Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund og stor hund

Recommended Posts

Jeg har en 1.5 år gammel italiensk mynde. Han er min förste, men samboeren har hatt schäfere i 30 år. Vi har tenkt å skaffe oss en schäfer snart og jeg er litt urolig for den lille. 

 

Samboeren min hadde en schäfer för og skaffet seg en papillon valp for 10 år siden, og når papillonen var 6 mnd mistet datteren hans en servelatbit på gulvet og begge hundene sprang for å få den. Schäferen markerte på papillonen uskylig nok, men papillonen döde av skadene. 

Schäferen var ikke helt frisk i hodet, men han var heller ikke aggressiv. Han hadde ikke kjöpt eller oppdratt hunden selv, og han bruker en annen kennel med veldig godt rykte (mye brukt for politihunder). Jeg er engstelig at uansett om vi kjöper en frisk hund fra den kennelen, at det samme kan skje nettopp fordi det bare var en markering. Det er jo spesiellt mataggresjon jeg bekymrer meg over.  

Jeg har ikke lyst å mate separert og holde hunder innstengt eller i andre rom når man spiser etc, og lurer på hvilke tanker og tips dere har rundt dette? Bruker det som regel bare å löse seg så lenge hundene er oppdratt rett osv?
Lurer også på om en schäfer kan forstå at en italiensk mynde skal man ikke bite like hardt som for eksempel en schäfer valp, spesiellt når den markerer. 

(Beklager for svenske äöå, har ikke norskt keyboard)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest atiram

det kan være risikabelt med veldig stor forskjell i str. på hundene. dette selv om de liker hverandre og aldri viser sinne ovenfor hverandre. jeg kjenner til ett tilfelle hvor en chihuahua døde under lek med en bc, mener den ble slått over nakken med potene til bcn.

vi har selv dvergdachs og laika. laikaen elsker den ene dachsen og vil leke, men det får den ikke lov til fordi det blir rett og slett for voldsomt. vi hadde også en husky som var en slik hund alle gikk sammen med. denne hunden var rolig og kosete, hennes lek var å ligge på bakken og rulle. hun kunne gå fritt med dachsene uten at det var noe problem.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har en hund på 25 kilo og har hatt to små hunder på 5 kg sammen med den. Det har gått kjempefint! Det har ikke vært noe tull pga størrelsesforskjellen. De leker forsiktig med hverandre og mye bruk av munnen mens de står stille. Så lenge du har kontroll/oppdragelse på den store hunden og forutser i hvilke situasjoner det kan oppstå problemer vil det gå fint. Du kan for eksempel ha en løs av gangen på tur. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Personlig hadde jeg ikke syntes det hadde vært noe hyggelig hundehold å hele tiden måtte passe så ekstremt på, det KAN få fatale følger tross alt selv om det ikke er vondt ment med så stor str.forskjell, tenker da på når det er snakk om at den veldig mye større hunden kommer som vilter valp uten selvkontroll og kommer til å være det i lang tid fremover (mest sannsynlig). En IG er jo en veldig liten og spinkel hund.

Hvilken risiko du/dere ønsker å ta og hvor komfortable dere er med å være nøye på å holde de adskilt når dere ikke passer på, er jo derimot noe dere må tenke over og bli enige om.

Men alternativer er jo eventuelt at dere blir enige om en mindre rase som har en del av de samme egenskapene som schæferen har og som din samboer ser etter i en hund, og/eller venter med schæfer til mynden av naturlige årsaker ikke er i livet deres lenger, eller dere kan se etter en voksen schæfer til omplassering som går godt overens med mynden. Eller selvsagt får schæfervalp og gjør det beste ut av det, og er forberedt på å holde de en del adskilt hvertfall de første månedene.

Endret av Yellow
  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det kan være utfordrende å ha så stor størrelsesforskjell. Du må nok belage deg på å skille dem mye, spesielt i valpens oppvekst. Fikk valp av litt større rase da min italiener var 2 år, han er nå 11kg, så ikke like stor forskjell, men nok til at italieneren kjenner på det til tider. Jeg kommer til å tenke meg godt om før jeg anskaffer en rase som er stort større enn det. En vilter valp som løper den voksne ned, ikke hører på advarsler fordi h*n ikke tar den voksne seriøst, osv. Våre er gode venner i dag altså :) Men som eier må en være påpasselig og gripe inn om nødvendig. Må ha tydelige "husregler".

Jeg vet at enkelte oppdrettere ikke selger italiener til folk som har store hunder fra før, men vet også om noen som har store raser sammen med italiener, også schæfer :) Hvis du vil kan jeg sende deg navn på PM på noen jeg vet har disse rasene sammen, kanskje de har noen nyttige tanker og tips rundt dette? Det har også vært diskutert på FB-gruppa, kan være noe å hente der.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Akkurat nå, Sona skrev:

Det kan være utfordrende å ha så stor størrelsesforskjell. Du må nok belage deg på å skille dem mye, spesielt i valpens oppvekst. Fikk valp av litt større rase da min italiener var 2 år, han er nå 11kg, så ikke like stor forskjell, men nok til at italieneren kjenner på det til tider. Jeg kommer til å tenke meg godt om før jeg anskaffer en rase som er stort større enn det. En vilter valp som løper den voksne ned, ikke hører på advarsler fordi h*n ikke tar den voksne seriøst, osv. Våre er gode venner i dag altså :) Men som eier må en være påpasselig og gripe inn om nødvendig. Må ha tydelige "husregler".

Jeg vet at enkelte oppdrettere ikke selger italiener til folk som har store hunder fra før, men vet også om noen som har store raser sammen med italiener, også schæfer :) Hvis du vil kan jeg sende deg navn på PM på noen jeg vet har disse rasene sammen, kanskje de har noen nyttige tanker og tips rundt dette? Det har også vært diskutert på FB-gruppa, kan være noe å hente der.

Det hadde vært kjempefint! Tusen takk :)
Hvilken fb gruppe tenker du på?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, SR97 skrev:

Det hadde vært kjempefint! Tusen takk :)
Hvilken fb gruppe tenker du på?

Den heter bare "Italiensk Mynde" :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg hadde Grand Danois på 63 kg og dvergpincher (med ressursforsvar) på 4 kg. De var best buds. Og helt ærlig tenkte jeg aldri på at det kunne være farlig :lol:

Den lille hadde vett til å flytte seg når den store var løs, og den store forsto selv at hun var så stor og lekte forsiktig. De var alene hjemme i samme rom osv. Jeg var kanskje heldig ;)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har mellom (14 kg) og liten (5 kg) sammen nå. Det går veldig bra. De har veldig stor respekt for hverandre, så det har aldri gått galt. I matforsvar respekterer den store at den lille passer på sin egen mat. Det har kun oppstått en gang at de holdt på å fly i hverandre, men jeg var heldigvis tilstede. Det var ikke over mat en gang, det var over et gresstrå som hang under skoen min. Utrolig merkelig :lol: Men de begge ville ha det, så en slags matforsvar, men jeg fikk brutt de ut av det. Det kunne jo selvsagt gått veldig galt, da den store selvfølgelig hadde klart å knøvle den lille om hun gikk inn for det. Så selvsagt, det kan fort bli mye mer alvorlig når det er stor vs liten. Det skal ikke mye til før det kan gå skikkelig galt. Men jeg tror at hvis du har stabile hunder og du passer på under lek/unngår at de leker med hverandre hvis den store løper den lille ned, så skal det gå bra :)

  • Haha 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror det kommer en del an på både faktisk størrelsesforskjell, type hund og individ. @MegaMaries 14 kg + 5 kg blir noe litt annet enn 40 kg + 5 kg. Jeg tenker også at det er en stor fordel at den minste hunden er eldst, slik at den største hunden vokser opp fra valpestadiet med å lære å ta hensyn. Det forutsetter nok også at den lille er tøff nok til å si fra, vel å merke. I tillegg er jo schæferen en rase med mye drift og jakt smo kan slå ut på mindre hunder.

Vi har 35/40 kg + 8 kg, noe som størrelsesmessig har gått helt utmerket hele veien. Kanskje fordi den minste/eldste har gitt klar beskjed fra dag 1 når den største (han var såvidt større da vi fikk ham) trådte i nærheten av "streken",  men også fordi den største er av en rolig og sindig type som ikke har behov for å utfordre. Vi var litt obs på leking og herjing i valpetiden, og etter den største ble voksen er det kun unntaksvis at de leker. Men han er da heller ikke av en spesielt leken type, og jeg tenker nok at en schæfer kan bli en større utfordring sånn sett.

Jeg ville ikke vært så fryktelig bekymret, men absolutt konsekvent fra starten på hva schæferen får lov til og ikke i nærheten av den lille.

Ingen tvil om hvem som er sjefen her i huset...

DSC_4005.thumb.JPG.270f1539f8bcdcaef2f26d1379c1f27d.JPG

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vi har en stor (22 kg ca) og en liten (4 kg tror jeg) sammen nå. De er 4 og 8 år.

De gikk kjempefint sammen i begynnelsen, men nå er det helt krise.

Tror heldigvis ikke våre hunder er fasiten her, jeg tror stort sett det fungerer veldig bra for folk flest.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tja...skeptisk.. Det kan selvfølglig gå helt utmerket men det er også potensiale for at det kan gå  helt skeis. Hadde TS hatt en voksen rolig schæfer ( uten tvilsom adferd mot andre hunder) og så fått en IM valp, hadde jeg hatt mer tro på dette enn det scenarioet som TS skisserer her. 

Det er vel ikke noen statshemmelighet just, at schæfere kan være atale mot andre hunder, husets egne inkludert. 

Selv om schæferen skulle vise seg å være av snilleste sort, så kan det gå galt under lek,,da særdeles hvalper/unghunder sjelden har noe begrep om egen størrelse og tyngde og en  IM er tross alt en lett og spinkel hund med lange og tynne bein. 

Jeg hadde vært tvilende til en slik sammensetning, særdeles siden det er schæferen som kommet inn som valp og man vet lite eller ingenting om hvordan denne hunden kommer til å utvikle seg . Den kan jo bli den snilleste hunden i gata mem den kan også ende opp med å være en atal hund mtp andre hunder med sterkt ressursforsvar og da blir det kanskje ikke så avslappende hundhold som ønskelig..

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Borderdoodle  Den var ny. Hund til omplassering.  "Å skaffe hund er en viktig avgjørelse og vil påvirke livet ditt i mange år" står det i annonsen ja  så omplasseres den allerede ved 4,5 mnd? 
    • Dette er jo forsåvidt ikke noe jeg kommer til å få svar på, men synes det er greit å spesifisere:

      Jeg, og de andre som har vært kritiske til salget av menneskliggjøring av hunder gjennom virale bilder på facebook, instagram og andre sosiale medier, har aldri sagt at vi sitter på det ultimate svar på hva et godt hundehold er. Det vi har gjort er å ta et standpunkt mot, og kritisert, en unødvendig og etter vår mening potensielt farlig trend. Det skaper ingen nytte å kle opp en hund som ei gammel bestemor, og det er tydelig at folk gjør det for å få oppmerksomhet i sosiale medier. Som interaksjon mellom menneske og hund er det verdiløst og potensielt farlig. Det må være lov å diskutere kritisk rundt et fenomen man er skeptisk til, med konkrete eksempler, begrunnelser og årsaker for sitt syn, uten at man blir anklaget for å være ovenifra og ned  
    • Jeg lo godt av beskrivelsen din om full fart og ingen fører.  Det passer på veldig mange raser... 

      Nå er det lengesiden jeg har hatt med labradorer å gjøre, men jeg har gjennomgående møtt trivelige labradorer. Hanhundene har nok kanskje vært litt "mye" hanhund i perioder. Men stort sett har de vært trivelige og greie å ha med å gjøre. Kan selvsagt hende at dette har endret seg siden jeg hadde med labbiser å gjøre, men jeg har heldigvis ikke helt det samme intrykket.  

       
    • Ikke fornærmet, det er jo sånn folk kan oppfatte det og det må man jo tåle   For å ta det litt del for del: Kan du spesifisere når(tid) du mener det? Type, mener du at hundene gir deg dette inntrykket hele tiden? Eller spesifikke tidspunkter (f.eks under raptus)? Jeg forstår hvor du vil uten at jeg aksepterer nøyaktig det du skrev (men mer jeg kjenner til problemstillingen så jeg skjønner hva du forsøker å si  ). Jeg oppfatter Labradoren som en rase som må lære å begrense seg, i større grad enn hva andre hunderaser kanskje må. Den må lære å hilse pent, den må lære å beherske seg. Labradoren kan gå veldig høyt i intensitet som kan få andre hunder til å reagere negativt (Luna ble utbjeffa på lydighetskurs en gang, fordi hun ble ekstremt hyper av en tennisball som motivator). Jeg har aldri opplevd Labradoren som å mangle sosial intelligens, det er den alt for intelligent til å få påskrevet. Den er ikke en miniatyrhund uten kart og kompass. Labradoren mangler selvkontroll. Både på spising, og på entusiasme/glede. Og det er da de fort kan oppfattes som sosialt retarderte, selv om de egentlig leser både hunder og mennesker ekstremt godt. Korte små eksempler: Labradoren min er ekstremt god med valper (legger seg ned og leker med de), hun er meget hard mot overkåte hannhunder (setter i dem HØYT men ikke overdrevent aggressivt, bare "ROARRRR" og ferdig. Ikke nødvendigvis bitt, men et glefs og et knurr / bjeff). Hun holder seg unna hunder UTEN sosial intelligens (hun har møtt noen jack russels som var helt klin kokos, da trakk hun seg unna og ønsket kontakt med eier). Labradoren min kan hilse på mennesker på en hyggelig måte fordi hun har lært det. Da får det heller være så at når hun først går "opp" i ekstrem glede, så vipper hun over i raptus og ukontrollert glede. Typisk når jeg kommer hjem, og når pappa kommer på besøk. Da blir hun så stressaglad at hun nesten kollapser på gulvet om vi ikke "tvangsroer" litt innimellom. Det er ikke nødvendigvis sunt, men sånn er det. Altså: jeg skjønner hva du mener, men jeg oppfatter de overhodet ikke som manglende i sosial intelligens. Det er heller at de må lære å kontrollere - "contain the happiness". Ja det er et ganske ekstremt matauk. Det synes jeg blir veldig feil framstilling. Jeg oppfatter Labradoren min som den smarteste hunden jeg har hatt noe med å gjøre, det inkluderer Schäferhunder, Border Collies og andre. MULIG at andre labradorer er kortere, men jeg har aldri hatt en hund som er så smart. Hun forstår håndtegn (f.eks om jeg peker mot et område), hun forstår speil (hun forstår at hun ser seg selv i speilet, og bruker speil som hjelpemiddel), hun er en problemløser av rang, hun har konsentrasjon og tålmodighet mer enn jeg noen sinne har hatt i noen hund, og vet hvordan hun skal manipulere for å få det hun vil. Å kalle en multikunstner på den måten for "kort" eller "tjukk i huet" blir veldig feil for meg. Da tror jeg du har misforstått hva som er Labradorens problem. Labradoren er vel vitenskaplig bevist (kremt, BEKLAGER jeg mener: forskere har skrevet artikler om temaet som altså da er en teori med tung vitenskaplig bevispose på ryggen) at har en genfeil som gjør at de mangler kontroll på matbehovet. Jeg tror at dette genet ofte kan bidra til at Labradorer dertil mangler andre "inhibitorer" som gjør at de ikke klare kontrollere sexbehovet, gledebehovet, hilsebehovet... Altså... mange ting. De mangler kontrollen. Men om man som eier er tålmodig og lærer de gjennom konsekvent hundehold med tydelige rammer at "sånn gjør man det" så tar det ikke mange repetisjone før de forstår det. De er ikke dum, de er bare forferdelig lykkelig   Hvis du vil kan jeg sende deg noen videoer med hunden min som kanskje beskriver det bedre, orker ikke legge det ut offentlig siden min populæritet er noe grumsete  
    • Ja, det var en gang på tur at jeg traff en veldig pågående dame som absolutt skulle ta på han, selv om han rygget unna og viste alle tegn at han ikke ville bli klappet av en overivrig dame, jeg fortalte at han var  reservert og skeptisk og bets å la være, men da bykset hun i han og tok hånden inn på han fra siden , mot magen hans og da glefset han etter henne.  Han er litt uskikker hun, men det har faktisk gått bra at fremmede klapper så lenge de er rolige, han ser de ann virker det som. Han klarer ikke å bi tatt på hos vetrenær , da må han ha munnkurv på.
  • Nylig opprettede emner

×