Gå til innhold
Hundesonen.no

Kullstørrelse og adferd

Recommended Posts

Nysgjerrighetsspørsmål: har kullstørrelse noe å si for adferden til valpene når de blir voksne? Har det noe å si for sosialisering og biting sin del om valpen har vokst opp med 11 andre valper kontra 1 annen valp? Hva med valper som er født alene fra en miniatyrhund? Noen som har erfart forskjell i personlighet på valper fra ulik kullstørrelse? Har forsøkt å google dette men finner ikke noe på det. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
10 hours ago, Ederi said:

Nysgjerrighetsspørsmål: har kullstørrelse noe å si for adferden til valpene når de blir voksne? Har det noe å si for sosialisering og biting sin del om valpen har vokst opp med 11 andre valper kontra 1 annen valp? Hva med valper som er født alene fra en miniatyrhund? Noen som har erfart forskjell i personlighet på valper fra ulik kullstørrelse? Har forsøkt å google dette men finner ikke noe på det. 

bare noen tanker fra meg, ikke basert på studier. I et stort kull har oppdretter et ennå større ansvar for å sørge for at valpene blir godt sosialisert med folk. I en så stor valpeflokk må også oppdretter passe på at alle får nok melk, mat osv, slik at det ikke blir for høy konkurranse. 

 På den positive siden, med en god valpemor får disse valpene god opplæring i å "være hund", mange søsken samt mor å forholde seg til. Det er vel det som mangler med enevalper. Ikke alle lærer å være hund like godt. med det mener jeg språk og samspill med andre hunder. 

Skal jeg kjøpe valp, vil jeg heller ha en fra et stort kull (hvis oppdretter gjør jobben) enn fra et kull med bare en valp (selv om en kan gjøre en del ved å bruke "valpetanter og - onkler")

 

Endret av Meg
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det har vel blitt gjort undersøkelser på akkurat dette, både når det kommer til hund og andre arter. Dessverre husker jeg ikke hvor jeg har lest det. Det er forresten ikke helt ukjent at håndoppmatede dyr/fugler ikke ter seg 'greit' mot mennesker etterhvert som de vokser opp. Håndoppmatede fugleunger( som burde være totalforbudt forresten) der er det ikke helt ukjent at de kan begynne å være vel hardhente ( bite) etterhvert som de blir voksne. 

 

http://www.cfba.co.uk/litter-size-and-singleton.html

Endret av QUEST

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har ærlig talt ikke merket noen forskjell. Nå har jeg riktignok bare hatt et reellt enebarn en gang (første enebarn, samt da de bare var to, hadde annet kull å vokse opp med)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vi har en hannhund, kjempe stabil og trygg som kommer fra et kull på 2. Også har vi ei tispe fra et kull på 7 som ikke er like trygg, lener seg litt på hannhunden vår, ressursforsvar. Også har vi en fra et kull på 9 som er kjempe trygg og sosial, ingen ressursforsvar. Så her er det litt hipp som happ.

 

Første hannhunden fikk vi i mai og han hadde vi med oss over alt, i byn flere ganger i uken, spiste på resturanter med han under bordet. Mye miljøtrening etc. 
Tispen failet vi litt på sosialisering og miljøtreningsdelen, det merker vi desverre. Hun begynner heldigvis å bli mye bedre nå, som vi kan øke den delen. Novembervalp i bergen i blokkleilighet er desverre ikke noe å anbefale, spessielt ikke å bli gravid, miste, bli gravid igjen med bekkenløsning. Stakkars dyr :P 
Siste hannhunden er bare 16 uker :P 

Endret av Wachita

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Interessant, takk for svar! Leste artikkelen som QUEST lenket, mye spennende - men det virker som dette skulle vært mer forsket på. Kan se om jeg finner noen forskningsartikler. 

"Take home message" er vel at man ikke trenger å bry seg om kullstørrelse så lenge oppdretter tilrettelegger for valpen(e) basert på kullstørrelsen også (sosialiserer enevalp mer med andre valper, sosialiserer store kull mer med mennesker).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg føler sånt ligger litt i genetikk også. Vi har hatt noen kull med kattunger hjemme (når jeg bodde hjemme hos foreldrene mine, før pusene begynte på p-piller), og der fikk ungene være inne en uke, før de ble flyttet ut sammen med mor i kattehus/kasse(dette var type vår/sommer). Vi beholdt som regel en eller to fra de fleste kullene, og de ble alle ganske skye fordi de vokste opp ute. I det ene kullet, så ble både bror og søster på sikt veldig kosete med oss i familien, selv om de var noe mer sky ovenfor fremmede. Den ene av disse kattene lever på 14. eller 15. året nå og er generelt en ganske tillitsfull katt og er den eneste i flokken som har akseptert hunder i godt voksen alder f.eks. Noe de andre ikke har gjort. Så har vi hatt noen kull der kattene har fortsatt å være ganske skye, men tamme nok til at de kunne få litt kos av de få i familien de kjente.  Har et annet eksempel fra broren min:
      Han fikk et kull med kattunger, der alle ungene vokste opp inne og ble sosialisert med mennesker(gikk løse i leiligheten på dagen). De ble kost med og håndtert. Han beholdt en hannkatt fra dette kullet. Denne er svært sky ovenfor fremmede, men aksepterer bror og evt. folk som har vært der en stund over tid. Kattens første respons når det kommer noen, er å stikke av for så å se hva det var for noe. Jeg har klappet denne katten to ganger, begge gangene når jeg hadde vært på besøk et døgn. Jeg ser likevel bare rævva og bakbeina på pus når jeg kommer på besøk   Så, en dag der bror min bodde før, i en kjellerleilighet, så hadde de to vinduer på bakkenivå som sto åpent på kjøkkene. Kattene hadde maten på kjøkkenbenken og vinduene sto ofte åpne. En dag kommer det en fremmed hannkatt inn og kaster seg over maten. Så fort han merka folk, så stakk han. De greide en dag å lukke vinduet og stenge han inne i leiligheten og katten var livredd. Lå å gjemte seg og turte ikke komme fram. Veldig redd for alle mennesker. Etter hvert ble han tryggere. Bror min fikk han kastrert og han beholdte katten siden ingen gjorde krav på den og i dag er det verdens hyggeligste og søteste pus. Han er så tillitsfull mot alle mennesker. Du kan løfte på han, klemme han og helst kose med han hele dagen. Alt er greit. Jeg måtte inn å gi han fotbad da bror min var bortreist, og selv om han hadde sine meninger om å få foten i såpevann og sprella som verst, så bet han ikke. Når jeg slapp han og han hadde gjemt seg under senga, så var det ikke lenge før han kom ut igjen og jeg var helt tilgitt.  Det er ganske ironisk. Katt født inne, og blitt holdt inne til han var rundt 7 mnd. og kastrert er kjempesky, mens gatepus som var livredd ble verdens mest tillitsfulle pus. Det MÅ jo være genetikk i bildet?
    • Lukt og smak (for hundesanser) sitter godt i både puter, dyner og madrasser, så det er vanskelig å bli kvitt, dessverre - enda værre når bikkja har gjort seg vane  
    •  Vel, greia er den at voffa også vasker på helt nylagt sengetøy. Vi har også bytta pute, men jeg husker ikke om voffa vaska den kvelden, for det er en stund siden. Men det skal jeg prøve på igjen, og se hva som skjer. For hvis hun vasker puta på fruens plass da, så er det jo ikke lukta, men plasseringa som er viktig. 
    • Enten må madammen dusje oftere før hun legger seg, eller sengeklær skiftes enda oftere. Vi alle legger jo igjen kroppslukt i sengetøyet, noen smaker også bedre enn andre  
    • Video av Blondie før i dag. Slik er hennes problem. Jeg syns ikke det minner om noe som kan hete omvendt nysing, da det ikke er noe som ligner på nysing ved dette. Det er helt klart noe problem med å puste, det er som at hun hiver seg etter pusten, helt ufrivillig. Hun har ikke den snorke lyden som chihuahuaen i videoen tidligere i tråden har.  Heldigvis ga det seg for Blondie utover dagen i dag, men hun gikk slik som i videoen i flere timer i dag 😢 Det var vondt å vite at jeg ikke kunne gjøre noe for å hjelpe. Hun har heldigvis aldri hatt det så ille før, og det skjer ikke så alt for ofte med henne. 
  • Nylig opprettede emner

×