Gå til innhold
Hundesonen.no

Lawsuit - Acana/Orijen

Recommended Posts

37 minutter siden, emstuv skrev:

Vi fikk denne sendt til oss fra noen bekjente i NZ som driver med hundekjøring. 

Blir interessant å se hvor det går hen. Anbefaler å lese litt i kommentar felt for litt utdypende info.

https://truthaboutpetfood.com/lawsuit-filed-against-champion-pet-food-acana-and-orijen/

Interessant og jeg er rimelig sikker på at dette merket ikke er det eneste som burde vært gått etter i sømmene, så og si.. :hmm: Blir interessant å skje hva som blir utfallet av dette. Kan du oppdatere oss, hvis det skjer noe? :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja, vi skal prøve å følge med denne saken. Vi (og sikkert) flere benytter seg av Acana/Orijen.

Vi bruker det sammen med V&H. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja har sett den på hjemmesiden/facebook siden deres. Som det stod i en del av kommentarene så har visst "Clean Label Project" forsøkt seg tidligere på slikt, og konspirasjonsteoretikerne mener det er andre fôr produsenter som står bak det....hvem vet.

Men det virker som om Champion har ryddet opp etter tidligere hendelser på tidlig 2000-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg leste USA og «Class action lawsuit» og vurderte om jeg skulle hente popcorn eller om jeg bare skulle la det ligge ...

Neida, det var litt flåsete, men rettsystemet i USA er jo noe for seg selv. Og gruppesøksmålene der er jo en industri.

Fra det jeg kan lese så er det, som forventet, klart høyest konsentrasjoner i fiskebasert fôr. Det er dessverre en kjennsgjerning at en del tungmetaller hoper seg opp i marint fett.

Hvis min organiske kalkulator ikke spiller meg et puss, så er verdiene vesentlig lavere en norske grenseverdier for dyrefôr (vedlegg 1)

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-11-07-1290/KAPITTEL_9

Det ser først litt stygt ut for de fiskebaserte fôrene før man oppdager at for akkurat disse så heves grenseverdien for arsenforbindelser fra 2 til 100mg/kg. De finner altså ca 3mg/kg i fiskebasert Acana/Orijen - altså ca 3% av grenseverdien. Kadmium ligger rundt 5-10% av grenseverdien på det verste og bly rundt 5% (her var det andre enn fiskebaserte fôr som var verst).

Så jeg mister ikke nattesøvnen med det første over at min får Acana og er oppflasket på Orijen, selv om jeg ikke fant noe på BPA i farta. Jeg tror podusenten også sover godt. Men det kunne vært interessant å se sammenligninger med andre fôr uansett.

 

  • Like 1
  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det samme gjelder her, har foret med Acana og Orijen. 

Men BPA var litt snodig, dette er jo det skumle produktet som bla ble brukt i plast flasker. Det fleste flerbruks flasker nå (Nalgene etc) er uten BPA.

Men Clean Label Project (hvis det er de som står bak http://www.cleanlabelproject.org/ ), gir jo blant annet Pedigree Complete 5 av 5 stjerner. Nå har ikke jeg brukt Pedigree, jeg vet bare hva jeg har lest og det er ikke akkurat første valget hos de fleste hundeeiere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

BPA kan bety at det er mikroplast i fôret, kanskje derfor de måler det.

Når det gjelder grenseverdier på fremmedstoffer i fôr er de tilpasset kommersiell husdyrproduksjon. Dyr skal leve til de har oppnådd slaktevekt, helst så raskt som mulig. De skal produsere mest mulig egg eller melk på kostnadseffektivt måte. Fôrvarer kan også varieres og høyere konsentrasjoner av fremmedstoffer kan tolereres fordi det ikke er fullfôr. Noen av grenseverdiene er satt høyere for fôr til selskapsdyr fordi de ikke skal inngå i matkjeden. Så grenseverdiene er ikke satt for dyrenes beste eller fordi dyrs organismer tåler mer enn menneskers.
Forskriftene tar ikke hensyn til at hundeeiere har andre krav til fôr enn landbruket. Der kravene er strenge er det for å hindre spredning av giftstoffer og farlige mikrober som kan spre sykdommer til mennesker og skade matproduksjonen og økonomien.
Hunder skal leve lenge med god helse, vi er villige til å betale mye for gode produkter og helsetilbud. Vi blir anbefalt av ekspertisen at hunder fullfôres på en fôrtype, flertallet av hunder spiser derfor det samme hvert måltid, hver dag, år etter år, de spiser mye i forhold til kroppsvekt og er på den måten sårbare for fremmedstoffer i maten. Fordi forskriftene tillater 5 mg/kg bly i hundefôret så kan vi ikke klage selv om bly er like farlig for hunders helse som for vår helse, grenseverdiene er fra 0,02 til 1,5 mg/kg i ulike matvarer for mennesker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, Pasadena said:

Når det gjelder grenseverdier på fremmedstoffer i fôr er de tilpasset kommersiell husdyrproduksjon. Dyr skal leve til de har oppnådd slaktevekt, helst så raskt som mulig. De skal produsere mest mulig egg eller melk på kostnadseffektivt måte.

Har du noen kilde på dette? Ikke at jeg nødvendigvis tror det er tull, men kunne tenkt med å lest mer om det. Det høres ut som noe en dyreverns- eller miljøorganisasjon har sagt (som ofte sier mye fornuftig, altså), men kjøper det ikke sånn uten videre. Det er da mange dyr som lever lenger enn til slaktevekt, enten det gjelder livdyr, melkekyr, arbeidshester osv. I formålsparagrafen i loven  jeg linket til står det:

«Formålet med denne forskrift er å sikre at fôret er trygt og dermed ikke er helseskadelig for mennesker eller dyr, eller gjør næringsmidler fra dyr uegnet for konsum. Fôret skal heller ikke ha skadevirkning på miljøet»

Men ser jeg var misforstått tallene litt. Jeg fikk for meg at når de skrev 10 med et lite, opphøyd totall etter, så mente de 10 i andre potens . Men det var en merknad. Skummel måte å sette merknader på et titall på! Så da snakker vi 30% for arsenikk. Det er imidlertid litt uklart for meg hvilket tall man skal bruke akkurat der, så det er mulig nivået er noe for høyt i de to fiskebaserte produktene. For min del har jeg uansett bevisst unngått fiskebasert fullfôr grunnet miljøgifter.

Det der med BPA skjønner jeg ikke bæra av. Det er nesten så man mistenker metodefeil. Pipetter, beholdere eller annet labutstyr? For noen produkter er helt frie, uten at jeg klarer å se noen systematikk i ingrediensene der.

Endret av tillito

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tester med tungmetall og konsentrasjoner av andre kjemikalier som man kan finne på nettet ville jeg tatt med en klype tilhengerfeste fullt av engsalt. Det er så utrolig lett å jukse med det med mindre man kjører offentlighetskampanje på det og offentliggjør DIN-norm-sertifiserte labor-untersuchungen. Gjerne fra 2 uavhengige, slik at man kan sammenlikne, siden feilmarginen kan være stor avhengig av testmetoden.

 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
31 minutter siden, tillien skrev:

Har du noen kilde på dette? Ikke at jeg nødvendigvis tror det er tull, men kunne tenkt med å lest mer om det. Det høres ut som noe en dyreverns- eller miljøorganisasjon har sagt (som ofte sier mye fornuftig, altså), men kjøper det ikke sånn uten videre. Det er da mange dyr som lever lenger enn til slaktevekt, enten det gjelder livdyr, melkekyr, arbeidshester osv.

 

Ja grenseverdiene er veldig annerledes for dyrefôr enn for mat til mennesker, det er bare å sammenligne grenseverdier. Dyr som skal leve lenger som melkekyr  - de lever ikke spes. lenge, stort sett er de 4 år når de går til slakt i følge Nortura. Hester spiser mer forskjellig av fôrtyper enn en fullfôret hund og de fleste fôr inneholder ikke spes. mye fremmedstoffer, men høye nivåer er altså ikke noe hindring. Hundefôr holder seg nok stort sett langt under grenseverdiene, men det er umulig for oss å vite hvilke fôr som ikke gjør det.
Det er vanskelig å forstå hvorfor de ulike fôrene får slike utslag på testene, bly f.eks er det jo ikke noe særlig av i kjøtt og fisk, det er kornprodukter og belgfrukter osv som inneholder mest bly, alikevel er det ganske høyt nivå i Orijen Original. Champion petfoods egne tall på tungmetaller er ganske høye, så tallene i denne "lawsuit"en er sannsynligvis ikke helt feil.

Endret av Pasadena

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
16 minutes ago, Pasadena said:

alikevel er det ganske høyt nivå i Orijen Original. Champion petfoods egne tall på tungmetaller er ganske høye, så tallene i denne "lawsuit"en er sannsynligvis ikke helt feil.

Høyt sammenlignet med hva? Ikke sammenlignet med norske grensverdier, i alle fall.

Det var vel poenget mitt. Jeg synes tallene fra det gruppesøksmålet ser ganske tilforlatelige ut, også sammenlignet med norske grenseverdier, så jeg skjønner ikke bakgrunnen for søksmålet. Med et forbehold for BPA, som jeg ikke har sett nærmere på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
28 minutter siden, Pasadena skrev:

Dyr som skal leve lenger som melkekyr  - de lever ikke spes. lenge, stort sett er de 4 år når de går til slakt i følge Nortura. 

Melkekyr sendes ikke til slakt fordi de er gamle før i 10-12 års alder, de som sendes tidligere er pga fødselsskader, jurbetennelser og dårlig gemytt. Alder er altså ikke årsaken til slakting, men produksjonsverdien. "Mitt" kufjøs (er avløser for geit og kyr) fikk kraftig S Aureus angrep i høst, 14 dyr ble smittet og 10 av de måtte sendes, alle under 6 år. De 4 som berga juret var alle over 8, tre av de har nå kalvet og er i full produksjon og vil insemineres på nytt. Eldste kua er 12, skal ha sin siste kalv nå i påska. Hun produserer godt, men begynner å slite med humøret og skal få slippe etter en siste sommer på Sætra. 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er også viktig å merke seg at Orijen og ACANA som selges i Europa (og altså i Norge) kommer fra Canada, med canadiske råvarer. USA har egne råvarer, egne oppskrifter og egne kjøkken og leverer mat til USA. Det er USA-delen av champion petfoods som muligens har fått en ripe i lakken (jeg skriver "muligens" fordi det ser ut til at søksmålet er basert på feilopplysninger). I den Canadiske delen av Champion petfoods, der Norge får fòret fra, er det ingen som har funnet noen forhøyde verdier av noe som helst. 

  • Like 3
  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, tillien skrev:

Høyt sammenlignet med hva? Ikke sammenlignet med norske grensverdier, i alle fall.

Det var vel poenget mitt. Jeg synes tallene fra det gruppesøksmålet ser ganske tilforlatelige ut, også sammenlignet med norske grenseverdier, så jeg skjønner ikke bakgrunnen for søksmålet. Med et forbehold for BPA, som jeg ikke har sett nærmere på.

Nei, de er ikke dramatiske, men stort sett høye i forhold til andre fôr som ble testet av Clean Label Project. Jeg har heller ikke satt meg inn i søksmålet, men tror det dreier seg om villedende markedsføring, at fôrene ikke er så sunne og bra som produsenten hevder fordi de har mer tungmetaller enn hva man kan forvente i hundemat. Virker ikke som de har så veldig store sjanser til å vinne det søksmålet, men interessant er det. Men litt om mengder: For ordens skyld så holder jeg meg til bly som eksempel:

Champion petfoods oppgir 0,23 mg/kg bly i sine hundefor som er et gjennomsnitt av alle fôrene målt over tid. Omregnet til daglig rasjon på ca 330 g til min hund ville bety 76 μg bly per dag. Helsemyndighetene oppgir at gjennomsnittlig daglig inntak av bly for en voksen person på 70 kg er 35 μg. Altså ca dobbelt så mye bly i min halvparten så store hund. Sikkert greit i følge produsenten.

I søksmålet oppgis at mengden bly i Orijen Original er 0,49 mg/kg (489,8 μg) og omregnet til vår daglige rasjon vil det bli ca 163 μg per dag til min hund.

I Forskrift om fôrvarer er grenseverdien på bly 5 mg/kg (5000 μg) og omregnet til vår daglige rasjon på ca 330 g ville min hund spist 1667 μg bly hver dag, altså ca 48 x mer enn en voksen person. Hvis noen mener at dette er et forsvarlig nivå så dem om det. Jeg takker nei.

 

1 time siden, tulip skrev:

Melkekyr sendes ikke til slakt fordi de er gamle før i 10-12 års alder, de som sendes tidligere er pga fødselsskader, jurbetennelser og dårlig gemytt. Alder er altså ikke årsaken til slakting, men produksjonsverdien. "Mitt" kufjøs (er avløser for geit og kyr) fikk kraftig S Aureus angrep i høst, 14 dyr ble smittet og 10 av de måtte sendes, alle under 6 år. De 4 som berga juret var alle over 8, tre av de har nå kalvet og er i full produksjon og vil insemineres på nytt. Eldste kua er 12, skal ha sin siste kalv nå i påska. Hun produserer godt, men begynner å slite med humøret og skal få slippe etter en siste sommer på Sætra. 

Så bra å lese at det er slik. Jeg har bare klippet fra informasjon fra Nortura: http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/storfehold/
 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Pasadena said:

Så bra å lese at det er slik. Jeg har bare klippet fra informasjon fra Nortura: http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/storfehold/
 

Ser det står der, men det ser merkelig ut, siden kyr kan produsere godt mye lenger enn til de er 4. men om man tar med alt som nødslaktes og sendes pga dårlig helse, skader ol. så kan vel gjennomsnittsalderen være 4 ja.  Vi har flere som er både 7 og 8 år gamle. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
14 minutter siden, Raksha skrev:

Ser det står der, men det ser merkelig ut, siden kyr kan produsere godt mye lenger enn til de er 4. men om man tar med alt som nødslaktes og sendes pga dårlig helse, skader ol. så kan vel gjennomsnittsalderen være 4 ja.  Vi har flere som er både 7 og 8 år gamle. 

 

En 4 år gammel ku har produsert melk i to år. Det er sinnsykt dårlig økonomi i å fore opp en kalv i to år for så å bare la den produsere i kun to år etter det!  Selvsagt er snittalder for slakt/død lavere enn forventet produksjons/leve alder, sånn er det med det meste. Norges eldste produserende ku er 14 år gammel. Jeg vet ikke om hun skal/er inseminert dette året. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
37 minutes ago, tulip said:

En 4 år gammel ku har produsert melk i to år. Det er sinnsykt dårlig økonomi i å fore opp en kalv i to år for så å bare la den produsere i kun to år etter det!  Selvsagt er snittalder for slakt/død lavere enn forventet produksjons/leve alder, sånn er det med det meste. Norges eldste produserende ku er 14 år gammel. Jeg vet ikke om hun skal/er inseminert dette året. 

Enig, derfor jeg tenker det må være regnet ut av snittlevealder på kyr totalt. For er helt uhørt dårlig deal å slakte som 4åringer. Den er jo på topp produksjonsmessig. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
19 timer siden, borderen skrev:

Det er også viktig å merke seg at Orijen og ACANA som selges i Europa (og altså i Norge) kommer fra Canada, med canadiske råvarer. USA har egne råvarer, egne oppskrifter og egne kjøkken og leverer mat til USA. Det er USA-delen av champion petfoods som muligens har fått en ripe i lakken (jeg skriver "muligens" fordi det ser ut til at søksmålet er basert på feilopplysninger). I den Canadiske delen av Champion petfoods, der Norge får fòret fra, er det ingen som har funnet noen forhøyde verdier av noe som helst. 

Tallene i søksmålet og Champion Petfoods egne tall er ganske like, og vil neppe bli stridstema. Det ser ulikt ut fordi i søksmålet er enheten mikrogram og Champion Petfoods bruker milligram. De fleste tallene i søksmålet ligger innenfor standardavvikene som Champion Petfoods oppgir. Noen tall er under og noen over standardavvik. Champion Petfoods har altså samlet data fra mai 2014 til mai 2017 for Acana og Orijen og publisert en enkel statistikk med gjennomsnittstall for disse fôrtypene samlet. Om det er produkter fra fabrikker i Canada eller USA fremkommer ikke helt.
De tallene som stikker seg ut i søksmålet er arseninnhold i fôr basert på fisk fra Orijen og Acana. Det er ikke dramatisk for fisk kan ha høye verdier av organisk arsen - metallforbindelser som ikke regnes som helseskadelige.

Kanskje saksøkerne vil at saken skal belyse om man som forbruker har rett til å bruke grenseverdier satt for mennesker som standard når man skal vurdere om hundefôr har akseptable nivåer av tungmetaller og miljøgifter. Champion Petfoods kaller sine fôr verdens beste og omtaler fabrikkene sine som "kjøkken" og har lagt seg på et høyt prisnivå og det skaper sikkert visse forventninger.
 

Endret av Pasadena

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En oppdatering på saken mot Champion Petfoods Acana/Orijen. Champion bestred søksmålet, men dommeren har bestemt at saken skal føres, noen av punktene til saksøker utgår, men Campion må bevise sine påstander om at råvarene er av så god kvalitet som de påstår og at deres produkter er de sunneste og beste - veldig kort oppsummert. Hele dokumentet her.

Nestle Purina er i forhandlinger om å kjøpe opp Champion Petfoods for 2 milliarder US Dollars. Så et søksmål mot Champion er tydeligvis ikke noe som påvirker verdien av merkevarene Orijen og Acana. Artikkel

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hjelp. Skulle bare rett ut på plenen med bikkja før vi skulle legge oss nå. Plutselig spretter det en løs hund fram bak den ene veggen. Svær sak. Stor bust og sirkulerte rundt oss mens den knurret og brummet. Jeg stokk sånn at jeg brølte ***** så hele nabolaget sikkert hørte meg😂Eieren dukket heldigvis opp rimelig kjapt og tok den med seg. Det var litt ekkelt. Var helt svett under armene jo når jeg kom inn igjen jo🤭
    • Det handler nok mest om timingen din tenker jeg. Der er det en fordel å bruke klikker, eller et belønningsord. Idet hunden setter seg, så klikker du og henter fram godbiten. Belønn da gjerne hunden i sittende posisjon. Pass på at du serverer godbiten på en slik måte at hunden ikke reiser seg eller legger seg. Har du problemer med at den bryter posisjonen med en gang du klikker, kan du ha en godbit klar i hånda på ryggen, slik at du får gitt den kjapt etter klikket. Klikker er bare et signal på at hunden gjør riktig. Klikkeren er ikke noe magisk i så måte. Du må fortsatt ha klart for deg hva du ønsker av hunden, hva den må gjøre for å få belønning og når du skal belønne. Han skjønner ikke noe mer av at du bruker klikker, men det kan hjelpe deg til å ha bedre timing i øvelser der det går litt fort i svingene.  Du trenger ikke lære inn en kommando om gangen, men det er lurt å skille på forskjellige øvelser i samme økt. Altså tren en øvelse pr. økt. En økt kan være type 3-5 minutter, her trener du på sitt og å legge på kommando på sitt. Deretter tar du en pause, alt i fra et minutt eller hvor lenge det passer. Så kan du trene på en ny øvelse etterpå. Før du legger på kommando bør øvelsen være på flyt. Det vil si at hunden tilbyr øvelsen rett etter at den har spist godbiten. Hvis du trener sitt, så må hunden tilby sitt. Belønn gjerne både for at hunden sitter, og så bruker du godbiten til å trekke hunden opp i en stå. Altså du bruker to godbiter. Deretter venter du på en ny sitt. Når øvelsen er på flyt, vil du få en ny repetisjon etter belønningen. Du kan sjekke flyten ved å sette klokka på 1 minutt. Får du mellom 10-15 repetisjoner på ett minutt, kan du regne med at øvelsen er på flyt. Da kan du legge på kommando.   
    • Takk for alle svarene 😊 ser at jeg er fersk i gamet, og dermed forklarer meg knotete. Så bra at dere svarer utfyllende og med flere innfallsvinkler.  Jeg har begynt å lese om bruk av klikker, og vi har så smått fått introdusert det på valpekurs. Tenker det er lurt at jeg får forståelse for metoden (og de forskjellige måtene den kan brukes) før jeg bare begynner å klikke ivei altså😊 Han er allerede en valp som tilbyr mye når vi trener inn små kommandoer. Men nå merker jeg at han lett tyr til hele repertoaret dersom han blir usikker. Altså eksempel; før jeg får belønnet for at han satt seg når jeg sa «sitt» har han allerede lagt seg eller er på vei rundt meg for å stille seg «på plass». Jeg skjønner at vi bare må øve og øve, bryte opp sekvensene og trene kort - men samtidig blir jeg litt redd for at han ikke skjønner hva det egentlig er jeg belønner han for. Og dermed tenkte jeg klikker 😊  i tillegg ser jeg at det kanskje kan hjelpe å trene kun èn kommando i slengen, f eks dekk i noen få repetisjoner, og i neste omgang en annen kommando? Men, da høres det ut som at jeg trygt kan lese meg opp og forsøke, uten at det vil gå ut over kurs og treninger hvor klikkeren ikke blir tatt med senere 😊 
    • Dette handler nok også en del om din trening, og ikke bare lokking som metode. Lokketrening er ekstremt utbredt, og de fleste som ligger i toppen i sine grener bruker en god del lokking. Det viktigste å huske på når man bruker lokking, er at hjelpen skal fjernes så fort som mulig. Jo lenger du hjelper hunden, jo mer avhengig blir den av hjelp. Mange bruker dog en blanding mellom lokking og shaping på enkelte ting, for å unngå at hunden blir alt for passiv. For passitivitet kan absolutt være en bivirkning av lokketrening. Igjen, dette handler om trening. Når man jobber med frivillig atferd, så må man også jobbe med stimuluskontroll. Altså lære hunden når man kan tilby, og når man ikke skal. I tillegg til å lære seg å vente på kommando. Dette bør komme ganske tidlig i treningen. Så fort en atferd er på flyt, bør du legge på kommando og jobbe med stimuluskontroll. Da slipper du å få en hund som tilbyr alt mulig rart når den skal bli eller vente   Til TS: Hvis du vil lære mer om klikkertrening, så gå noen kurs hos en aktør som holder kurs i klikkertrening. Da slipper du kanskje å gjøre de største nybegynnerfeilene  
    • Går kennelhoste i område her, og har en på 5 mnd som er litt pjusk. Snørret litt 3 dager forrige uke, så gikk det over. Tirsdag harka hun litt da hun la seg i halsbåndet av iver over å komme på hundeklubben, gav seg så fort hun roet seg. Ingen lyd i går, i dag harka hun litt i lek med en annen hund. Ikke feber, hoster ikke, spiser OK. Bare en liten forkjølelse eller tenke kennelhoste?
  • Nylig opprettede emner

×