og selv om hunden sikkert fikk like mye juling innenfor husets fire vegger, så ble noe bedre og eieren ble bevisst på at noen (han visste det var jeg som anmeldte) fulgte med på han, så han modererte seg litt. 

I den andre situasjonen meldte jeg fra om noen som hadde kjøpt valp til en veldig ung datter, og som overlot hundeholdet til henne. De dro fra valpen på jobb fra dagen etter den kom i hus, så den var overlatt til seg selv i en situasjon den ikke hadde noen forutsetninger for å håndtere. Det er mulig det var litt langt å melde fra om det, men jeg gjorde det likevel. Politiet kom på døren og tok en prat med de om hundeholdet. Det ble dårlig stemning, men de ble mer bevisst på at hunden faktisk trengte at noen tok seg av den, og at det ikke var lov å overlate ansvaret for et dyr til et barn på rundt 10 år. 

Jeg har også en god kompis som kjøpte seg en hund som han ikke var i stand til å ta seg av hverken økonomisk, tidsmessig eller kunnskapsmessig. Han kunne så lite om hundehold og han brøt faktisk dyrevelferdsloven selv om han ikke ville hunden noe vondt. Han bare visste ikke bedre. Jeg passet den hunden en del og hjalp han med stell og div, men etter å ha sett hvor trist liv den hunden hadde over en periode så snakket jeg med han på en sympatisk måte og foreslo omplassering. Det ble møtt på en veldig fin måte og han valgte å omplassere hunden til noen som kunne tilby den et godt liv. 

Helt utrolig hva folk kan finne på. Bra at du anmeldte til politiet, og at kompisen din omplasserte hunden.

Just now, Midas said:

Mitt inntrykk er at om man faktisk ser at noen bryter dyrevelferdsloven så har det mye større effekt å melde fra til politiet om det enn å si fra selv. Folk hører sjelden på noen som de oppfatter som bedrevitere, og de vil neppe ta det på alvor at de bryter loven før de blir konfrontert av noen som håndhever loven. Det blir dårlig stemning av sånt om man melder inn kjentfolk, men dyrene kan få et bedre liv, og da er det verdt det for min del iallefall. Om det er noen som er veldig nære så kan man jo snakke med de og kanskje nå igjennom om en velger en litt ydmyk og taktisk måte å si det på. 

Takk for innspill. Ser at det kan være lurt å anmelde i stedet for å si ifra. Men hva hvis det ikke er mulig å anmelde - hvis du bare har bilder av hva noen har gjort med en hund (eller bare ditt ord), så vet ikke politiet hvem eieren er, eller hvem som har påført det, hva skal man gjøre da? Og så er det utfordringen med det som strengt tatt ikke er ulovlig, men som allikevel kan være potensielt skadelig for hunden eller folk rundt.
 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg syns det er mest realt å si fra. Faktisk skjedde det med meg for mange år siden at en i nabolaget sa til meg at han aldri så meg gå ut med hundene, og at han var bekymret for dette. Jeg er ute med hundene minimum 3 timer per dag. Jeg svarte ham at jeg kan si akkurat det samme om deg, jeg ser aldri deg heller, noe som overrasket ham mye. Når vi diskuterte det videre kom vi frem til at bare ikke gikk ut på samme tider, og at vi ikke gikk samme steder. Så noen ganger er det vi ser bare en bit av virkeligheten.

Men selvfølgelig mener jeg at direkte dyremishandling må gripes tak i og gjerne anmeldes.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Ederi skrev:

Men hva hvis det er noen som ikke vet hva de gjør? Hvis de tar det dårlig imot, så er de klar over hva de holder på med, men hvis det er en sjanse for at man når igjennom til noen som sier "Nei! Gjør det det! Visste ikke...ja, da skal jeg la være!", burde man ikke prøve den sjansen? 

Helt utrolig hva folk kan finne på. Bra at du anmeldte til politiet, og at kompisen din omplasserte hunden.

Takk for innspill. Ser at det kan være lurt å anmelde i stedet for å si ifra. Men hva hvis det ikke er mulig å anmelde - hvis du bare har bilder av hva noen har gjort med en hund (eller bare ditt ord), så vet ikke politiet hvem eieren er, eller hvem som har påført det, hva skal man gjøre da? Og så er det utfordringen med det som strengt tatt ikke er ulovlig, men som allikevel kan være potensielt skadelig for hunden eller folk rundt.
 

Jo det mest reale er å si fra, og det har jeg gjort i alle tilfellene utenom til han som banket den stakkars hunden sin daglig. Noen ganger har det hjulpet, og andre ganger ikke. Jeg tror det er mulig å nå inn til de som ikke er klar over at de gjør hunden noe (som til kompisen min, men han mishandlet han ikke altså, det var levevilkårene som ikke var innafor). Når en person banker hunden sin med overlegg med diverse hjelpemidler kan ingen få meg til å tro at han ikke vet nøyaktig hva det er han holder på med. Da gidder jeg ikke å risikere en særdeles ubehagelig konfrontasjon med en aggressiv person for å advare han om at jeg anmelder om han ikke skjerper seg. Hvis jeg ser noen på gata som behandler hunden sin dårlig og som jeg ikke vet hvem er eller hvor de bor så ville jeg prøvd å si fra til de. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Kjente denne tråden traff meg veldig. Jeg er vokst opp med et hundehold jeg først innså da jeg ble voksen at ikke var noe særlig. Tror ikke hundene led veldig, men de ble "tatt hardt i", kjeftet på mye og ble brukt struphalsbånd på. I tillegg innser jeg jo nå at de jeg vokste opp hos ikke kan noe om hundens språk eller hvordan man skal behandle hunder. Det var streng disiplin og til tider reagerte jeg og sa i fra selv som barn. Nå skal jeg få min egen valp, og desto mer jeg leser om hundens språk, hvordan de lærer og hva man burde gjøre i visse situasjoner, desto mer innser jeg at jeg er vokst opp med et hundehold som ikke er ok. (Må sies at jeg alltid behandlet hundene bra, selv om jeg fikk mye kjeft for å ikke være like streng som de andre)

Etter jeg ble voksen har jeg prøvd å si i fra mange ganger om at hvordan de behandler hundene ikke er ok. Jeg blir ledd av og det er helt tydelig at de ikke skjønner selv at det de driver med ikke er ok. Heldigvis har ingen i familien hund akkurat nå, men jeg frykter dagen de får seg ny. Det er jo ikke direkte dyreplageri, hundene har jo alltid fått nok mosjon, mat og kos (mest av meg), men rett og slett hvordan de har blitt behandlet er helt på grensen. Jeg vet ikke helt hva man skal gjøre i sånne situasjoner, fordi dette er jo folk jeg må omgås med til en hver tid. Noen i familien som er vokst opp med det samme hundeholdet skal få seg valp nå, men jeg tror dette er folk som vet bedre selv om de rett og slett ikke kan noen ting om hund. Jeg har presset på de mange bøker, de har lovet å gå på valpekurs, og er gode mennesker så da er det håp der.

Konklusjonen for meg er vel at det er lett å si ifra, men hva skal man gjøre når man ikke blir hørt på? Spesielt når det ikke er "så alvorlig" at politiet hadde brydd seg.. Hadde det vært det, så hadde jeg anmeldt for mange år siden. 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 13.5.2018 at 9:04 PM, Ederi skrev:


3. I dag så jeg noen med en svær, full-størrelse, kupert dobermann, kuperte ører + hale. Det ene øret hadde fortsatt teip på, og han må ha importert bikkja ganske nylig, tenkte jeg da. Han hadde den i halsbånd, og mens han gikk på stien slapp han opp flexibåndet, og hunden sprang fremover. Den møtte makslengden på flexibåndet og spratt bakover - veldig bra for halsen ja. Så dro hunden som en kampstein. Greit hvis du skal ha trekkhund, men i flexibånd? Jaja, hans problem, ikke mitt. Jeg kom foran dem i et kryss, og hunden dro og kom nærme bak meg i flexibåndets lengde (den hadde lyst til å hilse på meg, virket det som). Jeg forsøkte å ignorere den, men da hørte jeg en hvesende, gispende pust. Jeg snudde meg og så at det var et svært metall-halsbånd rundt den, og da tenkte jeg at det var en slik "prong"-collar som er ulovlig i Norge. Her tenkte jeg at DA må det være greit å si ifra. Så det gjorde jeg, men det viste seg at neinei, det var "bare" et "vanlig" halsbånd...det var et kvelehalsbånd, slik som dette: http://bloggfiler.no/trond666.blogg.no/images/1223567-10-1366469558133.jpg Det er jo ikke ulovlig med kvelehalsbånd...så jeg sa litt flaut "unnskyld, ja nei da er det ikke noe problem..." mens jeg tenkte mitt. Flexibånd og kvelehalsbånd på en svær hund som drar, hva tenker du med? For ikke snakk om at det flexibåndet, med eller uten kvelehalsbånd, kommer til å ryke en dag. Men det er ikke ulovlig. Og da er det vel "none of my business"?
 

Jo, det er må jo være ulovlig, for som du siterer, så er det ikke lov å strupe hunden, og det er heller ikke lov å bruke treningsmetoder som fører til fysisk ubehag. En hund som trekker hardt skal da, slik jeg forstår det, ikke ha strup, og i hvert fall ikke med flexi, for det kan jo knuse strupen på stakkaren. 

Ellers sier jeg fra dersom jeg mener det er nødvendig. Hvordan jeg gjør det, er alt etter situasjon og hvem det gjelder. F.eks. fikk en bekjent seg nylig en valp, fra en berømt valpefabrikk, og han hadde selvfølgelig fått beskjed om at bur måtte den stakkars valpen bo i hele natta. Da forklarte jeg så hyggelig jeg kunne at det ikke var å anbefale, at jeg visste mange oppdrettere kom med den anbefalingen, og at han ikke trengte å ta mitt ord på det, men kunne lese selv hva MT mener om saken. 
I den andre enden er en tidligere nabo fra mange år tilbake, som jeg tilfeldigvis observerte fra stuevinduet da han daska/piska bikkja et par ganger med lenka rett utenfor gårdsplassen min. Da ble jeg så sint at jeg gaula ut vinduet "Drit i å piske bikkja på den måten!" Nevnte nabo så ikke meg i øynene på lang tid, men jeg så aldri han piske vofsen igjen. Det betyr selvfølgelig ikke at det ikke skjedde, men han hadde i hvert fall skam nok til å i så fall skjule det for meg. 

Generelt er jo ganske tydelig på at jeg ikke aksepterer fysisk straff mot dyr foran meg, og har bedt et par folk roe seg ned når de har tatt litt av i møte med meg og vofferten, selv jeg aldri har opplevd skikkelig vold (det nærmeste var piskinga, som var ille nok). Den dagen det skjer, blir det månelyst, for er det noe som gjør meg forbanna, så er det plaging av dyr.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
15 timer siden, Maria_ skrev:

Kjente denne tråden traff meg veldig. Jeg er vokst opp med et hundehold jeg først innså da jeg ble voksen at ikke var noe særlig. Tror ikke hundene led veldig, men de ble "tatt hardt i", kjeftet på mye og ble brukt struphalsbånd på. I tillegg innser jeg jo nå at de jeg vokste opp hos ikke kan noe om hundens språk eller hvordan man skal behandle hunder. Det var streng disiplin og til tider reagerte jeg og sa i fra selv som barn. Nå skal jeg få min egen valp, og desto mer jeg leser om hundens språk, hvordan de lærer og hva man burde gjøre i visse situasjoner, desto mer innser jeg at jeg er vokst opp med et hundehold som ikke er ok. (Må sies at jeg alltid behandlet hundene bra, selv om jeg fikk mye kjeft for å ikke være like streng som de andre)

Etter jeg ble voksen har jeg prøvd å si i fra mange ganger om at hvordan de behandler hundene ikke er ok. Jeg blir ledd av og det er helt tydelig at de ikke skjønner selv at det de driver med ikke er ok. Heldigvis har ingen i familien hund akkurat nå, men jeg frykter dagen de får seg ny. Det er jo ikke direkte dyreplageri, hundene har jo alltid fått nok mosjon, mat og kos (mest av meg), men rett og slett hvordan de har blitt behandlet er helt på grensen. Jeg vet ikke helt hva man skal gjøre i sånne situasjoner, fordi dette er jo folk jeg må omgås med til en hver tid. Noen i familien som er vokst opp med det samme hundeholdet skal få seg valp nå, men jeg tror dette er folk som vet bedre selv om de rett og slett ikke kan noen ting om hund. Jeg har presset på de mange bøker, de har lovet å gå på valpekurs, og er gode mennesker så da er det håp der.

Konklusjonen for meg er vel at det er lett å si ifra, men hva skal man gjøre når man ikke blir hørt på? Spesielt når det ikke er "så alvorlig" at politiet hadde brydd seg.. Hadde det vært det, så hadde jeg anmeldt for mange år siden. 

Det er det som er fryktelig vanskelig. For hvis det ikke går så langt at det er ulovlig så kan man bare prøve å si noe, informere om andre måter å trene hund på og tipse om kurs. Hvis ikke det hjelper og det ikke er graverende nok så er det ikke mer man kan gjøre. Det blir jo litt som med barn da. Det er hjelpes meg mange barn (og dyr) som lever på det som er på grensen til omsorgssvikt, men som ikke er ille nok til at tvangsinngrep kan gjennomføres. Det er vondt å se på :( 

  • Sad 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Veldig bra tema og ta opp, og helt klart et vanskelig spørsmål å svare på. 

En ting er naboer og lignende, men hva med som @Maria_ sier, folk man omgåes mye med? Jeg har vitnet noe uheldig behandling av hund på trening. Folk som gjerne vil det beste for hunden, men de vet ikke helt bedre. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si i fra om det på en eventuell fin måte uten å ødelegge stemningen på trening fremover. 

Ellers har jeg heldigvis aldri sett så veldig ille behandling av hund, så jeg har ikke følt så veldig behov for å si ifra heller. Noen ganger behandler jeg mine egne hunder på en måte som jeg er redd andre skal synes er voldsomt, for det kan kanskje se voldsomt ut, men det er det ikke. Jeg skubber dem bort med foten noen ganger, og folk som ser det kan jo kanskje tro at jeg sparker dem. Så hvem vet om det man noen ganger ser virker verre enn det egentlig er. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Men hva om det ene tilfellet man ser, faktisk er et engangstilfelle da? Jeg fikk selv stygge blikk en gang jeg var ute med hunden. Som flere vet så har vi mange utfordringer med henne og det er veldig slitsomt. Etter hele forbanna dagen med bjeffing, knurring og utagering på alt som kunne krype å gå, rant begeret over for meg, og jeg røsket henne bakover med båndet, tok tak i selen og brølte noen heftige gloser til henne. Det så nok mer brutalt ut enn det var. Men det er jo overhodet ikke sånn jeg pleier å gjøre. Jeg elsker hunden min, og det var et resultat av at jeg var sliten å lei. Det har aldri skjedd igjen. Hvis folk som jeg ikke kjenner hadde konfrontert meg med det, så skal jeg innrømme at jeg hadde blitt steike forbanna. For de vet ingenting om meg og mitt hundehold og våre utfordringer. (Dog skal jeg innrømme at jeg er verdens dårligste til å ta i mot kritikk. Og hvis jeg føler den er uberettighet, så tenner jeg på alle plugger)

Det er vel og bra at folk er oppmerksomme, og ønsker dyrets beste. Men jeg syns man skal trå litt varsomt uansett. Spesielt hvis det er folk man ikke vet hvem er, og bare ser én gang på gata.

Men hvis det er folk man vet hvem er/kjenner og som man vet behandler dyrene dårlig så hadde jeg ikke vært i tvil og å melde fra! Jeg har selv meldt i fra om naboen til svigers. De hadde en hund som sto ute på terassen. Dag og natt, sommer og vinter. De ville ikke ha den inne i huset. Den bjeffet konstant stakkars. Etter at jeg meldte i fra, ser jeg den mye mindre ute på terassen heldigvis.

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
42 minutes ago, Kaisen said:

Men hva om det ene tilfellet man ser, faktisk er et engangstilfelle da? Jeg fikk selv stygge blikk en gang jeg var ute med hunden. Som flere vet så har vi mange utfordringer med henne og det er veldig slitsomt. Etter hele forbanna dagen med bjeffing, knurring og utagering på alt som kunne krype å gå, rant begeret over for meg, og jeg røsket henne bakover med båndet, tok tak i selen og brølte noen heftige gloser til henne. Det så nok mer brutalt ut enn det var. Men det er jo overhodet ikke sånn jeg pleier å gjøre. Jeg elsker hunden min, og det var et resultat av at jeg var sliten å lei. Det har aldri skjedd igjen. Hvis folk som jeg ikke kjenner hadde konfrontert meg med det, så skal jeg innrømme at jeg hadde blitt steike forbanna. For de vet ingenting om meg og mitt hundehold og våre utfordringer. (Dog skal jeg innrømme at jeg er verdens dårligste til å ta i mot kritikk. Og hvis jeg føler den er uberettighet, så tenner jeg på alle plugger)

Det er vel og bra at folk er oppmerksomme, og ønsker dyrets beste. Men jeg syns man skal trå litt varsomt uansett. Spesielt hvis det er folk man ikke vet hvem er, og bare ser én gang på gata.

Helt uenig. Bedre å si ifra en gang for mye enn en gang for lite, og hvis alle hele tiden skal tenke "kanskje det bare er et engangstilfelle" er det mye dyreplageri som aldri blir tatt tak i.

  • Like 7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Helt uenig. Bedre å si ifra en gang for mye enn en gang for lite, og hvis alle hele tiden skal tenke "kanskje det bare er et engangstilfelle" er det mye dyreplageri som aldri blir tatt tak i.

Helt enig i dette. Jeg kan også av og til bli irritert så jeg blir litt mørk i stemmen, eller dytte hunden bort når den prøver å spise bæsj... Men jeg vet jo selv at jeg er snill mot hunden og at dette skjer veldig sjeldent og at den ikke har noe vondt av det. Hadde noen sett på dette som dyreplageri og sagt i fra til meg, hadde jeg bare forklart saken, og ikke tenkt noe mer på det. Bedre at folk sier i fra èn gang for mye!

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
28 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Helt uenig. Bedre å si ifra en gang for mye enn en gang for lite, og hvis alle hele tiden skal tenke "kanskje det bare er et engangstilfelle" er det mye dyreplageri som aldri blir tatt tak i.

Jeg mener ikke at alle hele tiden skal tenke at "kanskje er det et engangstilfelle". Det spørs jo helt hva personen gjør. Hvis en person feks sparker hunden sin så vil jeg tenke at det er tvilsomt at det bare er en engangsgreie. Fordi oppgående, normale personer ikke sparker hunden sin. Men jeg blir irritert når jeg ser i diverse hundegrupper at folk mener det nærmest er dyremishandling å brøle til hunden sin feks. Eller ta tak i selen og snakke strengt til den. Jeg syns det er bra at folk bryr seg, men jeg syns også at noen legger seg litt vel mye oppi andres hundehold og hele tiden skal passe på alle andre.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Kaisen said:

Jeg mener ikke at alle hele tiden skal tenke at "kanskje er det et engangstilfelle". Det spørs jo helt hva personen gjør. Hvis en person feks sparker hunden sin så vil jeg tenke at det er tvilsomt at det bare er en engangsgreie. Fordi oppgående, normale personer ikke sparker hunden sin. Men jeg blir irritert når jeg ser i diverse hundegrupper at folk mener det nærmest er dyremishandling å brøle til hunden sin feks. Eller ta tak i selen og snakke strengt til den. Jeg syns det er bra at folk bryr seg, men jeg syns også at noen legger seg litt vel mye oppi andres hundehold og hele tiden skal passe på alle andre.

Det er bare å behandle bikkja si på en ordentlig måte det, så slipper man at andre blander seg.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 minutes ago, Wilhelmina said:

Det er bare å behandle bikkja si på en ordentlig måte det, så slipper man at andre blander seg.

det er veldig opp til definering. Nå kan jeg ikke si at jeg er eller har vært plaget med at folk bryr srg eller legger seg borti mitt hundehold,  men man hører jo hvor forskjellige man er og hva andre kan finne på å reagere på.  Og jrg har selv opplevd at noen står å snakker om meg og demonstrerer rundt meg uten at jeg hverken har tatt i eller hevet stemmen til bikkja mi. Nå kjenner jeg vedkommende da så akkurat det tar jeg meg over hodet ikke nær av,  ikke greide h*n å fremprovosere noe fra hunden heller,  men ja, hva folk skal bry seg med er veldig individuelt og absolutt ikke avhengig av at man behandlier bikkja bra eller dårlig. Jeg har forsåvidt ogaå blitt beskyldt for å strømme bikkja mi fordi den "brakk seg" når den fikk en godbit i vranga 😅

personlig blander jeg meg i minst mulig med mindre jeg blir spurt om råd eller vet at vedkommende er åpen for innput.  Viss ikke så fører det sjeldent noe godt med seg uansett.  Jeg har jo min måte å trene på,  også har jeg en litt større grense for hva som er akseptabelt og ikke selv om jeg ikke ville gjort det selv nødvendigvis,  også har vi til slutt utenfor den grensa hvor jeg mener at det utenfor all tvil er misshandling etc og da melder jeg helst i fra om det er en sak for mt.  Resten lar jeg ligge. 

  • Like 4
  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hovedprinsippet mitt er at jeg holder kjeft med mindre: det er klart en sak for mt/politi, det er fare for akutt skade der og da eller jeg blir spurt om råd. 

Kjenner altfor godt til geskjeftige «tribuneryttere» fra hestemiljøet :/ 

jeg ser en situasjon uten å se bakgrunn, foranledning eller kjenne til hele bildet, viktig å ikke dømme for raskt. Ved bekymring kan man ta en prat. Hadde noen beskyldt meg for å ikke gå tur med bikkja bare fordi de ikke hadde sett oss, hadde jeg blitt grinete og bedt dem holde kjeft. 

Men nå er jeg en sur gammel dressurtante, også da ;) 

Endret av Mira2.0
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
34 minutter siden, Mira2.0 skrev:

jeg ser en situasjon uten å se bakgrunn, foranledning eller kjenne til hele bildet, viktig å ikke dømme for raskt. Ved bekymring kan man ta en prat. Hadde noen beskyldt meg for å ikke gå tur med bikkja bare fordi de ikke hadde sett oss, hadde jeg blitt grinete og bedt dem holde kjeft. 

Dette kan jeg forstå. Det er ofte vanskelig å dømme en situasjon uten å vite hele bildet. Men når man vet det da? Feks når du ser det så tydelig fordi det er nær familie eller venner. Jeg føler en plikt til å si ifra om at dette ikke er greit. Jeg klarer i hvert fall ikke gå rundt med god samvittighet. Og så tenker jeg at jo fler som sier i fra, desto mer må jo folk høre etter. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det er bare å behandle bikkja si på en ordentlig måte det, så slipper man at andre blander seg.

Men hva vil det si da? Jeg kan feks ha en annen oppfatning enn naboen min om hva som er ok og ikke

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Men hva vil det si da? Jeg kan feks ha en annen oppfatning enn naboen min om hva som er ok og ikke

Jeg vil vel tro at de fleste generelt vet hva som er ok og ikke. Man trenger jo ikke reagere på den minste ting, men som det står lenger opp i tråden er det jo snakk om ting som å slå og generelt mishandle hundene sine. Jeg tenker at hvis det er noe som er i grenseland får man heller se an situasjonen. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker man skal være forsiktig med å sette seg på sin høye hest ved enkelthendelser. Vil tro at vi alle har vært i situasjoner som kan se uheldig ut for en tilskuer i rette øyeblikk. Det er også menneskelig å handle i affekt og å ha mindre ”stolte” øyeblikk. I ettertid angrer man gjerne på hvordan man håndterte hendelsen og lærer av det.

Innen hundeverden er det veldig mange meninger om ”alt og ingenting”. Spør man tre hundeeiere om hva som kan regnes som dårlig behandling, vil man få tre forskjellige svar, med noen få fellesnevnere.
Jeg prøver å legge meg minst mulig borti andres trening og hundehold. Skal man omgås andre hundeeiere i litt større skala må man være litt tolerant, både den ene og den andre veien. Jeg omgås heldigvis ingen som mishandler hundene sine. Noen bruker hardere treningsmetoder enn jeg selv ville brukt, men ellers behandler de hundene sine bra og er oppriktig glade i dem.

Jeg har vært vitne til det jeg vil kalle direkte stygg behandling av hund, problemet er at det ofte ikke er så mye å gjøre. De som behandler hundene sine dårlig lar seg ikke stoppe av en negativ kommentar fra en tilfeldig forbipasserende. Det er få, uavhengig av filosofi, som er åpne for å ta til seg kritikk. Vanskjøtsel er enklere å forholde seg til enn mishandling og hardhendt håndtering, førstnevnte har klare retningslinjer og er mye enklere å bevise.

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 hours ago, Wilhelmina said:

Helt uenig. Bedre å si ifra en gang for mye enn en gang for lite, og hvis alle hele tiden skal tenke "kanskje det bare er et engangstilfelle" er det mye dyreplageri som aldri blir tatt tak i.

7 hours ago, Kaisen said:

Jeg mener ikke at alle hele tiden skal tenke at "kanskje er det et engangstilfelle". Det spørs jo helt hva personen gjør. Hvis en person feks sparker hunden sin så vil jeg tenke at det er tvilsomt at det bare er en engangsgreie. Fordi oppgående, normale personer ikke sparker hunden sin. Men jeg blir irritert når jeg ser i diverse hundegrupper at folk mener det nærmest er dyremishandling å brøle til hunden sin feks. Eller ta tak i selen og snakke strengt til den. Jeg syns det er bra at folk bryr seg, men jeg syns også at noen legger seg litt vel mye oppi andres hundehold og hele tiden skal passe på alle andre.

2 hours ago, Tyttebæra said:

Jeg tenker man skal være forsiktig med å sette seg på sin høye hest ved enkelthendelser. Vil tro at vi alle har vært i situasjoner som kan se uheldig ut for en tilskuer i rette øyeblikk. Det er også menneskelig å handle i affekt og å ha mindre ”stolte” øyeblikk. I ettertid angrer man gjerne på hvordan man håndterte hendelsen og lærer av det.

Hvis man sier i fra på en fin måte, skal det være mulig for vedkommende og forklare hvorfor de gjorde dårlige valg / gjorde noe som så feil ut i enkelthendelsen uten at de blir forbanna. Med en naturlig forklaring kan man heller så "Å unnskyld! Jeg så helt feil jeg..." etterpå, heller enn å risikere at det aldri ble gjort noe med fordi man ikke turte å si noe. Hva er egentlig risikoen ved å si ifra? At en fremmed person liker deg mindre?

Men jeg er enig i at det blir å trekke det langt å si ifra bare fordi noen røsker til selen til hunden, eller kjefter på den. Det er mye jeg er uenig i, eller syntes er uoptimalt, men tenker ikke på å si ifra før jeg føler det er grensen til dyremishandling, eller fare for andre. Men grensen til dyremishandling er ikke helt tydelig den heller. Hørte om et par som fikk seg en Beagle som motivasjon til å begynne å trene. De begynte kanskje i starten, men de holdt ikke oppe treningsopplegget. Hunden ble hjemme og innendørs mesteparten av tiden. Når de dro på jobb, raserte hunden hjemmet deres. Da valgte de å låse hunden inne på et rom for seg selv, så den kunne rasere der inne uten å ødelegge noe verdifullt. Hunden får nok mat, vann og kjærlighet, men den kjeder seg ihjel og får ikke nok fysisk mosjon. Er dette vanskjøtsel? Kan dette meldes til Mattilsynet?

Noen ganger skulle jeg ønske det fantes et kurs man var lovpålagt til å ta for å få lov å kjøpe hund. Et slags hundelisens, slik de har i Sveits. På kurset kunne man ha lært ting som alle hundetrenere/eksperter er enige om, uavhengig av hvilke treningsmetoder de bruker. Altså om man driver med klikkertrening, dominansteori eller annet i hundetrening, så er alle enige om at man må gi hunden nok mosjon, at man ikke skal slå hunden, riktig bruk av flexibånd, at hunder må sosialiseres fra valp osv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er sannelig ikke lett å gjøre noe riktig. Enten så skal man behandle hunden like forsiktig som et spedbarn, hvis ikke får man tilsnakk. Eller så får man beskjed om at "sånne hunder" (som jeg har), skal kun gå i pigghalsbånd. Det er interessant hvordan folk har så lav terskel for å legge seg oppi fremmedes hundehold, kontra for eksempel melde fra til BV om man mistenker neglisjering/mishandling av barn. Selv om det til og med er påbudt ved lov. Jeg har ikke fått tilsnakk enda, men jeg har hele tiden en forventning om at det vil skje en dag, for når jeg korrigerer hundene mine, så gjør jeg det jo nettopp for at de ikke skal få lyst til å gjenta den atferden som nettopp ble korrigert. Og det gjør jeg når jeg må gjøre det.

Min yngste skulle en gang hoppe frem og regelrett ta en forbipasserende. Jeg kan IKKE ha en hund på 90 kg som skal hoppe frem i tide og utide og ta folk. Både meg og hunden endte opp på bakken i en kamp jeg ikke hadde tenkt å tape. Han har ikke villet ta noen etter det. Det er sikkert ulike triggere inne i bildet, alderen hans spilte sikkert inn osv osv. Men du har ikke mye feilmargin å gå på med en sånn hund. Har man en hund på tre kg er det sikkert litt enklere, siden skadepotensialet er så mye, mye mindre. 

  • Like 7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Signerer @Emilie.

Jeg har mye mye mindre hund, men har ingen skrupler med å dra han med meg og snakke høyt og tydelig når han er i yppehumør. Det hadde blitt moro hvis noen hadde kommentert det.

Jeg for min del kunne aldri kommentert noe som ikke kvalifiserte til en melding til politi eller mattilsyn mtp alvorlighetsgraden. Ett unntak er å kommentere båndtvangen, det gjør jeg.

Jeg irriterer meg grønn over folk som IKKE korrigerer bikkjene sånn at de skjønner det, for eksempel. Lar hunden stå på to bein og gjøre utfall uten å gjøre annet enn å glo i enden av båndet, for deretter å sette seg ned og snakke snilt til hunden. Argh! Men jeg kommenterer det ikke. 

Like lite som jeg konfronterer folk som har uvettig flexibåndbruk eller som forer bikkjene sine med ting jeg ikke ville gitt til min egen. 

  • Like 2
  • Thanks 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@Ederi Hvis det gir deg bedre samvittighet kan du for all del si i fra, jeg prøver bare å si at det er lite sannsynlig at det vil føre til endringer. Du tar utgangspunkt i at man er i en situasjon der motparten kan, og vil, forklare seg. Jeg skylder ikke verden en forklaring og unnskyldning for alt jeg gjør. Noen ganger er ting et uhell eller man er ikke bevisst på hva som skjer. I andre situasjoner, gjerne med en utagerende hund involvert, har man mer enn nok med å håndtere hunden og sin egen oppkavede sinnstilstand. Hva som er verdt å kommentere vil jo også være veldig subjektivt, kanskje føler jeg at det jeg gjør er helt i tråd med mine egne verdier?

Jeg tror mye dårlig hundehold hos menigmann, de som bare har hund uten å være over snittet interessert, kommer av uvitenhet og hjelpeløshet. Mange tror det er helt ok å gi hunden minimalt med mosjon, holde den x-antall timer i bur osv. Andre vet ikke hvordan de skal løse et problem eller den jobben de gjør gir dårlige resultater, som gjør at de handler som de gjør. Disse er det kanskje mulig å påvirke i positiv retning, forbeholdt at man legger saken fram på en hyggelig måte. Gjerne at man kjenner personen også. Buser man på med dårlig skjult kritikk går mottakeren i forsvarsposisjon og budskapet forsvinner.

Dette er generelt rettet og ikke spesifikt til deg, TS; Man utvikler seg hele tiden som hundeeier. Det er en del som har skjedd med mine meninger og tanker rundt hund på bare 10 år. Det viktigste man kan innse gjennom flere års erfaring, er egentlig hvor lite man kan og vet. Det finnes ingen metode som fungerer for alle hunder. Din metode ville ikke nødvendigvis fungert i dette tilfelle du synser om. Du ville ikke nødvendigvis gjort ting noe bedre enn denne personen. Denne ”verdensmester”-holdningen som gjør at man kritiserer, baksnakker og er påståelig etter egen overbevisning, burde man legge av seg først som sist.
Mange ferske hundeeiere, - jeg var der selv -, har bastante meninger eller ideologier de forholder seg til. Så får man erfaring med flere egne hunder, andres hunder, ulike raser og man innser at det som fungerer for en hund fungerer ikke nødvendigvis med en annen. Jeg har hatt hund som responderte godt på en korreks og jeg har hatt en det overhode ikke fungerte for. Skal man løse problemer og komme dit man vil, må man være forberedt på å tilpasse metoder etter hva som faktisk fungerer for denne hunden  Å låse seg til en spesifikk metode, om det er i retning av 100% positivt eller kadaverdisiplin, vil før eller siden gjøre at du stagnerer og slutter å utvikle deg til en bedre hundeeier.

Endret av Tyttebæra
  • Like 5
  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har hendt at bikkja og jeg har hatt noen uheldige opplevelser iløpet av årene slik at jeg har korrigert hun ja! Hadde jeg blitt snakket til av folk hadde nok jeg overhodet ikke vært i humør til å forklare meg for vilt fremmede! Var ikke interessert i at hun skulle fortsette å bruke små hunder som tyggeleke, yppe mot andre hunder vi passerte eller hoppe opp og nappe etter folk. Sånt måtte man korrigere der og da og gi beskjed til hunden at det ikke er tillatt. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



×