Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase.

Recommended Posts

Jeg er så usikk på hvilken rase som er rett for meg.

Lists med krav blir bare lenger og lenger.

Jeg mener ddt er uhyre viktig å tenke nøye gjennom dette valget, men mulig jeg har tippa over nå, og tenker litt for mye...

 

Jeg ønsker neg en middels stor hund.

Jeg liker veldig godt type Boxer, Pit, CC, DC og Am Bull.

Men, jeg liker også Groenendael, Lapphund og Eurasier!

Jeg hadde egentlig bestemt meg Boxer for mange år siden.

Men  så sier mange at de krever SÅ mye mosjon!

Også er det dette med sykdommer.

Jeg vil.ha en.friskest mulig hund uten plager.

Hvordan er det egentlig med Boxer, har den store plager grunnet utseende?

 

Jeg er ikke en.veldig god leder, så.jeg kan.ikke ha en veldig egenrådig, stri, dominant hund.

Jeg vil.ha hannhund.

Jeg går to turer om.dagen med han jeg har nå, 30-60 minutter. Jeg er ikke veldig sporty, så.å.tro at jeg skal begynne med agility ol er ikke aktuelt.

Mao ikke veldig høyt aktivitetsnivå.

Og ikke en supersmart rase som må aktiviseres mentalt. Igjen, agility - skjer ikke.

 

Jeg kan.godt tenke meg litt vakt, men.det er ikke viktig.

Ikke en.arbeidshund, men en.kompis :-)

En glad, lærevilig, ikke for smart, underdanig hund.

Og nei, ikke Labrador :-D

Noe mer spennende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Med CC mener du da chinese crested?

Det er en vesentlig forskjell på rasene du lister opp. Hvis du selv mener du ikke er en spesielt god leder (hva legger du i det?) så bør du nok ikke ha en hund med noe vakt. Det er ofte hunder som trenger en tydelig eier som setter grenser, blant annet når de får lov til å varsle/vokte og ikke. Om du er ute etter en førermyk hund som skal ha 1-2 timer tur om dagen og ikke noe mental aktivisering så anbefaler jeg deg å se på selskapshundgruppen.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Men hvis du ikke vil ha en rase som kan være egenrådig, stri eller dominant, og vil ha hannhund, så utgår jo egentlig både cc, dc og ambull og den type raser. Og om du vil ha en hund som ikke har høyt energinivå så utgår også boxer. 

  • Like 4
  • Thanks 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En groenendael som ikke får mental og fysisk stimuli kan fort bli en oppfinnsom og slitsom hund. Selv om det ofte er den av belgerne som er «latest», så trenger den å bruke hode. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Groenendael trenger også en som er tydelig. Hvis ikke vil nok den gå rundt alle regler og bestemme litt selv. Og som AnnikenK sier, så vil den trenger noe mental stimuli, hvis ikke blir den veldig oppfinnsom, og slitsom å ha i hus. 

Av de rasene du skisserer, og det du kan tilby ville jeg sett rundt lapphund og eurasier :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

av de rasene du nevner så er det egentlig bare lapphund og eurasier jeg tenker kan passe deg. Men hva med å legge til noen flere alternativer?  Jeg er litt på ukjent grunn her så du får ta det med en klype salt og sjekke opp detaljer selv,  men mener ca de bou (eller hvordan det skrives) er mildere enn de andre mastiffene du har ramset opp, men ellers relativt  lik i utseende og aktivitetsnivå. Grand danois, stor, men.  Noen av sennenhundene,  feks grosser eller appenzeller? (litt usikker på vokt osv her), howavart,  litt i samme kategori som belger,  men ikke fult så høygir. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har hørt at det er mye sykdom på ca de bou, men vet ikke om det fremdeles stemmer. Jeg også tenkte litt på den. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Alle Ca de bou jeg har møtt har hatt dårlig mentalitet. En beit faktisk instruktøren. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
11 hours ago, Malamuten said:

av de rasene du nevner så er det egentlig bare lapphund og eurasier jeg tenker kan passe deg. Men hva med å legge til noen flere alternativer?  Jeg er litt på ukjent grunn her så du får ta det med en klype salt og sjekke opp detaljer selv,  men mener ca de bou (eller hvordan det skrives) er mildere enn de andre mastiffene du har ramset opp, men ellers relativt  lik i utseende og aktivitetsnivå. Grand danois, stor, men.  Noen av sennenhundene,  feks grosser eller appenzeller? (litt usikker på vokt osv her), howavart,  litt i samme kategori som belger,  men ikke fult så høygir. 

Hovawart er en brukshund? Mitt inntrykk er at de er vel så krevende som belgerene, men det kan kanskje komme litt an på hvem man snakker med? Sennenhundene du nevner tror jeg heller ikke er et godt alternativ mtp vokt. Da kanskje heller berner sennen.

  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
55 minutes ago, simira said:

Hovawart er en brukshund? Mitt inntrykk er at de er vel så krevende som belgerene, men det kan kanskje komme litt an på hvem man snakker med? Sennenhundene du nevner tror jeg heller ikke er et godt alternativ mtp vokt. Da kanskje heller berner sennen.

Vell,  det er vell et definisjonsspm,  jeg vet det finnes ipolinjer osv nedover på kontinentet,  men de jeg har møtt har ikke akkurat vært råskinn.  De har vært tildels treige og tungmotiverte  og lite krevende hunder.  Kjekke hunder altså,  men langt unna noe jeg hadde kjøpt om jeg skulle trene/konkurrere  hund.

jeg tror nok berner sikkert er enda enklere, men noe sier meg at grosser kanskje treffer ts litt mer om i det hele tatt.  Som sagt så vet jeg ikke så veldig masse om disse så hun får sjekke selv detaljer,  men jeg har inntrykk av at det er litt annet kaliber enn dogo osv,  selv om de sikkert ikke er helt blottet for vokt/vakt nødvendigvis.  Men nå er det jo ikke sånn at alle grader av vokt eller skarphet er vanskelig og håndtere eller er krevende,  det kommer veldig an på helheten i hundens mentalitet, egenskaper og væremåte. Det er jo tildels individavhengig selvsagt,  men som regel også ganske tydelige forskjeller innenfor raser.  

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 minutter siden, Malamuten skrev:

Men nå er det jo ikke sånn at alle grader av vokt eller skarphet er vanskelig og håndtere eller er krevende,  det kommer veldig an på helheten i hundens mentalitet, egenskaper og væremåte. Det er jo tildels individavhengig selvsagt,  men som regel også ganske tydelige forskjeller innenfor raser.  

For ikke snakke om at det kommer veldig an på eiers kunnskap/evne  til å håndtere disse egenskapene..

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, QUEST said:

For ikke snakke om at det kommer veldig an på eiers kunnskap/evne  til å håndtere disse egenskapene..

Ja, og det er vell det vi diskuterer nå da, hvilke raser som kan passe ts sine forutsetninger.  Hun bør kanskje ikke velge de strieste,  galeste, mest alvorlige ettersom hun hverken har høyt aktivitetsnivå eller er en tydelig leder (etter egen beskrivelse),  men jeg tenker at det utelukker ikke alt med mer vakt/vokt enn en labrador. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så lenge du ønsker en hanhund, og har han fra før, så tenker jeg DC og tilsvarende utgår glatt. Tispe kunne passet.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@Carmenlita Glemte å nevne ifht boxer, jeg vet ikke om de plages med noe relatert til utseende/bygning, men de har MYE å stri med. Hjerte, allergier, spondylose mm. Og med det aktivitetsnivået du beskriver at du har så tror jeg uansett det bør utgå. 

Om str ikke er så viktig, lapphund og eurasier er jo ikke så store da, så hva med bullterrier? Bulledyr, klovner, ikke voldsomt aktive, ikke avlet for jobb (nå lenger iallefall), robuste og man slipper vokt osv som kan sette litt mer krav til eiers struktur. Utseendet er kanskje ikke for alle, men. Eller enda litt mindre så har man jo staffen. Litt kvikkere/mer aktiv igjen, men fortsatt ikke noen ekstremhund. Dog får man jo ofte samkjønnsaggresjon igjen her da, og dels hos bullterrieren og. Det gjelder jo mange av rasene du ønsker forøvrig. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • For min egen del iallefall så fikser kiropraktoren ting som jeg ikke blir kvitt ved vanlig fysio eller medisiner. Hvorfor? Aner ikke. Jeg skal ikke påstå at jeg vet hva en låsning er heller(eller om det i det hele tatt er noe), men jeg merker iallefall godt når jeg har det jeg kaller låsning som kjennes helt annerledes enn "bare" stive/såre/ømme/stramme muskler. 10 min hos kiropraktor og jeg går ut som et nytt menneske med normal bevegelighet igjen. Skjønte ikke at jeg hadde bekkenlåsning (og ikke bare bekkenløsning) under graviditeten før jeg var hos kiropraktoren etter langt tid med fysio. To helt forskjellige ting som påvirket forskjellig og smertet forskjellig.  På andre ting som stive muskler etc er det mange andre som kan hjelpe like godt, Og mange kiropraktororer er jo også fysioterapeuter og tilbyr en hel del ulike behandlinger. Og det viktigste tror jeg er å huske på at det henger sammen. Nytter ikke å behandle det ene uten å.behandle det andre, da vil det bare falle tilbake igjen.
    • Hvis du får deg en unghest så kan både shaping og klikketrening brukes, men å klikkertrene en hest er litt annerledes enn en hund mtp at hunden er «avlet» for å være menneskets beste venn, mens en hest ikke er avlet på samme måte og ikke har de samme egenskapene som en hund har.  Hester er jo også trent etter å vike for press/sjenkel/sete/hånd, der hesten får belønning for å vike fordi da opphører presset. Med en voksen hest tror jeg det kan vær vanskelig å avlære dette, for å så lære den helt nye metoder. Men ikke umulig altså, det kreves bare mye arbeid. Og i forbindelse med konkurranser, så kan du feks ikke ri bittløs/bomløs i dressurkonkurranser. I sprang kan du dog ri bittløs med feks. en form for hackamore. 
    • Tusen takk for all omtanke ❤️ Nå har det gått en uke siden hun sovnet inn. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Innimellom tror jeg at hun plutselig skal komme tilbake til meg 😥 
    • Ettersom våren nærmer seg dukker det opp et nytt problem for oss nybakte hundeeiere: søle, skitt og våt hund 😜 Var liksom så mye enklere når bakken var dekt med snø! Har hørt om en slags blåser/føner til hund. Er det verdt pengene? Brukes den utendørs eller inne? Kun etter dusj, eller også etter en tur ute i regn og søle? Vi har en Golden retriever. 
    • Jo, nå vet vi det: Finnmarksløpet 2019 – sterkt fokus på dyrevelferd Finnmarksløpet 2019 er nylig avsluttet med svært positive tilbakemeldinger fra utøvere, publikum, presse og samarbeidspartnere. I et så stort arrangement vil det alltid kunne oppstå situasjoner som skaper diskusjon. I år har det etter løpet blitt stilt spørsmål om hvorfor juryen diskvalifiserte hundekjører Petter Karlsson fra løpets lengste distanse. For å bidra til størst mulig åpenhet har vi i samråd med kjøreren valgt å gå ut med denne meldingen. Petter Karlsson har tirsdag 19. mars løst juryen og arrangøren fra taushetsplikten. Finnmarksløpet AS er deleid av Alta trekkhundklubb og følger konkurranseregelverket til Norges Hundekjørerforbund (NHF) og Finnmarksløpets egne regler. NHFs regelverk gir retningslinjer for juryens sammensetning og arbeid. Juryen, som ledes av en Teknisk Delegert (TD), har totalt fire medlemmer og består i tillegg av en rennleder, en representant fra arrangøren og en representant oppnevnt av utøverne selv. Juryen er uavhengig av Finnmarksløpet som arrangør og treffer sine beslutninger uten at arrangør er involvert. Juryen har lagt vekt på at man relativt tidlig i løpet kommuniserte en bekymring til Petter Karlsson om et raskt tap av «body score» (veterinærenes begrep for kroppsmasseindeks for hunder) på flere av hans hunder. Deltakeren sto da foran flere tøffe etapper, og ble da anbefalt om å justere kjøringen ut ifra hans hunders tilstand på dette tidspunktet.
      Senere i løpet ble det påpekt overfor deltakeren at det var nødvendig å forbedre dette for å kunne komme seg gjennom den obligatoriske sjekken i Karasjok, og han fikk beskjed om at han ikke ville passere sjekken slik det lå an på dette tidspunktet. Juryens beslutning om å diskvalifisere Petter Karlsson kom i Karasjok, på løpets sjette dag. Fortsatt gjensto 132 kilometer. Ved ankomst Karasjok hadde flere av Karlssons hunder fått lavere «body score». Juryens vurdering var at hundene, selv etter ett døgns hvile, ikke var i en form som gjorde det forsvarlig å tillate løpet videre mot Alta. Det er viktig å understreke at avgjørelsen om diskvalifikasjon skjedde på bakgrunn av en helhetsvurdering av det som skjedde gjennom Petter Karlssons løp. Juryen vektlegger at deltakeren på tross av flere meldinger fra veterinær-teamet valgte å kjøre relativt hardt helt til Karasjok, uten å gjennomføre de nødvendige justeringene for å øke «body score» på sine hunder. Karlsson kjørte altså til Karasjok, hvor regelverket stoppet han gjennom obligatorisk veterinærkontroll. Juryen og arrangøren har gjennom flere møter og samtaler med Karlsson under og etter løpet fått en klar forståelse av at han er enig i at han hadde fôret hundene med for lavt fettinnhold i fôret, samt at dette kombinert med diaré på flere hunder og liten matlyst før løpsstart, kan ha ført til at hundene hadde et relativt hurtig vekttap som ikke var utlignet ved tidspunkt for diskvalifikasjon. Informasjonen om tilstanden i Petter Karlssons team ble kontinuerlig kommunisert til rennledelsen. Når det gjelder veterinærsjekkene i Karasjok, så ble det utført tre sjekker under løpet. Den tredje sjekken ble gjennomført klokken 18 på fredagen. Hundene ble da fortsatt vurdert som ikke godkjent til å fortsette, på grunn av lav «body score». Karlsson ble altså diskvalifisert etter den tredje sjekken, med bakgrunn i helhetsvurderingen gjennom løpet. 
      Etter ønske fra deltakeren selv, gikk veterinærene med på å gjennomføre en fjerde sjekk klokken 02.00, altså etter at han var diskvalifisert. Sjekken ble utført etter å ha vært 26 timer på sjekkpunktet og viste en økning i «body score» på 0,5 poeng. Det bør understrekes at dette ikke var en sjekk som kunne bidra til at Karlsson kunne gå videre i løpet. Alle spann som går ut av løpet får en siste sjekk av veterinærene. Juryens begrunnelse er knyttet til Finnmarksløpets regelverk § 12 Dyrevelferd og – helse: «FL skal gjennomføres med et særlig fokus på hundenes velferd og helse. FL som arrangør og FL deltakere har begge et gjensidig ansvar for løpets hunder. 1) Deltakeren i Finnmarksløpet er til enhver tid ansvarlig for å stelle, fôre og ivareta sine hunders velferd og helse etter hundenes behov. Egne og andre deltakeres hunder skal behandles med respekt og vennlighet. Deltakere skal kjøre og disponere løpet sitt ut ifra eget spann sin kondisjon, fysiske og helsemessige forutsetninger og status, og ta hensyn til hvordan vær og føre påvirker hundene underveis i løpet.
      Brudd på regelen kan medføre at deltakeren blir diskvalifisert.» Juryen vurderte saken opp mot varslingsplikten i dyrevelferdsloven og var enstemmig i at det ikke var grunn til varsling. Finnmarksløpet som arrangør er svært opptatt av en rettferdig konkurranse og god dyrevelferd. Det er i alles interesse at juryen opptrer suverent og uavhengig. Organiseringen og sammensetningen av juryen er vedtatt av forbundets medlemmer og skal ivareta dyrevelferd og interessene til kjørere, hunder og sporten. Arrangøren tar juryens beslutning og begrunnelse til etterretning. Som arrangør er vi alltid opptatt av å forbedre oss. Vi evaluerer hele arrangementet og sender ut spørreskjema til deltakerne hvor alle sider ved løpet vil bil evaluert. I tillegg evaluerer vi sammen med frivillige, veterinærer, forbundet, partnere og egne ansatte. Vi vil bruke de innspill vi får til å forbedre oss og til å stå bedre rustet til fremtidige løp. Vi er lei oss for at en av årets utøvere har reist fra Finnmark med en opplevelse av å være urettferdig behandlet. Både arrangøren og juryen har hatt flere møter og samtaler med Petter Karlsson i Alta etter løpet og på telefon etter hjemkomst for å sikre at det er gitt en fullstendig redegjørelse for juryens beslutning og arrangørens håndtering. Finnmarksløpet har i all kommunikasjon med Karlsson vært tydelig på at vi setter stor pris på han og hans innsats i sporten. Vi ønsker Karlsson og alle andre kjørere tilbake til Alta til starten for Finnmarksløpet 2020!
  • Nylig opprettede emner

×