Gå til innhold
Hundesonen.no

Luna har 100 000 følgere på Instagram

Recommended Posts

Jatzy smiler som Casper.

Tro det eller ei, hunder kan smile. Noen hunder gjør det mye, andre ikke. Av de 4 jeg har hatt er det bare Jatzy som gjør det.  

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvis folk her inne helt ærlig mener at hunden deres smiler som i det mennesklige begrepet "hunden min smiler for å smile, altså for å være hyggelig/uttrykke glede" så er det for meg som om noen sier at jorda er flat og "tro det eller ei men sånn er det bare" :P Forskning sier jo helt tydelig at hunder IKKE smiler, men at de kan ha atferd som minner om smiling enten pga miming og dermed flokktilpasning, eller fordi de indirekte får en leppebakovertrekning ved atferd som relateres til "glede" (tolket som gledesfulle situasjoner av mennesker: f.eks "matmor kommer hjem"). Dette er jo bare flokkatferd som vi tolker som om hunden skulle vært mennesklig. Det er ikke et smil i mennesklig forstand. Det er en ikke-relatert atferd som tolkes av oss som smil. Man kan forsåvidt si at noen hunder som er glade dermed uttrykker det med "ett smil" for rent handlings-sammenhengende er det jo - MEN det er ikke et SMIL ala menneske. Det er bare tilfeldig at det ser sånn ut.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
9 timer siden, Kaja skrev:

Det har med saken å gjøre fordi at det diskuteres på en måte som drar med seg "alle" som syns det er morsomt å harmløst menneskeliggjøre hundene. Det handler heller ikke om at de ikke lider noen nød, det handler om at de syns det er greit.

 

Problemet, tror jeg, er at alle sikkert starta på det nivået en gang i tiden, med nisselue en gang i året og noen uskyldige photo shoots, men så eskalerte det. Grensene pushes hele tiden. Tidligere ble man jo fordømt fra alle kanter om man tok på nisselue på juelkortet, men så ble det mer og mer akseptert, og ingen hyler lenger opp om hvor fælt slike enkelthendelser er. Samtidig gikk folk et skritt lenger, og begynte å kle på rare og unødvendige klær i litt flere sammenhenger, og så ble det vanligere og vanligere. Til og med populært, og folk får masse oppmerksomhet på sosiale medier, latter-emojis, hjerter osv. Som igjen inspirerer til å gå enda et skritt lenger, til hundevogner, mating med skje og tåteflasker, og daglige antrekk. 

Selv om nisselua på julekortet er uskyldig og harmløst i seg selv, så blir det problematisk i det lange løp, fordi det pusher grensen for hva som er akseptabelt. Og det ekstreme vil bli mer og og mer vanlig, og man for høyere og høyere toleransegrense for hva som er greit. Eksponering er en mektig kraft. Så selv om jeg isolert sett ikke ser den store krisa med nisselua, så skulle jeg ønske at grensa ble satt hardt og bestemt før den, rett og slett for å stoppe utviklinga som er helt ute av kontroll. Men det blir nok med ønsketenkinga, dessverre...

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har ikke sett på instagramkontoen som det henvises til her, men jeg synes det virker som en ganske fornuftig person som er glad i hunden sin og ikke lar hunden gjennomgå selv om det er de bildene som menneskeliggjør som "selger" best. 

Det er så ofte videoer og bilder av hunder som demper og som er varme (ikke får puste) etc som menneskeliggjøres. Hovedgrunnen til at jeg synes det er trist er fordi at hunden blir grunnleggende misforstått, og jo mer det deles og likes, jo flere er det som tilegner hunden disse følelsene knyttet til hvordan de ser ut. Ofte kan signalene være et tegn på ubehag, misnøye, at de er plaget med noe, og noen ganger kan det få fatale følger at folk ikke klarer å lese hunden sin. Når man ser hunder som krymper seg og det ligger en nyfødt baby ved siden av og river hunden i øret så får jeg helt vondt inni meg! Er det rart at det ender med biting? 

Uansett, jeg har et par ganger nedgradert Midas til en fjott med parykk og lue, og ja han mislikte det til en viss grad. Likevel synes jeg ikke synd på han, for hvor mange ganger i sitt liv hadde ikke han det gøy på min bekostning? :P Så i løpet av sitt liv fikk han en håndfull poseringsoppdrag han sikkert kunne vært foruten uten at jeg har dårlig samvittighet av den grunn. Forskjellen er at når man kan hunden sin så ser man at demping ikke er skam, og at pesing/overoppheting ikke er smiling. De som omtrent lever for å få likes av idiotiske bilder evner ikke å ta hensyn til hunden, og burde absolutt investert i en dukke istede. Alt skal ikke være så seriøst og det er ikke sånn at alle som av og til har det litt gøy på hundens bekostning er idioter. Problemet oppstår når eier ikke ser at det er på hundens bekostning eller enda værre, driter i det og til stadighet utsetter hunden for plagsomme fotoshooter. Og at disse i tillegg har mange følgere som oppfordrer andre til å se på hund på samme ugunstige måte. 

På det første bildet viser Midas tydelig at han godt kunne vært foruten den Dan Børge parykken, men jeg klarte ikke å dy meg, for likheten var slående og torturen varte i to minutter. Han smiler ikke, han peser av misnøye. 

17800096_10154959713296335_8631694450008022722_n.jpg.44fc1ab817cd757654c05bc5f5eed17a.jpg

 

På dette bildet kunne han ikke brydd seg mindre om den capsen for det vanket pølse og da var alt gått i glemmeboka. 

18814392_10155141282221335_5398039414338522270_n.thumb.jpg.46dfce19c7190485b416337111a8aa98.jpg

 

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 17.4.2018 at 3:47 PM, Ganzie said:

Jeg skjønner hva du mener, jeg ser også mye av det der. Særlig brachy-hunder som er stressa og/eller sliter med å få nok oksygen blir tolket som at de smiler og er såååå lykkelige.
Men hunder kan smile, det er det ingen tvil om. Mammas forrige sheltie var en slik. Hun smilte med tenna på tørk hver gang hun ble glad. Og nei, det var ikke demping eller stress, det var genuin glede.

Valpen jeg har nå smiler på sin måte. 
30709392_1658544720867338_27391938577553
Dårlig bilde, da du nok fort vil hevde at det er varmt, hun er stressa, må avkjøle seg, etc. (forøvrig hadde hun nettopp våkna etter å ha sovnet mens vi grillet, og det var ikke varmt ute heller)
Men sånn er hun inne også, selv om hun har ligget stille i lang tid. Hun setter seg foran meg med det trynet der og vil ha kos eller godbiter:wub:

Signeres! Jeg har ikke noen bilder av Tidi, men hun og gjøre det som du sier din valp gjør det, helt uten at hun på noen måte er varmepåvirket. Skulle virkelig ønske jeg hadde et bilde eller en video av det, men det er ingen tvil om at hun har dette ansiktsutrykket pga glede og det fremstår som et smil. Munnvikene trekkes opp på siden og munnen åpnes litt, men ikke som hun peser. Det kan rett og slett ikke forklares, det må nesten bare sees.

19 hours ago, Kangerlussuaq said:

Hvis folk her inne helt ærlig mener at hunden deres smiler som i det mennesklige begrepet "hunden min smiler for å smile, altså for å være hyggelig/uttrykke glede" så er det for meg som om noen sier at jorda er flat og "tro det eller ei men sånn er det bare" :P Forskning sier jo helt tydelig at hunder IKKE smiler, men at de kan ha atferd som minner om smiling enten pga miming og dermed flokktilpasning, eller fordi de indirekte får en leppebakovertrekning ved atferd som relateres til "glede" (tolket som gledesfulle situasjoner av mennesker: f.eks "matmor kommer hjem"). Dette er jo bare flokkatferd som vi tolker som om hunden skulle vært mennesklig. Det er ikke et smil i mennesklig forstand. Det er en ikke-relatert atferd som tolkes av oss som smil. Man kan forsåvidt si at noen hunder som er glade dermed uttrykker det med "ett smil" for rent handlings-sammenhengende er det jo - MEN det er ikke et SMIL ala menneske. Det er bare tilfeldig at det ser sånn ut.

Jeg forstår ikke helt den nest siste setningen din. Hvis det er bevist at hunder kan ha adferd som minner om smiling som de har lært ved å kopiere oss, og de utøver dette i situasjoner hvor de er glad, hvorfor er ikke det et smil da? Kan ikke hundene ha lært at vi smiler når vi er glad, og derfor gjør de det samme, igjen for å kopiere oss? 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
22 minutes ago, MegaMarie said:

Jeg forstår ikke helt den nest siste setningen din. Hvis det er bevist at hunder kan ha adferd som minner om smiling som de har lært ved å kopiere oss, og de utøver dette i situasjoner hvor de er glad, hvorfor er ikke det et smil da? Kan ikke hundene ha lært at vi smiler når vi er glad, og derfor gjør de det samme, igjen for å kopiere oss? 

Fordi vi menneskliggjør det. Fordi vi ser noe som ligner på et smil hos mennesker, også kaller vi det det. Akkurat som når vi ser to streker og en lang strek så er det et smil. Vi elsker å se smil/ansikter overalt. Derfor folk elsker mops - fordi de er så flattryna at de delvis ser menneskebabyaktig ut.

http://www.thisisinsider.com/why-dog-looks-human-science-2018-3

Quote

There are years of research to suggest human brains recognize certain animals' faces as "cute" or "human-like" in a phenomenon dubbed "baby schema." Basically, humans see certain facial features in animals (e.g. big eyes, round cheeks) that we typically associate with baby humans. Our brains associate human baby features with cuteness, and thus, we project these qualities onto pets, including cats and dogs.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24847305

Vi leter desperat etter ting som minner om oss selv, og i prosessen kaller vi hunders atferd for "en gest av lykke". At en hund mimer oss, betyr ikke nødvendigvis at den ER lykkelig. En hund som mimer vil f.eks kunne ha lært at mennesker har mye tenner på tørk når de kommer hjem, altså bør jeg også ha tenner på tørk. At den tilfeldigvis er lykkelig samtidig fordi eier kommer hjem, betyr ikke at det vi tolker som et "smil" er et tegn på lykke. Det er en tilfeldig medpassasjer i øyeblikket av kommunikasjon som skjer mellom hund og eier. Hunder er hundedyr, ikke primater.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
20 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Hvis folk her inne helt ærlig mener at hunden deres smiler som i det mennesklige begrepet "hunden min smiler for å smile, altså for å være hyggelig/uttrykke glede" så er det for meg som om noen sier at jorda er flat og "tro det eller ei men sånn er det bare" :P Forskning sier jo helt tydelig at hunder IKKE smiler, men at de kan ha atferd som minner om smiling enten pga miming og dermed flokktilpasning, eller fordi de indirekte får en leppebakovertrekning ved atferd som relateres til "glede" (tolket som gledesfulle situasjoner av mennesker: f.eks "matmor kommer hjem"). Dette er jo bare flokkatferd som vi tolker som om hunden skulle vært mennesklig. Det er ikke et smil i mennesklig forstand. Det er en ikke-relatert atferd som tolkes av oss som smil. Man kan forsåvidt si at noen hunder som er glade dermed uttrykker det med "ett smil" for rent handlings-sammenhengende er det jo - MEN det er ikke et SMIL ala menneske. Det er bare tilfeldig at det ser sånn ut.

Hvordan ville du beskrevet grunnen til at  mennesker smiler ? Sånn i motsetning til hos hunder hvor det skyldes flokktilpasning og at leppene trekkes bakover når de uttrykker glede ? 

Hvis alle andre mener en ting og du en annen så kan det faktisk hende at du bør revurdere om du har rett...

 

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Mud said:

Hvis alle andre mener en ting og du en annen så kan det faktisk hende at du bør revurdere om du har rett...

"alle andre" har til nå kommet med anekdotiske "hunden min smiler fordi det er sånn", mens jeg har kommet med utallige vitenskaplige linker som sier det motsatte. Det er ikke mitt problem at et par deltakere i denne tråden ikke har lyst å lese de og ikke har lyst å innse at hunden deres ikke smiler til de for å uttrykke glede :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

"alle andre" har til nå kommet med anekdotiske "hunden min smiler fordi det er sånn", mens jeg har kommet med utallige vitenskaplige linker som sier det motsatte. Det er ikke mitt problem at et par deltakere i denne tråden ikke har lyst å lese de og ikke har lyst å innse at hunden deres ikke smiler til de for å uttrykke glede :) 

Har du lest linkene du la ut selv ? Eller forstått de ? De motbeviser overhodet ikke at hunder smiler som en del av det sosiale samspillet med mennesker. Tvert i mot. 

Les på nytt du. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ser problematikken som du påpeker @Kangerlussuaq, men samtidig så mener også jeg at hundene faktisk smiler. Ja det er vi mennesker som kaller det et smil, men hvis leppene trekkes bakover når de uttrykker glede og de faktisk er glade, hvorfor ikke kalle det et smil selv om ordet smil er funnet opp av oss mennesker..?

Hadde en Engelsk Setter som smilte slik som dalmatineren over her m.f, ved å trekke opp leppene. Har også møtt en islands fårehund som gjorde det. 

  • Like 2
  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 timer siden, Midas skrev:

Jeg har ikke sett på instagramkontoen som det henvises til her, men jeg synes det virker som en ganske fornuftig person som er glad i hunden sin og ikke lar hunden gjennomgå selv om det er de bildene som menneskeliggjør som "selger" best. 

Det er så ofte videoer og bilder av hunder som demper og som er varme (ikke får puste) etc som menneskeliggjøres. Hovedgrunnen til at jeg synes det er trist er fordi at hunden blir grunnleggende misforstått, og jo mer det deles og likes, jo flere er det som tilegner hunden disse følelsene knyttet til hvordan de ser ut. Ofte kan signalene være et tegn på ubehag, misnøye, at de er plaget med noe, og noen ganger kan det få fatale følger at folk ikke klarer å lese hunden sin. Når man ser hunder som krymper seg og det ligger en nyfødt baby ved siden av og river hunden i øret så får jeg helt vondt inni meg! Er det rart at det ender med biting? 

Uansett, jeg har et par ganger nedgradert Midas til en fjott med parykk og lue, og ja han mislikte det til en viss grad. Likevel synes jeg ikke synd på han, for hvor mange ganger i sitt liv hadde ikke han det gøy på min bekostning? :P Så i løpet av sitt liv fikk han en håndfull poseringsoppdrag han sikkert kunne vært foruten uten at jeg har dårlig samvittighet av den grunn. Forskjellen er at når man kan hunden sin så ser man at demping ikke er skam, og at pesing/overoppheting ikke er smiling. De som omtrent lever for å få likes av idiotiske bilder evner ikke å ta hensyn til hunden, og burde absolutt investert i en dukke istede. Alt skal ikke være så seriøst og det er ikke sånn at alle som av og til har det litt gøy på hundens bekostning er idioter. Problemet oppstår når eier ikke ser at det er på hundens bekostning eller enda værre, driter i det og til stadighet utsetter hunden for plagsomme fotoshooter. Og at disse i tillegg har mange følgere som oppfordrer andre til å se på hund på samme ugunstige måte. 

På det første bildet viser Midas tydelig at han godt kunne vært foruten den Dan Børge parykken, men jeg klarte ikke å dy meg, for likheten var slående og torturen varte i to minutter. Han smiler ikke, han peser av misnøye. 

17800096_10154959713296335_8631694450008022722_n.jpg.44fc1ab817cd757654c05bc5f5eed17a.jpg

 

På dette bildet kunne han ikke brydd seg mindre om den capsen for det vanket pølse og da var alt gått i glemmeboka. 

18814392_10155141282221335_5398039414338522270_n.thumb.jpg.46dfce19c7190485b416337111a8aa98.jpg

 

 

Veldig enig i det du skriver. To minutter med parykk (veldig stilig, btw :P) eller en caps på hodet er jo ikke farlig, eller skader hunden på noe vis. Jeg hadde på Ayla en smokingvest da hun var brudepike, og helt ærlig vet jeg ikke hvem av oss som var mest ukomfortabel med det, men ingen av oss syntes det var spesielt stas. Har lova henne at hun aldri må gjøre det igjen. Men hun tok jo ingen skade av å ha det kjipt et kvarter-20 minutter. 

Problemet oppstår, føler jeg, når slike nokså uskyldige ting fører til at folk blir inspirerte, og skal overgå. Og så er dansen i gang. For kun spesielt hundeinteresserte ser at Dan Børge her er ukomfortabel, de ser bare en hund som tilsynelatende gliser, jeg også. Og dermed tenker de at dette synes hunder er kjempestas, og så gjør det det samme, eller enda mer, med det voffedyret de selv har. Så jeg tenker at om man morer seg litt på dyras bekostning i sin egen private sfære, og gjør det tydelig av det er nettopp det man gjør, så er det ok, dog ikke noe man bør gjøre hver uke. Men når det deles med verden, så blir det til en ikke bare positiv greie, men en greie som skaffer oppmerksomhet og masse venner, noe mennesker generelt gjerne gjør litt ekstra for å få.

Jeg er ikke helt uskyldig når det kommer til å more meg på dyrs bekostning selv. Jeg ler meg fullstendig dum av katter som er på vei ut av narkose, når de er helt svingstang. Jeg synes det er ustyrtelig morsomt å se dem velte rundt, fæl som jeg er. Og det hender jeg morer meg med å sette en myk hårstrikk eller binde fast (løst, altså) en fjær i halen til kattene, for det er veldig gøy å så dem veive rundt og prøve og forstå hva i svarte som skjedde :P Altså, jeg er litt grusom, jeg og, men dette er kun for egen underholdning, jeg deler ikke bilder eller videoer av det på nettet, fordi jeg vet at alt for mange sliter med konseptet "moderasjon". Flere hadde sikkert tenkt at jo bedre man satte strikken eller fjæra fast, jo lenger varte moroa, men den SKAL ramle fort av, for sikkerhetens skyld. Det er dog ikke noe moro i å gjøre sånt med Ayla, for hun finner seg bare i det :P

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, Sofie & Aska said:

Jeg ser problematikken som du påpeker @Kangerlussuaq, men samtidig så mener også jeg at hundene faktisk smiler. Ja det er vi mennesker som kaller det et smil, men hvis leppene trekkes bakover når de uttrykker glede og de faktisk er glade, hvorfor ikke kalle det et smil selv om ordet smil er funnet opp av oss mennesker..?

Poenget for meg er at smil er definert ut av primat-kommunikasjon, og dermed er det bare en tilfeldighet at hunder skaper en evt. mimikk ut av en situasjon. Det er ikke smil som i primaters kommunikative betydning, det er en herming, en tilfeldig reaksjon til stimuli. Det er ikke et smil slik mennesker smiler. At man kaller det smil har man lov til, men jeg vil da være uenig i at det er atferden smil. Det er en atferd som tilfeldigvis kan se ut som det vi mennesker kaller et smil. For meg er det en vesentlig forskjell, selv om det kanskje for andre er "godt nok" at en hundeatferd til forveksling kan se ut som et smil, og at man derfor kaller det et smil. Da smiler også søppelbøtta på bildet ovenfor til oss. For meg er det feil å si fordi det er en tilfeldig arrangering som ser ut som det vi mennesker kaller smil. Søppelbøtta føler ikke at den er glad og tenker "jeg er glad nå må jeg smile". Det gjør ikke hunder heller i mitt hode, selv om kommunikasjonen fra en hund til forveksling kan se ut som et smil :)  Akkurat som søppelbøtta til forveksling kan se ut som et smil. Man kan også kalle det smil, men det er egentlig ikke det. Og det medfølger mye drit av at vi absolutt skal forespeile hunder som smilende, særlig de som sliter med å puste og "smiler bredt" i sine desperate forsøk på å få litt mer oksygen ned halsen... :(

@Mud kan du linke til hvor det er det står at "dogs smile like we humans smile because they are happy and this is a normal dog behavior"?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
5 hours ago, Kangerlussuaq said:

Fordi vi menneskliggjør det. Fordi vi ser noe som ligner på et smil hos mennesker, også kaller vi det det. Akkurat som når vi ser to streker og en lang strek så er det et smil. Vi elsker å se smil/ansikter overalt. Derfor folk elsker mops - fordi de er så flattryna at de delvis ser menneskebabyaktig ut.

http://www.thisisinsider.com/why-dog-looks-human-science-2018-3

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24847305

Vi leter desperat etter ting som minner om oss selv, og i prosessen kaller vi hunders atferd for "en gest av lykke". At en hund mimer oss, betyr ikke nødvendigvis at den ER lykkelig. En hund som mimer vil f.eks kunne ha lært at mennesker har mye tenner på tørk når de kommer hjem, altså bør jeg også ha tenner på tørk. At den tilfeldigvis er lykkelig samtidig fordi eier kommer hjem, betyr ikke at det vi tolker som et "smil" er et tegn på lykke. Det er en tilfeldig medpassasjer i øyeblikket av kommunikasjon som skjer mellom hund og eier. Hunder er hundedyr, ikke primater.

Oki, jeg tror jeg forstår deg nå.

Og jeg har hele tiden forstått poenget ditt med at det synd folk elsker å se bilder av usunne raser som har et ansikt som gjør at de ser ut som de smiler, når de ikke gjør det. Heldigvis har de fleste som her i tråden forteller om sine hunder som smiler eller "smiler", ikke usunne raser. Jeg syns det må være lov å syntes det er søtt, koselig, what ever at sin egen hund av en sunn hunderase smiler eller "smiler". 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror alle her er enige i at hunder ikke smiler på AKKURAT samme måte som oss - med samme betydning. Og vi er alle enige om at hunder som sliter og misforståes av folk som ikke vet at flatnesa hunder faktisk ikke SMILER når de holder på å dævve av varme osv er dumt. Jeg tror vi her inne er over hvermansen når det gjelder kompetanse på hund, å forstå seg på hundens kroppspråk og intensjoner med den. Vi VET nok at hunder ikke bruker smilet på samme måte som oss, men å kalle en spade for en slikkepott må da være lov når det (for oss her inne) er uskyldig menneskeliggjøring. Jeg synes det burde være lov å si at hunden en har smiler når man kan kommer hjem (fordi den er glad for å se oss - noe som er sant. Om det smilet er en reaksjon, miming, en tilfeldig medpassasjer eller ett resultat av gleden i seg selv spiller vel ingen rolle i den sammenhengen - FOR OSS HER INNE). Jeg ser ikke problemet med å kalle dette et smil.

  • Like 7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så er jo spørsmålet (uten at jeg har undersøkt hvordan det faktisk fungerer), smiler vi mennesker fordi vi mimer våre foreldre eller er det automatikk at vi smiler? Babyer f.eks. hvorfor smiler en baby? Er det fordi den har sett foreldrene smile til den utallige ganger, eller kommer det av seg selv om en del av utviklingen? 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 16.4.2018 at 11:20 PM, QUEST skrev:

Jeg er vel tilbøyelig til å tro at hunder 'smiler' av dempende grunner, all demping behøver ikke å  være markant og 'overtydelig'. Hvis det er så at hunder smiler av ren glede, så burde de jo som sagt også smile i situasjoner som er gledelige? Som nevnt ovenfor bl.a ved utsikten til tur eller å få noe ekstra godt. 

Jeg syns dette høres rimelig ut. Hadde en hund som smilte om hun ble veldig glad. Hun kunne gjerne også sette seg ned å tisse en skvett i samme situasjoner eller evt legge seg på rygg.

Situasjonen det gjaldt var utelukkende når noen hun var glad i kom hjem, særlig om hun ikke hadde sett dem på en god stund. Jeg opplevde det som at hun hovedsakelig dempet seg selv.

Hun ble ekstremt glad i den situasjonen, nesten manisk, og dempet den mega girede adferden sin ved å smile, legge seg på siden i korte øyeblikk, eller tisse en skvett dersom folk f.eks hadde vært vekke en uke på ferie. 

 

Ellers er jeg veldig enig med hva @pippin skriver over :)

Endret av Elisabeth00
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hva mener dere dette er da? Dårlig video, har en til som er mye mer tydelig, men der ligger det fullt av klær på gulvet, så lite lyst til å poste. Han smilte alltid sånn her når jeg sa navnet hans eller sa vi skulle gå på tur (hoppet rundt samtidig). Han kom også løpende mot meg "smilende" da jeg kom hjem. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 hours ago, Sprettballen said:

Så er jo spørsmålet (uten at jeg har undersøkt hvordan det faktisk fungerer), smiler vi mennesker fordi vi mimer våre foreldre eller er det automatikk at vi smiler? Babyer f.eks. hvorfor smiler en baby? Er det fordi den har sett foreldrene smile til den utallige ganger, eller kommer det av seg selv om en del av utviklingen? 

https://www.scientificamerican.com/article/how-did-the-smile-become-a-friendly-gesture-in-humans/

etc etc... Mennesker er primater, og mennesker har et ansikt som er spesifikt designet gjennom evolusjonen til å formidle usedvanlig store mengder "nonverbal" informasjon gjennom små muskelsammentrekninger rundt øyne, munn og ansikt. Hunder er ikke mennesker, mennesker er ikke hunder. Å sammenlikne kommunikasjonsmetodene er poengløst og lite matnyttig. Det er vitenskaplig bevist at hunder stammer fra ulv som var usedvanlig gode til å lese menneskers kommunikasjon, og dermed har de utviklet seg parallelt med vår kommunikasjon. De forstår øyenkontakt med oss, og kan tildels utføre mimikk av våre handlinger. Personlig synes jeg det skader forholdet menneske-hund om man forsøker å beskrive hunders atferd ut fra en annen arts grunnleggende kommunikasjon, sogar en art som er fundamentalt fysiologisk oppbygget ifht et menneske. Men om noen blir mer lykkelig av å tro at hunden deres smiler fordi den "vil smile til deg" så er det vel bare å tro på det. Whatever floats your boat :P  Som sagt: for meg er det som å hevde at jorda er rundt fordi vi ser jo ikke kurvingen av jorden om vi titter på horisonten. Det ser jo ut som jorda er flat, altså er den flat. Selv om noe ser ut som noe, betyr ikke at det er det samme :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest vivere
9 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

https://www.scientificamerican.com/article/how-did-the-smile-become-a-friendly-gesture-in-humans/

 Det er vitenskaplig bevist at hunder stammer fra ulv som var usedvanlig gode til å lese menneskers kommunikasjon, og dermed har de utviklet seg parallelt med vår kommunikasjon.

Nei, det er ikke vitenskapelig bevist at hunder stammer fra ulv. Det er en hypotese. En annen hypotese er at hunder og ulv har samme opphav men har utviklet seg forskjellig. Teorier om hvor hunden oppsto og hvordan den har blitt "menneskets beste venn" er også usikre og avhengig av hvem man spør. Ingenting er bevist, Kanger.

Endret av vivere

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 21.4.2018 at 1:27 AM, vivere said:

Nei, det er ikke vitenskapelig bevist at hunder stammer fra ulv. Det er en hypotese. En annen hypotese er at hunder og ulv har samme opphav men har utviklet seg forskjellig. Teorier om hvor hunden oppsto og hvordan den har blitt "menneskets beste venn" er også usikre og avhengig av hvem man spør. Ingenting er bevist, Kanger.

Definisjonsspørsmålet her er: hva er i ordbruken "ulv" i denne sammenhengen? For meg er det et ulvedyr. Ikke ulv som i europeisk ulv. Dermed ordlyden "ulv som var flink til å tilpasse seg menneskers liv". Herunder ligger det en tydelig differensiering mot dagens ulv som overhodet ikke lar seg enkelt temme, selv ved tidlig sosialisering.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest vivere
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Definisjonsspørsmålet her er: hva er i ordbruken "ulv" i denne sammenhengen? For meg er det et ulvedyr. Ikke ulv som i europeisk ulv.

Jeg diskuterer ikke varianter av ulv, men ulv generelt. Nei det er ikke bevist, slik du hevder, at hunder nedstammer fra ulv. Heller ikke er det bevist hvordan hunder har tilknyttet seg mennesker. Hypoteser, teorier, antakelser om hundens opphav og tilknytning til mennesket er det mange av, men ingen ting er bevist eller kan bevises.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 21.4.2018 at 9:58 AM, vivere said:

Jeg diskuterer ikke varianter av ulv, men ulv generelt. Nei det er ikke bevist, slik du hevder, at hunder nedstammer fra ulv. Heller ikke er det bevist hvordan hunder har tilknyttet seg mennesker. Hypoteser, teorier, antakelser om hundens opphav og tilknytning til mennesket er det mange av, men ingen ting er bevist eller kan bevises.

Jeg beklager erbødigst om det var et overgrep på ditt livssyn at jeg brukte begrepet bevist i en debatt som handler om virale bilder av hunder som menneskliggjøres til å se ut som små barn. Var ikke klar over at vi egentlig var på en høyere vitenskaplig korrekt linje hvor begrepet "det finnes overveiende bevis for" skal brukes framfor bevist. I min forståelse av verden er det slik at hunder nedstammer fra en ulve(liknende) stamme som var flinkere enn andre til å tilpasse seg mennesker, og det er det verdenssynet jeg går ut i fra :)  Om du mener hund stammer fra primater og at de kan smile må du gjerne informere mer om det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at du må ha antibiotika siden såret nå er betent, men ellers er dette beste måten å holde en hale ned sår i ro samt gi det nok luft : http://www.greatdanelady.com/articles/mending_a_tail.htm
    •  Tja, der er man vell forskjellig. Og det at man vil til topps betyr jo ikke at reisen dit ikke betyr noe. Men det er sykt mye arbeid, tid og penger, selv med en hund som har gode forutsetninger. For ikke og snakke om tid. Og skal man ta vare på alle som kanskje ikke er egnet så kan man i verste fall aldri nå dit. Hunder lever som sagt noen år og de fleste har begrensninger på antall hunder de kan ha og ta vare på på en god måte. Så for noen er det da naturlig å bytte ut evt dårlige hunder. Veldig mange av de som driver på dette nivået driver jo også avl, kanskje jobber de med hund i tillegg og har sånn sett flere mål med sin hund og trening enn bare å vinne en konkurranse. Så er det for all del noen som bare vil konkurrere og det er alt som betyr noe, og det kan man jo sikkert synes er trist, det er ikke for meg iallefall, men jeg synes ikke nødvendigvis det er et problem eller feil. Om noe så ser jeg at det også har visse fordeler for rasen og avlen bla, om ikke for individet nødvendigvis. Evt som nevnt så kan det jo alltids diskuteres hva som er verst/best også av at en hund som gjerne hadde tatt et mer laidback liv, kanskje heller hadde kost seg på tur etc blir boende til noen som vil mye og trener mye, selv om treninga er belønningsbasert og positiv. Veien blir lang for slike hunder og kanskje er det like greit at de heller kommer til noen som bare vil ha en turhund eller en hund å trene med for gøy/aktivisering uten at konkuranse er et mål i det hele tatt. 

      Hvordan hunden fungerer ser man jo gjerne relativt raskt. Det er som sagt ikke sånn at disse som virkelig satser på hund og konkurranse ikke jobber med det de har og bare vil samle på diamantene som dukker opp en sjelden gang i blant. Om hunden er forholdsvis stødig, har litt driv og er lett å belønne så er de fleste rimelig fornøyd altså å legge ned resten av jobben uten spørsmål. Men de som ikke er så glad i å jobbe fra naturens side, det er tungt altså å få opp og en vei som er lang i utgangspunktet blir jo rett og slett uutholdelig. Da er det ikke gøy lenger altså. Jeg kan godt akseptere å få en sånn hund, men da blir det ikke trent med. Det er noe av det minst givende som finnes. Da går vi tur. Ja, men bruks er en konkurranse. Det er ikke noe annet. Så en hund som ikke funker på konkuranse funker jo ikke til bruks. En jakthund som jakter funker jo perfekt. Men en jakthund som ikke gjør det bra på prøver vil jo heller ikke bli noen stjerne til folk som er opptatt av premiering av sine jakthunder, så den vil jo ha samme sannsynlighet til å bli omplassert. Selvsagt, men det sier jo noe om hunden, i tillegg til kanskje mentaltester og evt andre prøver, tester eller relevant informasjon man finner. Og jo flere hunder som er testet i høyde og bredde jo mer sier det om ting. Ikke alle resultater i en hvilken som helst sport er relevant for andre sporter eller kanskje ikke så relevant i det hele tatt, men mange går gjerne på kryss av hvernadre og så det er ikke sånn at man nødvendigvis bare må se innen den sporten man selv bedriver. De fleste får til mye med ok hunder. De fleste har bare ok hunder og det er det de jobber med. Også er det noen som får til mye med mindre enn ok hunder fordi de gidder. Det handler ikke bare om hvor flink man er heller, men rett og slett å orke. Fordi det tar så mye mer tid og arbeid. For de fleste så er det ikke spesielt givende å bruke 7 år på å komme seg til mesterskap også må man liksom pensjonere hunden etterpå fordi den er for gammel.  Det er din definisjon. Om det er et livsverk å få bikkja opp i B bruks eller klasse 3 lydighet så er det ingen god brukshund/arbeidshund  i min definisjon. Da er det en hund langt under par som man bare har greid å få litt opp i klassene med masse jobb. Iallefall om vi snakker brukshundraser. Det går absolutt an å avle relativt homogent gode hunder så jeg synes ikke det er feil å forvente hunder av en viss kvalitet når man kjøper bruks, arbeids eller jakthunder, det er alltids noen utskudd, for all del, det er en del av gamet, men å ha litt forventninger er vell helst det eneste sunne ifht å bevare de rasene vi har med visse egenskaper inntakte. Og om alle tenkte sånn, avlet sånn og var ærlige om sånt og heller legger lista litt høyt enn å si at "alt" er bra nok og det er eieren det står på så hadde kanskje kvaliteten jevnt over vært bedre og. Den kan man forsåvidt dra til både mentalitet og helse også. Nå mener jeg ikke det er feil å ta vare på det man får altså, all ære til dem som er fornøyd med det. Men fortsatt greit å være ærlig om at dette var ikke helt til forventningene slik at det kan bli hensyntatt og satt fokus på det og.  Også kan man jo se mye på trening, lage lekekonkurranser osv, så ser man jo fort om det er konkuransen som er problemet, eller bikkja eller eier. For med mindre det er en hund som faller igjennom pga mentale brister som går på miljø rundt konkurranse så er det jo eier som har gjort noe feil om bare konkurransen er problemet. Det er igrunn ikke det jeg tenker på iallefall, mer det at hunden er tung å jobbe med, og rett og slett har et dårlig utgangspunkt for trening. 
    • jeg har alltid sagt at før jeg begynner å selektere ut hunder, så skal jeg være sikker på at det ikke er mer jeg selv kan gjøre for å bli en bedre kjører. Når det er sagt, om  man får en hund som faktisk ikke liker å være trekkhund, eller som ikke trives i flokken, så er saken en annen. Synes jeg.   
    • Ring og snakk med dyrlege først  
    • Jeg synes nesten det er verre, jeg. Det er noe med at hundekjøpene føles lite gjennomtenkt når noen selger en 5-åring fordi de har funnet ut at du skal satse på en helt annen sport. Hva med å ta ansvar for de valgene man tar i livet? Når man tar beslutninger om levende dyr burde man ha et lengre tidsperspektiv enn 5 knappe år. Nå er innlegget ditt så langt og omfattende at jeg ikke har sjans til å dekke alle poengene du kommer med. Noe av det du skriver er jeg enig i.

      Men altså, er det ikke litt trist å ha hund bare for å konkurrere i mesterskap? Hva skjedde med at det er reisen til målet som betyr mest? Det er en veldig lang vei til toppen, hundehold består gjerne av mer enn det. Og når vet man om man har en hund av mesterskapsmateriale? Hvis vi ser bort fra mentale brister og helse.

      Innen bruksområder som jakt, føler jeg at det er enklere å bedømme grad av funksjon. En hund kan være en grei nok jakthund uten at den er noen god prøvehund. Det føles som hundene har litt større feilmargin der. Innen bruks og lignende sport bedømmes dette fullstendig ut fra konkurranse. Fungerer ikke hunden der, er den ikke brukbar.

      Du nevner mesterskap som et ledd i avl, og da tenker jeg at ulike sporter stiller ganske ulike krav til egenskaper. Redningshundarbeid er noe ganske annet enn lydighetsprøver. At hunden kan jobbe er ikke nok innen mange grener, den må også ha en viss mentalitet. Det er ikke gitt at en retriever fra jakt NM takler å jobbe i et urbant stevnemiljø. Så for at dette skal ha noen relevans, må man gå for linjer godt premiert i sin sport. Uansett tror jeg gode, erfarne trenere kan få til veldig mye med en ok hund, uten at jeg sier at de kan lage gull av gråstein. Noen har jo hund etter hund som de lykkes med, jeg tror ikke bare det er deres evne til å velge ut de beste individene det går på.
       
      Jeg kan jo ikke si at jeg har vært knallfornøyd med mine bikkjer. Det har vært manglende kjemi, sykdom, mentale brister og en manglet en viktig egenskap til mitt bruk, men å omplassere noen av dem har aldri vært aktuelt. Ikke bare fordi jeg er sentimental, men også fordi jeg veit at neste hund ikke nødvendigvis blir noe bedre enn disse. Dette er risikoen med å kjøpe en valp. Jeg tenker at om jeg har en hund som presterer godt i mellomklassene, - men ikke når helt opp i NBF A eller FCI3, - så kan jeg ikke si at bikkja ikke står til forventningene som brukshund. Den står ikke til forventningene som mesterskapshund, men det synes jeg ikke man burde ha forventninger om. Det samme tenker jeg med jakthundene. Så lenge de jager og kan benyttes på jakt, står de til forventningene. At den blir en første klasses prøvehund føler jeg ikke at jeg kan forvente.
  • Nylig opprettede emner

×