Gå til innhold
Hundesonen.no

Grensen mellom lek og krangel

Recommended Posts

Det er vanskelig å beskrive, på mine er det både kroppsspråk og lyder. De blir stivere i kroppen, og knurringen endrer toneleie.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mine leker sammen med mye lyd og mye tenner, ser og høres voldsomt ut men er stort sett god stemning, man hører at det bare er på tull. Høy og glad hale og ører, avslappet holdning. Dersom den ene får vondt hyler den og den andre stopper straks det den holdt på med.

Jeg ser når det går over i alvor når den ene blir hissigere i lyden(ordentlig sinna istedet for leke-sinna), leken ikke stoppes av at den ene får vondt og hyler, av haleføring (halen lav/mellom bena istedet for høy), osv. Da er det gjerne fordi den ene synes leken har blitt for voldsom og ikke vil mer mens den andre gjerne vil fortsette eller at den ene prøver å leke opp den andre som har planer om f.eks å sove og derfor ikke vil leke. Ganske harmløse krangler her i huset da, aldri hatt ordentlig klinsj mellom dem (liten tispe og mellomstor hannhund).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå har ikke våre hunder slåss, men vi har to unge hunder der leken fort eskalerer over stokk og stein og blir av en sånn karakter at det _kan_ gå over i krangling. Det merkes ved at de blir veldig røffe med hverandre, biter hverandre hardt, holder hverandre fast og det blir veldig mye lyd. Ikke koselig lekelyder, men høylydt knurring i tillegg til mye fart og kaving. De kan ikke være sammen uten tilsyn, fordi de ikke greier å begrense leken på egenhånd og stoppe selv når det er nok, de bare eskalerer og eskalerer. Vi er veldig strenge på leken dem i mellom. De har fått lov til å leke rolig, men så fort det er antydning til eskalering, så stoppes de og skilles (nå får de ikke leke, siden den yngste har brukne ribben og ikke skal leke med andre hunder). Begge to kan forøvrig leke sammen med den voksne tispa i flokken uten at det eskalerer, men der styrer også tispa i stor grad leken dem i mellom og de får aldri eskalert. Hannen kan i utgangspunktet også leke fint med de fleste, men akkurat de to fungerer ikke så godt sammen i lek. Mye fordi hun yngste har hatt problemer med å styre lek fra hun var valp og har skutt opp i stress og blitt alt for voldsom fra hun var liten. Hun kunne f.eks. ikke være med på valpetreff etc. fordi hun overkjørte alt og alle. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hadde i en periode en hannhund og ei tispe som ikke var biologisk mor men hun hadde fostra han opp. De lekte ganske voldsomt med mye tenner og lyd. Det eskalerte til småkrangling noen få ganger, da var det stivere kroppsspråk og annerledes knurring. Ikke lett å se forskjell men om man kjenner hundene og studerer dem ser man det. 😊 

blir morsomme bilder av lek med mye språk da 😂 

7A0AEC63-9721-45D5-B4DA-5995F8EB84D7.jpeg.77cf9f8a0352b54ac2c6ea0de53604e6.jpeg

 

 

 

 

  • Like 1
  • Haha 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg tenker at hovedregelen er litt som med barn? Når én ikke synes det er morsomt lenger, så er det ikke lek...

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



×