Gå til innhold
Hundesonen.no

Forhindre hoggormbitt


Lene1
 Share

Recommended Posts

Hei 

Dette blir vår første sommer med hunden vår. Vi (og han) elsker å gå lange turer på fjellet, og i skogen. Nå når våren og sommeren nærmer seg blir vi mer og mer bekymret for hoggormbitt. Vi har snakket med veterinæren, og hun ville ikke gi ut tabletter. Hun sa at det var en falsk trygghet, og at det eneste som gjaldt var å komme seg raskt til veterinær uten at hunden var i bevegelse. Vår hund er ca 30 kg, men vi kan nok klare å bære ham ned på skuldrene. Men jeg er veldig interessert i å høre deres erfaringer og tanker rundt hoggorm. Hva gjør dere for å unngå hoggormbitt, hvor ferdes dere, hvilke forholdsregler tar dere, og hvordan sikrer dere dere hvis uhellet først skulle være ute? Jeg er så livredd for at han skal dø av hoggormbitt. 

 

Ha en fin dag videre :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri opplevd hoggormbitt, men har en hund som er for tung å bære (i utgangspunktet, jeg hadde nok klart det med mange pauser), så nå på denne tiden av året holder jeg meg litt unna steder hvor det er for eksempel hellinger med varmt berg/steiner i sola hvor hoggormen ligger og varmer seg opp etter en kaldt vinter, det samme gjelder egentlig om sommeren. Hvis jeg går sånne plasser, prøver jeg å trampe litt med beina, eller gå litt sånn at jeg lager litt lyd/bevegelse. De vil jo ikke møte oss, så jeg satser på at de stikker av hvis de bare får et forvarsel om at vi kommer. Tenker ikke så mye på det når jeg går tur, men det er spesielt når jeg vet de leter etter varme lune plasser i vårsola, at jeg er litt obs.

Jeg har tenkt at om uhellet skulle være ute, så går jeg stort sett ikke tur så veldig langt fra veg, så jeg ville nok ringt mannen og bedt han møte meg med bil, og så båret/gått sakte til nærmeste veg. Her vi bor er det også mange veterinærer å velge i, så det hadde vel blitt å bare finne nærmeste åpne vet. De gangene vi er langt fra veg, er på fjellet, hvor det også er veldig lite orm, så der er jeg lite bekymret.

Endret av *Marianne*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke så veldig mye man får gjort egentlig om man ikke unngår områder med orm.  Jeg prøver å unngå at de stapper hodet inn i alle hull og huler de kommer over,  vanlig 2m isj bånd så hunden er i nærheten og ikke får vase noe mer rundt enn nødvendig. De kan jo ligge på stien og selvsagt,  eller rett ved,  men jeg tenker at jo mindre terreng hunden tramper over jo mindre sannsynlig at hun tråkker på en orm. 

Om uhellet først er ute så kan man binde noe litt stramt over bittstedet for å sinke evt spredning mest mulig, samt bære hunden eller la hunden gå rolig selv. Minst mulig unødvendig krumspring og anstrengelse, men kan gå rolig  om det er behov for det. Og komme seg raskest mulig til vet.  Stort sett går det greit ?

Som et alternativ til kortison, og nå stiller jeg bare et spm i tilfelle noen her kanskje vet,  det er ikke en anbefaling eller noe jeg vet om virker,  men kan allergitabletter være til hjelp ifht de tilfellene man får reaksjoner ala hovne luftveier eller slikt? Altså ikke som behandling, men for å lette symptomer på vei til vetrinær? Det får man jo tak i reseptfritt, også typer som er trygge til hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutes ago, Malamuten said:

Som et alternativ til kortison, og nå stiller jeg bare et spm i tilfelle noen her kanskje vet,  det er ikke en anbefaling eller noe jeg vet om virker,  men kan allergitabletter være til hjelp ifht de tilfellene man får reaksjoner ala hovne luftveier eller slikt? Altså ikke som behandling, men for å lette symptomer på vei til vetrinær? Det får man jo tak i reseptfritt, også typer som er trygge til hund. 

Tenker du antihistaminer? Antihistaminer virker desverre ikke like godt på hunder som de gjør på mennesker. På noen hunder funker det bedre enn på andre, men er litt usikker på om det vil være nok til å hjelpe ved huggormbitt

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MaritaS said:

Tenker du antihistaminer? Antihistaminer virker desverre ikke like godt på hunder som de gjør på mennesker. På noen hunder funker det bedre enn på andre, men er litt usikker på om det vil være nok til å hjelpe ved huggormbitt

 

Ja, antihistaminer jeg tenkte på ja. Aner ikke om det over hodet er relevant/potensielt virkningsfult ifht hoggormbitt, men tanken bare slo meg så hadde vært interessant å vist. Siden det enkelt kan skaffes, reseptfritt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mista hund etter hoggormbitt, og det tok meg noen år å slutte å ha skuldrene klint oppunder ørene på tur.
Jeg blir fremdeles kvalm om jeg ser orm, men det går stadig bedre.
Greia er vel egentlig den at hvis det er orm i området du turer i, så kan du enten velge å begrense deg og hunden, eller dere kan gå normale turer (og nå er det jo båndtvang likevel, så du vil ha ganske god kontroll) :) 
Jeg anbefaler det siste.

Jeg har all forståelse for bekymringen din, tro meg. 
Likevel er det faktisk ikke sånn at det er SÅ mange som mister hunden sin etter bitt, så oddsene er fine. Og du har i tillegg en stor hund, som i utg.pkt. kan finne på å tåle mer (klart tyngre å bære, men likevel). 

Kos dere i sommer! 
Gå turer, og følg med, uten å nærm deg mitt nivå (det er slitsomt... virkelig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å holde hunden mest mulig i bånd. Samtidig som jeg ofte tramper litt i bakken, når jeg går. For å skremme den vekk. Møter lite hoggorm her. Og jeg vil ikke la være å gå i skogen/fjellet bare p.g.a risikoen for å møte på hoggorm... Det å kunne gå i skogen/fjellet har mye å si både for oss tobeinte og firbeinte :)

Endret av Mardina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo en av de få hundeeierne som også syns hoggormen er fantastisk vakker og tilbringer tid ute i skog og mark for å målrettet finne dem. Det finnes områder som er populære turstier rundt Oslo som også er fulle av hoggorm, og det er mye folk som går med bikkja i de samme områdene.

Så mitt tips til deg - ser du en og annen person som går å titter mye nede i lyngen mens de lister seg rundt på tå og åpenbart leter etter noe, så bør du ha bikkja i strammere bånd. Særlig nå (ja, selv når det ligger snø på bakken) og utover våren er hoggormen mye samlet i klynger og holder seg i nærheten av overvintringsstedene for å unngå nattfrosten. Utover sommeren vil de spre seg mer utover et større område og er derfor mindre "konsentrert."

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Cams skrev:

Jeg er jo en av de få hundeeierne som også syns hoggormen er fantastisk vakker og tilbringer tid ute i skog og mark for å målrettet finne dem. Det finnes områder som er populære turstier rundt Oslo som også er fulle av hoggorm, og det er mye folk som går med bikkja i de samme områdene.

Så mitt tips til deg - ser du en og annen person som går å titter mye nede i lyngen mens de lister seg rundt på tå og åpenbart leter etter noe, så bør du ha bikkja i strammere bånd. Særlig nå (ja, selv når det ligger snø på bakken) og utover våren er hoggormen mye samlet i klynger og holder seg i nærheten av overvintringsstedene for å unngå nattfrosten. Utover sommeren vil de spre seg mer utover et større område og er derfor mindre "konsentrert."

Kan du fortelle hvilke områder/turstier rundt Oslo dette er? Jeg har også rimelig skrekk for å gå på huggorm, men har stort sett daglig gått tur i Østmarka med hund de siste tre årene, og har kun sett huggorm en gang. Uvisst om det er jeg som er uoppmerksom eller om det er lite i det området jeg mest går.. Jeg så for et par uker siden faktisk, at noen hadde lagt ut bilde av en de møtte på tur PÅ snøen!

Pga huggorm går jeg mye på stier, men samboer og hundene derimot går oftest ikke på stier. Det hadde vært fint å vite om det er visse områder som er kjent for mye huggorm, så det kan tas hensyn til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, tmp skrev:

Kan du fortelle hvilke områder/turstier rundt Oslo dette er? Jeg har også rimelig skrekk for å gå på huggorm, men har stort sett daglig gått tur i Østmarka med hund de siste tre årene, og har kun sett huggorm en gang. Uvisst om det er jeg som er uoppmerksom eller om det er lite i det området jeg mest går.. Jeg så for et par uker siden faktisk, at noen hadde lagt ut bilde av en de møtte på tur PÅ snøen!

Pga huggorm går jeg mye på stier, men samboer og hundene derimot går oftest ikke på stier. Det hadde vært fint å vite om det er visse områder som er kjent for mye huggorm, så det kan tas hensyn til :-)

Har gått turer i Østmarka over 15 år og har kun møtt huggorm én gang. Det var mens vi plukket blåbær og dermed var vi ganske stille. Vil tro at de fleste dyrene rømmer så fort de hører folk kommer gående :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Niv-poodles skrev:

Har gått turer i Østmarka over 15 år og har kun møtt huggorm én gang. Det var mens vi plukket blåbær og dermed var vi ganske stille. Vil tro at de fleste dyrene rømmer så fort de hører folk kommer gående :)

Det er nok  mer snakk om at de 'hører' vibrasjoner i bakken :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, tmp said:

Kan du fortelle hvilke områder/turstier rundt Oslo dette er? Jeg har også rimelig skrekk for å gå på huggorm, men har stort sett daglig gått tur i Østmarka med hund de siste tre årene, og har kun sett huggorm en gang. Uvisst om det er jeg som er uoppmerksom eller om det er lite i det området jeg mest går.. Jeg så for et par uker siden faktisk, at noen hadde lagt ut bilde av en de møtte på tur PÅ snøen!

Pga huggorm går jeg mye på stier, men samboer og hundene derimot går oftest ikke på stier. Det hadde vært fint å vite om det er visse områder som er kjent for mye huggorm, så det kan tas hensyn til :-)

Dessverre, lokaliteter med mye hoggorm er beskyttet blant feltherpetologer, da 1) vi ønsker ikke at stedene skal bli overtrafikkert av folk som forstyrrer slangene, samt 2) det finnes altfor mange onde mennesker der ute som bevisst går til hoggormsteder og hakker de ihjel med spadene sine.  Så det å røpe overvintringssteder på et åpent forum er som å signere dødskontrakten til kjente og kjære hoggormpopulasjoner. 

Slik jeg ser det, så er det egentlig bare å anta at det er hoggorm de fleste steder i skogene rundt Oslo. Spesielt steder med mye sol. 

Endret av Cams
  • Like 1
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes folk er veldig flinke til å advare hverandre også, vi får ofte høre fra forbipasserende folk, både i bil og uten at "nå ligger det en rundt neste sving, så vær obs". Hundene mine er sånne idioter som ikke skjønner at slanger skal få være i fred, så kommer den overraskende på går det gjerne en ett-to skritt før jeg får stoppet de, og passering på trange stier er ekstra morsomt. I alle tilfellene (bortsett fra en som lå å solte seg), så har alle vært på vei ut av veien idet vi kommer.. Vi dundrer nok som et sirkus der vi valser rundt i skogen.

Ingen av hundene har blitt bitt da, de har nok like lite lyst til å møte oss som vi har til å møte på den. Så tenker nok at med mindre vi faktisk fysisk plasserer rumpa eller foten på den, så går det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Cams skrev:

Dessverre, lokaliteter med mye hoggorm er beskyttet blant feltherpetologer, da 1) vi ønsker ikke at stedene skal bli overtrafikkert av folk som forstyrrer slangene, samt 2) det finnes altfor mange onde mennesker der ute som bevisst går til hoggormsteder og hakker de ihjel med spadene sine.  Så det å røpe overvintringssteder på et åpent forum er som å signere dødskontrakten til kjente og kjære hoggormpopulasjoner. 

Slik jeg ser det, så er det egentlig bare å anta at det er hoggorm de fleste steder i skogene rundt Oslo. Spesielt steder med mye sol. 

Av samme grunn bør man ikke røpe lokalitetene til noe som helst levende på nett..Folk later til å glemme at ikke alle har bare 'snille' intensjoner med å oppsøke viltlevende arter..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...