Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Alle hunder har sine feil, men hvor går grensen for å ikke egne seg som avlsmateriale?

Recommended Posts

Hei! 
Jeg har en 2 år gammel Pomeranian tispe jeg vurderer å sette et kull på. Men som alle andre hunder, har hun også feil. Og jeg er usikker på om det er for "store" feil til å avle videre på. 
Denne tispen har et helt fantastisk gemytt som jeg aldri har vært borti før (jeg har fire Pomeranianer). . Det er vanskelig å beskrive men hun er en veldig rolig og behagelig hund samtidig som hun elsker alle dyr (katter,kaniner, marsvin..) , mennesker (inkludert barn!) Og hun bjeffer sjelden ( et stort problem hos rasen) hverken på andre hunder eller når hun er alene hjemme. Dette er jo selvfølgelig ting du kan lære en hund, men hun er rett og slett bare en fin hund. Dette er gode egenskaper jeg ønsker å bevare i et eventuelt fremtidig kull. Hun er import fra Ungarn.

Ellers er hun helt frisk og rask. Eksteriørmessig er hun rett størrelse, har gode selvfødende linjer (veldig vanlig med keisersnitt på rasen), ok med pels, små ører, etc

Feil: Hun har tannmangel, grad 2 av patella luksasjon i det ene bakbenet (er i følge RAS Pomeranian lov å avle på, men er usikker på hva jeg synes om det) og er veldig underdanig og nervøs for å møte fremmede hunder. Det tar en stund før hun våger å gå bort å snuse. Uavhengig av størrelse på hunden. Men hun elsker alle hunder etter å ha blitt trygg. 

Krav til en eventuell hannhund ville vært: god tannhelse og minimalt med tannmangel, Patella 0/0 (viktig!), rolig og TRYGG type. Og ellers alt etter. 

Pomeranian får et kull på 1-3 valper og ville beholdt én selv. 

Hva er deres tanker om dette? 

Edited by Pomeranianlover

Share this post


Link to post
Share on other sites

En hund som skal avles på bør være over gjennomsnittet god for rasen sin. Om din hund er det, det vet jeg ikke, men at en hund er snill, frisk og føder selv, er normalt sett ikke en "god nok" grunn til å avle på en hund. Når hunden i tillegg har mentale brister ift andre hunder, tannmangel og patellaluksasjon grad 2, så synes jeg nesten det sier seg selv, med mindre det står veldig skralt til hos rasen.

Du skriver ingenting om hunden er stilt ut eller mentaltestet, og ev. med hvilke resultater, men det er jo også ting man bør ta i betraktning.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hei! Takker for ærlig mening. Selvfølgelig er det ikke god nok grunn at hunden er snill og frisk som du sier, så jeg prøver å få med begge sider. Hun er ikke stilt ut og mentaltest er vel ikke vanlig på Pomeranian så vidt jeg vet. Ja, jeg er helt enig med deg på de punktene du sier og jeg er veldig usikker på om feilene faktisk er for store i dette tilfelle. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg ville iallefall stilt ut hunden før jeg vurderte avl. Fint å vite om den er helt ute og kjører i forhold til rasestandarden eller ikke. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
5 hours ago, Pomeranianlover said:

Hei! Takker for ærlig mening. Selvfølgelig er det ikke god nok grunn at hunden er snill og frisk som du sier, så jeg prøver å få med begge sider. Hun er ikke stilt ut og mentaltest er vel ikke vanlig på Pomeranian så vidt jeg vet. Ja, jeg er helt enig med deg på de punktene du sier og jeg er veldig usikker på om feilene faktisk er for store i dette tilfelle. 

Hvis hun ikke er stilt ut en gang, så bør jo det gjøres, gjerne flere ganger, slik at det blir gjort en vurdering av hundens eksteriør.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
7 timer siden, Pomeranianlover skrev:

Og hun bjeffer sjelden ( et stort problem hos rasen) hverken på andre hunder eller når hun er alene hjemme. 
 

Hvis dette er naturlig og ikke tillært, vil vel dette nesten være som feil å regne, siden hun er spisshund, for de skal jo ha lyd i seg, selv om de fleste mennesker nok vil kalle dette en fordel ;) 

Ellers vil jeg nok som hovedregel si at, uansett hva RAS måtte mene, man bør styre unna å avle på hunder med PL. Tannmangel er jo vanlig hos småhunder, og selv om det selvfølgelig ikke er ideelt, så innebærer det sjelden problemer for hunden. De motsatte er oftere et problem, da de har så små munner at om de får alle tennene, så er det egentlig ikke plass. At det ikke burde være sånn, er en annen diskusjon, men for disse små er ofte bare en fordel å mangle et par tenner, rent velferdsmessig. Nervøsiteten ville bekymret meg mer enn tennene, for slikt påvirker valpene.

Nå kjenner ikke jeg pommebestanden særlig godt, men med mindre det står veldig dårlig til med sykdommer som er verre enn PL, og som hun ikke har (er hun forresten øyelyst?), så er PL-status 2 dealbreakeren i mitt hode. Jeg synes fravær av slike ting er viktigere enn perfekte proposjoner / eksteriørmessig etter rasestandarden, om man må velge. Du vet jo hva det vil si å leve med dette, og har selv erfart hvor vondt og problematisk det kan være. Er dette noe du vil risikere å sende videre? Husk at alvorlighetsgrad ikke er direkte arvelig, og at avkom like gjerne kan få sterkere grad ;)

  • Like 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg kan godt tillate noen feil eksteriør sett, så lenge hunden har et veldig bra gemytt og psyke. Mentalitet er for meg veldig viktig, for det er nok av hunder som har mentale brister.  For meg veier det tyngre enn om at hunden har litt feil ørestilling eller er litt for liten etc.  Om hunden gjør det greit på utstilling, men ikke nødvendigvis når toppen, gjør ingenting, så lenge hunden er innen rasestandaren.

At hunden har feil som kan føre til helseplager og sykdom, det er ikke så bra i mine øyne. Jeg tenker at en avelshund må være frisk. Og spesielt hvis rasen har spesifikke problemer, så bør man i hvertfall unngå det.  Tenk på potensielle plager valpene kan få, hvis du bruker en hund med fare for dårlige tenner og kneproblemer.

Jeg har en tispe som har haleknekk (ikke diskvalifisert feil på rasen). Jeg kunne godt ha brukt henne i avel hvis hun hadde vært bedre mentalt. Hvis hun hadde vært mentalt sterk og hatt en utmerket gemytt, sett veldig bra ut eksteriør sett så kunne jeg forsvart det å brukt en haleknekk hund.  Men nei, ikke slik det er nå. I noens øyne ville hun nok vært god nok, men ikke i mine øyne. Jeg setter høye krav til mentalitet.

Man er jo aldri garantert noe som helst, men hvis man bruker et så godt utgangspunkt som mulig, ja da har man ihvertfall gjort det man kan.

Edited by Djervekvinnen
  • Like 5

Share this post


Link to post
Share on other sites

Den her er egentlig veldig bra. selv om man kan bytte ut "Get your dog neutered" med "Don`t breed your dog" 31948232_10109114759266395_1666748615688716288_n.jpg.ecfff1d3328769bb4da7025510c1f64b.jpg

  • Like 12

Share this post


Link to post
Share on other sites

I forhold til hvor mange pommer det er, er det ikke mulig å finne en uten PL? Jeg syns grad 2 er litt mye altså.

med «min» rase (mellompuddel), kan en med PL grad 1, avles med en som er fri. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Her har jeg ikke skrevet på over to år! Og bildene fra første post er borte. På tide med en liten oppdatering. Sansa har akkurat rukket å bli 3 år. Hun har vokst opp til å bli en utrolig fin hund på alle måter. Snill mot mennesker og dyr, med på alt, lærevillig, lettlært og fryktelig morsom til tider. Piper aldri, varsler aldri, bjeffer aldri på folk eller fe.  Jeg hadde ikke veldig klare ambisjoner for henne, men vi har forsøkt litt forskjellig. Forsøkte smeller, men selv om hun virkelig er med og jobber godt, så følte jeg at den helt store gleden uteble. Matfar, kanskje fordi hund og hundetrening var helt nytt, syntes også det ble litt overveldende med baner, kasser, bokser, rom og kjøretøy og mistet litt interessen. Noe var nok grunnet et introkurs som kostet en arm og et ben som sluttet på en slik måte at det ikke var greit å komme videre. Men vi laget nå en stykk bane som vi drar fram fra tid til annen.  Forsøkte også rundering, og det var virkelig stas synes Sansa. Matfar var i utgangspunktet også veldig gira, men oppdaget etterhvert at å trene rundering alene ikke var bare bare! Og når det ble vanskelig å finne et treningsmiljø, så falt det bort.  Retrieverjakt har vært på blokka fra dag en, men det skulle ta et år før vi kom i gang. Langsomt. For også der var det utfordringer med treningsmiljøet, det var lite, litt sporadisk og lite strukturert og det var vanskelig å forholde seg til for en nybakt hundeeier. Men det har gått seg til på et vis og aktiviteten i klubben har tatt seg opp. Og det er ingen tvil - det er dette Sansa mener hun er født til! Ikke noen tvil om at hun tar "jakt" i jaktgolden på dypeste alvor! Hvor flink hun blir vet jeg ikke, men der har nok jeg vært den største begrensningen. Så vi har ikke kommet i gang med konkurranse så langt, men håper i løpet av året. Det spiller egentlig ingen rolle, for vi har det kjempegøy begge to. Har hun noen svake sider? Vel, så mye hund og så uerfaren eier skaper selvsagt noen omveier, men ingenting alvorlig. Om det ligger noen svakheter i henne som vil være til hinder for å nå langt vil tiden kanskje vise, men når man ikke har ambisjoner så er det ikke så nøye. Ellers er hun skikkelig retireversosial som kan bli vel opphengt i både folk og hunder som vi møter på tur, noe som av og til er litt slitsomt, men det må man forvente at kan skje når man har en retriever. Hadde jeg startet på nytt så hadde nok den erfaringen lagt litt andre føringer for hvordan jeg håndterte valpetiden, for jeg gjorde det nok ikke noe lettere for meg selv. Det eneste tegn på noe som kan ligne på et lite mentalitetsproblem er et snev av underlagssvakhet. Grå, slette betonggulv, blankpolert lineolumsgulv, brygger/flytebrygger. Det er ikke alle steder (de færreste, faktisk), så mange ganger når jeg tenker at oj dette blir vanskelig, så bryr hun seg overhodet ikke. Så vi ser nok ikke verden på helt samme måte. Men det går seg alltid til med en litt forsiktig tilnærming - og så er det i orden. Så, da blir det vel ny oppdatering om 2 år igjen! Enn så lenge, her er noen bilder fra treårsdagen:
    • https://www.nationen.no/landbruk/nord-osterdalen-prover-a-avverge-ny-ulvesommer-har-fatt-gront-lys-til-skadefelling-av-ulv/?fbclid=IwAR0dJ4WWfBn7lgAZIt3nYvC2U-XiZzKxDtWjwahSmEroCkUAIzYizLRpA74
    • Fint med ulv... :  https://jaktogfiske.njff.no/jakt/2019/05/tyskland-senker-terskelen-felle-ulv?fbclid=IwAR0eK33GXR9QuGh-4QCzUdAPs4ATjUtLJi_TOkSmV90uwJn6GOH5kTyvPWM
    • Jeg vil tro at de fleste innenfor rasen din vil skjønne at du kommer med en hund på utstilling som kun er der for å få en premiering for en tittel i en annen hundesport. Troligvis vil dommeren skjønne det den også. Problemet med å stille nærmest naken med en ellers langhåret hund blir jo at dommeren ikke kan bedømme pelskvaliteten, så man bør jo sørge for litt lengde i alle fall. Men noen kjempestor trengs jo ikke fordet - bare lang nok. Så det går nok greit, skal du se. 🙂
    • Det er veldig individuelt. Noen vil oppføre seg som en intakt hannhund, noen vil ikke bry seg. Og alt mellom.
  • Nylig opprettede emner

×