Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund og stor hund

Recommended Posts

Jeg har en 1.5 år gammel italiensk mynde. Han er min förste, men samboeren har hatt schäfere i 30 år. Vi har tenkt å skaffe oss en schäfer snart og jeg er litt urolig for den lille. 

 

Samboeren min hadde en schäfer för og skaffet seg en papillon valp for 10 år siden, og når papillonen var 6 mnd mistet datteren hans en servelatbit på gulvet og begge hundene sprang for å få den. Schäferen markerte på papillonen uskylig nok, men papillonen döde av skadene. 

Schäferen var ikke helt frisk i hodet, men han var heller ikke aggressiv. Han hadde ikke kjöpt eller oppdratt hunden selv, og han bruker en annen kennel med veldig godt rykte (mye brukt for politihunder). Jeg er engstelig at uansett om vi kjöper en frisk hund fra den kennelen, at det samme kan skje nettopp fordi det bare var en markering. Det er jo spesiellt mataggresjon jeg bekymrer meg over.  

Jeg har ikke lyst å mate separert og holde hunder innstengt eller i andre rom når man spiser etc, og lurer på hvilke tanker og tips dere har rundt dette? Bruker det som regel bare å löse seg så lenge hundene er oppdratt rett osv?
Lurer også på om en schäfer kan forstå at en italiensk mynde skal man ikke bite like hardt som for eksempel en schäfer valp, spesiellt når den markerer. 

(Beklager for svenske äöå, har ikke norskt keyboard)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest atiram

det kan være risikabelt med veldig stor forskjell i str. på hundene. dette selv om de liker hverandre og aldri viser sinne ovenfor hverandre. jeg kjenner til ett tilfelle hvor en chihuahua døde under lek med en bc, mener den ble slått over nakken med potene til bcn.

vi har selv dvergdachs og laika. laikaen elsker den ene dachsen og vil leke, men det får den ikke lov til fordi det blir rett og slett for voldsomt. vi hadde også en husky som var en slik hund alle gikk sammen med. denne hunden var rolig og kosete, hennes lek var å ligge på bakken og rulle. hun kunne gå fritt med dachsene uten at det var noe problem.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har en hund på 25 kilo og har hatt to små hunder på 5 kg sammen med den. Det har gått kjempefint! Det har ikke vært noe tull pga størrelsesforskjellen. De leker forsiktig med hverandre og mye bruk av munnen mens de står stille. Så lenge du har kontroll/oppdragelse på den store hunden og forutser i hvilke situasjoner det kan oppstå problemer vil det gå fint. Du kan for eksempel ha en løs av gangen på tur. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Yellow

Personlig hadde jeg ikke syntes det hadde vært noe hyggelig hundehold å hele tiden måtte passe så ekstremt på, det KAN få fatale følger tross alt selv om det ikke er vondt ment med så stor str.forskjell, tenker da på når det er snakk om at den veldig mye større hunden kommer som vilter valp uten selvkontroll og kommer til å være det i lang tid fremover (mest sannsynlig). En IG er jo en veldig liten og spinkel hund.

Hvilken risiko du/dere ønsker å ta og hvor komfortable dere er med å være nøye på å holde de adskilt når dere ikke passer på, er jo derimot noe dere må tenke over og bli enige om.

Men alternativer er jo eventuelt at dere blir enige om en mindre rase som har en del av de samme egenskapene som schæferen har og som din samboer ser etter i en hund, og/eller venter med schæfer til mynden av naturlige årsaker ikke er i livet deres lenger, eller dere kan se etter en voksen schæfer til omplassering som går godt overens med mynden. Eller selvsagt får schæfervalp og gjør det beste ut av det, og er forberedt på å holde de en del adskilt hvertfall de første månedene.

Endret av Yellow

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det kan være utfordrende å ha så stor størrelsesforskjell. Du må nok belage deg på å skille dem mye, spesielt i valpens oppvekst. Fikk valp av litt større rase da min italiener var 2 år, han er nå 11kg, så ikke like stor forskjell, men nok til at italieneren kjenner på det til tider. Jeg kommer til å tenke meg godt om før jeg anskaffer en rase som er stort større enn det. En vilter valp som løper den voksne ned, ikke hører på advarsler fordi h*n ikke tar den voksne seriøst, osv. Våre er gode venner i dag altså :) Men som eier må en være påpasselig og gripe inn om nødvendig. Må ha tydelige "husregler".

Jeg vet at enkelte oppdrettere ikke selger italiener til folk som har store hunder fra før, men vet også om noen som har store raser sammen med italiener, også schæfer :) Hvis du vil kan jeg sende deg navn på PM på noen jeg vet har disse rasene sammen, kanskje de har noen nyttige tanker og tips rundt dette? Det har også vært diskutert på FB-gruppa, kan være noe å hente der.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Akkurat nå, Sona skrev:

Det kan være utfordrende å ha så stor størrelsesforskjell. Du må nok belage deg på å skille dem mye, spesielt i valpens oppvekst. Fikk valp av litt større rase da min italiener var 2 år, han er nå 11kg, så ikke like stor forskjell, men nok til at italieneren kjenner på det til tider. Jeg kommer til å tenke meg godt om før jeg anskaffer en rase som er stort større enn det. En vilter valp som løper den voksne ned, ikke hører på advarsler fordi h*n ikke tar den voksne seriøst, osv. Våre er gode venner i dag altså :) Men som eier må en være påpasselig og gripe inn om nødvendig. Må ha tydelige "husregler".

Jeg vet at enkelte oppdrettere ikke selger italiener til folk som har store hunder fra før, men vet også om noen som har store raser sammen med italiener, også schæfer :) Hvis du vil kan jeg sende deg navn på PM på noen jeg vet har disse rasene sammen, kanskje de har noen nyttige tanker og tips rundt dette? Det har også vært diskutert på FB-gruppa, kan være noe å hente der.

Det hadde vært kjempefint! Tusen takk :)
Hvilken fb gruppe tenker du på?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, SR97 skrev:

Det hadde vært kjempefint! Tusen takk :)
Hvilken fb gruppe tenker du på?

Den heter bare "Italiensk Mynde" :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg hadde Grand Danois på 63 kg og dvergpincher (med ressursforsvar) på 4 kg. De var best buds. Og helt ærlig tenkte jeg aldri på at det kunne være farlig :lol:

Den lille hadde vett til å flytte seg når den store var løs, og den store forsto selv at hun var så stor og lekte forsiktig. De var alene hjemme i samme rom osv. Jeg var kanskje heldig ;)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har mellom (14 kg) og liten (5 kg) sammen nå. Det går veldig bra. De har veldig stor respekt for hverandre, så det har aldri gått galt. I matforsvar respekterer den store at den lille passer på sin egen mat. Det har kun oppstått en gang at de holdt på å fly i hverandre, men jeg var heldigvis tilstede. Det var ikke over mat en gang, det var over et gresstrå som hang under skoen min. Utrolig merkelig :lol: Men de begge ville ha det, så en slags matforsvar, men jeg fikk brutt de ut av det. Det kunne jo selvsagt gått veldig galt, da den store selvfølgelig hadde klart å knøvle den lille om hun gikk inn for det. Så selvsagt, det kan fort bli mye mer alvorlig når det er stor vs liten. Det skal ikke mye til før det kan gå skikkelig galt. Men jeg tror at hvis du har stabile hunder og du passer på under lek/unngår at de leker med hverandre hvis den store løper den lille ned, så skal det gå bra :)

  • Haha 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror det kommer en del an på både faktisk størrelsesforskjell, type hund og individ. @MegaMaries 14 kg + 5 kg blir noe litt annet enn 40 kg + 5 kg. Jeg tenker også at det er en stor fordel at den minste hunden er eldst, slik at den største hunden vokser opp fra valpestadiet med å lære å ta hensyn. Det forutsetter nok også at den lille er tøff nok til å si fra, vel å merke. I tillegg er jo schæferen en rase med mye drift og jakt smo kan slå ut på mindre hunder.

Vi har 35/40 kg + 8 kg, noe som størrelsesmessig har gått helt utmerket hele veien. Kanskje fordi den minste/eldste har gitt klar beskjed fra dag 1 når den største (han var såvidt større da vi fikk ham) trådte i nærheten av "streken",  men også fordi den største er av en rolig og sindig type som ikke har behov for å utfordre. Vi var litt obs på leking og herjing i valpetiden, og etter den største ble voksen er det kun unntaksvis at de leker. Men han er da heller ikke av en spesielt leken type, og jeg tenker nok at en schæfer kan bli en større utfordring sånn sett.

Jeg ville ikke vært så fryktelig bekymret, men absolutt konsekvent fra starten på hva schæferen får lov til og ikke i nærheten av den lille.

Ingen tvil om hvem som er sjefen her i huset...

DSC_4005.thumb.JPG.270f1539f8bcdcaef2f26d1379c1f27d.JPG

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vi har en stor (22 kg ca) og en liten (4 kg tror jeg) sammen nå. De er 4 og 8 år.

De gikk kjempefint sammen i begynnelsen, men nå er det helt krise.

Tror heldigvis ikke våre hunder er fasiten her, jeg tror stort sett det fungerer veldig bra for folk flest.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tja...skeptisk.. Det kan selvfølglig gå helt utmerket men det er også potensiale for at det kan gå  helt skeis. Hadde TS hatt en voksen rolig schæfer ( uten tvilsom adferd mot andre hunder) og så fått en IM valp, hadde jeg hatt mer tro på dette enn det scenarioet som TS skisserer her. 

Det er vel ikke noen statshemmelighet just, at schæfere kan være atale mot andre hunder, husets egne inkludert. 

Selv om schæferen skulle vise seg å være av snilleste sort, så kan det gå galt under lek,,da særdeles hvalper/unghunder sjelden har noe begrep om egen størrelse og tyngde og en  IM er tross alt en lett og spinkel hund med lange og tynne bein. 

Jeg hadde vært tvilende til en slik sammensetning, særdeles siden det er schæferen som kommet inn som valp og man vet lite eller ingenting om hvordan denne hunden kommer til å utvikle seg . Den kan jo bli den snilleste hunden i gata mem den kan også ende opp med å være en atal hund mtp andre hunder med sterkt ressursforsvar og da blir det kanskje ikke så avslappende hundhold som ønskelig..

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Åja da forstår jeg. Nei med lyd så er jeg veldig tolerant, men siden jeg bor i leilighet så er det vel greit å unngå den verste bjeffingen. Men dette er vel noe som kan trenes i de aller fleste raser, eller tar jeg feil? Nå jobber jeg noen timer hver dag, men har mulighet for å jobbe litt hjemme også. Så jeg har god tid til å bruke på hunden min. Den vil bli luftet godt, og få en lang og god tur hver dag. Jeg kommer til å trene mye lydighet, og forhåpentligvis melde meg på et agilitykurs (her får vi se hvordan det går, da jeg aldri har trent agility før). Jeg jakter ikke, og ønsker derfor å unngå en jakthund da jeg ikke får fylt hundens behov. Innimellom så vil det nok bli noen skogsturer også, men det vil ikke bli hver uke. Men utover dette så blir det mest kos og selskap. Kan også legge til at jeg er ukespendler, så det er også viktig at hunden er «lett å ta med seg overalt». Jeg bor alene, men er ofte på besøk hos venninner med både barn og hunder, så den vil bli sosialisert med andre også. Takk for synspunkter på de rasene jeg alt har sett på! Du bekrefter mye av det jeg har mistenkt, og som har gjort meg litt skeptisk.
    • Tipper puddel er midt i blinken, samme med papilion/phalene, kanskje en shetland sheepdog eller en dansk svensk gårdshund. Samtlige av disse burde også kunne være litt morro å jobbe med om du vil prøve deg på noe hundesport som du skriver. Ellers kunne du sikkert hatt alle de du har listet opp selv, men mynden hadde mest sannsynlig ikke stått til ønske om å teste hundesport, jack russel kan kanskje gi deg noen unødvendige grå hår så om du liksom ikke trenger en jack og ikke er masse på tur osv så kan det være like greit å heller se på dansk svensk feks, ganske like, men litt mildere. Men det kommer nok veldig an på deg, hva du liker, hva du håndterer, hva du ser på som problematisk eller ikke osv. Cavalier kan jo ofte være litt gøy og trene med, iallefall om man starter som unghunder, men ja, mye å være obs på med rasen der da. Har ikke noen voldsom inngående erfaring med eller kunnskap om bichon hundene, men de få jeg har sett har vært eid av folk som liker å trene litt osv og de har absolutt ikke vært det verste utgangspunktet om man vil teste litt hundesport så det kan sikkert være fint. 

      Og ellers om det ikke er noen annen årsak enn leilighet som er grunnen til at du ønsker liten hund så er det flere som kan være verdt å se på av større raser og. Nå har du jo ikke spesifisert så nøye hva du legger i tur (lengde/varighet) eller trening og det kan jo være så mangt hvordan man definerer mye/lite/rolig osv men tja, istemmer forslagene om feks golden eller springer, evt en større puddel, collie(kort eller langhår), bearded collie feks.  
    • Er det inne/ute/begge deler? Er det med en gang de møtes eller varierer det? Er det i situasjoner hvor det er noen ressurser i nærheten (folk, leker, mat, pinner eller hva som helst som kan ha verdi for hunden)? Hvor gammel er tispa? Hvordan er den som type(stressa/urolig/rolig/engstelig)? Hvordan er den til folk?

      Om den bare hopper på alt som kryper og går ved første mulighet så høres det jo rett og slett ut som det kan være noe skikkelig galt med hunden.. Men om den kan tolerere din til en viss grad nå så er det kanskje ikke fult så ille som jeg fikk inntrykk av på første halvdel. At noen tisper ikke liker (andre sine) valper er dessverre ikke helt unormalt, men at en tispe ikke skal kunne tolerere en mild, konfliktsky og rolig hannhund sånn til vanlig er litt merkelig. Men er det type ressursforsvar som er trigger feks så er det litt mer logisk igjen. 

      Nå vet jo ikke jeg hvorfor, men sånn generelt sett, gå mye tur sammen, i bånd, hvor hundene er under kontroll, men får observere hverandre, bli trygge på hverandre og bygge opp sammhold og flokkfølelse. Jeg ville holdt ressurser unna ihvertfall i starten uansett om dere misstenker ressursforsvar eller ikke, bare for å ta vekk så mange mulige triggere som mulig. Hold begge hundene under kontroll når dere kommer/går, møtesituasjoner er typiske settinger hvor det fort kan smelle, da er man oppspilt og ting eskalerer raskere. Ville tatt god tid innendørs, i starten nå kan de godt være adskilt (av grind) så de ser hverandre og lukter hverandre, men ikke nødvendigvis kan få tak i hverandre, eller i bånd, eller under lydighet eller ja, bare vær litt føre var, men pass på at det blir gjort på en måte hvor dere ikke bare går å er anspente og bare fyrer opp situasjonen mer. Så får dere heller slippe opp litt og litt gradvis ettersom hundene blir kjent og vant til hverandre osv og dere kanskje får noen formening om hva som evt er trigger, om det er noen. 

      Men situasjoner hvor hundene blir oppspilte, hvor de har vært fra hverandre og møtes igjen osv, da er det greit å være forsiktig, lenge, kanskje alltid.
    • Hunden trenger normalt sett ikke noen plass å boltre seg på innendørs. Inne er plass for mat og hvile  Så størrelse skal du faktisk ikke tenke på i forbindelse med leiligheten. Jeg er enig i at både golden retriever og engelsk springer spaniel kan passe ut fra det du skriver. Og det er da hunder som passer veldig mange også. Legg til labrador retriever i den kategorien der. Samtidig så skriver du kanskje ikke så altfor mye, så da blir veien kort til anbefalinger av slike potet-hunder (som ikke er noe negativt, det er fantastiske hunder alle sammen og kunne gjerne tenkt meg en av hver! :D) Når det gjelder lyd så menes det først og fremst bjeffing (hvor lett og i hvilke situasjoner de evt gjør detj), men også piping/pistring. Altså din toleranse for slikt. Bor man feks i en leilighet er det ofte ikke så populært med en hund som liker å bjeffe, feks... Hvor mye tid ser du for deg å bruke på hund daglig? Vil de få en skikkelig tur hver dag? Og kanskje litt trening? Eller blir det flere dager i uken med bare late dager og kos. For både retireverene og spanielene er hunder som fortjener å få brukt seg litt hver dag. Ikke noen ekspedisjon altså, men en god time bør de nok få de fleste dagene. Det er aktive hunder, brukt til jakt (selv om noe er avlet bort i enkelte linjer) og de liker å røre på seg og få litt hjernetrim. Av de du nevner selv så ville jeg først og fremst tenkt på dvergpuddel (eller hva med en mellompuddel?) og bichon frise. King charles er fantastiske hunder, men er avlet ihjel. Mynden er kanskje for litt mer spesielt interesserte og ikke det jeg forbinder med lydighetstrening. JRT kan være noen skikkelige håndfuller.
    • De fleste voksne hunder slapper stort sett av inne så lenge de får nok aktivitet. Vår ridgeback tar mye mindre plass inne enn gårdshunden på 8 kg, fordi han er mye roligere. De trenger ikke å "boltre seg" seg så mye inne (det vil du nok helst ikke uansett størrelse). Med lyd tenker jeg på bjeffing, piping osv. Noen raser bjeffer for å varsle, noen bjeffer for ingenting, piper når de er utålmodige eller misfornøyde, osv.
  • Nylig opprettede emner

×