Gå til innhold
Hundesonen.no

Luna har 100 000 følgere på Instagram

Recommended Posts

https://www.vgtv.no/video/156238/en-av-dem-har-100-000-foelgere-paa-insta

 

Skal vi tippe at BS øker i popularitet?  På spørsmål om hvilke bilder som får mest oppmerksomhet svarer eier; 'De bildene der hun blir menneskeligjort'. 

Hva er det som gjør at folk syns at menneskeliggjorte dyr er så mye bedre? :huh:

Endret av QUEST

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er så SINNSYKT lei av menneskliggjøring av hunder/dyr; særlig på instagram, på 9gag, på facebook, på youtube. Det er et gigantisk problem at man tror at stressa/slitne bulldogs "smiler";

tmg-article_tall;jpeg_quality=20.jpg

maxresdefault.jpg

 

what-dog-smiles-mean.jpg

 

Ingen av disse hundene er "GLADE", de er varme, slitne, stressa, får lite luft eller bare føler for å dempe.

sea-life-park-oahu-dolphin-swim-swimming

1427487029_8d1eda4805.jpg?v=0

 

Delfiner er heller ikke "GLADE" eller smilende; anatomien gjør at det ser ut som de permanent smiler. Det er sånn munnen er laget.

images?q=tbn:ANd9GcROALgGlrnaYDXx82lm2N9

Denne røde pandaen gjesper.

tumblr_mtbza8bo7H1re4ne0o1_500.jpg

Denne hunden viser 1 million tegn på å dempe fordi den er stilt opp og blir skjent på, den kjenner ikke på "skam",

 

Altså. Folk. Må ffs slutte å tro at dyr er mennesker, og slutte å trykke like på søte dyrevideoer som ikke er søte i det hele tatt. Jeg blir så irritert og lei meg :( 

  • Like 8
  • Thanks 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Speaking of instagramkonto og menneskeliggjøring... https://www.instagram.com/winston_the_cavalier/

Tidvis lurer jeg på om bikkja er dopa, min hadde aldri i verden funnet seg i å bli behandlet på den måten.

Får ikke sett bildene, må logge inn står det og jeg er ikke på Insta. Kan du legge ut noen av bildene her eller er det helt fy-fy? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Yellow

Nå har jeg ikke kikket på Instagramkontoen til Luna (dvs til eieren), men alt i det innslaget var jo virkelig ikke annet enn hyggelig mener jeg, får inntrykk av at dette er en engasjert eier som er veldig glad i hunden sin.

Kommer selv til å bruke Insta til min kommende hund, om andre synes det er tåpelig bryr ikke jeg meg noe om hvertfall. (Og mener selv at en hund virkelig på ingen måte lider av å bli fotografert med et tørkle på hodet. 😅)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

@Kangerlussuaq du vet at hunder faktisk smiler , sant ?

Noen gjør det veldig tydelig når de er glade som en del av det sosiale samspillet  ( Jeg hadde en belger som smilte så mye i møte med folk at de ble redde ) , andre gjør det fordi de er tilfredse og ansiktsmusklene slapper av.. Toddy smiler ofte når han blir kost og klødd på et ekstra godt sted . Veldig likt smil som den huskyen du har avbildet i posten din..

Nei, han demper ikke. 

 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Mud said:

@Kangerlussuaq du vet at hunder faktisk smiler , sant ?

Noen gjør det veldig tydelig når de er glade som en del av det sosiale samspillet  ( Jeg hadde en belger som smilte så mye i møte med folk at de ble redde ) , andre gjør det fordi de er tilfredse og ansiktsmusklene slapper av.. Toddy smiler ofte når han blir kost og klødd på et ekstra godt sted . Veldig likt smil som den huskyen du har avbildet i posten din..

Nei, han demper ikke. 

 

 

Nope, det vet jeg ikke. Inntil du viser en video av sammenhengen tror jeg ingen ting på at en hund smiler for å vise glede. Sorry :P For meg er hunder hunder, og språket deres inkluderer ikke "å vise tennene" som et tegn på "glede".

Hunders glede kan "misforstås som et smil" fordi glade hunder ofte er hunder som er slitne/opphisset = de peser = opptrukne munnviker = "smil". Men det er ikke et smil for å uttrykke glede. Det er en bivirkning av glede som misforstås som et mennesklig smil. Klassisk antromorphisme (spelling nicht genau).

Forstår ikke hva du mener med ansiktsmuskler slapper av = smil? Hvordan kan ansiktsmuskler slappe av = hengende lepper => "smil"? Er ikke det litt motsatt?

Når hunden min blir kost og klødd på trekker hun ørene bak noen ganger. Leppene kan da også følge litt med, men siden hun har såpass hengelepper kommer ikke tennene fram (slik de ofte gjør hos hunder med strammere lepper). Hun kan lukke øynene, eller bli smal i øynene. Legge seg over på rygg. Dette er fordi hun går i dempe-valpemodus. Ikke fordi hun demper ala "åå situasjonen er så intens jeg må dempe", men fordi hunden går i valpemodus. Slik ser man og hos ulver, det man før trodde var dempende signaler innad i flokken er "egentlig" det valper gjør til foreldrene for å vise at "du er mamman min og jeg er ungen din"... ish. Ikke negativ demping, men positiv "flokkforsterkende" demping.

Endret av Kangerlussuaq
La til "opphisset"

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
29 minutes ago, Mud said:

@Kangerlussuaq du vet at hunder faktisk smiler , sant ?

Noen gjør det veldig tydelig når de er glade som en del av det sosiale samspillet  ( Jeg hadde en belger som smilte så mye i møte med folk at de ble redde ) , andre gjør det fordi de er tilfredse og ansiktsmusklene slapper av.. Toddy smiler ofte når han blir kost og klødd på et ekstra godt sted . Veldig likt smil som den huskyen du har avbildet i posten din..

Nei, han demper ikke. 

 

man kan jo se på øyne og kroppsspårket om det er et "dempende" smil, om hunden er blid, om  hunden faktisk har "Lært seg" å etterligne menneskets smil. (jogså med synlige tenner). Eller om den bare er varm. Eller om det er anatomien som gjør at den ser smilende ut. 

 Valpen under- det er det jeg kaller en blid hund. Men det er ikke bare pga munnvikene. Da snakker vi om hele uttrykket. Munnvikene trekkes ikke likt opp om det er et stress-pes, "glad hund- pes" eller "varm hund-pes". Noen mener også at hvordan tunga holdes (foldet eller avslappet) også sier noe om hundens emosjon (altså ikke lengden på tunga, men hvordan den holdes). 

 

 

17917987_1701184846589638_4216789065864027213_o.jpg

 

 

Endret av Meg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tuva smiler med munnen igjen når hun er glad, dvs trekker opp leppene og viser tenner både oppe og nede.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Rottisen til broren min smiler også, med tenner. Det er latterlig morsomt å se på. Hun gjør det når hun er veldig glad. Hun virker hverken stresset eller redd. Bare glad! 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, Meg said:

man kan jo se på øyne og kroppsspårket om det er et "dempende" smil, om hunden er blid, om  hunden faktisk har "Lært seg" å etterligne menneskets smil. (jogså med synlige tenner). Eller om den bare er varm. Eller om det er anatomien som gjør at den ser smilende ut. 

 Valpen under- det er det jeg kaller en blid hund. Men det er ikke bare pga munnvikene. Da snakker vi om hele uttrykket. Munnvikene trekkes ikke likt opp om det er et stress-pes, "glad hund- pes" eller "varm hund-pes". Noen mener også at hvordan tunga holdes (foldet eller avslappet) også sier noe om hundens emosjon (altså ikke lengden på tunga, men hvordan den holdes). 

 

 

17917987_1701184846589638_4216789065864027213_o.jpg

 

 

Alt jeg ser er en tydelig lykkelig hund som løper og derfor åpner munnen for å øke oksygenopptak = "smil"... :)  Jeg ser ikke lykken gjennom "menneskliggjøring" av munnen, men gjennom lesning av hele kroppsspråket. Nå er trådens tema: menneskliggjøring. Og for meg er og blir det en menneskliggjøring å lese "et smil" på en hund som "lykke". Det vi mennesker "leser som et smil" kan være en tilfeldig bivirkning som påvirker utseendet av en faktisk lykkelig hund, det er ikke et bevis/tegn/klartekst alene på en lykkelig hund (for meg).

Endret av Kangerlussuaq
Tydeliggjorde "det vi mennesker leser", og siden 10-9-5-3-1sekundersregelen gjelder så må posten merkes med edit og se dust ut.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Yellow
5 hours ago, Wilhelmina said:

Speaking of instagramkonto og menneskeliggjøring... https://www.instagram.com/winston_the_cavalier/

Tidvis lurer jeg på om bikkja er dopa, min hadde aldri i verden funnet seg i å bli behandlet på den måten.

Ikke noe jeg finner mistenkelig, kjenner flere cavalierer som er noen skikkelig dovendyr. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

 

Nope, det vet jeg ikke. Inntil du viser en video av sammenhengen tror jeg ingen ting på at en hund smiler for å vise glede. Sorry :P For meg er hunder hunder, og språket deres inkluderer ikke "å vise tennene" som et tegn på "glede".

Hunders glede kan "misforstås som et smil" fordi glade hunder ofte er hunder som er slitne/opphisset = de peser = opptrukne munnviker = "smil". Men det er ikke et smil for å uttrykke glede. Det er en bivirkning av glede som misforstås som et mennesklig smil. Klassisk antromorphisme (spelling nicht genau).

Forstår ikke hva du mener med ansiktsmuskler slapper av = smil? Hvordan kan ansiktsmuskler slappe av = hengende lepper => "smil"? Er ikke det litt motsatt?

Når hunden min blir kost og klødd på trekker hun ørene bak noen ganger. Leppene kan da også følge litt med, men siden hun har såpass hengelepper kommer ikke tennene fram (slik de ofte gjør hos hunder med strammere lepper). Hun kan lukke øynene, eller bli smal i øynene. Legge seg over på rygg. Dette er fordi hun går i dempe-valpemodus. Ikke fordi hun demper ala "åå situasjonen er så intens jeg må dempe", men fordi hunden går i valpemodus. Slik ser man og hos ulver, det man før trodde var dempende signaler innad i flokken er "egentlig" det valper gjør til foreldrene for å vise at "du er mamman min og jeg er ungen din"... ish. Ikke negativ demping, men positiv "flokkforsterkende" demping.

Jo..de smiler.. tro det eller ei. 

Jeg har faktisk ikke vært borti at noen har benektet dette på en god del år , så det overasker meg at du gjør det.  Har man sett en hund smile og har litt greie på hundespråk ellers  , så vet man at det er et smil. Like mye som man vet at hunder drømmer selv om vitenskapen inn til for kort tid siden var overbevist.  

Nå er det heldigvis forsket en del på hunders smil og ansiktsuttrykk og konklusjonen er at de stort sett smiler av samme grunn som oss. Glede. 

 

 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Kaja skrev:

Rottisen til broren min smiler også, med tenner. Det er latterlig morsomt å se på. Hun gjør det når hun er veldig glad. Hun virker hverken stresset eller redd. Bare glad! 

 

Akkurat nå, Mud skrev:

Jo..de smiler.. tro det eller ei. 

Jeg har faktisk ikke vært borti at noen har benektet dette på en god del år , så det overasker meg at du gjør det.  Har man sett en hund smile og har litt greie på hundespråk ellers  , så vet man at det er et smil. Like mye som man vet at hunder drømmer selv om vitenskapen inn til for kort tid siden var overbevist.  

Nå er det heldigvis forsket en del på hunders smil og ansiktsuttrykk og konklusjonen er at de stort sett smiler av samme grunn som oss. Glede. 

 

 

Jeg har også ei som smiler. Verken for å dempe, stresset, urolig eller noe. Bare glad!

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Mud said:

Jo..de smiler.. tro det eller ei. 

Jeg har faktisk ikke vært borti at noen har benektet dette på en god del år , så det overasker meg at du gjør det.  Har man sett en hund smile og har litt greie på hundespråk ellers  , så vet man at det er et smil. Like mye som man vet at hunder drømmer selv om vitenskapen inn til for kort tid siden var overbevist.  

Nå er det heldigvis forsket en del på hunders smil og ansiktsuttrykk og konklusjonen er at de stort sett smiler av samme grunn som oss. Glede.

Nei, forskningen sier at hunder kan mime atferden til mennesker (siden de har vokst sammen med oss mennesker i tusener av år). Forskningen sier ikke at hunder smiler fordi de er lykkelige, men at de mimer atferd fordi menneskene de bor med gjør det. En mimet atferd er ikke det samme som å si at en hund smiler når den er lykkelig. Den tilpasser seg bare det samfunnet den bor i. Det er en uting at samfunnet forsøker å presse primat-atferd på hundedyr, vi burde heller konsentrere oss om å la hundene våre få lov å være lykkelige dyr uten deformerte ansikter som "passer til trenden med styggsøte dyr" og uten deformerte kropper "som er sååå søte".

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27019737

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3013390/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25883356

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25683806

 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har også sett hunder smile i ren glede-situasjon. Jeg er enig i at de ikke smiler på samme måte eller av samme grunner som oss, at det er en lært atferd av å leve med mennesker, men det ser likevel ut som et smil og når hunden gjør det i en situasjon hvor den er glad så er det da ikke noe problem å ta morsomme bilder av det.

 Ikke alle hunder trenger å være kjefta på for å se miserable ut på et bilder altså, Felix kunne vært en god kandidat for et "stakkarsmeg"-bilde, uten at han har fått kjeft eller noe annet ubehagelig.

Endret av Tonje
  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ble livredd førstegang jeg ble smilt til av en hund. En diger dalmis hanhund. Var  HELT sikker på at han skulle angripe meg, men neida, han var bare lykkelig over sin nye bestevenn :lol::lol:  Alle tre samojedene her har smilt når de har vært lykkelige. Tass kom somregel humpende med tenna på tørk hver gang han så meg :wub:  

Akkurat hvorfor de smiler skal jeg ikke uttale meg om. Men man ser tydelig forskjell på et "smiler fordi man gaper og prøver å få luft mens man peser som et lokomotivsmil" og et ordentlig smil. 

 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hunder kan smile når de er glade ja. Dette er blandingshunden jeg hadde. Hos henne var smiling en del av språket hennes. Hun smilte typisk i situasjoner der vi kom hjem fra jobb og hun var glad for å se oss, om vi fikk besøk/traff noen hun kjente osv. Hun var ikke en "ekstrem-smiler". Hun smilte som regel bare når vi kom hjem eller hun traff folk hun kjente. I tillegg til at hun logra med halen, krøp opp i fanget etc. I tillegg har hun lange munnviker og ganske smale øyne. Altså ikke et avstandsøkende signal. 

Jeg fanget dette smilet og la på kommando slik at hun kunne smile på kommando. Slik hun gjør på dette bildet:

 

960147_10201247021080104_1774122608_n.jpg

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Alle mine 5 hunde har smilt på en eller annen måte når jeg kommer hjem/inn i hundegården, når de blir klødd eller kappes et ekstra godt sted eller når de bare koser seg. Shibaen har det tydeligste smilet, golden retrieveren min smilte med tenner da hun møtte oss i døra da vi kom hjem, malamutene smiler med munnvikene av kos og når de trives ekstra godt på tur eller ellers. Jeg er ikke i tvil om at mange hunder smiler når de er glade! 

Endret av Heidihj
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg kjenner flere veldig sosiale hunder som smiler når de er i hilsesituasjon med mennesker. Aner ikke hvorfor, men det er ikke for å øke oksygennivået, for de har bare løftet på leppa foran og fortsatt holdt munnen lukket (slik som hunden til @Sprettballen)

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

At hunder og spesiellt enkelte raser er kjent for å kunne 'smile' er gammelt nytt for så vidt. :) Særlig dalmiser er vel kjent for dette. Spørsmålet  er jo selvsagt hvorfor de 'smiler'? Skal man holde seg til de ovenstående beskrivelser, så er det jo i 'kommer hjem/hilsesituasjoner' hundene smiler. Man må jo gå ut fra at de fleste hunder blir glade hvis de får forståelsen av at man skal ut på tur eller får noe ekstra godt. Smiler diss hundene i slike situasjoner også? 

Vi mennesker smiler jo også av glede bl.a men vi kan også smile i situasjoner hvor vi er nervøse eller utilpasse. 

Hvorvidt det er miming av menneskelig adferde eller ei, interessant spørsmålstilling.. I så fall kan man jo spørre seg om hvorfor enkelte raser gjør det mer enn andre? Er det en anatomisk forklaring bak? 

Jeg er vel tilbøyelig til å tro at hunder 'smiler' av dempende grunner, all demping behøver ikke å  være markant og 'overtydelig'. Hvis det er så at hunder smiler av ren glede, så burde de jo som sagt også smile i situasjoner som er gledelige? Som nevnt ovenfor bl.a ved utsikten til tur eller å få noe ekstra godt. 

Endret av QUEST
  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vanja,engelsk setteren min smilte når hun ble ekstra glad ❤️Folk som ikke visste det ble jo redd hun til jeg sa hun flekket ikke tenner men,smilte. Ikke til alle såklart bare de hun ble ekstra glad for se. Veldig sjarmerende synes jeg!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
51 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg fanget dette smilet og la på kommando slik at hun kunne smile på kommando. Slik hun gjør på dette bildet:

 

960147_10201247021080104_1774122608_n.jpg

Skal jeg være helt ærlig, så er det ikke "smil" og "koselig" jeg tenker først på når jeg ser dette bildet. Bildet er jo kult, for all del, men jeg tror jeg hadde vært litt skeptisk til en hund som gjorde sånn til meg, synes det mest ligner på tannflekking ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Flere av mine hunder har smilt når de har truffet kjentfolk, eller her blitt kost med. Noen har bare flatet ørene og trukket munnvikene tilbake, andre har vist hele gebisset og skremt livet av folk som ikke er vant til hunder. Den ene rottisen min brummet samtidig med glisingen:shocked:Om de smiler av samme årsak som oss, eller om det er et dempende signal er jeg ikke sikker på (tror helst det siste), men det vekker i hvert fall oppmerksomhet !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Åja da forstår jeg. Nei med lyd så er jeg veldig tolerant, men siden jeg bor i leilighet så er det vel greit å unngå den verste bjeffingen. Men dette er vel noe som kan trenes i de aller fleste raser, eller tar jeg feil? Nå jobber jeg noen timer hver dag, men har mulighet for å jobbe litt hjemme også. Så jeg har god tid til å bruke på hunden min. Den vil bli luftet godt, og få en lang og god tur hver dag. Jeg kommer til å trene mye lydighet, og forhåpentligvis melde meg på et agilitykurs (her får vi se hvordan det går, da jeg aldri har trent agility før). Jeg jakter ikke, og ønsker derfor å unngå en jakthund da jeg ikke får fylt hundens behov. Innimellom så vil det nok bli noen skogsturer også, men det vil ikke bli hver uke. Men utover dette så blir det mest kos og selskap. Kan også legge til at jeg er ukespendler, så det er også viktig at hunden er «lett å ta med seg overalt». Jeg bor alene, men er ofte på besøk hos venninner med både barn og hunder, så den vil bli sosialisert med andre også. Takk for synspunkter på de rasene jeg alt har sett på! Du bekrefter mye av det jeg har mistenkt, og som har gjort meg litt skeptisk.
    • Tipper puddel er midt i blinken, samme med papilion/phalene, kanskje en shetland sheepdog eller en dansk svensk gårdshund. Samtlige av disse burde også kunne være litt morro å jobbe med om du vil prøve deg på noe hundesport som du skriver. Ellers kunne du sikkert hatt alle de du har listet opp selv, men mynden hadde mest sannsynlig ikke stått til ønske om å teste hundesport, jack russel kan kanskje gi deg noen unødvendige grå hår så om du liksom ikke trenger en jack og ikke er masse på tur osv så kan det være like greit å heller se på dansk svensk feks, ganske like, men litt mildere. Men det kommer nok veldig an på deg, hva du liker, hva du håndterer, hva du ser på som problematisk eller ikke osv. Cavalier kan jo ofte være litt gøy og trene med, iallefall om man starter som unghunder, men ja, mye å være obs på med rasen der da. Har ikke noen voldsom inngående erfaring med eller kunnskap om bichon hundene, men de få jeg har sett har vært eid av folk som liker å trene litt osv og de har absolutt ikke vært det verste utgangspunktet om man vil teste litt hundesport så det kan sikkert være fint. 

      Og ellers om det ikke er noen annen årsak enn leilighet som er grunnen til at du ønsker liten hund så er det flere som kan være verdt å se på av større raser og. Nå har du jo ikke spesifisert så nøye hva du legger i tur (lengde/varighet) eller trening og det kan jo være så mangt hvordan man definerer mye/lite/rolig osv men tja, istemmer forslagene om feks golden eller springer, evt en større puddel, collie(kort eller langhår), bearded collie feks.  
    • Er det inne/ute/begge deler? Er det med en gang de møtes eller varierer det? Er det i situasjoner hvor det er noen ressurser i nærheten (folk, leker, mat, pinner eller hva som helst som kan ha verdi for hunden)? Hvor gammel er tispa? Hvordan er den som type(stressa/urolig/rolig/engstelig)? Hvordan er den til folk?

      Om den bare hopper på alt som kryper og går ved første mulighet så høres det jo rett og slett ut som det kan være noe skikkelig galt med hunden.. Men om den kan tolerere din til en viss grad nå så er det kanskje ikke fult så ille som jeg fikk inntrykk av på første halvdel. At noen tisper ikke liker (andre sine) valper er dessverre ikke helt unormalt, men at en tispe ikke skal kunne tolerere en mild, konfliktsky og rolig hannhund sånn til vanlig er litt merkelig. Men er det type ressursforsvar som er trigger feks så er det litt mer logisk igjen. 

      Nå vet jo ikke jeg hvorfor, men sånn generelt sett, gå mye tur sammen, i bånd, hvor hundene er under kontroll, men får observere hverandre, bli trygge på hverandre og bygge opp sammhold og flokkfølelse. Jeg ville holdt ressurser unna ihvertfall i starten uansett om dere misstenker ressursforsvar eller ikke, bare for å ta vekk så mange mulige triggere som mulig. Hold begge hundene under kontroll når dere kommer/går, møtesituasjoner er typiske settinger hvor det fort kan smelle, da er man oppspilt og ting eskalerer raskere. Ville tatt god tid innendørs, i starten nå kan de godt være adskilt (av grind) så de ser hverandre og lukter hverandre, men ikke nødvendigvis kan få tak i hverandre, eller i bånd, eller under lydighet eller ja, bare vær litt føre var, men pass på at det blir gjort på en måte hvor dere ikke bare går å er anspente og bare fyrer opp situasjonen mer. Så får dere heller slippe opp litt og litt gradvis ettersom hundene blir kjent og vant til hverandre osv og dere kanskje får noen formening om hva som evt er trigger, om det er noen. 

      Men situasjoner hvor hundene blir oppspilte, hvor de har vært fra hverandre og møtes igjen osv, da er det greit å være forsiktig, lenge, kanskje alltid.
    • Hunden trenger normalt sett ikke noen plass å boltre seg på innendørs. Inne er plass for mat og hvile  Så størrelse skal du faktisk ikke tenke på i forbindelse med leiligheten. Jeg er enig i at både golden retriever og engelsk springer spaniel kan passe ut fra det du skriver. Og det er da hunder som passer veldig mange også. Legg til labrador retriever i den kategorien der. Samtidig så skriver du kanskje ikke så altfor mye, så da blir veien kort til anbefalinger av slike potet-hunder (som ikke er noe negativt, det er fantastiske hunder alle sammen og kunne gjerne tenkt meg en av hver! :D) Når det gjelder lyd så menes det først og fremst bjeffing (hvor lett og i hvilke situasjoner de evt gjør detj), men også piping/pistring. Altså din toleranse for slikt. Bor man feks i en leilighet er det ofte ikke så populært med en hund som liker å bjeffe, feks... Hvor mye tid ser du for deg å bruke på hund daglig? Vil de få en skikkelig tur hver dag? Og kanskje litt trening? Eller blir det flere dager i uken med bare late dager og kos. For både retireverene og spanielene er hunder som fortjener å få brukt seg litt hver dag. Ikke noen ekspedisjon altså, men en god time bør de nok få de fleste dagene. Det er aktive hunder, brukt til jakt (selv om noe er avlet bort i enkelte linjer) og de liker å røre på seg og få litt hjernetrim. Av de du nevner selv så ville jeg først og fremst tenkt på dvergpuddel (eller hva med en mellompuddel?) og bichon frise. King charles er fantastiske hunder, men er avlet ihjel. Mynden er kanskje for litt mer spesielt interesserte og ikke det jeg forbinder med lydighetstrening. JRT kan være noen skikkelige håndfuller.
    • De fleste voksne hunder slapper stort sett av inne så lenge de får nok aktivitet. Vår ridgeback tar mye mindre plass inne enn gårdshunden på 8 kg, fordi han er mye roligere. De trenger ikke å "boltre seg" seg så mye inne (det vil du nok helst ikke uansett størrelse). Med lyd tenker jeg på bjeffing, piping osv. Noen raser bjeffer for å varsle, noen bjeffer for ingenting, piper når de er utålmodige eller misfornøyde, osv.
  • Nylig opprettede emner

×