Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bli en god hundeeier?

Recommended Posts

Jeg har vokst opp med hund, men mine foreldrene var og er av sorten som for det meste lar hunden få trene seg selv. Jeg har tenkt i mange år på å få meg hund nå. Men jeg ønsker å tilegne meg masse forhåndskunnskap slik at jeg har et best mulig utgangspunkt for å være en god hundeforelder fra starten av. Finnes det kurs for blivende hundeiere? Har noen tips om "must have" bøker?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er vell ikke egne kurs for forberedelser nei tror jeg ikke.  Noen kurs har vwll observatørplasser,  men det er jo oftest kurs som er litt mer spesialiserte inn mot konkuranse i sport og det er vell ikke nødvendigvis det mest fornuftige å sstarte med.  Men finnes mange gode bøker og forum som dette kan også være en fin  start.  Lese hva som er diskutert før og spørr om det er noe du undrer på. Og dra ut å treffe folk og hunder 😊

Hva er det du tenker mest på?  Selve hundeholdet?  Oppdragelse?  Treningsmetoder? Hva som kreves av deg?  Eller mer konkuranserettet  trening? 

Du får sikkert bli med på kurs og om betaler,  men hund er ikke så vanskelig stort sett,  tror du har mer igjen for å ta de kursene sammen med hunden 😊

Endret av Malamuten

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bor I Bergen. Har ikke klart å finne noe kurs her foreløpig, men så kan det jo hende jeg ikke ser på de rette plassene :) 

Takk for tips om bøker, jeg skal sjekke de ut.

Det jeg I første omgang tenker på er oppdragelse. Det  vil jo som regel ta tid fra man får hunden til den får deltatt på sitt første kurs. Og I mellomtiden vil jeg gjerne vite hva jeg kan forvente og hvordan jeg skal håndtere det. Sånn som mitt forhold til hunden, hvordan jeg skal lære den basis-tingene som spisetid, tisse ute, ikke spise mammas..alt. Noen mener de skal sove I bur, noen får seng noen sover med eier. Noen starter med å ha hunden I lekegrind (har jeg sett på tv) inntil den er vant med alle lyder og dyr og mennesker I huset. Alt sånt. Jeg er nok mest redd for den "gammel vane er vond å vende". Jeg er redd for at hunden og jeg begge to skal få dårlige vaner som krever mye å snu igjen senere, og så blir vi bare begge ulykkelige. Kanskje overnervøs, men...jeg vil så gjerne bli en god hundemor :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Siden du bor i Bergen kan jeg tipse om valpekveld på Anicura Bergen Sør. De har valpekveld 1 gang i mnd. Det koster ingenting å være med. Dette er info kurs, ikke noen valper med.

Du må bare melde deg på sånn at de vet hvor mange som skal være med på kurset.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

En kort oppskrift på hvordan få en lykkelig valp med lykkelig  eier: 

1) La valpen sove i senga di - i hvert fall de første ukene. Det gir trygghet for valpen, og den får ro og gode sovevaner.
2) Ikke stress med at valpen skal lære alt mulig fra første stund. En hund lærer til den dør. Om valpen ikke får lære noe de første ukene du har den, er det aldri for seint. 
3) Ta valpen ut etter at den har sovet, spist eller lekt. Da trenger den ofte å tisse eller bæsje - eller begge deler. Om valpen tisser inne, er det ingen krise. Man kan vaske et gulv... eller et teppe. 
4) Ikke gjør noe mot valpen som du ikke ville gjort mot et barn. 
5) Bur trenger du ikke med mindre valpen viser seg å bli totalt rabiat og spiser opp huset. DA kan du vurdere om bur er en løsning for en periode. 
6) Ikke stress.
7) Ikke stress.
8) Ikke begynn med hjemme-alene-trening før valpen er moden for det. Noen valper takler fint å være hjemme alene litt fra de er små, andre må man vente til de er både 6 og 8 mnd før det er noen vits i å begynne med slik trening. Jeg tror mange påfører valper skrekk for å være hjemme alene fordi de lar valpen være alene hjemme lenge før den er klar for det. 
9) Viktige ting å lære valpen er "KOM" og å gå i bånd. 

... sånn ca :) 

  • Like 14
  • Thanks 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker at mye av arbeidet for å bli en god hundeeier gjør man før hunden er i hus også. Tenk nøye gjennom hva du vil med hundeholdet og hva du kan tilby en hund. Sett deg inn i hvilke raser som passer deg og din hverdag ifht aktivitetsnivå, gemytt, størrelse, pelstype osv osv. Det er så mye enklere å bli en god hundeeier når man har en hund som passer til dine forventinger og din hverdag :)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 3/28/2018 at 6:33 PM, Siri said:

En kort oppskrift på hvordan få en lykkelig valp med lykkelig  eier: 

1) La valpen sove i senga di - i hvert fall de første ukene. Det gir trygghet for valpen, og den får ro og gode sovevaner.
2) Ikke stress med at valpen skal lære alt mulig fra første stund. En hund lærer til den dør. Om valpen ikke får lære noe de første ukene du har den, er det aldri for seint. 
3) Ta valpen ut etter at den har sovet, spist eller lekt. Da trenger den ofte å tisse eller bæsje - eller begge deler. Om valpen tisser inne, er det ingen krise. Man kan vaske et gulv... eller et teppe. 
4) Ikke gjør noe mot valpen som du ikke ville gjort mot et barn. 
5) Bur trenger du ikke med mindre valpen viser seg å bli totalt rabiat og spiser opp huset. DA kan du vurdere om bur er en løsning for en periode. 
6) Ikke stress.
7) Ikke stress.
8) Ikke begynn med hjemme-alene-trening før valpen er moden for det. Noen valper takler fint å være hjemme alene litt fra de er små, andre må man vente til de er både 6 og 8 mnd før det er noen vits i å begynne med slik trening. Jeg tror mange påfører valper skrekk for å være hjemme alene fordi de lar valpen være alene hjemme lenge før den er klar for det. 
9) Viktige ting å lære valpen er "KOM" og å gå i bånd. 

... sånn ca :) 

Enig i denne. Ta til deg det hun sier her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 3/27/2018 at 5:12 PM, Lilletiger said:

Jeg har vokst opp med hund, men mine foreldrene var og er av sorten som for det meste lar hunden få trene seg selv. Jeg har tenkt i mange år på å få meg hund nå. Men jeg ønsker å tilegne meg masse forhåndskunnskap slik at jeg har et best mulig utgangspunkt for å være en god hundeforelder fra starten av. Finnes det kurs for blivende hundeiere? Har noen tips om "must have" bøker?

Slapp av, det går bra.

Jeg har selv to godt voksne hunder, som jeg har hatt fra de var valper, og jeg ser at de har hatt godt av å følge regler fra de var små. Har også hatt flere hunder tidligere som har vært gode.

Det er veldig viktig med sosialisering. Ta valpen med ut på alt du gjør, og la den møte de miljøer du vil den skal takle. La den møte andre hunder, men la det bli med noen få, som den kan løpe løs med, for du må trene på å gå forbi både hunder og folk. Ikke la den hilse på alle du møter, tren heller på å gå forbi.

Det har vært viktig for meg at vi kan gå tur uten at mine hunder har forventning om å hilse på andre hunder og folk de møter, og det må trenes inn fra starten. Det du trener inn når valpen er helt liten setter seg fast i minnet. Får valpen hilse på hunder og folk langs veien når du går tur når den er liten, og du ikke har trent inn at den ikke skal det, så får du en jobb der.

Jeg trener konsekvent på at vi ikke skal hilse på noen når vi går tur. Det er faktisk enklest i det lange løp å ikke gjøre det. 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg googlet vanvittig mye både rett før og rett etter at valpen var kommet i hus, men det meste lærte jeg egentlig gjennom ham. Hunder er veldig forskjellige, så det er ikke sikkert alle "how to" på internett fungerer like bra for dere - eller så kan det hende generelle råd blir midt i blinken. Bare dette med hjemme alene finnes det sikkert 110334840 forskjellige løsninger på, så ikke fortvil om du ikke føler du har lest eller erfart nok før valpen kommer i hus. :) 

Men Illiya har noen skikkelig gode tips - hvis jeg skulle gitt deg to "hovedtips" vil jeg si meg enig i,

1) ikke stress

2) ta deg god tid til å bygge et forhold til valpen. Kos med den, lek med den, sov med den, ta den med steder - la den bli knyttet til deg og skaffe seg trygghet i sitt nye hjem.

Å lære valpen ting som å tisse ute, ikke bite, sitt/bli/ligg/rulle rundt/hva det nå skulle være, alt det kommer etterhvert så lenge du bruker den tiden det tar :P  valpekurs kan du også delta på fra den er 3-4 mnd eller noe slikt, her tar de gjerne for seg masse "grunnoppdragelse", og det skal godt gjøres å etablere livsvarige uvaner på tiden før det! Synes det er et godt tegn at du tenker og reflekterer så mye rundt eget hundehold og valpens første tid i huset allerede nå, så tror du kommer til å finne ut av det meste :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette er jo forsåvidt ikke noe jeg kommer til å få svar på, men synes det er greit å spesifisere:

      Jeg, og de andre som har vært kritiske til salget av menneskliggjøring av hunder gjennom virale bilder på facebook, instagram og andre sosiale medier, har aldri sagt at vi sitter på det ultimate svar på hva et godt hundehold er. Det vi har gjort er å ta et standpunkt mot, og kritisert, en unødvendig og etter vår mening potensielt farlig trend. Det skaper ingen nytte å kle opp en hund som ei gammel bestemor, og det er tydelig at folk gjør det for å få oppmerksomhet i sosiale medier. Som interaksjon mellom menneske og hund er det verdiløst og potensielt farlig. Det må være lov å diskutere kritisk rundt et fenomen man er skeptisk til, med konkrete eksempler, begrunnelser og årsaker for sitt syn, uten at man blir anklaget for å være ovenifra og ned  
    • Jeg lo godt av beskrivelsen din om full fart og ingen fører.  Det passer på veldig mange raser... 

      Nå er det lengesiden jeg har hatt med labradorer å gjøre, men jeg har gjennomgående møtt trivelige labradorer. Hanhundene har nok kanskje vært litt "mye" hanhund i perioder. Men stort sett har de vært trivelige og greie å ha med å gjøre. Kan selvsagt hende at dette har endret seg siden jeg hadde med labbiser å gjøre, men jeg har heldigvis ikke helt det samme intrykket.  

       
    • Ikke fornærmet, det er jo sånn folk kan oppfatte det og det må man jo tåle   For å ta det litt del for del: Kan du spesifisere når(tid) du mener det? Type, mener du at hundene gir deg dette inntrykket hele tiden? Eller spesifikke tidspunkter (f.eks under raptus)? Jeg forstår hvor du vil uten at jeg aksepterer nøyaktig det du skrev (men mer jeg kjenner til problemstillingen så jeg skjønner hva du forsøker å si  ). Jeg oppfatter Labradoren som en rase som må lære å begrense seg, i større grad enn hva andre hunderaser kanskje må. Den må lære å hilse pent, den må lære å beherske seg. Labradoren kan gå veldig høyt i intensitet som kan få andre hunder til å reagere negativt (Luna ble utbjeffa på lydighetskurs en gang, fordi hun ble ekstremt hyper av en tennisball som motivator). Jeg har aldri opplevd Labradoren som å mangle sosial intelligens, det er den alt for intelligent til å få påskrevet. Den er ikke en miniatyrhund uten kart og kompass. Labradoren mangler selvkontroll. Både på spising, og på entusiasme/glede. Og det er da de fort kan oppfattes som sosialt retarderte, selv om de egentlig leser både hunder og mennesker ekstremt godt. Korte små eksempler: Labradoren min er ekstremt god med valper (legger seg ned og leker med de), hun er meget hard mot overkåte hannhunder (setter i dem HØYT men ikke overdrevent aggressivt, bare "ROARRRR" og ferdig. Ikke nødvendigvis bitt, men et glefs og et knurr / bjeff). Hun holder seg unna hunder UTEN sosial intelligens (hun har møtt noen jack russels som var helt klin kokos, da trakk hun seg unna og ønsket kontakt med eier). Labradoren min kan hilse på mennesker på en hyggelig måte fordi hun har lært det. Da får det heller være så at når hun først går "opp" i ekstrem glede, så vipper hun over i raptus og ukontrollert glede. Typisk når jeg kommer hjem, og når pappa kommer på besøk. Da blir hun så stressaglad at hun nesten kollapser på gulvet om vi ikke "tvangsroer" litt innimellom. Det er ikke nødvendigvis sunt, men sånn er det. Altså: jeg skjønner hva du mener, men jeg oppfatter de overhodet ikke som manglende i sosial intelligens. Det er heller at de må lære å kontrollere - "contain the happiness". Ja det er et ganske ekstremt matauk. Det synes jeg blir veldig feil framstilling. Jeg oppfatter Labradoren min som den smarteste hunden jeg har hatt noe med å gjøre, det inkluderer Schäferhunder, Border Collies og andre. MULIG at andre labradorer er kortere, men jeg har aldri hatt en hund som er så smart. Hun forstår håndtegn (f.eks om jeg peker mot et område), hun forstår speil (hun forstår at hun ser seg selv i speilet, og bruker speil som hjelpemiddel), hun er en problemløser av rang, hun har konsentrasjon og tålmodighet mer enn jeg noen sinne har hatt i noen hund, og vet hvordan hun skal manipulere for å få det hun vil. Å kalle en multikunstner på den måten for "kort" eller "tjukk i huet" blir veldig feil for meg. Da tror jeg du har misforstått hva som er Labradorens problem. Labradoren er vel vitenskaplig bevist (kremt, BEKLAGER jeg mener: forskere har skrevet artikler om temaet som altså da er en teori med tung vitenskaplig bevispose på ryggen) at har en genfeil som gjør at de mangler kontroll på matbehovet. Jeg tror at dette genet ofte kan bidra til at Labradorer dertil mangler andre "inhibitorer" som gjør at de ikke klare kontrollere sexbehovet, gledebehovet, hilsebehovet... Altså... mange ting. De mangler kontrollen. Men om man som eier er tålmodig og lærer de gjennom konsekvent hundehold med tydelige rammer at "sånn gjør man det" så tar det ikke mange repetisjone før de forstår det. De er ikke dum, de er bare forferdelig lykkelig   Hvis du vil kan jeg sende deg noen videoer med hunden min som kanskje beskriver det bedre, orker ikke legge det ut offentlig siden min populæritet er noe grumsete  
    • Ja, det var en gang på tur at jeg traff en veldig pågående dame som absolutt skulle ta på han, selv om han rygget unna og viste alle tegn at han ikke ville bli klappet av en overivrig dame, jeg fortalte at han var  reservert og skeptisk og bets å la være, men da bykset hun i han og tok hånden inn på han fra siden , mot magen hans og da glefset han etter henne.  Han er litt uskikker hun, men det har faktisk gått bra at fremmede klapper så lenge de er rolige, han ser de ann virker det som. Han klarer ikke å bi tatt på hos vetrenær , da må han ha munnkurv på.
    • For det første, vær glad for at han knurrer! Det kan høres merkelig ut men det ville vært adskillig verre at han 'hoppet over' knurringen og bet istedet. Jeg ville IKKE straffet hunden på noe vis, det  du risikerer da, er at hunden lar vær å knurre som advarsel og går rett på neste steg , nemlig bitt. Knurring i en slik situasjon betyr rett å slett, 'stopp, la være'. Jeg har selv en tispe i flokken som ikke takler at man kommer med hodet for nært henne. Det er en myk og litt usikker omplasseringshund. Bøyer jeg meg ned over henne og kommer fort nært med hodet , så knurrer hun. Helt uproblematisk, da lar jeg bare være med slikt. Hun har aldri bitt. Jeg respekterer rett og slett at hun ikke er komfortabel med situasjonen.  Det er mulig at din hund er en litt usikker type og at den type 'kos' som dine barn vil gi hunden, får den til å føle seg ukomfortabel/usikker. Nå er jo heldigvis dine barn så pass store, at de rett og slett kan forstå at hunden ikke liker/takler den slags tilnærming. Det hadde vært verre hadde det vært små barn .  Jeg ville dog vært litt obs på hunden i nærheten av mindre barn/folk som ikke tar 'nei for et nei'. Ikke så å forstå at du trenger å bli hysterisk men det beste er nok å ikke presse hunden, eller la den bli utsatt for situasjoner den føler er ubehagelig, uten mulighet for å trekke seg unna. 
  • Nylig opprettede emner

×