Gå til innhold
Hundesonen.no

Stress hos gjeterhunder?

Recommended Posts

Kom over et innlegg på en sheltiegruppe der ei spurte om det stemte at rasen kunne være plaget med stress etter noen hadde nevnt det da hun sa at hun var interessert i rasen. Alle svarer at "nei, de stresser absolutt ikke og de er supre hunder på alle måter jeg har x antall av dem nå og elsker rasen".

Da lurer jeg på, hva legger dere i begrepet "stress" hos en hund?

Jeg bor jo sammen med en sheltie nå og jeg vil absolutt si han stresser mye i forhold til whippeten min. Men det forventer jeg også i en gjeterrase, det er jo nettopp stress som gjør de så lettlærte og arbeidsvillige trodde jeg? Stress kan i mitt hode være både positivt og negativt, men jeg vil absolutt si at shetland sheepdog og andre gjeterraser har en god dose av det? Han vi har i hus er superherlig og jobber jo gjerne gratis fordi han digger det, men det betyr også at han kaver en del og det skal virkelig ingen ting til før han girer seg opp. Oppfatter han som litt "nevrotisk" (ikke problematisk på noen måte, men en sånn type væremåte) og nettopp stressa på det at han skal gjøre oppgaver og få til alt riktig hele tida, men det er jo nettopp det man gjerne ønsker seg i en sånn rase. Personlig ville jeg definitivt sagt sheltie og gjeterrasene generelt er stressa, men ikke nødvendigvis på en dårlig måte. Hva mener dere?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Kom over et innlegg på en sheltiegruppe der ei spurte om det stemte at rasen kunne være plaget med stress etter noen hadde nevnt det da hun sa at hun var interessert i rasen. Alle svarer at "nei, de stresser absolutt ikke og de er supre hunder på alle måter jeg har x antall av dem nå og elsker rasen".

Da lurer jeg på, hva legger dere i begrepet "stress" hos en hund?

Jeg bor jo sammen med en sheltie nå og jeg vil absolutt si han stresser mye i forhold til whippeten min. Men det forventer jeg også i en gjeterrase, det er jo nettopp stress som gjør de så lettlærte og arbeidsvillige trodde jeg? Stress kan i mitt hode være både positivt og negativt, men jeg vil absolutt si at shetland sheepdog og andre gjeterraser har en god dose av det? Han vi har i hus er superherlig og jobber jo gjerne gratis fordi han digger det, men det betyr også at han kaver en del og det skal virkelig ingen ting til før han girer seg opp. Oppfatter han som litt "nevrotisk" (ikke problematisk på noen måte, men en sånn type væremåte) og nettopp stressa på det at han skal gjøre oppgaver og få til alt riktig hele tida, men det er jo nettopp det man gjerne ønsker seg i en sånn rase. Personlig ville jeg definitivt sagt sheltie og gjeterrasene generelt er stressa, men ikke nødvendigvis på en dårlig måte. Hva mener dere?

Dette er litt interessant ikke minst fordi du har whippet.. Jeg registrerer at endel whippeteiere ønsker mer 'arbeidsglede/iver' rasen.. Hvilket jeg er svært uenig i. Nettopp av den grunn at denslags får man som regel ikke 'gratis' . Det følger med ting på kjøpet som for meg er fullstendig feil i whippet.  Rasen ( som jeg kjenner den) skal være laidback og rolig innendørs, forutsatt at hunden får springe av seg ute selvfølgelig. Det skal ikke være en rase som er ivrig på å please eieren/'jobbe for eieren' som jo gjeterhundene jo gjerne er. Dessverre har det skjedd en endring i så måte i rasen og med fortsatt økende popularitet ,må man nok ikke forvente noen 'forbedring' heller...:hmm:

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest
20 minutes ago, Lerkefuglen said:

Kom over et innlegg på en sheltiegruppe der ei spurte om det stemte at rasen kunne være plaget med stress etter noen hadde nevnt det da hun sa at hun var interessert i rasen. Alle svarer at "nei, de stresser absolutt ikke og de er supre hunder på alle måter jeg har x antall av dem nå og elsker rasen".

Da lurer jeg på, hva legger dere i begrepet "stress" hos en hund?

Jeg bor jo sammen med en sheltie nå og jeg vil absolutt si han stresser mye i forhold til whippeten min. Men det forventer jeg også i en gjeterrase, det er jo nettopp stress som gjør de så lettlærte og arbeidsvillige trodde jeg? Stress kan i mitt hode være både positivt og negativt, men jeg vil absolutt si at shetland sheepdog og andre gjeterraser har en god dose av det? Han vi har i hus er superherlig og jobber jo gjerne gratis fordi han digger det, men det betyr også at han kaver en del og det skal virkelig ingen ting til før han girer seg opp. Oppfatter han som litt "nevrotisk" (ikke problematisk på noen måte, men en sånn type væremåte) og nettopp stressa på det at han skal gjøre oppgaver og få til alt riktig hele tida, men det er jo nettopp det man gjerne ønsker seg i en sånn rase. Personlig ville jeg definitivt sagt sheltie og gjeterrasene generelt er stressa, men ikke nødvendigvis på en dårlig måte. Hva mener dere?

Min opplevelse med collie, som jeg har hatt, er at en del blander sammen "drift" og "stress". Dvs de tror de avler på driftige hunder når de egentlig avler på stressa hunder. 
Slik som stress vanligvis defineres av "folk flest" så syns jeg at høyt stress er negativt hos hunder. Jeg mener at en hund som er godt sammenskrudd i hodet, med gode gener, som er miljøsterk og robust, kan ligge høyt i drift, høyt i energi, og likevel ikke være stressa. Jeg har en slik gjeter nå - hun er veldig energisk og driftig, elsker å jobbe/trene og løse oppgaver men det finnes ikke stress i henne. Hun jobber intenst uten at det koker over i hodet hennes, og kan holde koken lenge. EN stressa hund blir fort sliten, og vil da eskalere ytterligere i stress. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

i mitt hode er stress negativt,  har ikke noe med driv, arbeidskapasitet eller energinivå å gjøre,  men stress. Det er feks stor forskjell på væremåte til malamutene jeg hadde og mallen /hollenderne jeg har hatt.  Inne feks så er de alle rolige,  men malamutene sov tungt,  og der lå de.  Man trampet over dem uten at de leet på et øre.  Hollenderne og mallen fotfølger meg overalt, om de får lov, selv når de er skikkelig slitne. Men de stresser ikke. Er de trøtte og slitne så kommer de tuslende etter og flater ut igjen på gulvet når vi har kommet inn i det andre rommet uten noe mer om og men. De skrur seg fort på,  og de kan for all del stresse og i noen situasjoner,  men stort sett er det kontrollert og greit selv om de er intense.  Med unntak selvsagt.  Noen avler på stress og tror det er driv, og ender med hunder som ikke har bakkekontakt hverken på trening eller hjemme i flere år før man får litt kontroll på kaoset. 

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 11.3.2018 at 12:26 AM, Lerkefuglen said:

Da lurer jeg på, hva legger dere i begrepet "stress" hos en hund?

Vel, først vil jeg si hva jeg tenker det ikke nødvendigvis er: Iver, arbeidslyst, virrete, full fart, hoppende (hilsing), dra i båndet, nysgjerrighet, masse energi (legger seg ikke ned sånn uten videre på tur, feks) ... Har et inntrykk av mange som uttaler seg om enkelte raser tolker slikt som stress, mens det vel heller er slik at det er han/hun som blir stressa av slike hunder :D

Jeg skal utbodere litt hva jeg mener, for det ble nok litt enkelt. Stress er ikke nødvendigvis noe negativt. Man snakke om positivt og negativt stress. Positivt stress er noe som styrker, negativt er noe som skader. Enten vi snakker om påvirkning på muskler og ledd, eller som her, psykisk påvirkning. En hund kan bli veldig «høy» på noe den liker å gjøre, og det er en slags stressreaksjon. Det er imidlertid positivt stress så lenge hunden er skrudd slik sammen at den klarer å koble av når det er nok eller når påvirkningen er over (om det er lek, trening, tur eller hva det måtte være). Og da minst like viktig at eieren ser at nok er nok og legger til rette for at hunden får koblet av. Hvis du har trent to timer agility en ettermiddag, og hunden peser resten av kvelden og ikke finner ro - da er der for mye. Gjenta dagen etterpå, og så enda en dag så går det som kunne vært en positiv greie over i noe negativt. Negativt stress. Hunden går konstant med stresshormoner i kroppen og det er skadelig både for kropp og psyke.

Det siste poenget tror jeg relativt ofte (hvor ofte vet jeg ikke, eller hva som er vanligst av for mye eller for lite stimuli) er vel så stort problem for hunder med mye motor, enn det at de får for lite aktivitet. Det at eierne ikke setter begrensninger. Enten fordi de er totalt uvitende, fordi de er feilinformerte (hunden er rastløs, du har en høyenergihund ... pøs på med mer aktivitet) eller fordi egne ambisjoner setter skylappene på for hundens behov (mange hunder med mye motor sier ikke stopp selv, de jobber til de stuper, men signalene er der).

Positivt stress kan også være opplevelser som er negative i utgangspunktet. Er hunden skeptisk til noe feks, så vil det å utsette den for slikt gjennom forsiktig tilvenning gjøre hunden sterkere. Går man for raskt fram vil det bli negativt stress, en nedbryting og i beste fall må man kanskje gå tilbake til start. Alene-hjemmetrening er et eksempel på noe slik. Holder man seg innenfor rammene av hundens tåleevne (positivt stress) så trener man opp hunden til å tåle mer av det samme. Overdriver man (for lenge, for raskt) så skaper man negativt stress og man kan i verste fall skape en seperasjonsangst som man aldri får bukt med.

Poenget mitt er at hvis en høyenergihund er ... ja ... høyenergisk ... så er den det fordi den er en høyenergihund. Ikke fordi den er stressa. Om hunden ikke er skrudd riktig sammen (uten avknapp) eller om eier ikke setter begrensninger, så kan det føre til at det går over i negativt stress, en skadelig stressrespons, og det er først da jeg vil kalle en hund for stressa. Så kan selvsagt slikt negativt stress føre til adferd som minner om det en høyenergihund gjør, men det er en forskjell: Den er kanskje mer rastløs enn full av energi, mer på vakt enn nysgjerrig - det kan se likt ut, men det er forskjellige ting. Så det gjelder å holde tunga rett i munnen.

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
På ‎11‎.‎03‎.‎2018 at 1:09 AM, enna skrev:

Min opplevelse med collie, som jeg har hatt, er at en del blander sammen "drift" og "stress". Dvs de tror de avler på driftige hunder når de egentlig avler på stressa hunder. 
Slik som stress vanligvis defineres av "folk flest" så syns jeg at høyt stress er negativt hos hunder. Jeg mener at en hund som er godt sammenskrudd i hodet, med gode gener, som er miljøsterk og robust, kan ligge høyt i drift, høyt i energi, og likevel ikke være stressa. Jeg har en slik gjeter nå - hun er veldig energisk og driftig, elsker å jobbe/trene og løse oppgaver men det finnes ikke stress i henne. Hun jobber intenst uten at det koker over i hodet hennes, og kan holde koken lenge. EN stressa hund blir fort sliten, og vil da eskalere ytterligere i stress. 

Dette.

Jeg har en som jeg vil kalle lettstressa. Han koker fryktelig lett over, ikke bare under arbeid, men også hverdagslige ting. Og samme hører jeg "Jeg synes bare det er gøy med hund som det er ekstra driv i", og det er jeg enig i, men driv er ikke det samme som stress, noe noen oppdrettere tydeligvis ikke ser.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Helsedirektoratet beskriver stress på følgende måte:
«Stress kan defineres som en tilstand av økt psykologisk, fysiologisk og atferdsmessig beredskap. En stressreaksjon er en normal reaksjon og betraktes ikke som farlig, men snarere nødvendig. Fysisk aktivitet aktiverer stressfysiologiske systemer på liknende måte som psykologisk stresseksponering.»

 

Stress er altså ikke nødvendigvis noe negativt, tvert om kan det argumenteres for at raser med stor arbeidslyst antagelig har en høyere andel (positivt) stress og at det trolig også er avgjørende for deres arbeidskapasitet.

Hvordan en hund takler stress henger sammen med hundens evne til avreagering og hundens generelle mentalitet. Periodisk høyt stress er ikke noe problem dersom hunden avreagerer kjapt og ikke blir værende i langvarig stress. For høyt periodisk stressnivå er heller ikke bra dersom det blir så høyt at positivt stress bikker over i negativt stress og hunden ikke lenger klarer å være fokusert på arbeidsoppgaven.

Om en hund er lett å gire opp i aktivitet, men faller til ro med en gang aktiviteten opphører, så ville jeg sakt at hunden var lettstresset, med god avreagering. Om hunden derimot ikke faller tilbake i ro etter en periode med høyt stress er det problematisk, da er hunden i konstant høyt stress, som åpenbart ikke er bra. 

Dette ser jeg på lure coursing banen. Myndene er i svært høyt (positivt) stress før de skal løpe, med absolutt fokus på arbeidsoppgaven. Med en gang løpet er ferdig og de er vekke fra banen er de like rolige som før. 

Slik jeg ser det går det på definisjoner og hvordan man velger å definere stress. Jeg tenker ikke på stress som noe utelukkende negativt. Ser likevel at det kan være mer ryddig eller enklere å betegne negativt stress som stress og betegne positivt stress ved andre begreper slik som er gjort i denne tråden. 

Endret av Elisabeth00
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I stallen der jeg har hest, leier AG klubben ridehallen innimellom (stall og hall i samme eh hall). En del av gjeterhundene der bjeffer noe inst inni granskauen, både under hvile, og spesielt når de jobber. Jeg personlig kan ikke fatte å begripe hvordan eiere orker å ha det sånn på trening. Og det lyser jo stress av flere av hundene. 
Stress og iver/arbeidsglede er to vidt forskjellige ting i min verden, hvertfall. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg skiller også mellom sunt og usunt stress. Og veldig mye av det jeg f.eks. ser rundt agilitybanen vil jeg kalle usunt stress. Odin har mye usunt stress. Men en hund som er i høygir når den jobber har stress i kroppen (ikke det samme som driv mener jeg) uten at det er usunt, så lenge den klarer å koble ut etterpå, som beskrevet lengre opp her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest atiram

tenker stress kommer av at de ikke blir brukt til den jobben de er avlet frem for å gjøre.
får du f.eks en bc og har den kun i en leilighet med minimalt med lufting, så må du ikke bli overrasket om den stresser. jeg vet om minst en person som doper hunden med beroligende fordi den er i akkurat slik som ovennevnt situasjon.
personen har hatt samme livsstil hele livet, men en bc, det skulle h*n ha.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Åja da forstår jeg. Nei med lyd så er jeg veldig tolerant, men siden jeg bor i leilighet så er det vel greit å unngå den verste bjeffingen. Men dette er vel noe som kan trenes i de aller fleste raser, eller tar jeg feil? Nå jobber jeg noen timer hver dag, men har mulighet for å jobbe litt hjemme også. Så jeg har god tid til å bruke på hunden min. Den vil bli luftet godt, og få en lang og god tur hver dag. Jeg kommer til å trene mye lydighet, og forhåpentligvis melde meg på et agilitykurs (her får vi se hvordan det går, da jeg aldri har trent agility før). Jeg jakter ikke, og ønsker derfor å unngå en jakthund da jeg ikke får fylt hundens behov. Innimellom så vil det nok bli noen skogsturer også, men det vil ikke bli hver uke. Men utover dette så blir det mest kos og selskap. Kan også legge til at jeg er ukespendler, så det er også viktig at hunden er «lett å ta med seg overalt». Jeg bor alene, men er ofte på besøk hos venninner med både barn og hunder, så den vil bli sosialisert med andre også. Takk for synspunkter på de rasene jeg alt har sett på! Du bekrefter mye av det jeg har mistenkt, og som har gjort meg litt skeptisk.
    • Tipper puddel er midt i blinken, samme med papilion/phalene, kanskje en shetland sheepdog eller en dansk svensk gårdshund. Samtlige av disse burde også kunne være litt morro å jobbe med om du vil prøve deg på noe hundesport som du skriver. Ellers kunne du sikkert hatt alle de du har listet opp selv, men mynden hadde mest sannsynlig ikke stått til ønske om å teste hundesport, jack russel kan kanskje gi deg noen unødvendige grå hår så om du liksom ikke trenger en jack og ikke er masse på tur osv så kan det være like greit å heller se på dansk svensk feks, ganske like, men litt mildere. Men det kommer nok veldig an på deg, hva du liker, hva du håndterer, hva du ser på som problematisk eller ikke osv. Cavalier kan jo ofte være litt gøy og trene med, iallefall om man starter som unghunder, men ja, mye å være obs på med rasen der da. Har ikke noen voldsom inngående erfaring med eller kunnskap om bichon hundene, men de få jeg har sett har vært eid av folk som liker å trene litt osv og de har absolutt ikke vært det verste utgangspunktet om man vil teste litt hundesport så det kan sikkert være fint. 

      Og ellers om det ikke er noen annen årsak enn leilighet som er grunnen til at du ønsker liten hund så er det flere som kan være verdt å se på av større raser og. Nå har du jo ikke spesifisert så nøye hva du legger i tur (lengde/varighet) eller trening og det kan jo være så mangt hvordan man definerer mye/lite/rolig osv men tja, istemmer forslagene om feks golden eller springer, evt en større puddel, collie(kort eller langhår), bearded collie feks.  
    • Er det inne/ute/begge deler? Er det med en gang de møtes eller varierer det? Er det i situasjoner hvor det er noen ressurser i nærheten (folk, leker, mat, pinner eller hva som helst som kan ha verdi for hunden)? Hvor gammel er tispa? Hvordan er den som type(stressa/urolig/rolig/engstelig)? Hvordan er den til folk?

      Om den bare hopper på alt som kryper og går ved første mulighet så høres det jo rett og slett ut som det kan være noe skikkelig galt med hunden.. Men om den kan tolerere din til en viss grad nå så er det kanskje ikke fult så ille som jeg fikk inntrykk av på første halvdel. At noen tisper ikke liker (andre sine) valper er dessverre ikke helt unormalt, men at en tispe ikke skal kunne tolerere en mild, konfliktsky og rolig hannhund sånn til vanlig er litt merkelig. Men er det type ressursforsvar som er trigger feks så er det litt mer logisk igjen. 

      Nå vet jo ikke jeg hvorfor, men sånn generelt sett, gå mye tur sammen, i bånd, hvor hundene er under kontroll, men får observere hverandre, bli trygge på hverandre og bygge opp sammhold og flokkfølelse. Jeg ville holdt ressurser unna ihvertfall i starten uansett om dere misstenker ressursforsvar eller ikke, bare for å ta vekk så mange mulige triggere som mulig. Hold begge hundene under kontroll når dere kommer/går, møtesituasjoner er typiske settinger hvor det fort kan smelle, da er man oppspilt og ting eskalerer raskere. Ville tatt god tid innendørs, i starten nå kan de godt være adskilt (av grind) så de ser hverandre og lukter hverandre, men ikke nødvendigvis kan få tak i hverandre, eller i bånd, eller under lydighet eller ja, bare vær litt føre var, men pass på at det blir gjort på en måte hvor dere ikke bare går å er anspente og bare fyrer opp situasjonen mer. Så får dere heller slippe opp litt og litt gradvis ettersom hundene blir kjent og vant til hverandre osv og dere kanskje får noen formening om hva som evt er trigger, om det er noen. 

      Men situasjoner hvor hundene blir oppspilte, hvor de har vært fra hverandre og møtes igjen osv, da er det greit å være forsiktig, lenge, kanskje alltid.
    • Hunden trenger normalt sett ikke noen plass å boltre seg på innendørs. Inne er plass for mat og hvile  Så størrelse skal du faktisk ikke tenke på i forbindelse med leiligheten. Jeg er enig i at både golden retriever og engelsk springer spaniel kan passe ut fra det du skriver. Og det er da hunder som passer veldig mange også. Legg til labrador retriever i den kategorien der. Samtidig så skriver du kanskje ikke så altfor mye, så da blir veien kort til anbefalinger av slike potet-hunder (som ikke er noe negativt, det er fantastiske hunder alle sammen og kunne gjerne tenkt meg en av hver! :D) Når det gjelder lyd så menes det først og fremst bjeffing (hvor lett og i hvilke situasjoner de evt gjør detj), men også piping/pistring. Altså din toleranse for slikt. Bor man feks i en leilighet er det ofte ikke så populært med en hund som liker å bjeffe, feks... Hvor mye tid ser du for deg å bruke på hund daglig? Vil de få en skikkelig tur hver dag? Og kanskje litt trening? Eller blir det flere dager i uken med bare late dager og kos. For både retireverene og spanielene er hunder som fortjener å få brukt seg litt hver dag. Ikke noen ekspedisjon altså, men en god time bør de nok få de fleste dagene. Det er aktive hunder, brukt til jakt (selv om noe er avlet bort i enkelte linjer) og de liker å røre på seg og få litt hjernetrim. Av de du nevner selv så ville jeg først og fremst tenkt på dvergpuddel (eller hva med en mellompuddel?) og bichon frise. King charles er fantastiske hunder, men er avlet ihjel. Mynden er kanskje for litt mer spesielt interesserte og ikke det jeg forbinder med lydighetstrening. JRT kan være noen skikkelige håndfuller.
    • De fleste voksne hunder slapper stort sett av inne så lenge de får nok aktivitet. Vår ridgeback tar mye mindre plass inne enn gårdshunden på 8 kg, fordi han er mye roligere. De trenger ikke å "boltre seg" seg så mye inne (det vil du nok helst ikke uansett størrelse). Med lyd tenker jeg på bjeffing, piping osv. Noen raser bjeffer for å varsle, noen bjeffer for ingenting, piper når de er utålmodige eller misfornøyde, osv.
  • Nylig opprettede emner

×