Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker hund


Theo16
 Share

Recommended Posts

Vi har en pomeranian på 2 år som er veldig usikker og bjeffer mye. Han bjeffer om det går folk forbi huset, på ukjente mennesker og på andre hunder. Vi har prøvd å avvenne med streng tone og distrahert med godbiter. Ingenting hjelper. 

Han ble nylig bitt/revet i pelsen av en annen hund på tur. Dette har gjort han enda mer usikker på andre hunder. 

Han har aldri bitt hverken hunder eller mennesker. 

Vi er gått tomme for ideer og problemet ser ikke ut til å bli bedre med alderen. Er det noen som har hatt lignende problem med gode tips? Setter stor pris på svar. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ille vil du sbeskrive graden av usikkerhet? Blir han veldig redd liksom eller "bare " litt usikker? Er det noe han er veldig glad i av lek eller mat?  Altså i sånn grad at det kan få han til å glemme litt det som er ekkelt? Har dere vært med på noe kurs eller trener dere noe lydighet, triks eller slikt? Har dere god kontakt/lystrer han godt når dere ber om noe? 

Ville iallefall droppet strengstemmen når hunden er usikker,  det vil nok bare skape en større konflikt uten at det blir noe mindre bjeffing.  Om hunden er lett å motivere med mat eller lek så kan dere jo prøve å jobbe med en slags sladretrening eller klassisk betinging. Ihvertfall på synlig stimuli.  Lyder er vell verre,  men tenker det viktigste er at dere er rolige,  ikke blir strenge,  men evt bare avleder han.  Feks bare ved å rope han til dere og be han gjøre noe annet, feks sitte eller ligge også evt belønne det. Det at situasjonen ufarliggjøres litt og at dere jobber med usikkerheten i andre settinger også,  vil forhåpentligvis også gjøre han bedre på lyder. Han er jo også potensielt sett i en litt vanslelig alder,  så det kan hende han "lander" litt enda på sin vei til voksen. 

Om det er flere ting /situasjoner hunden blir usikker /stresset i så kan dere med fordel jobbe med usikkerheten i disse situasjonene også.  Det henger smen gjerne,  selv om det er littt forskjellig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til det @Malamuten nevner over her så vil jeg si at dette krever systematisk og konsekvent trening over litt tid, særlig hvis dette har pågått en stund. I tillegg er rasen ganske typisk bjeffete, så det vil nok uansett være noe lyd - men usikkerheten kan man jobbe med.

Generell lydighetstrening, mestring og innlæring av alternativ adferd kan være god hjelp. Kanskje også et passeringskurs, om dere har noen gode i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si han er veldig usikker. Alt nytt og ukjent tar han avstand til. Vi prøver å sette oss ned på bakkenivå og nærme oss forsiktig når det er gjenstander som søppelposer eller bosspann, og da går det greit. Da roer han seg. Så han er nok bare usikker, ikke redd. Han er ikke så interessert i mat, og derfor har det ikke fungert så godt med å avlede med dette. Vi bor desverre på en plass som ikke har hundekurs. Derfor har vi ikke muligheten til å gå på det.. 

Han er lydig og lytter til hva vi sier. Kommer når vi roper og er veldig oppmerksom på hva vi sier om han kjenner igjen ord eller navn. 

Litt bjeffing vil det jo alltid være, men det største problemet er at han er så usikker og blir stresset i situasjoner med hunder og mennesker

Mulig vi bør fortsette med å sette oss ned på bakkenivå når vi møter andre hunder, og muligens også at vi hilser på dem? 

Tusen takk for svar, det setter vi stor pris på! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...