Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner sennen vs golden retriever - pelsstell

Recommended Posts

Jeg har for tiden en golden retriever, tidligere har jeg hatt en retriever-blanding. Jeg har en forkjærlighet for retrievere, men har alltid hatt lyst på en berner sennen. Jeg liker godt lynnet og væremåten, men det som har stoppet meg er helsen og forventet levealder. Men jeg kan ikke gå gjennom livet uten å ha en tror jeg. Jeg trives godt med golden retriever, jeg liker godt den happy-go-lucky væremåten, selv om jeg kanskje kunne tenkt meg å dempe den voldsomme gleden i forhold til alt på to og fire bein en liten smule. :lol: Aktivitetsnivået til hun jeg har nå passer meg godt, hun får daglig litt over en times tur i tillegg til tisseturer og noe søk av et eller annet slag utenom. Vi er veldig glad i å gå spor, fordi jeg er kronisk syk blir det mer i enkelte perioder enn andre. Av og til lengre turer, gjerne med kløv. Jeg innbiller meg at aktivitetsnivået vårt kunne passe en berner også? Men jeg er ikke overvettes glad i pelsstell... Middels pelsstell som på golden er greit, utenom røyteperioder får hun gjennombørsting en gang i uka, i røyteperioder daglig, blir dusjet ved behov og klippes/stusses. Hvordan er pelsstellet på en berner i forhold? 

Det er ikke aktuelt med ny hund helt enda, men planlegging er vel halve moroa? :teehe:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Aktivitetsnivået høres ganske likt ut som våre bernere fikk i oppveksten min, så tror det kan fungere greit. Vi hadde hannhunder med ganske mye pels. De ble børstet 1-2 ganger i måneden, og fikk en dusj med sjampo ca 2 ganger i året. Tror muligens eg hadde vert mer nøye nå, dette er ca 20 år siden.  :) Begge våre ble rundt 9 år.

En berner er normalt ganske glad i folk, så ikke sikkert du slipper helt unna hilsegleden :P Men de kan trenes, og våre lærte etterhvert å ha beina på bakken når man hilser :) Det var ikke problem for meg å gå tur med de alene fra ca 12 år. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for input. Hilseglede er helt greit altså, misforstå meg rett. Min golden har etterhvert lært seg å ha beina på bakken når hun hilser, så det er ikke noe problem. Jeg liker den type hunder, men det er bare når jeg har ekstra dårlige dager at det ikke helt matcher med meg. :P 

Jeg regner med jeg vil ha en tispe, liker de best, og det er vel ikke fullt så mye pels som hanner. Sånn som det er nå dusjer jeg henne ca 1 gang i mnd med shampoo, sjeldnere om vinteren. Hun er som goldener flest veldig glad i alt som er vått, og bader i vann av ymse kvalitet, så hun trenger jevnlig dusj. Er det en fordel å blåse de tørre? Min golden lufttørker, har ikke noe problem med våteksem. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vi hadde ikke blåser, og hundene brukte fort over ett døgn på å tørke. Så det er vel strengt tatt ikke nødvendig, bare veldig kjekt. Har til mine to gronniser nå. Spesielt greit å kunne blåse av røytepels og gjørme etter myrturer :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • De viste jo på slutten av serien at det gikk bedre? Ganske lik Kovu akkurat der, og med en litt arbeidsvillig hund virker det løsbart.
    • Takk for kommentarene deres ❤️ Det er nå 5 uker siden. Savner henne så innmari. Det føles så urettferdig. Hvorfor måtte det skje med akkurat henne, liksom. Vi var som sjelevenner. Hun var helt perfekt. Til sommeren skulle hun bli tante for min nye valp, hun ville hatt så mye bra å lære og påvirke til valpen. Hun hadde en helt usedvanlig ro over seg som jeg aldri har sett i en annen schæferhund som samtidig elsker å jobbe. Hun hadde rett og slett det som skulle til for å cruise gjennom godkjenningene som redningshund og lavinehund, og samtidig være verdens enkleste hund i hverdagen. Hun var innmari høyt elsket.. Nå kommer jeg hele tiden på nye ting vi to aldri skal gjøre sammen igjen. Jeg skal aldri pakke henne ned i jervenhiet på lavinetreninger. Hun brukte å bli helt "slapp" i kroppen mens jeg pakket henne inn, hun visste at det var sånn det funket. Jeg skal aldri gå et spor med henne igjen, kjenne den mestringsfølelsen over å løse ukjente oppgaver sammen. Jeg skal aldri ta henne ut av bilen igjen. Aldri mer være vår tur til å løse vanskelige miljøsøk, hvor hun bestandig imponerte både meg og andre med å gjøre utrolig raske funn der hvor andre, mer høytempererte hunder hadde store problemer med å lokalisere figuranter. Aldri sitte i naturen og speide utover landskapet sammen igjen. Aldri nusse henne på snuten, hun var helt spesiell der med den nussingen, det var noe hun videreutviklet selv. Hun presset snuten mot ansiktet mitt, noen ganger så hardt at jeg kjente tennene hennes. Da måtte jeg alltid flire.  Hun var så god... Er så fælt å tenke tilbake på det siste døgnet hennes. 
    • Ja jeg tenkte også at det var usedvanlig lite engasjement og arbeidslyst i den schæferhunden, men skjønner jo selvfølgelig at den passet perfekt inn der og at den er lett å bli glad i! Jeg lurte også på hvordan det gikk med de bristene på underlag. Har aldri sett en hund være så berørt av trapper. Og den likte ikke glatte gulv i kjelleren eller hva det var, heller, virket det som. Så det var jo ikke helt bra, men kanskje ikke verre enn at man kan leve med det så lenge hunden ikke må jobbe i de situasjonene. Men jeg er spent på om det ble noe bedre av treningen. 
    • Nå er det snart to måneder siden vi forlot Tromsø, og sa hasta la vista til mørketid, snø og dårlige turforhold. Nå nærmer det seg hjemreise, der polare lavtrykk og hva de nå ellers har tenkt å servere av drittvær venter på oss... Kan ikke si det frister å reise fra dette akkurat 🙈
  • Nylig opprettede emner

×