Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny valp i hus for første gang

Recommended Posts

Hei,

Har akkurat hentet en japansk spisshundvalp på 8 uker. Han er helt herlig og lærer veldig fort! Håper noen kan svare på spørsmålene mine.

1. Har trent en del kontakttrening, som har resultert i at hunden nå tar kontakt i mange ulike situasjoner, noe som er helt supert! Men hvor ofte bør dette belønnes for å vedlikeholdes? Jeg kan jo ikke belønne hver gang, samtidig som jeg er redd for å ikke belønne slik at hunden slutter å ta kontakt.

2. Jeg har trent en del med hunden, noe som medfører at det blir gitt mange godbiter i løpet av en dag. Kan det bli for mye godbiter? Må legge til at godbitenes størrelse er tilpassa hunden.

3. Jeg bor i blokk og må forebygge unødig bjeffing. I de få dagene jeg har hatt han har han bjeffa lite, dvs. 2-3 bjeff pr dag. Sier dette noe om hundens anlegg for å bjeffe, eller er det slik at valper som regel bjeffer mer/mindre enn hva den gjør når den blir voksen? Jeg ser at hunden ofte reagerer på lyder i blokka, uten å bjeffe. Er dette noe som vil fortsette, eller er det sannsynlig å tro at han plutselig vil begynne å bjeffe på disse lydene når han blir eldre? Han legger seg ofte ved inngangsdøra/i gangen, noe jeg leste en plass at ikke var bra mtp. å fremprovosere vokterinstinkt.

 

Håper på svar :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

1. Man kan aldri belønne kontakt for mye.  Og det er vell en "øvelse " det er greit å aldri fade ut belønning helt på.  Belønn når du kan,  så lenge det ikke går over til mas i situasjoner hvor du ikke ønaker det.  Også får du ikle gjort så mye de gangene du evt ikke har godis tilgjengelig,  annet enn å bare rose og vise at det er bra. 

2. Sånn rent helsemessig spørs det vell hva du gir da og hvor mye.  Blir de tjukke så kan man bare gi litt mindre mat til måltidene. 

3. Vanskelig å si.  De skal jo gjennom store utviklinger fremover både mentalt og fysisk.  Litt som med barn så kan det også endre seg til det negative.  At de når de er veldig små kanskje ikke helt forstår hva som foregår og derfor ikke reagere,  og bli mer skeptisk etterhvert.  Men som regel så blir en trygg valp en trygg hund,  og en trygg hund har ofte ikke så stort behov fpr å varsle så mye. Ikke i tide og utide iallefall. Så om hunden virker trygg så er den nok det.  Perioder kan de dog oppleve uansett,  hvor alt er litt ekkelt e. L.  Men de går over igjen 😊

Og nei,  så lenge han slapper  av så gjør det ingenting hvor han ligger.  Antagelig så ligger han der fordi det er kjøligere ved døren.  Typisk hunder med varm pels. Den dagen du evt føler at han går å legger seg der utelukkende for å vokte,  da kan du evt vurdere tilgangen  hans. Om det skjer. 😊

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
14 timer siden, Malamuten skrev:

1. Man kan aldri belønne kontakt for mye.  Og det er vell en "øvelse " det er greit å aldri fade ut belønning helt på.  Belønn når du kan,  så lenge det ikke går over til mas i situasjoner hvor du ikke ønaker det.  Også får du ikle gjort så mye de gangene du evt ikke har godis tilgjengelig,  annet enn å bare rose og vise at det er bra. 

2. Sånn rent helsemessig spørs det vell hva du gir da og hvor mye.  Blir de tjukke så kan man bare gi litt mindre mat til måltidene. 

3. Vanskelig å si.  De skal jo gjennom store utviklinger fremover både mentalt og fysisk.  Litt som med barn så kan det også endre seg til det negative.  At de når de er veldig små kanskje ikke helt forstår hva som foregår og derfor ikke reagere,  og bli mer skeptisk etterhvert.  Men som regel så blir en trygg valp en trygg hund,  og en trygg hund har ofte ikke så stort behov fpr å varsle så mye. Ikke i tide og utide iallefall. Så om hunden virker trygg så er den nok det.  Perioder kan de dog oppleve uansett,  hvor alt er litt ekkelt e. L.  Men de går over igjen 😊

Og nei,  så lenge han slapper  av så gjør det ingenting hvor han ligger.  Antagelig så ligger han der fordi det er kjøligere ved døren.  Typisk hunder med varm pels. Den dagen du evt føler at han går å legger seg der utelukkende for å vokte,  da kan du evt vurdere tilgangen  hans. Om det skjer. 😊

Tusen takk for nyttig svar! :D

Jeg ser at når han bjeffer er det som regel pga. stress el fordi han vil ha oppmerksomhet/er giret (slik jeg har tolket det i hvert fall), men han har aldri bjeffet på lyder, enten han har reagert på de eller ikke. Prøver å belønne når han reagerer på lyden (typ fra oppgangen i blokka), men ikke bjeffer. Er det en god løsning?

Elles ignorerer jeg bjeffingen fullstendig innendørs. Men dette er ikke like lett utendørs, da han gjerne bjeffer når han springer mot meg under innkalling el lek osv.. Men det viktigste er at han ikke bjeffer innendørs. Kan det vere et problem å ignorere bjeffingen inne, men ikke alltid ute?

I dag da vi var ute hilset han på to personer, den ene personen bjeffet han litt på rett før hilsingen, men selve hilsingen gikk helt fint. Håper ikke dette blir en vane at han bjeffer hver gang han skal hilse. Men dette går seg vell gjerne til etter hvert som han ser at folk er greie å hilse på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ønsker du at hunden skal reagere på lyder i oppgangen? Du kan nok kanskje risikere å gjøre hunden mer oppmerksom på lyder ved å belønne for dette. Det du ønsker er vel egentlig at hunden skal ignorere lydene? 

Selv foretrekker jeg å ignorere lyder i oppgangen og andre lyder fra naboer eller lyder utenfra. Jeg gjør ikke noe av meg når vi hører lyd, og reagerer ikke dersom valpen blir oppmerksom på lydene. Oppfører meg akkurat som jeg ville gjort om valpen ikke var der. Veldig snart blir lydene fra naboer uinteressante, og bare en naturlig del av hverdagen.

Siden du har en rase som har lett for å bjeffe ville jeg kanskje heller fokusert på å være rolig når noen kommer inn døren. Ikke overtene det, men øve når sjansen naturlig byr seg :)

Jeg tror uansett ikke det er noen overveiende sjanse for at gneldring vil bli et problem for dere, i og med at hunden vokser opp i blokk og dermed vil være vant til lyder fra den er liten. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ang punkt 3. Ettersom dette er en spisshund så vil jo varsleinstinktet være høyt. Jeg har pomeranian selv og min valp var helt stille fram til rundt 6 mnd. Så jeg tror ikke du kan lese så mye ut av oppførsel i noen ukers alder kontra voksen alder. Min varsler nå for folk ute, når folk kommer inn og når hun tror det er noen nye som har kommet inn. Bor i hus nå ( midlertidig) så vil bli mindre av sistnevnte når jeg flytter til leilighet. Men poenget er at hun plutselig begynte å reagere på folk i oppgang og ble mer terretorial ettersom hun ble eldre. Så det at valpen ikke bjeffer nå trenger ikke bety at den ikke kommer til å skjønne greia til slutt. ( på godt og vondt)  min får ikke lov til å bjeffe unødig, men ikke så lett å trene vekk :( 

Endret av Eliza

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jo, for så vidt. Jeg har bare sett så mange preppere som ikke har mulighet til selvforsyning. De har ikke settepotet, korn eller frø, de har ingen dyr eller lignende, og ingen erfaring med å dyrke selv. De vet ikke hvor mye de må så og når for å ha mat nok til alle i familien. Det er jo helt avgjørende for å overleve over lengre tid.  Jeg tror nok også at mange av øvelsene ikke kan sammenlignes med hvordan det blir på ekte. Det mentale må være på plass på flere måter, man må kunne holde seg kald og ikke få panikk - og det vet jeg ikke egentlig om de er noe bedre til. Altså, noen av prepperne er helt sikkert bedre stilt enn den gjengse nordmann/person generelt, men jeg tror at en majoritet av prepperne ikke kommer til å overleve så veldig lenge.
    • Feilfritt og innenfor 15 % av antall startende (men minimum pallen). Det har blitt hakket færre napp i klasse 1, men vesentlig flere i klasse 2. Så teknisk sett er det ganske greit å komme seg til klasse 3 med "treig" hund, gitt at man holder seg unna tidsfeil selvfølgelig.  Men - agility handler jo om fart, så hvis det er en sport som man ønsker å drive litt med, er det jo en fordel å velge en rase som har et godt utgangspunkt for å hevde seg fartsmessig også. Kjedelig å gå et godt feilfritt løp og havne 9 sekunder bak pallen...
    • Ah, jeg har ikke noe slik oppdeling men alt går under samme pot. Kanskje vurdere annen forsikring? 
    • TS her.  Er også nysgjerrig på å vite om Brit Premium er bra merke/fôr?  https://www.zoopermarked.no/hundefr/brit-premium-puppies-hundefr https://www.zoopermarked.no/brit-premium-junior-medium-hundefoder   Også intr i å vite om noen har foret med Eukanuba Working fôret? Så det også passet til drektige og diende tisper. 
    • Sansa har en del merkelig fakter og vaner som av og til får hjertet til å smelte, av og til får meg til å le så jeg nesten pisser på meg og av og til får meg til å undre på hva det egentlig dreier seg om. Eller en god blanding av disse. Tenkte det kunne være morsomt og kanskje lærerikt å høre om andres opplevelser med sin(e) hund(er). Kanskje man får avkreftet at hunden er så sær som man tror? Eller bekreftet at joda, klumpen er akkurat så spesiell som man trodde! Og om noen har mer eller mindre kvalifiserte innspill på hva adferden betyr eller skyldes, så kan man kanskje lære noe også? Uansett, her er min litt tilfeldige topp tre (de første jeg kom på): 1. Brumming Sansa «snakker» i form av en slag nesebrumming. Hun høres ut som en gammel dieselmotor! Og urkomisk å høre på. Jeg har tolket det utelukkende som en positiv lyd, litt som glad-logring, men jeg kan ta feil! Sikkert som banken kommer hun rett etter at hun har spist kveldsmat (ikke på morgenen!). Setter seg rett foran meg, og brummer i vei mens hun presser seg inntil bena mine med brystet. Hun er veldig klar for kos og presser hode mot håmda mi, evt strekker halsen slik at hun kan kløs der. Det kan sikker vare rundt et minutt, helt til jeg overser henne eller hun får komme opp i fanget mitt. 2. Markies er dritgodt! ... om kvelden. Og kun om kvelden. Helt siden hun var valp har vi hatt en rutine på at når hun har lagt seg der hun skal sove, og jeg er på tur å legge meg på soverommet, så får hun en Markies. Det startet nok grunnet at jeg hadde dårlig samvittighet for å la henne ligge alene (det er nok bare 3 meter mellom oss, men jeg lukker døren). Om hun skjønner det er Markies på vei (jeg henter den i skapet, lukt), så begynner hun å sikle om den ikke kommer relativt raskt. Når hun får den, så knaskes den ned med stor innlevelse. Det ser virkelig ut som hun nyter den! Forsøk å gi en Markies på dagtid? Nei, takk ... sånt liker jeg ikke. Hun bare lukter på den. Kan ta den i munnen, men den spyttes ut. Veldig rare greier!! 3. Stein i skogen. Hvis jeg setter meg ned i skogen, finner hun ofte en halvstor stein og kommer til meg med den (hun er veldig forsiktig når hun løfter den i munnen). Hun stiller seg tett, tett inntil bena mine, men med siden mot meg. Forsøker jeg å ta hånden mot munnen hennes - så vris hodet vekk fra meg. Tar jeg hånden tilbake ser hun rett fram igjen. Om jeg stryker/klør henne på hals/bak øre/skulder/hode så ser det ut som hun nyter det noe helt enormt og presser tilbake. Hele tiden forsøker hun å komme enda nærmere meg - ikke bare ved å presse, men ved å bruke bena til å forflytte seg enda nærmere. Selv om det jo ikke går! Hun kan stå slik veldig lenge, mange minutter og jeg skjønner ikke hva det hele dreier seg om! Noen andre med historier eller forklaringer?
  • Nylig opprettede emner

×