-
Nye innlegg
-
Av Kangerlussuaq · Skrevet
Dette er jo forsÄvidt ikke noe jeg kommer til Ä fÄ svar pÄ, men synes det er greit Ä spesifisere:
Jeg, og de andre som har vÊrt kritiske til salget av menneskliggjÞring av hunder gjennom virale bilder pÄ facebook, instagram og andre sosiale medier, har aldri sagt at vi sitter pÄ det ultimate svar pÄ hva et godt hundehold er. Det vi har gjort er Ä ta et standpunkt mot, og kritisert, en unÞdvendig og etter vÄr mening potensielt farlig trend. Det skaper ingen nytte Ä kle opp en hund som ei gammel bestemor, og det er tydelig at folk gjÞr det for Ä fÄ oppmerksomhet i sosiale medier. Som interaksjon mellom menneske og hund er det verdilÞst og potensielt farlig. Det mÄ vÊre lov Ä diskutere kritisk rundt et fenomen man er skeptisk til, med konkrete eksempler, begrunnelser og Ärsaker for sitt syn, uten at man blir anklaget for Ä vÊre ovenifra og ned  -
Jeg lo godt av beskrivelsen din om full fart og ingen fĂžrer.  Det passer pĂ„ veldig mange raser...Â
NĂ„ er det lengesiden jeg har hatt med labradorer Ă„ gjĂžre, men jeg har gjennomgĂ„ende mĂžtt trivelige labradorer. Hanhundene har nok kanskje vĂŠrt litt "mye" hanhund i perioder. Men stort sett har de vĂŠrt trivelige og greie Ă„ ha med Ă„ gjĂžre. Kan selvsagt hende at dette har endret seg siden jeg hadde med labbiser Ă„ gjĂžre, men jeg har heldigvis ikke helt det samme intrykket. Â
 -
Av Kangerlussuaq · Skrevet
Ikke fornĂŠrmet, det er jo sĂ„nn folk kan oppfatte det og det mĂ„ man jo tĂ„le  For Ă„ ta det litt del for del: Kan du spesifisere nĂ„r(tid) du mener det? Type, mener du at hundene gir deg dette inntrykket hele tiden? Eller spesifikke tidspunkter (f.eks under raptus)? Jeg forstĂ„r hvor du vil uten at jeg aksepterer nĂžyaktig det du skrev (men mer jeg kjenner til problemstillingen sĂ„ jeg skjĂžnner hva du forsĂžker Ă„ si  ). Jeg oppfatter Labradoren som en rase som mĂ„ lĂŠre Ă„ begrense seg, i stĂžrre grad enn hva andre hunderaser kanskje mĂ„. Den mĂ„ lĂŠre Ă„ hilse pent, den mĂ„ lĂŠre Ă„ beherske seg. Labradoren kan gĂ„ veldig hĂžyt i intensitet som kan fĂ„ andre hunder til Ă„ reagere negativt (Luna ble utbjeffa pĂ„ lydighetskurs en gang, fordi hun ble ekstremt hyper av en tennisball som motivator). Jeg har aldri opplevd Labradoren som Ă„ mangle sosial intelligens, det er den alt for intelligent til Ă„ fĂ„ pĂ„skrevet. Den er ikke en miniatyrhund uten kart og kompass. Labradoren mangler selvkontroll. BĂ„de pĂ„ spising, og pĂ„ entusiasme/glede. Og det er da de fort kan oppfattes som sosialt retarderte, selv om de egentlig leser bĂ„de hunder og mennesker ekstremt godt. Korte smĂ„ eksempler: Labradoren min er ekstremt god med valper (legger seg ned og leker med de), hun er meget hard mot overkĂ„te hannhunder (setter i dem HĂYT men ikke overdrevent aggressivt, bare "ROARRRR" og ferdig. Ikke nĂždvendigvis bitt, men et glefs og et knurr / bjeff). Hun holder seg unna hunder UTEN sosial intelligens (hun har mĂžtt noen jack russels som var helt klin kokos, da trakk hun seg unna og Ăžnsket kontakt med eier). Labradoren min kan hilse pĂ„ mennesker pĂ„ en hyggelig mĂ„te fordi hun har lĂŠrt det. Da fĂ„r det heller vĂŠre sĂ„ at nĂ„r hun fĂžrst gĂ„r "opp" i ekstrem glede, sĂ„ vipper hun over i raptus og ukontrollert glede. Typisk nĂ„r jeg kommer hjem, og nĂ„r pappa kommer pĂ„ besĂžk. Da blir hun sĂ„ stressaglad at hun nesten kollapser pĂ„ gulvet om vi ikke "tvangsroer" litt innimellom. Det er ikke nĂždvendigvis sunt, men sĂ„nn er det. AltsĂ„: jeg skjĂžnner hva du mener, men jeg oppfatter de overhodet ikke som manglende i sosial intelligens. Det er heller at de mĂ„ lĂŠre Ă„ kontrollere - "contain the happiness". Ja det er et ganske ekstremt matauk. Det synes jeg blir veldig feil framstilling. Jeg oppfatter Labradoren min som den smarteste hunden jeg har hatt noe med Ă„ gjĂžre, det inkluderer SchĂ€ferhunder, Border Collies og andre. MULIG at andre labradorer er kortere, men jeg har aldri hatt en hund som er sĂ„ smart. Hun forstĂ„r hĂ„ndtegn (f.eks om jeg peker mot et omrĂ„de), hun forstĂ„r speil (hun forstĂ„r at hun ser seg selv i speilet, og bruker speil som hjelpemiddel), hun er en problemlĂžser av rang, hun har konsentrasjon og tĂ„lmodighet mer enn jeg noen sinne har hatt i noen hund, og vet hvordan hun skal manipulere for Ă„ fĂ„ det hun vil. Ă kalle en multikunstner pĂ„ den mĂ„ten for "kort" eller "tjukk i huet" blir veldig feil for meg. Da tror jeg du har misforstĂ„tt hva som er Labradorens problem. Labradoren er vel vitenskaplig bevist (kremt, BEKLAGER jeg mener: forskere har skrevet artikler om temaet som altsĂ„ da er en teori med tung vitenskaplig bevispose pĂ„ ryggen) at har en genfeil som gjĂžr at de mangler kontroll pĂ„ matbehovet. Jeg tror at dette genet ofte kan bidra til at Labradorer dertil mangler andre "inhibitorer" som gjĂžr at de ikke klare kontrollere sexbehovet, gledebehovet, hilsebehovet... AltsĂ„... mange ting. De mangler kontrollen. Men om man som eier er tĂ„lmodig og lĂŠrer de gjennom konsekvent hundehold med tydelige rammer at "sĂ„nn gjĂžr man det" sĂ„ tar det ikke mange repetisjone fĂžr de forstĂ„r det. De er ikke dum, de er bare forferdelig lykkelig  Hvis du vil kan jeg sende deg noen videoer med hunden min som kanskje beskriver det bedre, orker ikke legge det ut offentlig siden min populĂŠritet er noe grumsete  -
Ja, det var en gang pÄ tur at jeg traff en veldig pÄgÄende dame som absolutt skulle ta pÄ han, selv om han rygget unna og viste alle tegn at han ikke ville bli klappet av en overivrig dame, jeg fortalte at han var reservert og skeptisk og bets Ä la vÊre, men da bykset hun i han og tok hÄnden inn pÄ han fra siden , mot magen hans og da glefset han etter henne. Han er litt uskikker hun, men det har faktisk gÄtt bra at fremmede klapper sÄ lenge de er rolige, han ser de ann virker det som. Han klarer ikke Ä bi tatt pÄ hos vetrenÊr , da mÄ han ha munnkurv pÄ. -
For det fĂžrste, vĂŠr glad for at han knurrer! Det kan hĂžres merkelig ut men det ville vĂŠrt adskillig verre at han 'hoppet over' knurringen og bet istedet. Jeg ville IKKE straffet hunden pĂ„ noe vis, det  du risikerer da, er at hunden lar vĂŠr Ă„ knurre som advarsel og gĂ„r rett pĂ„ neste steg , nemlig bitt. Knurring i en slik situasjon betyr rett Ă„ slett, 'stopp, la vĂŠre'. Jeg har selv en tispe i flokken som ikke takler at man kommer med hodet for nĂŠrt henne. Det er en myk og litt usikker omplasseringshund. BĂžyer jeg meg ned over henne og kommer fort nĂŠrt med hodet , sĂ„ knurrer hun. Helt uproblematisk, da lar jeg bare vĂŠre med slikt. Hun har aldri bitt. Jeg respekterer rett og slett at hun ikke er komfortabel med situasjonen. Det er mulig at din hund er en litt usikker type og at den type 'kos' som dine barn vil gi hunden, fĂ„r den til Ă„ fĂžle seg ukomfortabel/usikker. NĂ„ er jo heldigvis dine barn sĂ„ pass store, at de rett og slett kan forstĂ„ at hunden ikke liker/takler den slags tilnĂŠrming. Det hadde vĂŠrt verre hadde det vĂŠrt smĂ„ barn . Jeg ville dog vĂŠrt litt obs pĂ„ hunden i nĂŠrheten av mindre barn/folk som ikke tar 'nei for et nei'. Ikke sĂ„ Ă„ forstĂ„ at du trenger Ă„ bli hysterisk men det beste er nok Ă„ ikke presse hunden, eller la den bli utsatt for situasjoner den fĂžler er ubehagelig, uten mulighet for Ă„ trekke seg unna.Â
-
-
Nylig opprettede emner
-
