Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du ikke hadde hatt hund(er) , hadde du gått ( like mye) på tur da?

Recommended Posts

Ja, som overskriften sier, hvis du ikke hadde hatt hund( er) , hadde du gått turer ( eventuellt like mye) da? For egen del vet jeg at det hadde blitt sterkt redusert.. Jeg hadde vel kanskje gått en og annen tur i riktig pent vær muligens..Jeg ser liksom ikke poenget med å gå tur, hvis ikke hundene er med :huh: De bidrar i høy grad med hele gleden med å gå tur i marka :) 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nei, hadde vel knapt gått tur overhode. Eller vært utenom huset utenom for legetimer og handling for den saks skyld.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nei, da hadde definitivt turmengden gått kraftig ned. Hadde fremdeles gått på tur, men ikke like ofte. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nei, hadde antagelig bare gått tur om noen hadde invitert meg med tror jeg. Kanskje med noen få unntak ifht fjellturer på høsten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Helt ærlig, nei, turgåingen hadde nok gått betraktelig ned. :P 

Har også blitt litt slik at når jeg går uten hund føles strekket langt, kjedelig og meningsløst å gå. Har jeg med hunden på samma streket går det fort og er koslig å ut å gå :lol:

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Etter Uno dro har jeg blitt skikkelig sedat. Jeg går til jobb, går endel på jobb og går hjem etterpå, kanskje en handletur i helga. Ellers er det alt for mye sofaliv. Å ha hund var definitivt det sparket i rompa jeg trenger for å komme meg ut, håper virkelig det ikke er så lenge til det blir mulig igjen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ble litt overrasket over hvor mye jeg gikk i skogen det året jeg var uten hund. Hadde ikke trodd det, men jeg kom meg ut allikevel :) foretrekker helt klart å gå med hund da, det er så mye triveligere :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hadde nok ikke gått noe særlig tur da nei... Synes det er mye hyggeligere å ha med en firbeint venn på tur! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg transporterte meg mye lengre til fots hver dag den perioden jeg ikke hadde hund. Jeg løp maraton og ultra og lå på maange flere mil i uka en hva jeg gjør nå. Det er et savn men man kan ikke få alt

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nei jeg hadde aldri gått tur. Jeg var verdens lateste person før jeg fikk hund. Nå MÅ jeg ut, og jeg syns det er koselig å ha selskap på turen:) jeg hater fortsatt å gå tur i nabolaget så jeg kjører egentlig mest ut og går tur andre steder når vi skal gå langturen for dagen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, QUEST said:

@Anette; det ble visst noe krøll her..ser at min opprinnelige post ligger to ganger etter hverandre..:P

Ja, jeg slo de bare ihop og jeg var litt lat :P skal slette den.

Til tråden:

Nei jeg hadde gått fryktelig lite! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hadde nok fortsatt gått en tur i ny og ne, men definitivt MYE mindre enn nå. Hver dag hadde nok ikke skjedd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg snakket med ei om dette i dag faktisk. Jeg er veldig glad i turgåing, men en stor del av den gleden er jo at jeg har noen å dele turen med og som jeg gir mye glede ved å ta de med, så det hadde nok blitt mye mindre uten hund. Derimot hadde det blitt flere besøk på treningssenter, det er jeg faktisk ganske sikker på. Evt flere, men kortere joggeturer langs vei. 

Endret av Tonje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det der er vel en av hundre grunner til at jeg har hund, man kommer seg jo ut i all slags vær og selv om man for eksempel er sliten etter arbeidsdagen. Det hadde nok stort sett begrenset seg til søndagsturer hvis jeg ikke hadde hund.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenkte også at jeg aldri i livet kom til gå turer uten hund. Føler det er bortkastet og rart. Men,da jeg mistet forrige hunden min i fjor greide jeg ialefall ikke dra hjem til en helt tom leilighet uten noen hund i rett etter jobb. Selv om jeg hadde mange hunder jeg kunne passe så ble det bare helt feil også var jo kjære Tara jeg ville gå sammen ❤️Så da gikk jeg nå lange turer som jeg var vant til etter jobb. Var fryktelig rart i starten men,så gikk det seg til. Var litt sløv med kveldsturene da 😆Holdt på sånn de forferdelige 2 mnd jeg var helt uten hund...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Etter at jeg ble uten hund går jeg DEFINITIVT ikke like mye tur. Nå bor jeg i en storby da så det er ikke akkurat fristende å gå så mye tur heller. Men da jeg bodde i Oslo uten hund så jeg liksom ikke helt poenget med å gå tur i ruskevær og minus 10 grader... Det er rett og slepp kjedelig uten hund... :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Garantert ikke. 

noen av helgeturene, skogsturene og fjellturene ja. Men de hadde vært fryktelig mye kjedeligere. de turene det blir i hverdagen, nope. Glad jeg har hunder, trenger å flytte litt på kroppen hver dag :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg hadde ikke vært like mye ute på tur nei!

For det første trenger jeg et mål med turen ut over det å gå eller å titte på blomster (om det er fiske, jakt, sopp, bær eller hva det nå måtte være) - å gå ut med hunden, enten for trening, tur eller kombo, er en slik grunn. For det andre påvirkes fisketurer og lignende av både vær og dagsform/lyst. Det gjør ikke turene med hund. Feks var jeg vel knapt utenfor døren (foruten daglige gjøremål) fra november til februar før hunden kom hit. I vinter har jeg vært ute hver dag og har faktisk hatt noen av mine fineste turer i marka i mørkeste mørketida og det blir fort minst et par timer daglig hvor jeg før aldri var ute. Det gjelder jo de fleste vanlige hverdager ellers i året også - før var jeg kanskje ute på «tur» (gå til et fiskevann  eller hva det måtte være) 2-4 ganger i uka på det meste når alt klaffet. Nå er det hver dag, hele året.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nei, jeg hadde ikke vært mye ute av huset på generell basis heller.

Jeg liker å gå tur, da for meg selv, å gå tur med andre er jeg ikke glad i. Det er en del av det som gjør det trivelig med å komme seg ut med hund, de bryr seg filla om du puster og peser, de bryr seg filla hvilket tempo du går i eller hvor langt.

En annen ting er at selv om jeg liker å være i skogen, liker å traske i terreng osv., så hadde jeg rett og slett ikke hatt vilje eller ork til å komme meg ut på egenhånd.

De få dagene i året jeg eventuelt er hjemme uten hund tilbringes inne. Men er jeg på besøk hos andre kan jeg fint traske meg en tur til kvelds, med elller uten selvskap, fordi vanen om å måtte tømme hodet før kvelds er der og såppas aktivt når man er vekke, kontra hjemme.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nei, jeg hadde ikke gått like mye tur uten hund.

Jeg får stadig kommentar fra de i klassen min at jeg er så flink til å komme meg ut. Det er jo fordi jeg må. Men jeg elsker at hundene gjør at jeg må ut 😁 Det er så deilig å være ute i naturen, de vakre tingene man får se der, frisk luft, aktivitet. Men jeg hadde helt klart ikke gjort det like mye uten dem. Tur uten hund føles litt meningsløst. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har vært ute hund i 1,5  år nå å nei det blir ikke 3 turer ut for å gå uten en grunn.  Men går så mye som mulig så lenge det er et mål med turn, gå for å gå blir det lite av.  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville hjernevasket hunden enda mer/på nytt på innkalling. Daglig - i alle fall flere ganger i uken lang tid framover (et par måneder?). Belønn med det mest ekstreme du kan, om det er en gitt type mat, en leke eller lek vet jeg ikke. Er det lek som gjelder, så gi av hele deg. Mer enn du noen gang har gjort. For min er det kamplek som gjelder, og den morsomste av de kamplekene er fremdeles forbeholdt innkalling. Bruk denne belønningen kun på innkalling i perioden. Det andre er at du for all del må unngå at hunden får anledning til å stikke i perioden. Den belønner seg selv enormt ved å jage. Enten går dere tur og trener innkalling der hvor du er sikker på at hunden ikke vil snappe opp noe, eller så bruker du langline slik at du får stoppet. Jeg ville byttet innkallingskommando. Om det er fløyte eller noe annet er kanskje ikke så nøye, men da jeg forsøkte fløyte til hverdags var altfor ofte glemt hjemme, i bilen eller dypt i en lomme. Stemmen din har du alltid tilgjengelig Om ulykken skulle være ute i hjernevaskingsperioden så bruk for all del ikke den nye kommandoen. Det er viktig at du er 100% sikker på at hunden kommer når du driver hjernevasking. Senere er det viktig at du vedlikeholder kommandoen nå og da.  Om du vil lykkes, det vet jeg ikke, men er sterke instinkter du kjemper mot. Å skikkelig hjernevaske hunden på innkallingen på nytt, med ny kommando er i alle fall det som kan øke sjansen for at hunden avbryter i en prekær situasjon senere slik jeg ser det. Jeg har gjort dette med min siden den var valp og hun har avbrutt utallige løp etter fugl, men også rein og elg. Hun har også ved et par anledninger overhørt meg, men da har fuglen prestert å fly to meter foran nesen hele veien. Jeg har imidlertid en hund som er mer nysgjerrig (hei, hva er det store dyret der med sånne flotte horn på hodet da... den vil sikkert leke med meg!) enn at det er snakk om et veldig sterkt jaktinstinkt (jippi... maaaaat!) , tror jeg. Uansett, lykke til! 
    • Hei! Milo på 2,5 år er supergod på innkalling, og snur som oftest på flekken. Vi trener lydighet, kontakt, søk, trekk m.m. Som regel er han løs på tur med mindre han trekker, eller vi har båndtrening. Løs på tur har det desverre blitt mindre av og det blir mer selektiv slipp av han løs fordi han har en ekte kjærlighet til rådyr, til min store fortvilelse. Hans første møte med rådyr løs var når han var 1 år, og var borte i en halvtime. Siden det har han ikke løpt etter rådyr fordi jeg har vært veldig påpasselig med hvor han er løs og brukt langline ellers. Han har hatt gjerne 1-2 ganger hvor han har havnet utenfor radius men kommet tilbake innen noen minutter, så usikker hva han har fått øye på/luktet de gangene. Han er blanding av dansk-svensk gårdshund, cocker spaniel og toller. Idag skjedde det derimot igjen. Jeg kunne merke at han luktet et spor men fikk ikke kalt han inn før han var over alle hauger. Som nevnt, så er han ganske god på innkalling men merket at «pokker, nå er det sikkert rådyr» da rådyr virker som det eneste som vipper han av pinnen. . Langt fremme i horisonten ser jeg to rådyr løpende med en liten sort flekk etter dem. Jeg roper og roper, plutselig så snur han og kommer tilbake nesten uten at jeg får det med meg. Jeg har tidligere kalt han inn når han løp etter hare, og da avbrøt han. Spørsmålene mine er da: er det mulig å få en hund som du kan avbryte i det den oppdager spor? Hvordan avbryte jagingen på en mer sikker måte? Kan redskaper som hundefløyte virke sterkere? Bruker per nå også en tennisball med lyd som «kriseinnkalling».  Trenger nødvendigvis ikke bare dreie seg om meg om min hunds situasjon, men sånn generelt om avbryting av jakt/spor/los. Hørte litt bjeffing idag, usikker på om det var Milo eller annen hund (selv om jeg ikke så en annen hund før en stund etterpå i en annen retning). 
    • Åå, godt å høre at noen andre har følt det samme. Føler meg helt teit som er "urolig" pga det og ikke klarer å slå meg til ro med tanken på at hun faktisk er borte   Da er det godt å vite at det blir bedre når hun er kommet hjem som du sier.  Måtte du sende Midas til Veterinær instituttet for obduksjon? Hvor lang tid tok det før du fikk svar?
    • Åh, jeg kjenner meg så veldig igjen i det du skriver 😢
      Når Midas ble avlivet så tok veterinæren han med seg for å obdusere han (han ble avlivet hjemme). Og jeg sjekket mail hele tiden for å se om jeg hadde fått noe info om han. Det var som om jeg ikke fikk puste uten han. Tilslutt kom urnen i posten, og det var godt og veldig vondt på samme tid. Jeg har urnen enda og tenner lys ved den hver dag. Det høres litt rart ut, og det er sikkert rart, men jeg snakker til han daglig og det er en trøst å ha den urnen og vite at han er hjemme igjen. 
      Den sorgen man føler over å miste et så kjært kjæledyr er forferdelig. Den er helt lammende. Jeg talte dager for den eneste trøsten var at det forhåpentligvis skulle bli litt bedre når tiden gikk. Tenker på deg. Håper du får klare svar på obduksjonen og at hun snart er hjemme hos deg igjen. Tiden hjelper, selv om det ikke føles sånn når man er oppi det ❤️
    • At det kan være stoffer i belgfrukter hunder ikke tåler er en sak, men når jeg så oversikten over rasene det var innmeldt DCM diagnoser på, så var de fleste kjente for hjertesykdom... Det står heller ikke noe om ev slektskap mellom individer, ei heller hvor lenge de har gått på kornfritt, eller hvilke merker det var snakk om. Selv anbefaler jeg å unngå/være forsiktig med de som inneholder erter, da så mange hunder får gass/løs mage av det. Linser virker lettere fordøyelig, og potet har ikke vært et issue i så måte. 
  • Nylig opprettede emner

×