Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever -en rase med utfordringer?

Recommended Posts

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Men pingviner er jo ikke dum av den grunn? Hva som er dumt i form av mennesker, er da ikke annet enn utvikling og evolusjon hos andre raser. Det er jo ikke pingviner eller fuglene i Australias skyld at de mangler redsler for noe som naturen har forberedt de på? Alle kan jo ikke være mennesker :ahappy: 

(egentlig OT ifht tråden, men samtidig relevant)

 Nå har jeg for lite kunnskap om pingvinarter til å uttale meg om deres intelligens men gjevnt over, så er det slik at de individer i en art som mangler en viss sunn skepsis ovenfor ukjente 'ting' har mindre sjanse til å videreføre sine gener. 

Hvis man tenker  seg at disse hypotetiske pingvinene ble 'beriket' med menneskelig bosetning og jakt på dem, så tror jeg at man relativt snart ville sett en endring i deres tillit til mennesker og at de som levde videre og fikk sjansen til å etterlate seg etterkommere, ville være de som utviste skepsis/flyktet når de så mennesker. 

Mennesker som utviser blind tillit til fremmede , enten  det nå er på et fremmed sted eller ute på byen, får ikke helt sjeldent betale for det.. 

For å si det veldig enkelt, hvis du drar ut på byen alene, treffer en fyr som du aldri har sett før og blir med han hjem etter en time..Vel , sorry mac men da anser jeg det som rimelig kørka. Det bør ikke komme som noe sjokk presis, hvis noe utrivelig skulle hende.

På samme måte med hund eller katt for den del. Går du bort til alle du møter og tror at dette er din nye bestevenn, så kan det gå deg ille..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 minutes ago, QUEST said:

 Nå har jeg for lite kunnskap om pingvinarter til å uttale meg om deres intelligens men gjevnt over, så er det slik at de individer i en art som mangler en viss sunn skepsis ovenfor ukjente 'ting' har mindre sjanse til å videreføre sine gener. 

Men hos hund så er det nettopp skepsis mot ukjente ting og mennesker det som gir de mindre sjans til å formere seg. Spesielt for en labrador hvor det å være sosial og tillitsfull er uttalt ønskede egenskaper. Derfor er det "smart" for en labrador å være ukritisk til ukjente, enten det er folk, dyr eller gjenstander. Du baserer argumentene dine evolusjonært, men virker å glemme og gjenkjenne at mellom arter og kontekster så er det store forskjeller på hvilke egenskaper som gir bedre sjanser for overlevelse og videre til formering. Evolusjonært sett er ikke god evne til problemløsning er nødvendigvis en universiell "smart" strategi, det avhenger av kontekst i situasjonen der og da. Ikke minst fordi hva som er "problemløsende" vil kunne framstå i en milliard forskjellige varianter, og blir avhengig av å på mange måter defineres ut fra utfall.

Intelligens, "smart" og "dum" er menneskeskapte og essensialistiske kategorier med relativt store svakheter. De er kontekstavhengige enten man snakker om hund eller menneske og for meg ganske vanskelige fenomener å snakke om ut over det helt hverdagslige. Det synes jeg denne tråden godt beskriver på en god måte.

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
31 minutter siden, Mari skrev:

Men hos hund så er det nettopp skepsis mot ukjente ting og mennesker det som gir de mindre sjans til å formere seg. Spesielt for en labrador hvor det å være sosial og tillitsfull er uttalt ønskede egenskaper. Derfor er det "smart" for en labrador å være ukritisk til ukjente, enten det er folk, dyr eller gjenstander. Du baserer argumentene dine evolusjonært, men virker å glemme og gjenkjenne at mellom arter og kontekster så er det store forskjeller på hvilke egenskaper som gir bedre sjanser for overlevelse og videre til formering. Evolusjonært sett er ikke god evne til problemløsning er nødvendigvis en universiell "smart" strategi, det avhenger av kontekst i situasjonen der og da. Ikke minst fordi hva som er "problemløsende" vil kunne framstå i en milliard forskjellige varianter, og blir avhengig av å på mange måter defineres ut fra utfall.

Intelligens, "smart" og "dum" er menneskeskapte og essensialistiske kategorier med relativt store svakheter. De er kontekstavhengige enten man snakker om hund eller menneske og for meg ganske vanskelige fenomener å snakke om ut over det helt hverdagslige. Det synes jeg denne tråden godt beskriver på en god måte.

Nei, jeg  har ikke glemt 'det' jeg ventet faktisk på at noen skulle påpeke det, når det kommer til menneskeskapte raser ;) 

Helt klart vil noen raser eller rettere sagt individer innen raser ha større formeringspotensiale, nettopp fordi 'dumme' egenskaper er ønsket av den/de som avler. Sammenligner man labrador og basenji f.eks, så er det jo ingen tvil om hvilken rase som antallsmessig har hatt mest suksess. Hvilket nok nettopp beror på at de egenskapene som jeg her for enkelhets skyld kaller 'dumhet' tiltaler mange flere mennesker, enn basenjiens egenskaper. 

Selvfølgelig vil det være store svakheter med såpass enkle merkelapper som 'dum' og ' smart'. Men for å ikke gjøre det alltfor komplisert, benyttet jeg disse. Like selvfølgelig vil kontekst ha mye og si mennigjen, uten å ta med en hel rekke med 'hvisomatte', så presenterte jeg det såpass enkelt som her. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mari summerte det veldig fint opp.

Apropo Basenji, hver gang jeg har hatt en basenjivalp i min varetekt så har jeg vært møtt av et oversosialt vesen som elsket alt og alle og ikke var redd noen. Endrer de seg fryktelig når de blir eldre? :P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
5 hours ago, QUEST said:

Hvis man tenker  seg at disse hypotetiske pingvinene ble 'beriket' med menneskelig bosetning og jakt på dem, så tror jeg at man relativt snart ville sett en endring i deres tillit til mennesker og at de som levde videre og fikk sjansen til å etterlate seg etterkommere, ville være de som utviste skepsis/flyktet når de så mennesker. 

Så vidt jeg vet klarer ikke dyrearter å tilpasse seg så fort. Gode eksempler på hjelpesløse fugler som ikke kan fly som fort ble utryddet av griske mennesker er "the dodo" (jeg vet ikke hva den heter på norsk), og den norske klassikeren Geirfuglen. Geirfuglen var jo praktisk talt den nordiske pingvinen, med enorm utbredelse over hele nordatlanteren fra canada via island til norge. Mennesket fant den og vips var den utryddet fordi den var så enkel å ta for seg. https://www.nrk.no/natur/xl/geirfuglen-ble-slaktet-ned-av-menneskers-gradighet-1.12962474

  • Sad 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Så vidt jeg vet klarer ikke dyrearter å tilpasse seg så fort. Gode eksempler på hjelpesløse fugler som ikke kan fly som fort ble utryddet av griske mennesker er "the dodo" (jeg vet ikke hva den heter på norsk), og den norske klassikeren Geirfuglen. Geirfuglen var jo praktisk talt den nordiske pingvinen, med enorm utbredelse over hele nordatlanteren fra canada via island til norge. Mennesket fant den og vips var den utryddet fordi den var så enkel å ta for seg. https://www.nrk.no/natur/xl/geirfuglen-ble-slaktet-ned-av-menneskers-gradighet-1.12962474

Dronte :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Så vidt jeg vet klarer ikke dyrearter å tilpasse seg så fort. Gode eksempler på hjelpesløse fugler som ikke kan fly som fort ble utryddet av griske mennesker er "the dodo" (jeg vet ikke hva den heter på norsk), og den norske klassikeren Geirfuglen. Geirfuglen var jo praktisk talt den nordiske pingvinen, med enorm utbredelse over hele nordatlanteren fra canada via island til norge. Mennesket fant den og vips var den utryddet fordi den var så enkel å ta for seg. https://www.nrk.no/natur/xl/geirfuglen-ble-slaktet-ned-av-menneskers-gradighet-1.12962474

Det viser seg at dyr kan endre  adferd noe raskere enn man trodde tidligere. Her har man ett eksempel ; https://www.usn.no/forskning/forskningsnytt/bjornemor-beholder-ungene-lenger-article214309-27233.html:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 24.4.2018 at 7:19 PM, MarieR skrev:

I tillegg er labradoren blitt store hunder, som rent fysisk desverre minner stadig mer om mastiffer enn moderate retrievere, og det utgjør en ekstra utfordring ifht håndtering og kontroll. 

Ja de er blitt skikkelig kraftige, og hodet er skikkelig bredt

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har en labradorhann som førstegangshund, sett bort i fra "oppveksthunden" som var en spets. Leste meg godt opp på rasen og treningsmetoder slik at jeg hele tiden delvis forventet hva som skulle komme framfor å bli sjokkert eller skuffet over adferd. Så nå som han er to år så er han litt "pling i bollen" til tider, men får han tid til å "varme opp" selvkontrollen og arbeidsmotivasjonen er han helt fantastisk. 
Han bestod bronsemerket når han var 8 mnd, og vi får til ganske avanserte lydighets- og jaktøvelser allerede. Får ofte mye skryt av instruktører på hvor fokusert og utholden han er i arbeid, men kan falle ut ved forstyrrelser hvis jeg ikke klarer å motivere han nok. Har gjort noen feil som nok har skapt en over gjennomsnittet forventningsfull hund ved passering og som videre fører til  tidvis frustrasjonsbjeffing, ellers er han lydløs. Ved hilsing på barn og voksne kan han være litt ukontrollert glad det første minuttet, men når han får kjørt seg ned til normal tilstedeværelse er han superforsiktig og veldig kontrollert selv med babyer. Er respektfull ovenfor andre hunder/valper og legger seg rett på rygg om det kommer en bøs hannhund, men kan ri på unge/jevnaldrende hanner og være litt intens med tisper helt til de gir beskjed. Han kan nok leke litt voldsomt hvis den andre hunden også leker voldsomt, har sett noen bulldozer-lignende tendenser. 
Han er utstillingsmodellen og har høstet excellent på snart et tosifret antall utstillinger, men likevel en atletisk kropp hvor jeg merker at dommere er litt like/dislike i forhold til at han da ser mindre massiv ut en de andre i ringen. Likevel er det dommere som har kommentert at han er "fit". 
Han er nok litt stresset av seg framfor å være den "late og dovne" labradoren som kan sovne over alt. Men dette tror jeg kan relateres til litt ustrukturert miljøtrening og ro-trening som valp, i tillegg til hormoner og forventninger om å være med på alt som skjer.

Usikker på om min neste hund blir en labrador på bakgrunn av at jeg føler jeg har vært litt heldig med han jeg har nå, men samtidig stiller jeg jo med en helt annen erfaring når jeg skal oppdra neste valp. 

 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 29.4.2018 at 8:55 PM, BOP skrev:

Jeg har en labradorhann som førstegangshund, sett bort i fra "oppveksthunden" som var en spets. Leste meg godt opp på rasen og treningsmetoder slik at jeg hele tiden delvis forventet hva som skulle komme framfor å bli sjokkert eller skuffet over adferd. Så nå som han er to år så er han litt "pling i bollen" til tider, men får han tid til å "varme opp" selvkontrollen og arbeidsmotivasjonen er han helt fantastisk. 
Han bestod bronsemerket når han var 8 mnd, og vi får til ganske avanserte lydighets- og jaktøvelser allerede. Får ofte mye skryt av instruktører på hvor fokusert og utholden han er i arbeid, men kan falle ut ved forstyrrelser hvis jeg ikke klarer å motivere han nok. Har gjort noen feil som nok har skapt en over gjennomsnittet forventningsfull hund ved passering og som videre fører til  tidvis frustrasjonsbjeffing, ellers er han lydløs. Ved hilsing på barn og voksne kan han være litt ukontrollert glad det første minuttet, men når han får kjørt seg ned til normal tilstedeværelse er han superforsiktig og veldig kontrollert selv med babyer. Er respektfull ovenfor andre hunder/valper og legger seg rett på rygg om det kommer en bøs hannhund, men kan ri på unge/jevnaldrende hanner og være litt intens med tisper helt til de gir beskjed. Han kan nok leke litt voldsomt hvis den andre hunden også leker voldsomt, har sett noen bulldozer-lignende tendenser. 
Han er utstillingsmodellen og har høstet excellent på snart et tosifret antall utstillinger, men likevel en atletisk kropp hvor jeg merker at dommere er litt like/dislike i forhold til at han da ser mindre massiv ut en de andre i ringen. Likevel er det dommere som har kommentert at han er "fit". 
Han er nok litt stresset av seg framfor å være den "late og dovne" labradoren som kan sovne over alt. Men dette tror jeg kan relateres til litt ustrukturert miljøtrening og ro-trening som valp, i tillegg til hormoner og forventninger om å være med på alt som skjer.

Usikker på om min neste hund blir en labrador på bakgrunn av at jeg føler jeg har vært litt heldig med han jeg har nå, men samtidig stiller jeg jo med en helt annen erfaring når jeg skal oppdra neste valp. 

 

Jeg tror ikke du har vært heldig, synes det høres ut som du beskriver en gjennomsnittslig labrador jeg, som du har lagt ned bra med trening i :) 

Hvis man kikker seg litt rundt før man kjøper seg en labrador, så mener jeg at det ikke er så veldig vanskelig å finne en type som ikke er så svære som enkelte er. Jeg har ikke belegg for å si at "slik er det", men jeg har hørt folk diskutere dette med kjønnsdrift og innbilt svangerskap knyttet opp mot overvekt hos labrador. Vet at flere som konkurrerer med retrieverne sine passer ekstra på mat rundt løpetid, og at de trenes godt fysisk for å forebygge innbilt svangerskap hos tispene. Hvorvidt dette har en direkte sammenheng det vet jeg ikke, men det er en interessant tanke!

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Altså, tror du en hund som henger i buksebeinet ikke aktivt eller med intensjon biter i mennesker? Det er jo det den gjør.. Og henger den fast så snakker man faktisk ikke om et usikkert glefs for å skape avstand heller, men ganske mye mer alvorlig enn det. Eller tror du en 8 år gammel hund i en slik setting hvor den åpenbart var berørt tenkte at den bare skulle leke litt med buksebeinet på denne mannen og veldig forsiktig og med intensjon kun gikk etter buksa? Nei, vet du hva, at en hund på hva da, 40-50kg hopper på en barnevogn som kanskje har en relativt nyfødt og sårbar baby i seg, det er farlig. Og det er vell nesten mer flaks om vogna ikke velter enn uflaks om den gjør det. Spesielt om det kommer overraskende på og den som triller ikke er forberedt på det. Hund er noe man har på eget ansvar og noe som ikke er nødvendig å ha. Og at man ikke skal være nødt til å finne seg i hva som helst fra andre folk sine hunder som er ute av kontroll har jeg ingen problem med å synes at er greit, selv ikke når det ikke handler om alvorlige bitt eller slike ting.. Strengt tatt er det ikke så forferdelig vanskelig å få til heller, men det krever at man er sitt ansvar bevist og er nøye og har gode rutiner på sikring osv. MEN, som sagt så synes jeg ikke en uheldig episode med en glad hund skal være avlivingsgrunnlag, spesielt ikke om det faktisk gikk bra. Men så er vell heller ikke det tilfellet, så jeg skjønner ikke hvorfor man drar diskusjonen dit eller tenker at det er et problem? Finnes det en eneste sak i hele Norge hvor noen hund er dømt til avliving pga å ha hoppet på noen i glede(eller på en barnevogn for den del, eller noe lignende) en gang? Det har ikke jeg hørt om iallefall. Og det er klart utfallet er minst like viktig som intensjonen. Om folk kan bli skadet og/eller skremt så spiller det faktisk liten rolle om hunden mente det slik altså.. For de involverte. Også er er det jo noe med de sakene der det har vært gjentagelse iallefall, da har man jo åpenbart en eier som ikke kan ta godt nok ansvar for hunden og forhindre at slikt skjer og da skjønner jeg at det kommer konsekvenser. Det er ikke retten sin feil, det er faktisk eierne sin feil. Synd at det går utover hunden, men sånn er det. I hvilke andre saker er ekspertuttalelser osv mer viktig enn faktisk hendelsesforløp i den faktiske saken ifht dom osv? Omplassering kan jo selvsagt være et alternativ at man er mer åpen for(om det nå er vanskelig å få til i dagens praksis), men hvem tror du er egnet til å ta over slike hunder? Og av de som er egnet, hvem tror du har lyst? Og hvem skal ta ansvaret med å omplassere og sile ut alle interesserte og finne den rette? Hvem skal ta ansvaret om hunden da havner hos noen som ikke greier å håndtere den og uhell skjer igjen? Det er ikke enkelt å omplassere slike, ihvertfall ikke til en egnet eier. Og det er ikke lett å sile ut de få som kanskje både kan og vil. Det er så mange som er flinke til å snakke for seg og som kan fremstå som flinke og erfarne og dugelige som på ingen måte er egnet til å ha det ansvaret i praksis. Det kan til og med være folk som er erfarne med hund og som kanskje har både referanser og litt av hvert, men jaggu er ikke det nødvendigvis noe kvalitetstegn. Eller ihvertfall ikke noe bevis på at de kan håndtere utfordrende hunder. Jeg har som sagt hatt et par stk og selv om jeg kjenner mange erfarne hundefolk så er det ikke mange jeg hadde etterlatt de hos. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt virkelig overrasket over folk som jeg tenker kan hund, kan ta beskjeder, burde greie dette osv hvor ting bare går skeis etter sekunder eller minutter fordi de ikke engang kan ta enkle beskjeder eller ta meg seriøst når jeg sier hvordan hunden er. Og ikke bare fordi de ikke er redd og velger å ignorere det jeg sier, det er nå isåfall deres eget problem i første omgang, men når de da får en reaksjon som de både burde skjønt selv og i tillegg allerede er advart om, så blir det jo helt sjokkskadet og skjønner ingenting. Jeg personlig har ikke noe problem med at folk har hverken viltre hunder, svære hunder, sinte hunder eller noe som helst så lenge de evner å ta være på det. Dog vet jeg hvor stort ansvar det kan være og jeg vet hvor mange som ikke er det ansvaret bevist eller forberedt på eller evner å håndtere det i praksis. Også blant erfarne hundefolk. Så da lurer jeg veldig på hvordan man skal kunne løse slike saker på en god måte uten å avlive? Det er kanskje en ting i lovteksten jeg reagerer på, og det er den biten der det står at man i verste fall kan få bikkja avlive for å utagere, selv om hunden er godt sikret og aldri får til å komme bort til hverken hunder eller folk og det er så hensynsfullt som mulig(typ at hunden er hanket inn i kort line ved fører og ikke henger ytterst i 3 meter line og løper frem og tilbake og glefser rett rundt bena på folk liksom, og at man gir plass i den grad det er mulig osv). Både fordi hunden blir passet på, fordi utagering er veldig vanlig så det kan jo fort bety problemer for mange, om det skulle begynne å bli slått ned på, og fordi det på ingen måte sier noe som helst om hva hunden hadde gjort om den kom seg løs eller hvorfor den utagerer(stress/glede/usikkerhet/forventning). Jeg kan selvsagt forstå at det kan oppleves ubehagelig for folk, og det kan jeg til en viss grad være enig i at det er kanskje ikke noe man skal godta på bekostning av andre mennesker, dog kan jo dette være hunder som ikke en gang hadde gått i nærheten av folk om de hadde kommet seg løs og slik sett aldri vært noen fare for å hverken skremme eller skade noen (ved uhell eller i glede eller sinne eller noe som helst). Men samtidig så ser jeg faktisk ikke for meg at det er en reell bekymring at en hund blir avlivet for å ha utagert på noen i bånd èn gang der fører av hunden hadde god fysisk kontroll og var så hensynsfull som mulig i situasjonen. Og jeg må jo bare si at jeg selv har flere ganger kjent på følelsen når folk kommer med svære brølende bikkjer og åpenbart ikke har stålkontroll(fysisk). Og det er ubehagelig. Veldig. Nå har jeg vell mer enn en gang opplevd at folk ikke greier å holde bikkja også, da blir det fort enda mer ubehagelig.. Jeg kjenner at jeg egentlig synes det er helt greit om det blir noen ferre slike igrunn.
    • Det står i dommen at omplassering ble drøftet . Jeg har ærligtalt ikke lest så mange dommer  så jeg har ingen formening om hvor mye man klarer å ta stilling til utifra det som står og uten å vite noe om hendelsesforløpet og de innvolverte..
    • Når jeg var sikker på at min ikke måtte ut så tidlig lenger, så begynte jeg bevisst å stå opp bare når hun var rolig og lå og sov/slappet av. Det skjedde ingenting annet enn at jeg snudde meg og sov videre hvis hun bjeffet eller gjorde andre sprell. Da gikk det ganske fort så skjønte hun at det lønte seg å sove til jeg bestemte at vi skulle stå opp.
    • Jeg bruker ikke truse på min, og jeg kan telle på en hånd de bloddråpene jeg finner etter henne når hun har løpetid. Hun er veldig ivrig på å holde både seg selv om omgivelsene rene, så akkurat det med blod har vært null problem, selv med stoffsofa. Merker ikke så mye på atferd heller, annet enn at hun markerer hver femte meter ute. Men det gjør jo hannhunder hele tiden 
    • Ja, det ble vel forsåvidt nevnt at det ble drøftet i tidligere rettsinstanser. I Høyesterettsdommen sies det vel bare summarisk at hunden er så farlig at det ikke er et alternativ. Så det er jo der skoen trykker uansett ... om hunden er farlig eller ikke. Og det er der jeg ikke klarer å kjøpe rettsvesenets begrunnelse sånn uten videre.  Jeg husker jeg leste litt blogger og diskusjonsforum og slikt i den saken for en tid tilbake. Det var helt klart noen røde flagg som dukket opp angående personen, hans hundehold osv. Så jeg aner ikke om Bob er farlig eller ikke. Problemet mitt er at når jeg leser høyesterettsdommen, isolert sett, så klarer jeg ikke å lese at Bob er farlig. Jeg leser bare at noen politimenn mente det var snakk om «angrep» uten noen som helst begrunnelse (kroppsspråk, lyder, flekking av tenner?) og at en skramme ble sett på som vesentlig skade. Og at alle andre eksperter nærmest summarisk blir avvist. Det skremmer meg at det blir tatt så lett på siden dommen blir stående til etterfølgelse. Så kanskje ble Bob «rettferdig» dømt, sånn litt på slump, men dommen åpner for at mange andre hunder kan bli urettferdig dømt.
  • Nylig opprettede emner

×