Gå til innhold
Hundesonen.no

noen rare spørsmål om oppdrett

Recommended Posts

Hei, har noen spørsmål jeg håper dere kan svare meg på. Kjøpte hund fra ett oppdrett som viste seg og kanskje være litt useriøst. Stiller derfor noen spørsmål her for å få klarhet i noen tanker.

Er det normalt at valpemor blir tatt bort fra valpene etter 5 uker for at mor er lei? Vil påstå at det ikke er det selv. 

Har dere som har hart valper selv hatt de i en garasje? Den var isolert og varm vel og merke. 

Og er det normalt og avle på flere raser under samme kennelnavn? 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Linn-K said:

Hei, har noen spørsmål jeg håper dere kan svare meg på. Kjøpte hund fra ett oppdrett som viste seg og kanskje være litt useriøst. Stiller derfor noen spørsmål her for å få klarhet i noen tanker.

Er det normalt at valpemor blir tatt bort fra valpene etter 5 uker for at mor er lei? Vil påstå at det ikke er det selv. 

Har dere som har hart valper selv hatt de i en garasje? Den var isolert og varm vel og merke. 

Og er det normalt og avle på flere raser under samme kennelnavn? 

 

Starter i feil rekkefølge da med enkleste først.  Kennelnavn og flere raser.  Det er helt vanlig.  De fleste har et kennelnavn, det er deres og det brukes til alle deres kull.  Uavhengig av rase.  

Ta vekk tispa  så tidlig,  vell nei,  jeg vet det hender (dog vet jeg ikke om jeg har hørt det fordi tispa er lei), dog litt usikker på hva jeg synes om det. Det er jo ikke optimalt,  men jeg vet jo heller ikke hva disse legger til grunn å hvilke hebsyn de evt følte de måtte ta ovenfor tispa,  og hvorfor.

Vokse opp i garasje, uthus  eller hundegård. Vell det skjer jo.  Ganske vanlig for noen raser, uvanlig for andre.  Mer vanlig i noen land /miljø enn andre. Det trenger ikke å si noe på kvaliteten av oppdrettet eller jobben som er gjort med valpene. Så lenge de har det varmt,  tørt,  rent og blir stimulert og sosialisert/miljøtrent. Men det er vell ikke vanlig for de fleste oppdrettere i Norge/norden i dag at valpene bor i garasjen. Ihvertfall  ikke familiehundtyper. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ok😊 nå er jeg ikke helt sikker på hvordan situasjonen er der borte, men har hørt lite godt fra flere uavhengige og ukjente personer. Gjør meg og opp en mening når hunden vi kjøpte ble så syk som han ble i tillegg. Det er vel da det er greit og høre hva andre tenker om disse tingene, så jeg ikke svartmaler oppdrettet helt 😊

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Linn-K said:

Hei, har noen spørsmål jeg håper dere kan svare meg på. Kjøpte hund fra ett oppdrett som viste seg og kanskje være litt useriøst. Stiller derfor noen spørsmål her for å få klarhet i noen tanker.

Er det normalt at valpemor blir tatt bort fra valpene etter 5 uker for at mor er lei? Vil påstå at det ikke er det selv. 

Har dere som har hart valper selv hatt de i en garasje? Den var isolert og varm vel og merke. 

Og er det normalt og avle på flere raser under samme kennelnavn? 

 

Nå fikk du gode svar fra @Malamuten så jeg gjentar ikke hennes svar som jeg er enig med, men vil tillegge at jeg ikke synes noe om å fjerne mor fra sine valper på 5 uker med annet det ligger noe medisinsk til grunn (det kan skje at mor blir syk f.eks.). Egne valper går med mor til de flytter, og siden det alltid har blitt igjen minst 1 her så vil det si at mor aldri blir kvitt sin siste valp. Ikke merket noe til at de blir lei i den grad at de må skilles. Valper tas med på turer uten mor de siste par ukene før de flytter, men de kommer jo hjem igjen til henne så lenge de bor her. 

Ser ikke noe galt i garasje sånn uten videre, men som Malamuten sier må de jo såklart ha mye sosialisering og tilsyn. Egne valper vokser opp i stua, så mine vil nok aldri oppleve å bo i garasje/uthus. Men jeg har jo kjøpt valper fra andre land som har vokst opp i kennelanlegg og overhodet ikke hatt noen problemer med disse da oppdretter har gjort en god jobb. 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Linn-K said:

Ok😊 nå er jeg ikke helt sikker på hvordan situasjonen er der borte, men har hørt lite godt fra flere uavhengige og ukjente personer. Gjør meg og opp en mening når hunden vi kjøpte ble så syk som han ble i tillegg. Det er vel da det er greit og høre hva andre tenker om disse tingene, så jeg ikke svartmaler oppdrettet helt 😊

sykdom kan jo og dessverre oppstå helt uten at det er noe oppdretter kunne ha forutsett/forhindret. En ekstremt uheldig kombo som virkelig taper tilfeldighetslotteriet hvor recessive gener ligger skjult og i "rett" kombo gir maks uflaks. På tross av tilsynelatende friske hunder i linjene så langt man kan se. Og golden har jo dessverre en del mulige sykdommer som kan treffe, dessverre .(nå går jeg bare ut fra at det er golden vi snakker om siden det står som din rase). Selvsagt ikke alle som er like nøye på valg av foreldre heller og avler på linjer hvor det ligger sjukdom så jeg skal ikke påstå hva som gjelder inditt tilfelle, men bare greit å huske at sjukdom kan ramme uansett.  Også alvorlig sjukdom, så det er ikke ensbetydende  med dårlig oppdrett. Personlig ville jeg også lagt en del vekt på hvordan jeg ble møtt av oppdretter når hunden min ble syk og hvilken hjelp eller evt kompensasjon som ble tilbudt(litt ettersom hva som er situasjonen). 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Er snakk om golden ja. Allt feiler han. HD, stoffskifteproblemer, og masse allergier. Han var i tillegg veldig styrt av hormonene, så i samråd med vet ble han kastrert. Og alt dette på under 4 år.  Fikk ikke igjen penger og har heller ikke behov for det altså 😊 håper jo at vår var den eneste i kullet som ble så plaget. Har sett på dogweb at noen har HD, men det er desverre vanskelig og unngå, tror jeg da. Er jo ikke inne på oppdrett eller noe slikt, og vil ikke henge ut noen heller. Har som sagt hørt mye nå, og ingenting positivt. Når det er sagt er jeg og «glad» for at vi fikk den hunden vi fikk, for vi gjør virkelig alt for å gi han ett godt liv til tross for at han ble så plaget. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville hjernevasket hunden enda mer/på nytt på innkalling. Daglig - i alle fall flere ganger i uken lang tid framover (et par måneder?). Belønn med det mest ekstreme du kan, om det er en gitt type mat, en leke eller lek vet jeg ikke. Er det lek som gjelder, så gi av hele deg. Mer enn du noen gang har gjort. For min er det kamplek som gjelder, og den morsomste av de kamplekene er fremdeles forbeholdt innkalling. Bruk denne belønningen kun på innkalling i perioden. Det andre er at du for all del må unngå at hunden får anledning til å stikke i perioden. Den belønner seg selv enormt ved å jage. Enten går dere tur og trener innkalling der hvor du er sikker på at hunden ikke vil snappe opp noe, eller så bruker du langline slik at du får stoppet. Jeg ville byttet innkallingskommando. Om det er fløyte eller noe annet er kanskje ikke så nøye, men da jeg forsøkte fløyte til hverdags var altfor ofte glemt hjemme, i bilen eller dypt i en lomme. Stemmen din har du alltid tilgjengelig Om ulykken skulle være ute i hjernevaskingsperioden så bruk for all del ikke den nye kommandoen. Det er viktig at du er 100% sikker på at hunden kommer når du driver hjernevasking. Senere er det viktig at du vedlikeholder kommandoen nå og da.  Om du vil lykkes, det vet jeg ikke, men er sterke instinkter du kjemper mot. Å skikkelig hjernevaske hunden på innkallingen på nytt, med ny kommando er i alle fall det som kan øke sjansen for at hunden avbryter i en prekær situasjon senere slik jeg ser det. Jeg har gjort dette med min siden den var valp og hun har avbrutt utallige løp etter fugl, men også rein og elg. Hun har også ved et par anledninger overhørt meg, men da har fuglen prestert å fly to meter foran nesen hele veien. Jeg har imidlertid en hund som er mer nysgjerrig (hei, hva er det store dyret der med sånne flotte horn på hodet da... den vil sikkert leke med meg!) enn at det er snakk om et veldig sterkt jaktinstinkt (jippi... maaaaat!) , tror jeg. Uansett, lykke til! 
    • Hei! Milo på 2,5 år er supergod på innkalling, og snur som oftest på flekken. Vi trener lydighet, kontakt, søk, trekk m.m. Som regel er han løs på tur med mindre han trekker, eller vi har båndtrening. Løs på tur har det desverre blitt mindre av og det blir mer selektiv slipp av han løs fordi han har en ekte kjærlighet til rådyr, til min store fortvilelse. Hans første møte med rådyr løs var når han var 1 år, og var borte i en halvtime. Siden det har han ikke løpt etter rådyr fordi jeg har vært veldig påpasselig med hvor han er løs og brukt langline ellers. Han har hatt gjerne 1-2 ganger hvor han har havnet utenfor radius men kommet tilbake innen noen minutter, så usikker hva han har fått øye på/luktet de gangene. Han er blanding av dansk-svensk gårdshund, cocker spaniel og toller. Idag skjedde det derimot igjen. Jeg kunne merke at han luktet et spor men fikk ikke kalt han inn før han var over alle hauger. Som nevnt, så er han ganske god på innkalling men merket at «pokker, nå er det sikkert rådyr» da rådyr virker som det eneste som vipper han av pinnen. . Langt fremme i horisonten ser jeg to rådyr løpende med en liten sort flekk etter dem. Jeg roper og roper, plutselig så snur han og kommer tilbake nesten uten at jeg får det med meg. Jeg har tidligere kalt han inn når han løp etter hare, og da avbrøt han. Spørsmålene mine er da: er det mulig å få en hund som du kan avbryte i det den oppdager spor? Hvordan avbryte jagingen på en mer sikker måte? Kan redskaper som hundefløyte virke sterkere? Bruker per nå også en tennisball med lyd som «kriseinnkalling».  Trenger nødvendigvis ikke bare dreie seg om meg om min hunds situasjon, men sånn generelt om avbryting av jakt/spor/los. Hørte litt bjeffing idag, usikker på om det var Milo eller annen hund (selv om jeg ikke så en annen hund før en stund etterpå i en annen retning). 
    • Åå, godt å høre at noen andre har følt det samme. Føler meg helt teit som er "urolig" pga det og ikke klarer å slå meg til ro med tanken på at hun faktisk er borte   Da er det godt å vite at det blir bedre når hun er kommet hjem som du sier.  Måtte du sende Midas til Veterinær instituttet for obduksjon? Hvor lang tid tok det før du fikk svar?
    • Åh, jeg kjenner meg så veldig igjen i det du skriver 😢
      Når Midas ble avlivet så tok veterinæren han med seg for å obdusere han (han ble avlivet hjemme). Og jeg sjekket mail hele tiden for å se om jeg hadde fått noe info om han. Det var som om jeg ikke fikk puste uten han. Tilslutt kom urnen i posten, og det var godt og veldig vondt på samme tid. Jeg har urnen enda og tenner lys ved den hver dag. Det høres litt rart ut, og det er sikkert rart, men jeg snakker til han daglig og det er en trøst å ha den urnen og vite at han er hjemme igjen. 
      Den sorgen man føler over å miste et så kjært kjæledyr er forferdelig. Den er helt lammende. Jeg talte dager for den eneste trøsten var at det forhåpentligvis skulle bli litt bedre når tiden gikk. Tenker på deg. Håper du får klare svar på obduksjonen og at hun snart er hjemme hos deg igjen. Tiden hjelper, selv om det ikke føles sånn når man er oppi det ❤️
    • At det kan være stoffer i belgfrukter hunder ikke tåler er en sak, men når jeg så oversikten over rasene det var innmeldt DCM diagnoser på, så var de fleste kjente for hjertesykdom... Det står heller ikke noe om ev slektskap mellom individer, ei heller hvor lenge de har gått på kornfritt, eller hvilke merker det var snakk om. Selv anbefaler jeg å unngå/være forsiktig med de som inneholder erter, da så mange hunder får gass/løs mage av det. Linser virker lettere fordøyelig, og potet har ikke vært et issue i så måte. 
  • Nylig opprettede emner

×