Gå til innhold
Hundesonen.no

Reiser seg ALLTID når jeg gjør det.

Recommended Posts

Altså. Ymse er nesten en perfekt hund. Men etter at jeg gikk rett på snørra ista, så tenkte jeg at nå er det F*** meg nok altså. 

Ymse veier 30kg, men oppfører seg som en ankelbiter. Han er jo på sett å vis oppdratt av en dvergpincher, men ærlig talt. Han er mer hakkihæl enn hun noen gang var. 

Anyways.. 

Ymse reiser seg ALLTID når jeg gjør det. Og ikke i rolig format, men spretter opp som en jojo. Og som nevnt lenger opp, idag gjorde han det under høyrefoten min. 

Det spiller ingen rolle om han er utslitt eller ei. Han er like ivrig. Samme hva jeg skal også. 

Jeg har nå i 3 år kommandert han til å bli liggende når jeg reiser meg. Eller kommandert han tilbake til senga om han spretter opp. Mulig jeg ikke er mega konsekvent, men det er ikke langt unna. Og det er null og niks bedring. 

Ista, sa jeg gikk på trynet, brølte jeg "legg deg" så høyt at jeg var sikker på han aldri kom til å reise seg igjen. Men neida. Ved neste dobesøk, ca. 2 minutter senere, spretter han opp igjen. 

HJELP. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Enten så aksepterer du at han er en rævdilter eller så må du trene på det. Nå har jeg to rævdiltere så jeg bestemte meg for å gjøre noe med det, ikke fikse det helt, men noe :P

Så jeg tok en skål godbiter og belønte de når de lå i ro i sofaen, så reiste jeg meg sålangt jeg viste gikk uten reaksjon og belønte at de lå, så holdt jeg på å reise meg opp og ned og belønne, og etterhvert gikk unna, att og frem, og skåla stod på bordet og de fikk godis for å ligge i ro. Har hatt flere sånne økter og det har hjulpet på rævdilt spretten.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
19 timer siden, Kaja skrev:

Altså. Ymse er nesten en perfekt hund. Men etter at jeg gikk rett på snørra ista, så tenkte jeg at nå er det F*** meg nok altså. 

Ymse veier 30kg, men oppfører seg som en ankelbiter. Han er jo på sett å vis oppdratt av en dvergpincher, men ærlig talt. Han er mer hakkihæl enn hun noen gang var. 

Anyways.. 

Ymse reiser seg ALLTID når jeg gjør det. Og ikke i rolig format, men spretter opp som en jojo. Og som nevnt lenger opp, idag gjorde han det under høyrefoten min. 

Det spiller ingen rolle om han er utslitt eller ei. Han er like ivrig. Samme hva jeg skal også. 

Jeg har nå i 3 år kommandert han til å bli liggende når jeg reiser meg. Eller kommandert han tilbake til senga om han spretter opp. Mulig jeg ikke er mega konsekvent, men det er ikke langt unna. Og det er null og niks bedring. 

Ista, sa jeg gikk på trynet, brølte jeg "legg deg" så høyt at jeg var sikker på han aldri kom til å reise seg igjen. Men neida. Ved neste dobesøk, ca. 2 minutter senere, spretter han opp igjen. 

HJELP. 

Hm. Som belgereier forstår jeg ikke helt problemet, han vil vel bare være med på alt som skjer. 

Men jeg tror jeg rett og slett hadde trent og belønnet at han skulle blitt liggende, eller sagt bli før jeg reiste meg. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Her blir det en bli kommando så fort man reiser seg når jeg ikke orker hunder som følger etter :P Jeg viste det ville være tilfelle når jeg fikk belger, så vi har jobbet med det hele veien. Nå trenger jeg bare å vise et lite håndsignal, så blir de. Men de er kjapp opp om jeg ikke viser det. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
18 hours ago, rosinbolle said:

Hm. Som belgereier forstår jeg ikke helt problemet, han vil vel bare være med på alt som skjer. 

Men jeg tror jeg rett og slett hadde trent og belønnet at han skulle blitt liggende, eller sagt bli før jeg reiste meg. 

Går det an å ha levd med belger og ikke ha kjent på det? :P 

@Kaja min erfaring med hunder som er veldig sånn tilsier at man nok i stor grad bare bør finne seg i det, for å få mest mulig sjelefred :P Altså prøve å bare akseptere at det er sånn og kommer til å være sånn, selv om det er irriterende innimellom (eller ganske ofte). Også får man bare fortsette å kommandere bli de gangene man ikke orker at hunden spretter opp. Evt ha fast plass hunden kan ligge på hvor den ikke spretter opp å feller deg i samme slengen :lol:  Veldig hjelpsomt svar, men ja. Jeg tror det ligger så naturlig i enkelte at det er vanskelig, om i det hele tatt mulig, å få vekk. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Takk for masse svar jeg ikke ville ha :lol: Neida, joda. Jeg må vel bare lære meg å leve med det. Bikkja er snart 5 liksom. 
Det er bare så deilig med hunder som slapper av selvom jeg reiser meg. Om han først sover skikkelig må han fysisk vekkes da. 
Så det er ingen mellomting på han :P

Belger har jeg aldri hatt, men forstår at det kanskje ikke er helt for meg, neste gang :lol:

 

  • Haha 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
5 hours ago, Kaja said:

Takk for masse svar jeg ikke ville ha :lol: Neida, joda. Jeg må vel bare lære meg å leve med det. Bikkja er snart 5 liksom. 
Det er bare så deilig med hunder som slapper av selvom jeg reiser meg. Om han først sover skikkelig må han fysisk vekkes da. 
Så det er ingen mellomting på han :P

Belger har jeg aldri hatt, men forstår at det kanskje ikke er helt for meg, neste gang :lol:

 

antagelig ikke, de sover ofte ikke godt når de sover en gang 😛 alltid klar for å sprette opp og fotfølge rundt om de får lov 😅

  • Haha 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kasko er sånn. Spretter alltid opp, alltid, om  jeg reiser meg. Ikke like intens på gubben. Salukiene derimot, løfter de hodet så bør man føle seg beæret :lol:  Hottie hadde en tendens til å bare knipe øya godt igjen og late som hun ikke fantes om hun ikke hadde lyst til å flytte seg fra plassen sin :wub:  Lupin logrer med ytterste haletipp når noen kommer inn om det ikke passer hans høyhet å løfte på hodet.  

Med mindre det er tid for mat eller tur, og jeg klapper igjen pcen  - da spretter Lupin opp og fjaser rundt i stua og bowler basenji. 

 

Endret av Raksha
  • Like 1
  • Haha 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Denne tråden minner meg litt om denne:

"Eg blir med! Eg blir med! Eg blir med!"

:P

 

  • Like 1
  • Haha 9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er bare en atferd, og atferd kan læres eller avlæres. Alt handler om konsekvenser. Såh, hvis det virkelig plager deg, så er det klart du kan endre på det. Men om hunden har gjort dette i 5 år, så må du regne med det tar litt tid og du må være 100% konsekvent. For gir du deg 1 av 10 ganger, eller 1 av 20, så er det nok til å opprettholde atferden. Når du har så variabel forsterkning som det, så blir en atferd ekstremt motstandsdyktig for ekstinksjon(altså å dø ut). Da er det bedre at du i en periode lar han sprette opp og følge etter hver gang, før du går inn og stopper han. Atferd som opprettholdes av kontinuerlig forsterkning, altså at det nytter hver gang, vil fortere avta når den ikke blir forsterket i det hele tatt :) Om det var forståelig og ikke alt for faglig :icon_redface: For å lære han å ikke sprette opp, så syntes jeg @Anette sin metode var fornuftig :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
12 timer siden, Sprettballen skrev:

Det er bare en atferd, og atferd kan læres eller avlæres. Alt handler om konsekvenser. Såh, hvis det virkelig plager deg, så er det klart du kan endre på det. Men om hunden har gjort dette i 5 år, så må du regne med det tar litt tid og du må være 100% konsekvent. For gir du deg 1 av 10 ganger, eller 1 av 20, så er det nok til å opprettholde atferden. Når du har så variabel forsterkning som det, så blir en atferd ekstremt motstandsdyktig for ekstinksjon(altså å dø ut). Da er det bedre at du i en periode lar han sprette opp og følge etter hver gang, før du går inn og stopper han. Atferd som opprettholdes av kontinuerlig forsterkning, altså at det nytter hver gang, vil fortere avta når den ikke blir forsterket i det hele tatt :) Om det var forståelig og ikke alt for faglig :icon_redface: For å lære han å ikke sprette opp, så syntes jeg @Anette sin metode var fornuftig :)

Og der var vernepleieren :lol: Hilsen en annen vernepleier :lol: 

  • Haha 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For komplisert var det ikke, hilsen hun som har jobbet mye med atferd hos mennesker :lol:

Men spørs om det får være som det er. Han blir jo liggene hvis han får beskjed, lydig som han er. Fikk nok bare nok etter å ha gått på trynet :lol:

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @Poten det er ingen raser som skal stå å gneldre uten grunn, så vidt meg bekjent iallefall. Og selv ikke raser som er laget for å varsle skal varsle ukontrollert og ustoppelig på alt og ingenting. Men med et snev av usikkerhet feks så kan man jo få mer lyd enn ønskelig. Bjeffing på at det knirker i huset, en lyd utenfra, lyder fra naboer etc og/eller man kan få en hund som bruker litt tid på å komme over det igjen når den først setter igang. Vil tro det uansett nesten blir mer slitsomt for deg, i verste fall, enn at det er så ille at du ikke kan ha hunden boende i en leilighet av hensyn til andre. Da er det isåfall ille (og noe galt) å da er det ikke rasevalget som er feil.
    • Åja da forstår jeg. Nei med lyd så er jeg veldig tolerant, men siden jeg bor i leilighet så er det vel greit å unngå den verste bjeffingen. Men dette er vel noe som kan trenes i de aller fleste raser, eller tar jeg feil? Nå jobber jeg noen timer hver dag, men har mulighet for å jobbe litt hjemme også. Så jeg har god tid til å bruke på hunden min. Den vil bli luftet godt, og få en lang og god tur hver dag. Jeg kommer til å trene mye lydighet, og forhåpentligvis melde meg på et agilitykurs (her får vi se hvordan det går, da jeg aldri har trent agility før). Jeg jakter ikke, og ønsker derfor å unngå en jakthund da jeg ikke får fylt hundens behov. Innimellom så vil det nok bli noen skogsturer også, men det vil ikke bli hver uke. Men utover dette så blir det mest kos og selskap. Kan også legge til at jeg er ukespendler, så det er også viktig at hunden er «lett å ta med seg overalt». Jeg bor alene, men er ofte på besøk hos venninner med både barn og hunder, så den vil bli sosialisert med andre også. Takk for synspunkter på de rasene jeg alt har sett på! Du bekrefter mye av det jeg har mistenkt, og som har gjort meg litt skeptisk.
    • Tipper puddel er midt i blinken, samme med papilion/phalene, kanskje en shetland sheepdog eller en dansk svensk gårdshund. Samtlige av disse burde også kunne være litt morro å jobbe med om du vil prøve deg på noe hundesport som du skriver. Ellers kunne du sikkert hatt alle de du har listet opp selv, men mynden hadde mest sannsynlig ikke stått til ønske om å teste hundesport, jack russel kan kanskje gi deg noen unødvendige grå hår så om du liksom ikke trenger en jack og ikke er masse på tur osv så kan det være like greit å heller se på dansk svensk feks, ganske like, men litt mildere. Men det kommer nok veldig an på deg, hva du liker, hva du håndterer, hva du ser på som problematisk eller ikke osv. Cavalier kan jo ofte være litt gøy og trene med, iallefall om man starter som unghunder, men ja, mye å være obs på med rasen der da. Har ikke noen voldsom inngående erfaring med eller kunnskap om bichon hundene, men de få jeg har sett har vært eid av folk som liker å trene litt osv og de har absolutt ikke vært det verste utgangspunktet om man vil teste litt hundesport så det kan sikkert være fint. 

      Og ellers om det ikke er noen annen årsak enn leilighet som er grunnen til at du ønsker liten hund så er det flere som kan være verdt å se på av større raser og. Nå har du jo ikke spesifisert så nøye hva du legger i tur (lengde/varighet) eller trening og det kan jo være så mangt hvordan man definerer mye/lite/rolig osv men tja, istemmer forslagene om feks golden eller springer, evt en større puddel, collie(kort eller langhår), bearded collie feks.  
    • Er det inne/ute/begge deler? Er det med en gang de møtes eller varierer det? Er det i situasjoner hvor det er noen ressurser i nærheten (folk, leker, mat, pinner eller hva som helst som kan ha verdi for hunden)? Hvor gammel er tispa? Hvordan er den som type(stressa/urolig/rolig/engstelig)? Hvordan er den til folk?

      Om den bare hopper på alt som kryper og går ved første mulighet så høres det jo rett og slett ut som det kan være noe skikkelig galt med hunden.. Men om den kan tolerere din til en viss grad nå så er det kanskje ikke fult så ille som jeg fikk inntrykk av på første halvdel. At noen tisper ikke liker (andre sine) valper er dessverre ikke helt unormalt, men at en tispe ikke skal kunne tolerere en mild, konfliktsky og rolig hannhund sånn til vanlig er litt merkelig. Men er det type ressursforsvar som er trigger feks så er det litt mer logisk igjen. 

      Nå vet jo ikke jeg hvorfor, men sånn generelt sett, gå mye tur sammen, i bånd, hvor hundene er under kontroll, men får observere hverandre, bli trygge på hverandre og bygge opp sammhold og flokkfølelse. Jeg ville holdt ressurser unna ihvertfall i starten uansett om dere misstenker ressursforsvar eller ikke, bare for å ta vekk så mange mulige triggere som mulig. Hold begge hundene under kontroll når dere kommer/går, møtesituasjoner er typiske settinger hvor det fort kan smelle, da er man oppspilt og ting eskalerer raskere. Ville tatt god tid innendørs, i starten nå kan de godt være adskilt (av grind) så de ser hverandre og lukter hverandre, men ikke nødvendigvis kan få tak i hverandre, eller i bånd, eller under lydighet eller ja, bare vær litt føre var, men pass på at det blir gjort på en måte hvor dere ikke bare går å er anspente og bare fyrer opp situasjonen mer. Så får dere heller slippe opp litt og litt gradvis ettersom hundene blir kjent og vant til hverandre osv og dere kanskje får noen formening om hva som evt er trigger, om det er noen. 

      Men situasjoner hvor hundene blir oppspilte, hvor de har vært fra hverandre og møtes igjen osv, da er det greit å være forsiktig, lenge, kanskje alltid.
    • Hunden trenger normalt sett ikke noen plass å boltre seg på innendørs. Inne er plass for mat og hvile  Så størrelse skal du faktisk ikke tenke på i forbindelse med leiligheten. Jeg er enig i at både golden retriever og engelsk springer spaniel kan passe ut fra det du skriver. Og det er da hunder som passer veldig mange også. Legg til labrador retriever i den kategorien der. Samtidig så skriver du kanskje ikke så altfor mye, så da blir veien kort til anbefalinger av slike potet-hunder (som ikke er noe negativt, det er fantastiske hunder alle sammen og kunne gjerne tenkt meg en av hver! :D) Når det gjelder lyd så menes det først og fremst bjeffing (hvor lett og i hvilke situasjoner de evt gjør detj), men også piping/pistring. Altså din toleranse for slikt. Bor man feks i en leilighet er det ofte ikke så populært med en hund som liker å bjeffe, feks... Hvor mye tid ser du for deg å bruke på hund daglig? Vil de få en skikkelig tur hver dag? Og kanskje litt trening? Eller blir det flere dager i uken med bare late dager og kos. For både retireverene og spanielene er hunder som fortjener å få brukt seg litt hver dag. Ikke noen ekspedisjon altså, men en god time bør de nok få de fleste dagene. Det er aktive hunder, brukt til jakt (selv om noe er avlet bort i enkelte linjer) og de liker å røre på seg og få litt hjernetrim. Av de du nevner selv så ville jeg først og fremst tenkt på dvergpuddel (eller hva med en mellompuddel?) og bichon frise. King charles er fantastiske hunder, men er avlet ihjel. Mynden er kanskje for litt mer spesielt interesserte og ikke det jeg forbinder med lydighetstrening. JRT kan være noen skikkelige håndfuller.
  • Nylig opprettede emner

×