Gå til innhold
Hundesonen.no

Sleik, slafs, sleik.. aarghhh


SAGA
 Share

Recommended Posts

Dyret slafser og slafser. Prøver vi å klappe ham sleikes det. Sofaen blir rundvasket når han sitter/ligger der. Vi sier nei, slutter å klappe, sender ham ned på gulvet, ignorerer, ja vi prøver det meste. Sleiking når vi klapper har han alltid drevet med. Med den j@... sofasleikinga har kommet snikende den siste tiden og driver meg til vannvidd. Den enkle løsningen er jo bare å nekte ham adgang i sofaen. Men syns det er hyggelig å kunne tilby ham plass der når vi andre koser oss der. Han har fått et teppe på ene enden hvor han må ligge. Men blir en del masing med å få ham til å holde seg der. 

Jeg regner med at dette er en "dille" pga et eller annet. Men hvordan bli kvitt det? Det er liksom så manisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Raksha said:

Han er ikke kvalm? Ene min slikka intenst på ting når hun var kvalm. Både folk og sofaer ol. 

 

Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Han har drevet med dette lenge. På oss i flere år og på sofaen har det jo eskalert siste året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det papillon du har? Bestemoren min hadde en papillon hann som var sånn. Han slikket konstant! Han ble av flere årsaker kastrert etter noen år, og da roet det seg. Ikke at jeg mener du skal gjøre det altså, men han slikket sånn pga stress virket det som. Han var fryktelig slitsom. En gang slikket han så mye at han slikket seg fast i en stikkontakt og fikk støt :blink: Jeg har ikke noe råd annet enn å se hvilke situasjoner han slikker mest og holde han borte fra de en periode sånn at han får roet det litt. Jeg hadde ikke orket så da hadde jeg hatt han unna sofaen en periode og avbrutt når han begynner. Gi han en kong med frossen vom eller noe. Sånn at han slutter å slikke på ting han ikke skal slikke på. Det virket på den hunden jeg kjente som han ble helt besatt av det. Han fikk ingen restriksjoner på det heller da, han fikk bare holde på, og da eskalerte det. 

Ser at han alltid har drevet med slikking når dere koser med han, men jeg ville unngått det og hvis dere skal få bukt med det. Hvis du sitter med han og koser og han begynner å slikke så ville jeg avbrutt. Prøv å unngå og avbryte slikkingen uansett om det er på dere eller møbler. Ikke kjeft eller noe, bare avslutt kosestunden når han begynner med det. Etterhvert vil han kanskje se sammenhengen mellom slikking = ingen kos og ingen sofa.

Endret av Midas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunden jeg hadde var sånn i en ganske lang periode som unghund. Det var en periode hvor han generelt var veldig stressa og det var veldig tydelig sammenheng mellom stresset og sleikinga. På folk, på den andre hunden, på møbler, ting, og gulvet osv. i varierende grad . Og ganske sånn manisk ja som du sier. Jeg avbrøyt med en gang han begynte også fikk han beskjed om å gå å legge seg. Lå han så fikk han fortsatt beskjed om å kutte ut, og legge seg. Legg deg er liksom ikke bare ligg her i huset, men leg deg helt ned med hodet å slapp av/sov, så funker på sånne ting også. Hos min var det gangske ille altså i denne modningsperioden, ikke bare sleikinga, men stress generelt så vi kjørte et ganske striks opplegg med mye trim/tur osv ute, veldig sort hvit, ro inne, alle tilløp til stress ble adressert og stoppet med en gang. Synes det hjalp mye i påvente av at perioden skulle gi seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 24.4.2018 at 11:32 PM, Midas said:

Er det papillon du har? Bestemoren min hadde en papillon hann som var sånn. Han slikket konstant! Han ble av flere årsaker kastrert etter noen år, og da roet det seg. Ikke at jeg mener du skal gjøre det altså, men han slikket sånn pga stress virket det som. Han var fryktelig slitsom. En gang slikket han så mye at han slikket seg fast i en stikkontakt og fikk støt :blink: Jeg har ikke noe råd annet enn å se hvilke situasjoner han slikker mest og holde han borte fra de en periode sånn at han får roet det litt. Jeg hadde ikke orket så da hadde jeg hatt han unna sofaen en periode og avbrutt når han begynner. Gi han en kong med frossen vom eller noe. Sånn at han slutter å slikke på ting han ikke skal slikke på. Det virket på den hunden jeg kjente som han ble helt besatt av det. Han fikk ingen restriksjoner på det heller da, han fikk bare holde på, og da eskalerte det. 

Ser at han alltid har drevet med slikking når dere koser med han, men jeg ville unngått det og hvis dere skal få bukt med det. Hvis du sitter med han og koser og han begynner å slikke så ville jeg avbrutt. Prøv å unngå og avbryte slikkingen uansett om det er på dere eller møbler. Ikke kjeft eller noe, bare avslutt kosestunden når han begynner med det. Etterhvert vil han kanskje se sammenhengen mellom slikking = ingen kos og ingen sofa.

Ja, det er Papillon. Er rimelig sikker på at mye av det er stress. Vi prøver å slutte å klappe når han begynner, uten at det hjelper. Sofaen tror jeg bare han får nektes adgang til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...