Jump to content
Hundesonen.no
Guest atiram

Vårvalpene våre!

Recommended Posts

Guest atiram

"mammahjertet" er så stolt at jeg bare må dele disse små nurkene til så mange som mulig:)
møt de fire nydeligste som kom til oss på lørdag. Alt vel med mor og valper:) det ble to jenter og to gutter.
Hera er så god og dyktig valpemamma, blir så stolt av henne!

IMG_3434.thumb.JPG.53d1fbbece8f923bfea188042f50d0ad.JPG
IMG_3506.thumb.JPG.a268986ebea79b50b1284e6f1a97337c.JPG

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nydelige! :wub:  Må innrømme jeg har litt lyst på dachs igjen, selv om jeg ikke vet hva i all verden jeg skal med den, og den overhode ikke passer til mine ønsker i en hund. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

åååh så fantastisk nydelige!! Elsker dachser, var dachs som vekket hundeinteressen i meg som barn da farfar og kona alltid har hatt, og jeg elsket de hundene. Må nok bli langhåret dachs på meg en gang, i allefall hvis jeg skal ha liten hund.  
Veldig nysgjerrig på denne fargen, aldri møtt en i red merle i virkeligheten, ufattelig nydelig! Har du bidler av faren? :) Post mer bilder av mora!! <3

Edited by Orca

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Gratulerer med de små! 
Skriv gjerne litt om mor og far + bilder. 

Dachs er en rase jeg ikke har noe spesielt forhold til, men mannen er oppvokst med rasen. Riktignok strihåret standard, så vi har fabulert litt om en slik som maskot en gang i fremtiden. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest atiram

hei igjen.
(for de som ønsker flere bilder har dyrene våre en egen insta konto, Xo_Meraki, det går så mye lettere å laste opp bilder dit når jeg nå bare sitter på en treg pc. flere bilder komemr også i denne tråden etterhvert:)
her kommer litt info  (de er ikke rød merle, men brun tan med merle, eller dapple som det hetter på dachshundsk. de røde merlene blir ofte så mørke når de vokser opp at de ser ut som vanlige røde dachser i voksen alder. sort tan, og brun tan beholder dapplingen sin bedre, selv om Hera også ble litt mørkere:)
Dette er mitt første kull. Har hatt lyst å ha valper helt siden jeg fikk min første dachs i 2006, men pga. hunder som ikke har egnet seg for avl- og fordi en hund som kommer hit også skal være familiehund, har det ikke passet seg før i år.
Jeg fikk registert kennelnavn Xo-Meraki i fjor.
Jeg hadde egentlig lyst på kun Meraki, men fikk ikke dette navnet fordi en slask av en tysker hadde kapret Merak for noen år siden.
Meraki er et gammelt gresk ord som betyr å gjøre noe/lage noe med kjærlighet og glød. Det å legge sjela i i noe. så jeg slengte et xo på, det er jo en slags kvalitetsbetegnelse,..eller masse kisses and hugs, om man heller vil se på det slik. for hva får man vel ikke fra valper, om mange våte kyss:)

Mor er 
J T Here we go again, Hera til daglig.  Hun er burn tan med dapple
Min øyensten og lille venn. Vi har gått to blodspor med henne, ett hvor hun fikk 0, da hun hoppet av 50 meter før slutt, og ett hvor hun fikk 1 pr.
hun er stilt og har fått to Exc. med ck. da vi ikke hadde fått den 1pr på spor ennå kunne vi ikke ta imot cert/elelr reservecert, jeg husker ikke hva det var.
den gjeveste tilbakemeldingen var dog på første utstilling hvor hun fikk vg. dommer da stod sikkert 5 min å kikket i munnen hennes (det blir som med fisken som blir større og større for hvert år:) og jeg tror tilslutt han bare brukte så mye tid for å se når hunden ble lei og sa i fra, og det endte med at både han og sekreter gjorde et nummer ut av hvor snill og medgjørlig hun var.
For det er det hun er. omgjengelig, glad, en hund med humor og godt humør.

da vi har en hund som er veldig nervøs, har vi med hunder etter denne lagt mye fokus på miljøtrening og det å være trygg. hera er veldig omgjengelig med andre hunder og dyr. vi tok henne med på hitrening en gang, for å se om dette var noe for oss. jeg likte det ikke, hun likte det ikke,..men det jeg syntes var virkelig hjerteskjærende var når hun satt foran buret med reven i og gjestet og kikket til siden og prøvde å hilse på reven.  hun fungerer altså overhodet ikke som hihund på rev, men dempede signaler det kan hun. 

Hun har vært ei helt fantastisk mor, og tatt det hele med stoisk ro.

far er
Minidogland chancefull Hunter, eller Gundersen gutten Hunter hugo (som mannen kaller han for) kjært barn har mange navn:)
Han er brun tan  (man skal ikke parre dapple*dapple, merle*merle grunnet dobling av dette genet kan gi skadelige feil på valpene)
under øyenlysning fikk han påvist to feilstilte hår. veterinær mente disse var så myke at de ikke plaget han, og at han fint kunen brukes i avl, men da med noen som ikke har feilstilt hår. Hera er øyenlyst u.a.
Han er russisk import, og Champion derfra. I russland har han vunnet mye, men NKK godkjenner bare selve championtittelen og det er greit:) Vi har ikke gått noe spor med han. Han har veldig lyst å jage etter sau og andre husdyr han ser, men har ikke klart å smette seg unna for å gjøre det. Han er brukt på to kull i russland, og av det jeg kan se har de valpene etter han som har vært på utstilling gjort det bra.
Hunters oppdretter døde brått, og mannen som ble igjen valgte da å selge unna noen av hundene hun hadde i sitt eie. jeg tror kanskje alle er solgt nå. jeg var i beit etter en hannhund til Hera med tanke på eget valpekull, og pga. det jeg anser som mye kiving og småkrangling oppdrettere imellom her i Norge, valgte jeg heller å importere. At han har linjer som ikke er mye av i Norge fra før er også en bonus, nytt blod:)

da vi hentet han på flyplassen trodde jeg først han kanskje var blitt dopet. han hadde vært i kabinen, men likevel. han var så rolig og avslappet, men siden har vi funnet ut at han bare er slik:) det å få ligge på fanget er det best han vet, han koser tilbake i form av slikking og smågnaging.
Det er to ting som sier meg at noe kanskje ikke har vært helt bra for han tidligere.
Han elsker mannen min, men dersom han tar på seg ytterklær, eller prøver å få han frem fra buret- spesielt om han har på seg de ytterklærne (han har bur med åpen dør på som han kan gå i for alenetid) eller fra under sofaen, så blir han redd og vill ikke komme frem. dersom han blir stresset ute viser han også noe "kennehund" oppførsel som  jogge småstresset frem og tilbake. begge delene avtar sakte men sikkert.

han er en veldig fin og rolig hund. den nervøse hunden vår har uprovosert fløyet i han et par ganger (det er et helt annet kapittel om henne, og vi vurderer fortløpende om det er forsvarlig å ha henne nå som det er valpekull i hus) og selv ikke da har han gjort annet enn å trekke seg vekk fra henne.

 

det er jo absolutt ikke noe bra at hun (ikke hera, men den nervøse saken vår) har angrepet han, men når det først har skjedd er jeg imponert over hvordan han taklet det.
 

Edited by atiram

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest atiram
På 11.4.2018 at 5:29 PM, Orca skrev:

åååh så fantastisk nydelige!! Elsker dachser, var dachs som vekket hundeinteressen i meg som barn da farfar og kona alltid har hatt, og jeg elsket de hundene. Må nok bli langhåret dachs på meg en gang, i allefall hvis jeg skal ha liten hund.  
Veldig nysgjerrig på denne fargen, aldri møtt en i red merle i virkeligheten, ufattelig nydelig! Har du bidler av faren? :) Post mer bilder av mora!! <3

før jeg fikk hund brukte jeg mange år på å finne ut av hvilken rase som var for meg.
da vi bodde i alta var vi på besøk hos en som hadde 4h gård, og da jeg satt ute på tunet der kom dachsen deres som jeg ikke hadde sett før. den hoppet rett opp i fanget mitt som det var den største selvfølge, og da viste jeg at dette var rasen for meg. har elsket disse ovnsrørene siden:) 


jeg har hørt brun dapple omtalt som motefarge, og mange av den eldre garden fnyser oppgitt over at det avles på dapple. men brun dapple er faktisk omtalt helt siden dachsens spede begynnelse som rase, og da lenge før f.eks strihårsdachsen ble en egen variant. (kilde e.fitch daglish, the book of dacshunds, finnes også på norsk)

flere bilder kommer, men sitter på en treg laptop i valperommet (ja, har bodd her med valpene nesten siden de kom til verden, og får meg ikke til å trekke inn til stua riktig enda:p )
pappadachsen bor hos oss, så bilder av han skal også kunne oppdrives:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest atiram
På 10.4.2018 at 7:54 PM, Dachslys skrev:

Nydelige! :wub:  Må innrømme jeg har litt lyst på dachs igjen, selv om jeg ikke vet hva i all verden jeg skal med den, og den overhode ikke passer til mine ønsker i en hund. 

du vet det er fordi de er som chips? det holder ikke med bare en:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Ikke akkurat en finn annonse, men noen som ønsker en «znudel» eller?😂
    • Det er dessverre vanskelig å finne god statistikk på området, og den som er blir ofte misbrukt. Da ender man opp med tolkninger og myter som at golden retriever biter mest og pitbull er kosebamser. Eller at rase ikke betyr noen ting. I mangel av god statistikk og ingen statistikk (meg bekjent) som tar høyde for eier-faktoren, så får man i tillegg bruke annen kunnskap og logikk. Annen kunnskap kan feks være dette med at form og funksjon rent genetisk (i alle fall epigenetisk) henger sammen. Det var postet en artikkel om dette her på forumet for et år eller to siden, men jeg finner den ikke igjen. Logikk er jo enkle ting som skadepotensial i en stor, sterk hund sammenlignet med en dvergpuddel. Basert på alt dette så er det vel relativt få som mener rase ikke er en betydelig komponent. Unntaket er vel en del forkjempere for enkelte raser. Jeg fant en oppsummering av en del forskning på området her. Jeg påstår på ingen måte at den er noen fasit, spesielt ikke for norske forhold, men det er interessant lesning. Blandt annet viser den til en bittstatistikk for USA fra 1982-2014 hvor pitbull klart "vinner" med over 3000 hendelser. Nummer to på lista (rottweiler) har drøye 500 og nummer 3 (schæfer) drøye. Det er så enorme forskjeller at det vanskelig kan avskrives som tilfeldigheter. Over halvparten av hendelser mot mennesker med dødelig utfall skyldes også hunder identifisert som pitbull (identifisert som, men kan ha vært lignende raser eller blandinger - men pitbull er ikke egentlig en rase uansett, så det blir litt semantikk). Samtidig viser de til en anerkjent studie som sier at pitbull er blant de minst aggressive rasene, så bildet er ganske komplekst. Man kan vel imidlertid lure på hvilke pitbulleiere som velger å la hunden sin testes for aggresjon...   
    • oftest er det familiehunder er mitt inntrykk og det forsterkes ved å lese statistikken fra USA.  men det er også hendelser der hunder på kjetting/i går har drept eller skadet mennesker. Dessverre. 
    • Er det noen som har noen bilder fra pakkinga av hundebur ol. før utstillinga? 
    • Ja, det er ihvertfall ofte en gjenganger, er mitt inntrykk, at det enten er en flokk med hunder som angriper samlet eller hunder som står på kjetting/i hundegård. Det blir for enkelt å peke på én faktor, og si: "Aha, se her, ja. Disse fire rasene er blodtørstige og livsfarlige. Fordi, gener." Hadde det vært så enkelt så hadde man jo faktisk kunnet unngå alle alvorlige ulykker som involverte hund ved å forby visse raser. Jeg lander alltid på at det burde være langt lettere å forby hundehold for enkelte. I tillegg burde det være flere krav til hundeeiere og mer regulering av salg og kjøp av dyr. For det er ingen tvil om at ustabile, store hunder med uegna eiere kan være en dødelig kombinasjon.
  • Nylig opprettede emner

×