Gå til innhold
Hundesonen.no

Rekordmange barn i Norge får sovemedisin

Recommended Posts

Tja, sovemedisiner er jo så mangt. Og det er mange grunner til at unger ikke sover. Jeg fikk Vallergan en periode da jeg var liten, da jeg slet med diverse etter brannskaden jeg fikk som baby. Og jeg brukte de en periode da jeg fikk min berømte psykiske nedsmelting i 2016. Vallergan er jo egentlig et antihistamin, men blir nå mest brukt som sovemiddel. Det er ikke vanedannende, og derfor det foretrukne om man sliter med at man våkner for fort. 

Med barn så bør man jo først og fremst finne ut hvorfor ungen ikke sover, og så prøve å fikse problemet. Men helt ærlig ville jeg foretrukket at ungen faktisk tok en Vallergan hver kveld i en periode under utredning, fremfor å tvilholde på prinsipper om å ikke gi piller til unger, for søvn er vanvittig viktig, enda mer for barn enn for oss voksne. Jeg ville dog vært veldig skeptisk til å gi innsovningstabletter til unger, for de er vanedannende, og kan ha noen skikkelig ekle bivirkninger. Den ene jeg fikk i 2016, Stilnoct, ga meg hallusinasjoner før jeg sovna. Riktignok en veldig koselig hallusinasjon, som hjalp meg å sovne (jeg sov ikke lenge, kun en drøy time, virkninga av sånne tabletter går fort ut igjen), det er ikke det, men likevel, ikke den beste bivirkningen. Har hørt om andre som har fått mindre hyggelige hallusinasjoner av slike tabletter.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er ikke så rart at unger på ritalin ikke får sove. Men det er rart artikkelen ikke nevner at de aller fleste med ADHD (uavhengig av medisinbruk) sliter med å sovne. 

Jeg begynte på innsovnongsmedisner da jeg var ganske ung, og har gått på det i kortere og lengre perioder siden. Men mye annet man bør prøve først. 

Personlig har jeg (i samråd med lege) gitt opp kampen om å få sove. Det er dritkjipt å ikke sove. Å være våken, sur å grinete i flere døgn er ikke hyggelig for noen :lol:

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ritalin er jo ofte sløvende da(på adhd ihvertfall) , personlig har jeg iallefall størst priblem med å få sove npr virkningen går ut,  altså mot kvelden. Men jo bedre dagen har vært, om medisinene virker, jo bedre sover jeg også. 

Synes definitivt sovemedisin ala vallergan osv er noe å vurdere der det virkelig  er behov.  Det er ikke farlig,  og søvn er viktig for mye.  Men det bør vøre et reelt behov  altså,  for det kan være mindre hyggelige bivirkninger på disse og.  Om enn ikke noe så voldsomt som over her,  men hangover og trøtt/"tung form" om dagen også.  Og det kan være meget ubehagelig og til dels hemmende, fornde som opplever det. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Malamuten skrev:

Synes definitivt sovemedisin ala vallergan osv er noe å vurdere der det virkelig  er behov.  Det er ikke farlig,  og søvn er viktig for mye.  Men det bør vøre et reelt behov  altså,  for det kan være mindre hyggelige bivirkninger på disse og.  Om enn ikke noe så voldsomt som over her,  men hangover og trøtt/"tung form" om dagen også.  Og det kan være meget ubehagelig og til dels hemmende, fornde som opplever det. 

Ja, for all del. Spesielt i begynnelsen, eller hvis man ikke bruker det hver dag, så får man en "artig" hangover av Vallergan, den har jo veldig lang halveringstid. Nå skal det sies at jeg ikke husker hvordan dette var for meg da jeg var barn, var veldig liten, og da jeg tok det i 2016, så var jeg i grenseland psykotisk etter over 6 døgn uten søvn, så de første par dagene med Vallergan var jeg uansett ganske fjern. Hadde ikke spist på noen uker,  heller, så svimmel og sjanglete var jeg og. Ikke så greit å si hva som var det, og hva som var medisinen. Men jeg vet fra andre at man kan bli ganske utafor i hvert fall de første dagene, og bli veldig "tung". Man må for all del ikke kjøre bil, og helst bør man vel heller ikke jobbe, for konsentrasjonen er ganske snau ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg derimot skulle ønske jeg fikk tilbud om sovemedisin tidligere i livet. Helt siden jeg har vært liten har søvnmønsteret mitt vært utenom normal (hei 02:00 nå). Søvnbehovet har vært stort pga. dårlig kvalitet og manglende evne til å sovne inn, dette uavhengig av rutiner. Det er et mønster kroppen min nå viderefører inn i voksenlivet, uansett hvor motstridende det er med hvordan kroppen føles. Noe som igjen har ringvirkninger i øvrige psykiske plager og migreneh******e.

Samtidig tenker jeg at det ikke skal være en go-to-løsning for friske barn! Det er skremmende at et ‘udokumentert’ medikament blir brukt så vidspredt til barn. Ruktignok har vi vell en økt andel bokstavdiagnoser, spesielt ADHD, de siste tiårene. At søvnvansker følger dette, og mottar behandling, burde ikke være overraskende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Først og fremst burde det være hjelp å få for de som har barn som sliter med å sove.

F.eks kurs holdt av eksperter på temaet, og bedre veiledning og råd fra helsestasjon og fastlege.

Jeg har vært veldig heldig, mine barn sover om natta, og legger seg greit. Men jeg skjønner at når du ikke har sovet noe særlig i det hele tatt, på flere år, så blir en desperat.

Stille reflux er f.eks en av grunnene til at barn sliter med søvnen, men det er så mange som ikke blir sjekket for dette,.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Søvn er vanskelig. Vi sliter med søvn, men er ikke helt der at vi vil prøve noe medisiner enda, men om hun sliter like mye når hun skal begynne på skolen, så må vi ta en prat om det. Men er melatonin det er mest økning av, svært få barn får avhengighetsskapende sovemedisiner. Jeg tror ikke det er slepphendt utdeling av sovemedisiner, jeg tror heller at problemet blir tatt mer tak i nå enn før, men er mer obs på konsekvensene av langvarige søvnproblemer. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
14 hours ago, Lene_S said:

Den ene jeg fikk i 2016, Stilnoct, ga meg hallusinasjoner før jeg sovna. Riktignok en veldig koselig hallusinasjon, som hjalp meg å sovne (jeg sov ikke lenge, kun en drøy time, virkninga av sånne tabletter går fort ut igjen), det er ikke det, men likevel, ikke den beste bivirkningen. Har hørt om andre som har fått mindre hyggelige hallusinasjoner av slike tabletter.

Jepp, jeg brukte også Stilnoct en periode, og mine hallusinasjoner var alt annet enn koselige :fear:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • For min egen del iallefall så fikser kiropraktoren ting som jeg ikke blir kvitt ved vanlig fysio eller medisiner. Hvorfor? Aner ikke. Jeg skal ikke påstå at jeg vet hva en låsning er heller(eller om det i det hele tatt er noe), men jeg merker iallefall godt når jeg har det jeg kaller låsning som kjennes helt annerledes enn "bare" stive/såre/ømme/stramme muskler. 10 min hos kiropraktor og jeg går ut som et nytt menneske med normal bevegelighet igjen. Skjønte ikke at jeg hadde bekkenlåsning (og ikke bare bekkenløsning) under graviditeten før jeg var hos kiropraktoren etter langt tid med fysio. To helt forskjellige ting som påvirket forskjellig og smertet forskjellig.  På andre ting som stive muskler etc er det mange andre som kan hjelpe like godt, Og mange kiropraktororer er jo også fysioterapeuter og tilbyr en hel del ulike behandlinger. Og det viktigste tror jeg er å huske på at det henger sammen. Nytter ikke å behandle det ene uten å.behandle det andre, da vil det bare falle tilbake igjen.
    • Hvis du får deg en unghest så kan både shaping og klikketrening brukes, men å klikkertrene en hest er litt annerledes enn en hund mtp at hunden er «avlet» for å være menneskets beste venn, mens en hest ikke er avlet på samme måte og ikke har de samme egenskapene som en hund har.  Hester er jo også trent etter å vike for press/sjenkel/sete/hånd, der hesten får belønning for å vike fordi da opphører presset. Med en voksen hest tror jeg det kan vær vanskelig å avlære dette, for å så lære den helt nye metoder. Men ikke umulig altså, det kreves bare mye arbeid. Og i forbindelse med konkurranser, så kan du feks ikke ri bittløs/bomløs i dressurkonkurranser. I sprang kan du dog ri bittløs med feks. en form for hackamore. 
    • Tusen takk for all omtanke ❤️ Nå har det gått en uke siden hun sovnet inn. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Innimellom tror jeg at hun plutselig skal komme tilbake til meg 😥 
    • Ettersom våren nærmer seg dukker det opp et nytt problem for oss nybakte hundeeiere: søle, skitt og våt hund 😜 Var liksom så mye enklere når bakken var dekt med snø! Har hørt om en slags blåser/føner til hund. Er det verdt pengene? Brukes den utendørs eller inne? Kun etter dusj, eller også etter en tur ute i regn og søle? Vi har en Golden retriever. 
    • Jo, nå vet vi det: Finnmarksløpet 2019 – sterkt fokus på dyrevelferd Finnmarksløpet 2019 er nylig avsluttet med svært positive tilbakemeldinger fra utøvere, publikum, presse og samarbeidspartnere. I et så stort arrangement vil det alltid kunne oppstå situasjoner som skaper diskusjon. I år har det etter løpet blitt stilt spørsmål om hvorfor juryen diskvalifiserte hundekjører Petter Karlsson fra løpets lengste distanse. For å bidra til størst mulig åpenhet har vi i samråd med kjøreren valgt å gå ut med denne meldingen. Petter Karlsson har tirsdag 19. mars løst juryen og arrangøren fra taushetsplikten. Finnmarksløpet AS er deleid av Alta trekkhundklubb og følger konkurranseregelverket til Norges Hundekjørerforbund (NHF) og Finnmarksløpets egne regler. NHFs regelverk gir retningslinjer for juryens sammensetning og arbeid. Juryen, som ledes av en Teknisk Delegert (TD), har totalt fire medlemmer og består i tillegg av en rennleder, en representant fra arrangøren og en representant oppnevnt av utøverne selv. Juryen er uavhengig av Finnmarksløpet som arrangør og treffer sine beslutninger uten at arrangør er involvert. Juryen har lagt vekt på at man relativt tidlig i løpet kommuniserte en bekymring til Petter Karlsson om et raskt tap av «body score» (veterinærenes begrep for kroppsmasseindeks for hunder) på flere av hans hunder. Deltakeren sto da foran flere tøffe etapper, og ble da anbefalt om å justere kjøringen ut ifra hans hunders tilstand på dette tidspunktet.
      Senere i løpet ble det påpekt overfor deltakeren at det var nødvendig å forbedre dette for å kunne komme seg gjennom den obligatoriske sjekken i Karasjok, og han fikk beskjed om at han ikke ville passere sjekken slik det lå an på dette tidspunktet. Juryens beslutning om å diskvalifisere Petter Karlsson kom i Karasjok, på løpets sjette dag. Fortsatt gjensto 132 kilometer. Ved ankomst Karasjok hadde flere av Karlssons hunder fått lavere «body score». Juryens vurdering var at hundene, selv etter ett døgns hvile, ikke var i en form som gjorde det forsvarlig å tillate løpet videre mot Alta. Det er viktig å understreke at avgjørelsen om diskvalifikasjon skjedde på bakgrunn av en helhetsvurdering av det som skjedde gjennom Petter Karlssons løp. Juryen vektlegger at deltakeren på tross av flere meldinger fra veterinær-teamet valgte å kjøre relativt hardt helt til Karasjok, uten å gjennomføre de nødvendige justeringene for å øke «body score» på sine hunder. Karlsson kjørte altså til Karasjok, hvor regelverket stoppet han gjennom obligatorisk veterinærkontroll. Juryen og arrangøren har gjennom flere møter og samtaler med Karlsson under og etter løpet fått en klar forståelse av at han er enig i at han hadde fôret hundene med for lavt fettinnhold i fôret, samt at dette kombinert med diaré på flere hunder og liten matlyst før løpsstart, kan ha ført til at hundene hadde et relativt hurtig vekttap som ikke var utlignet ved tidspunkt for diskvalifikasjon. Informasjonen om tilstanden i Petter Karlssons team ble kontinuerlig kommunisert til rennledelsen. Når det gjelder veterinærsjekkene i Karasjok, så ble det utført tre sjekker under løpet. Den tredje sjekken ble gjennomført klokken 18 på fredagen. Hundene ble da fortsatt vurdert som ikke godkjent til å fortsette, på grunn av lav «body score». Karlsson ble altså diskvalifisert etter den tredje sjekken, med bakgrunn i helhetsvurderingen gjennom løpet. 
      Etter ønske fra deltakeren selv, gikk veterinærene med på å gjennomføre en fjerde sjekk klokken 02.00, altså etter at han var diskvalifisert. Sjekken ble utført etter å ha vært 26 timer på sjekkpunktet og viste en økning i «body score» på 0,5 poeng. Det bør understrekes at dette ikke var en sjekk som kunne bidra til at Karlsson kunne gå videre i løpet. Alle spann som går ut av løpet får en siste sjekk av veterinærene. Juryens begrunnelse er knyttet til Finnmarksløpets regelverk § 12 Dyrevelferd og – helse: «FL skal gjennomføres med et særlig fokus på hundenes velferd og helse. FL som arrangør og FL deltakere har begge et gjensidig ansvar for løpets hunder. 1) Deltakeren i Finnmarksløpet er til enhver tid ansvarlig for å stelle, fôre og ivareta sine hunders velferd og helse etter hundenes behov. Egne og andre deltakeres hunder skal behandles med respekt og vennlighet. Deltakere skal kjøre og disponere løpet sitt ut ifra eget spann sin kondisjon, fysiske og helsemessige forutsetninger og status, og ta hensyn til hvordan vær og føre påvirker hundene underveis i løpet.
      Brudd på regelen kan medføre at deltakeren blir diskvalifisert.» Juryen vurderte saken opp mot varslingsplikten i dyrevelferdsloven og var enstemmig i at det ikke var grunn til varsling. Finnmarksløpet som arrangør er svært opptatt av en rettferdig konkurranse og god dyrevelferd. Det er i alles interesse at juryen opptrer suverent og uavhengig. Organiseringen og sammensetningen av juryen er vedtatt av forbundets medlemmer og skal ivareta dyrevelferd og interessene til kjørere, hunder og sporten. Arrangøren tar juryens beslutning og begrunnelse til etterretning. Som arrangør er vi alltid opptatt av å forbedre oss. Vi evaluerer hele arrangementet og sender ut spørreskjema til deltakerne hvor alle sider ved løpet vil bil evaluert. I tillegg evaluerer vi sammen med frivillige, veterinærer, forbundet, partnere og egne ansatte. Vi vil bruke de innspill vi får til å forbedre oss og til å stå bedre rustet til fremtidige løp. Vi er lei oss for at en av årets utøvere har reist fra Finnmark med en opplevelse av å være urettferdig behandlet. Både arrangøren og juryen har hatt flere møter og samtaler med Petter Karlsson i Alta etter løpet og på telefon etter hjemkomst for å sikre at det er gitt en fullstendig redegjørelse for juryens beslutning og arrangørens håndtering. Finnmarksløpet har i all kommunikasjon med Karlsson vært tydelig på at vi setter stor pris på han og hans innsats i sporten. Vi ønsker Karlsson og alle andre kjørere tilbake til Alta til starten for Finnmarksløpet 2020!
  • Nylig opprettede emner

×