Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva legges i at rasen er vokal..?

Recommended Posts

Jeg forstår at det betyr at den er glad i å bjeffe, men betyr det at den bjeffer i tide og utide eller i gitte situasjoner? 

Feks en finsk lapphund, eller annen spisshund, som er kjent for mye bjeffing. Betyr det at de bjeffer "uten grunn", og eier må forvente at de feks bjeffer masse når de er alene hjemme.. ? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det kan bety begge deler, men de fleste "vokale" raser har jeg inntrykk av bjeffer i både tide og utide. Og det kan være vanskelig å trene vekk. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Svært få hunder bjeffer bare for å bjeffe, men de har nok en del mer de anser som "god grunn til å bjeffe" enn eierene sine. ;)

Når det gjelder alene hjemme så kan en hund for eksempel godt finne på å bjeffe om den hører lyder utenfor huset/leiligheten, bildører, forbipasserende osv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mange hunder har jo et stort repertoar av lyder som ikke er bjeffing, det hører vel også med i "vokal"?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det at en rase er vokal vil jeg si er hunder som har lyd latent i genetikken. Det er generelt hunder som har lettere for å lage lyd/bjeffe enn andre hunder. Det er enkelte situasjoner som gjør at hunder som har lyd latent i seg, kommer raskere til uttrykk, enn hunder som ikke har det. Det kan være situasjoner hvor hunden blir oppmerksom på noe, oppjaget, stresset, nysgjerrig, glad, overrasket, redd, usikker og klassisk vokt situasjoner osv. 

Vi har en valp med mye lyd, og hvor man sier at rasen er vokal. Valpen bjeffer lett, lager crazy gremlingslyder/sirene lyder, høy/lav frekvente lyder o.l. Det er ikke ukjent for rasen.

Lyden kan begrenses med trening, og så fremst en hund ikke har seperasjonsangst, skulle det være en grei sak å trene en hund til å være stille inne/alene hjemme, om man gjør en innsats og legger forholdene til rette:) 

Man må trene hunden til å være stille i situasjoner man ønsker den stille, og på sikt vil de aller fleste klare det. Men det er viktig at man starter fra man får valpen, er konsekvent og ALLTID trener.

Har man en hund som feks bjeffer på syklister, og man bor i et område med syklister, så kan man ikke gå ut døra uten å være forberedt på å trene rundt syklister. Se på det som muligheter for god trening, enn noe negativt. 




 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

En vokal rase vil generelt ha en lavere terskel for å bjeffe en hunder som ikke er det. En vokal hund vil kanskje varsle på dørklokka, når noen går forbi, ved lyder i etg over ol, mens en hund som ikke er vokal kanskje bare vil reagere på slike ting med et blikk eller ingen reaksjon i det hele tatt.

Så det er alltid en grunn til at de bjeffer, men noen hunder trenger ikke gode grunner (i våre øyne)for å sette i gang, enkelt sagt.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 minutes ago, Tonje said:

En vokal rase vil generelt ha en lavere terskel for å bjeffe en hunder som ikke er det. En vokal hund vil kanskje varsle på dørklokka, når noen går forbi, ved lyder i etg over ol, mens en hund som ikke er vokal kanskje bare vil reagere på slike ting med et blikk eller ingen reaksjon i det hele tatt.

Så det er alltid en grunn til at de bjeffer, men noen hunder trenger ikke gode grunner (i våre øyne)for å sette i gang, enkelt sagt.

Mudien min kan bjeffe fordi hun er glad/lykkelig :D 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Elita2005 skrev:

Mudien min kan bjeffe fordi hun er glad/lykkelig :D 

Nå så det ut som jeg kun mente varsling, men så klart, bjeffing under lek og andre situasjoner inngår også hos de litt mer vokale :)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vi har en vokal type i hus. Han er dansk-svensk gårdshund og han bjeffer når:
- Han hører enkelte lyder utenfor.
- Hvis noen går forbi utenfor.
- Når folk kommer hjem.
- Hvis han får mindre oppmerksomhet/må dele oppmerksomheten med de to andre (for det meste i hilsesituasjoner). 
- Hvis sambo tuller med meg og er litt fysisk.
- Når vi stopper bilen på et kjent tur- eller treningssted.
- Når han har høye forventninger.
- Når han er frustrert. 
- Hvis han blir redd/usikker.

Generelt kan du si at han bjeffer som en reaksjon på de fleste følelser :P I motsetning til whippetene han bor med, som knapt bjeffer i det hele tatt. De _kan_ henge seg på med et par bjeff av og til når han varsler, men ellers ikke. 

Jeg vil kalle det å være vokal og å bjeffe i tide og utide. HAN har jo en grunn for bjeffingen, vi er ikke like enig i at det er nødvendig. I tillegg lager han en del andre lyder ellers. Piper og syter høyt om han er missfornøyd, tar lett til knurring i enkelte situasjoner han ikke liker, grynter under lek etc. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvordan har hundene deres reagert når en av de andre hundene i husholdet har gått bort? Har dere merket noe på de, eller har de fortsatt som om ingenting har skjedd? Har dere hatt flere hunder eller dyr i huset, eller har dere på et tidspunkt hatt en hund som er vandt til å bo med en annen hund som plutselig nå må være alene?  Jeg har nettopp måtte avlive den yngste hunden min. Igjen sitter Blondie på 13,5 år som alene hund. Hun har tidligere gått gjennom å miste en annen hund vi bodde med, da min mor avlivet sin hund da jeg bodde hjemme. Men da hadde vi en katt i hus også. Det eneste jeg husker fra dette var at Blondie og katten hadde en slosskamp en gang kort tid etter at mamma sin hund ble avlivet. Mamma sin hund var uten tvil lederen i flokken og holdt veldig god kontroll på de to andre, så jeg tror det var derfor de brøt ut i slosskamp da hun ikke var tilstede lenger. Både for at de to prøvde å finne ut hvem som er leder nå, og fordi de kanskje kunne havnet i slosskamp før og, men at min mor sin hund ville passet på at det at det aldri skjedde før. Blondie har i en periode på 1 år bodd helt alene da jeg flyttet for meg selv før jeg fikk hund nummer 2. Da merket jeg at hun var litt mer rolig og passiv inne, så hun var tydelig litt ensom. Men ellers ikke noe unormalt ved henne. Nå etter at jeg måtte avlive den andre hunden min er hun mye mer på meg. Dilter mye mer etter meg med en gang jeg flytter meg. Sover lettere enn før når hun er alene hjemme. Før kunne jeg komme inn uten at hun merket det og styre på rundt i huset før hun omsider våknet. Nå er hun våken og merker med en gang jeg kommer hjem. Hun har også spist litt dårlig i det siste. Ellers virker hun forøvrig glad og fornøyd. Men jeg lurer på om hun savner den andre hunden og om hun er litt ensom som alene hund.
    • Innser jeg var heldig når min gikk pent i bånd etter en eneste tur med stopp og snu metoden😂 hva med sele med feste foran da?
    • Vi sliter med mye av det du beskriver, men føler fremgang de siste ukene. Vi har ikke benyttet oss av teknikkene med å stoppe opp/rygge dersom hun trekker, rett og slett fordi det blir så vanskelig å være konsekvent. For vår del vil vi for eksempel på ettermiddagsturene ha god tid, mens for eksempel på morgenen har vi mer tidspress på oss. Da er det vanskelig å stoppe opp innimellom.  Den metoden vi har brukt i det siste, etter tips fra hundeskolen vi går på, er å belønne hver gang (enten med godbit eller ros) når hunden går ved knærne våre ved tilfeldighet. Altså der du vil at hun skal gå. Vi gjør dette både når hun går i bånd, men også når hun går fritt. Dermed lærer hun at ved knehøyde er et fint sted å være, for der får man kos og ros og godis. Videre har jeg oppdaget at type godbit har mye å si for lærevilje. Vi har lenge brukt av en stor pose med tørkede svinebiter, og dette var rett og slett ikke digg nok til at hun skulle jobbe for oss. Pølser og ost gjør derimot susen, og hun er mye mer på!
    • Jeg snakket ikke om klyping, jeg nevnte berøring. Og jeg er uenig at hunden slutter å dra når han blir berørt fordi det er ubehagelig, klart det kan være det, men det kan like godt være at man ved å ta på hunden «snapper den ut av» situasjonen. Slik at den har noe annet å fokusere på og man får kontakt med hunden igjen. Jeg er bare så lei generalisering- i begge retninger. Både de som mener at man må banke bikkja og bruke Natoløkke, og de som mener at hunden ikke bør høre et nei, ikke gå med halsbånd i frykt for at den dør ved et uventet rykk og at man omtrent aldri skal nærme seg den uten godbiter for hånden.
    • Sier som resten, glem det veterinæren sa. Min siste nå feks var inne maks en time før hun måtte ut igjen, om hun var våken. Ellers ble det uhell. Høres ut som den største utfordringen din er at hunden ikke har så enkelt for å gjøre fra seg ute, om jeg leser rett? Isåfall er det jo bare det du må finne en løsning på så løsner nok resten raskt. Jeg går på ut ifra at hunden er sjekket for uvi eller slikt? Slik at det faktisk er bare det at hunden må normalt på do og ikke går på do ute og da før eller siden må tisse inne en plass.  Ville ofret et par tre dager på rad, startet med en gang på morgenen med å lufte(eller gå tur) til hunden har gjort fra seg. Har den lettere for å gjøre fra seg i hagen så bruk gjerne hagen mye. Men greit å følge med så du vet om hunden har tisset eller ikke. Ros eller belønn alt ettersom hva som funker best. Sørg for at hunden er varm og har det behagelig ute så ikke det blir en faktor som påvirker. Del gjerne dagen opp i litt tydelige deler, ute er vi aktive, inne rolige. Dette for at du lettere kan følge med på hunden å se når den må på do. Og så lenge man har vært ute og aktiv så er det jo sannsynlig at hunden tar en hvil etterpå. Da får man hvilt litt selv og å slipper å løpe til døren hele tiden. Du må ikke stå ute til hunden har gjort fra seg hver gang, men om du går inn og den ikke har det så må du følge godt med. Spesielt med en hund som kan gjøre fra seg selv om den er på et begrenset område e.l.  Om du har en god del vann i måltidene hans kan du jo gjøre det litt lettere for deg selv også ettersom hunden da har mer som må ut og sannsynligheten for at han bare må tisse ila en tur eller en god lufting øker. Og i første omgang så tror jeg det bare er det du må fokusere på å lykkes med, at han tisser ute, får ros for det og opplever at det går bra og da kanskje blir mer åpen for at det går an. For noen kan det handle om en form for utrygghet så å holde seg nært hjemme eller gå en mer eller mindre fast runde som han blir trygg på osv samt etter hvert kjenner igjen egen lukt osv om han begynner å tisse litt kan hjelpe. Dette er vell og merke bare om du føler det er noe hast med å få.det på plass, viss ikke så er det på ingen måte noe varselflagg her som tyder på en hund som.ikke kommer til å bli husren. Om du tenker å fortsette som før så ville jeg prøvd å hatt feks absorberende pads ved døren feks eller lager en valpebinge hvor det er gulv, seng og pads så den kanskje velger pads fremfor senga. For å prøve å få en fast plass å tisse og få trent på "renslighets" biten. Kan være mer utfordrende senere med en hund som evt synes det er greit å gjøre fra seg hvor som helst. Ikke sikkert den skjønner greia med sånne pads, men ville testet iallefall. Mindre søl for deg og. I tillegg kan man ha hjelp i dem senere ved at man kan flytte dem ut for å hjelpe hunden å forstå at det er greit å tisse ute. Om det ikke skulle løse seg selv. Men det kan det godt gjøre, for de skal jo fortsette å lufte hunden selv om det er pads inne, og rose at den evt gjør fra seg ute og sånn sett så fader det ofte ut med tissing inne uansett hvor mange pads som ligger rundt om inne. 😊
  • Nylig opprettede emner

×