Gå til innhold
Hundesonen.no

Korsbåndsskade Boxer, vil hasebeskytter støtte opp og hjelpe?


Recommended Posts

Hei!

Fortvilet situasjon her :icon_cry:. Har ei boxertipse på 9 år som har fått påvist skade på korsbånd i høyre bakfot. Vi vurderer operasjon men innser jo at dette er en ganske kostbar affære, samt at det er et stort inngrep for en gammel hund. Hun er forsikret men har brukt mesteparten av det årlige forsikringsbeløpet når hun måtte fjerne livmora for noen måneder siden. 

Vurderer å sette henne på glucosamine samt få tak i en støttebandasje ala hasebeskytter eller lignende sånn at hun klarer å belaste foten litt bedre. Tror ikke korsbåndet er revet helt av for hun klarer å belaste foten etter lengre tids hvile en stund før hun etter en luftetur/har ligget stille hinker litt på foten igjen...

Hun får metacam hver dag...

Vil det være noen vits å invistere i en hasebeskytter til henne eller må man gå for andre støtter som faktisk gir støtte til kneet som naturlig nok ligger lengre opp på foten?

 

Endret av lazzie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

jeg gjennomgikk ganske nylig (1 år siden) full korsbåndoperasjon på min da 9 år gamle hund (TTA-operasjon) med fjerning av korsbåndet og titanimplantat. Hunden gikk igjennom samme prosedyre som 4åring, men jeg må si at hun som 9åring kom seg 3 ganger så raskt. Jeg var litt til og fra med å gjøre det, men veterinærene anså hennes helsestand, livsmot (i mangel på bedre ord å si det i, altså, veterinæren vår kjenner oss veldig godt, og vet hvordan hunden min takler motgang) og totale bilde var godt nok til å gjøre det. Er utrolig glad for at vi valgte å gjøre det, hunden min ble seg selv igjen etter knapt 1 uke. Selvsagt var det ro og korte turer i bånd og opptrening, men med en såpass godt voksen hund var det nesten naturlig og enkelt for oss å gjøre. Hun kan i dag løpe, hoppe og være sitt glade jeg, og vi har kun positive framtidsutsikter.

Hvis du har råd: gjør det. Og det at hunden halter etter hun har ligget stille er nøyaktig slik hunden min var like før korsbåndet røyk fullstendig. Klassisk svekket korsbånd.

Hasebeskytter hjelper ikke, korsbåndet stabiliserer kneleddet og det er det som blir svakt og "wobbly" når korsbåndet er gåent. Kun operasjon hjelper. Uansett bør du dra til dyrelege å få onsior eller previcox som hjelper hunden din å takle smertene den har, samt dempe betennelsesreaksjonen som danner seg i kneet når korsbåndet er gåent. Lar du det gå for lenge uten betennelsesdempende får dere ytterligere problemer med forkalkninger i kneet. Been there done that, det kan bli "pilspisser" som ligger inne i kneleddet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...