Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2

Recommended Posts

Hvor gammel burde hund nr 1 være før man skaffer en til synes dere? Hvorfor? Jeg har lest de fleste mener 2 år, men synes dere før det er greit?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Snusmumrikk

Det kommer helt an på hvordan hundehold du har, hvordan raser du har og skal ha, hvordan individ du har, hvordan erfaring du har osv osv. Jeg har flere jevngamle og noen som er veldig nært hverandre i alder. Det går helt fint. Men det er langt fra alle raser jeg ville hatt jevngamle hunder av samme kjønn av. Vil du gjøre det enklest for deg selv, så vil jeg si 2,5 år mellom. Da er første skikkelig oppdratt og gjennom den største utviklingen, før du får en ny valp å jobbe med. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har 4 år i mellom og synes det er helt kurant. :) Den voksne er "satt" i personlighet, men fortsatt ung nok til at hun har tålmodighet og ork til en lillebror. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Alt er jo egentlig greit,  spm er ofte heller hva som er smart,  og det varierer jo en del ifht rase, hvorfan hundehold man ønsker å ha /har,  hvordan den første hunden er og hvordan valpen blir (men det vet man jo ikke på forhånd) 

Å ha litt aldersforskjell er jo feks ofte en fordel om man skal ha hunder av samme kjønn. Det minsker sannsynligheten for bråk de imellom.  I tillegg er det greit å ha god lydighet /oppdragelse på første før man får en til.  En er en og to kan fort virke som 3 eller 4 om man får problemer med noe. Jo mer satt den første er jo større sjanse for at den ikke henger seg på den lille om den skulle tøyse litt og at du bare har en hund du trenger å fokusere på. Det kan være kjekt ifht inne feks at en har landet litt mer  enn valpen  så det ikke blir bare herjing og kaos. Osv.  

Personlig tenker jeg at 2-3 år (eller mer) er en fin aldersforskjell, men hva som kjennes fornuftig for en selv må andre avgjør på egen hånd tror jeg.  Noen synes to valper samtidig er rett,  andre et års tid  imellom og noen vil ha lenger. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
5 timer siden, Meer skrev:

Hvilke raser mener dere man burde vente lengre med da? 

Hvilken rase har du? Kjønn og hvor gammel er den nå? :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Syntes det var veldig greit at eldste var 2,5 når valpen kom. Den eldste kan ha litt dårlig impulskontroll i enkelte settinger, og siden vi skulle få en miniatyr(dvergpuddel) så var det greit at den eldste (whippet) var tilsnakkende :)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 hours ago, Meer said:

Hvilke raser mener dere man burde vente lengre med da? 

Med mine to groenendaeler var 3 år litt for lite aldersforskjell.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 hours ago, Meer said:

Hvilke raser mener dere man burde vente lengre med da? 

De fleste raser som ikke bare er veldig enkle selskapshunder, og selv da kan det være fornuftig. Det er utrolig mye enklere med valp om man har en voksen, veloppdragen hund til å "hjelpe til" med oppdragelsen. Er den første hunden bare unghund eller valp selv er det større sannsynlighet for at du må jobbe mye hardere for å få begge oppdratt både sammen og hver for seg. De kan lett dra opp hverandre, og ikke minst knytte nærme bånd til hverandre og bli mindre opptatte av deg.

I tillegg tenker jeg det er spesielt viktig med enkelte typer hunder som sliter med dårlig mentalitet, samkjønnsaggresjon, eller krevende hunder av ulike typer (vakt/vokterhunder, hunder med sterk jakt osv).

Vi hadde fire år mellom, det synes jeg var fint.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
18 hours ago, Meer said:

Hvilke raser mener dere man burde vente lengre med da? 

10 hours ago, simira said:

De fleste raser som ikke bare er veldig enkle selskapshunder, og selv da kan det være fornuftig. Det er utrolig mye enklere med valp om man har en voksen, veloppdragen hund til å "hjelpe til" med oppdragelsen. Er den første hunden bare unghund eller valp selv er det større sannsynlighet for at du må jobbe mye hardere for å få begge oppdratt både sammen og hver for seg. De kan lett dra opp hverandre, og ikke minst knytte nærme bånd til hverandre og bli mindre opptatte av deg.

I tillegg tenker jeg det er spesielt viktig med enkelte typer hunder som sliter med dårlig mentalitet, samkjønnsaggresjon, eller krevende hunder av ulike typer (vakt/vokterhunder, hunder med sterk jakt osv).

Vi hadde fire år mellom, det synes jeg var fint.

Små hunder blir ofte voksne fortere enn store hunder, kan det også ha noe å si?
 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har ingen planer om å skaffe en til hund akkurat nå nei, men har alltid hatt et ønske om 2. Dessuten er det ei tispe jeg er veldig interessert i valp etter som muligens skal ha kull neste år og da fyller min 2 år. Er det rart å ta kontakt med oppdretter nå så tidlig? Det er lange ventelister, men det er jo ikke førstemann til mølla

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
18 hours ago, Meer said:

Har ingen planer om å skaffe en til hund akkurat nå nei, men har alltid hatt et ønske om 2. Dessuten er det ei tispe jeg er veldig interessert i valp etter som muligens skal ha kull neste år og da fyller min 2 år. Er det rart å ta kontakt med oppdretter nå så tidlig? Det er lange ventelister, men det er jo ikke førstemann til mølla

Jeg tok kontakt med min oppdretter for 2 år siden og venter fortsatt på valp...:ahappy: Dette pga. kø og uflaks med antall valper i kullene. 
Skal sies at jeg valgte en sjelden rase med få oppdrettere i Norge, men jeg tror uansett at oppdrettere setter pris på tidlig kontakt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Ederi skrev:

Jeg tok kontakt med min oppdretter for 2 år siden og venter fortsatt på valp...:ahappy: Dette pga. kø og uflaks med antall valper i kullene. 
Skal sies at jeg valgte en sjelden rase med få oppdrettere i Norge, men jeg tror uansett at oppdrettere setter pris på tidlig kontakt.

Ja, det er det jeg har vært litt bekymret for. Valpene blir jo ikke leveringsklare før min har blitt over 2 år uansett, så det skader vel ikke å ta kontakt. Føler bare at det er litt tidlig å snakke om en til hund når  jeg nesten nettopp har skaffet en, bare 1 år og  "nesten valp".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg føler sånt ligger litt i genetikk også. Vi har hatt noen kull med kattunger hjemme (når jeg bodde hjemme hos foreldrene mine, før pusene begynte på p-piller), og der fikk ungene være inne en uke, før de ble flyttet ut sammen med mor i kattehus/kasse(dette var type vår/sommer). Vi beholdt som regel en eller to fra de fleste kullene, og de ble alle ganske skye fordi de vokste opp ute. I det ene kullet, så ble både bror og søster på sikt veldig kosete med oss i familien, selv om de var noe mer sky ovenfor fremmede. Den ene av disse kattene lever på 14. eller 15. året nå og er generelt en ganske tillitsfull katt og er den eneste i flokken som har akseptert hunder i godt voksen alder f.eks. Noe de andre ikke har gjort. Så har vi hatt noen kull der kattene har fortsatt å være ganske skye, men tamme nok til at de kunne få litt kos av de få i familien de kjente.  Har et annet eksempel fra broren min:
      Han fikk et kull med kattunger, der alle ungene vokste opp inne og ble sosialisert med mennesker(gikk løse i leiligheten på dagen). De ble kost med og håndtert. Han beholdt en hannkatt fra dette kullet. Denne er svært sky ovenfor fremmede, men aksepterer bror og evt. folk som har vært der en stund over tid. Kattens første respons når det kommer noen, er å stikke av for så å se hva det var for noe. Jeg har klappet denne katten to ganger, begge gangene når jeg hadde vært på besøk et døgn. Jeg ser likevel bare rævva og bakbeina på pus når jeg kommer på besøk   Så, en dag der bror min bodde før, i en kjellerleilighet, så hadde de to vinduer på bakkenivå som sto åpent på kjøkkene. Kattene hadde maten på kjøkkenbenken og vinduene sto ofte åpne. En dag kommer det en fremmed hannkatt inn og kaster seg over maten. Så fort han merka folk, så stakk han. De greide en dag å lukke vinduet og stenge han inne i leiligheten og katten var livredd. Lå å gjemte seg og turte ikke komme fram. Veldig redd for alle mennesker. Etter hvert ble han tryggere. Bror min fikk han kastrert og han beholdte katten siden ingen gjorde krav på den og i dag er det verdens hyggeligste og søteste pus. Han er så tillitsfull mot alle mennesker. Du kan løfte på han, klemme han og helst kose med han hele dagen. Alt er greit. Jeg måtte inn å gi han fotbad da bror min var bortreist, og selv om han hadde sine meninger om å få foten i såpevann og sprella som verst, så bet han ikke. Når jeg slapp han og han hadde gjemt seg under senga, så var det ikke lenge før han kom ut igjen og jeg var helt tilgitt.  Det er ganske ironisk. Katt født inne, og blitt holdt inne til han var rundt 7 mnd. og kastrert er kjempesky, mens gatepus som var livredd ble verdens mest tillitsfulle pus. Det MÅ jo være genetikk i bildet?
    • Lukt og smak (for hundesanser) sitter godt i både puter, dyner og madrasser, så det er vanskelig å bli kvitt, dessverre - enda værre når bikkja har gjort seg vane  
    •  Vel, greia er den at voffa også vasker på helt nylagt sengetøy. Vi har også bytta pute, men jeg husker ikke om voffa vaska den kvelden, for det er en stund siden. Men det skal jeg prøve på igjen, og se hva som skjer. For hvis hun vasker puta på fruens plass da, så er det jo ikke lukta, men plasseringa som er viktig. 
    • Enten må madammen dusje oftere før hun legger seg, eller sengeklær skiftes enda oftere. Vi alle legger jo igjen kroppslukt i sengetøyet, noen smaker også bedre enn andre  
    • Video av Blondie før i dag. Slik er hennes problem. Jeg syns ikke det minner om noe som kan hete omvendt nysing, da det ikke er noe som ligner på nysing ved dette. Det er helt klart noe problem med å puste, det er som at hun hiver seg etter pusten, helt ufrivillig. Hun har ikke den snorke lyden som chihuahuaen i videoen tidligere i tråden har.  Heldigvis ga det seg for Blondie utover dagen i dag, men hun gikk slik som i videoen i flere timer i dag 😢 Det var vondt å vite at jeg ikke kunne gjøre noe for å hjelpe. Hun har heldigvis aldri hatt det så ille før, og det skjer ikke så alt for ofte med henne. 
  • Nylig opprettede emner

×