Gå til innhold
Hundesonen.no

Abort på hund?


Huccii
 Share

Recommended Posts

Hei!

Kan noen dele sine erfaringer ved abort på hund? Bivirkninger? Kan det ha påvirkning på atferd til tispa?

Jeg er i en veldig kjip situasjon nå, tror jeg.. Ja tror, da det ikke er bekreftet enda..

Men vi mistenker at tispa vår har blitt parret, til tross for at vi har passet utrolig godt på med hannhund i hus! Eneste muligheten for at parring kan ha skjedd er den morgenen vi fant hannhunden inn på hunderommet (hvor tispa har vært om natta nå i løpetiden), det som skiller de er først ei dør til gangen, og så ei høy grind til hunderommet.. Hvordan han kom seg inn der vet bare de, men hadde aldri sett for meg at verken hun eller han hadde klart å klatret over .. Men er eneste muligheten.. Uansett, i mitt hodet skal dette være på en dag i løpetiden hvor hun ikke hadde tatt til seg, men vi er noe usikker på når løpetiden startet da det har vært lite mengder blod og vi antageligvis oppdaget det noen dager etter den startet, hun har også vært flink til å vaske, og helt lik seg selv så var ikke så lett å få det med seg..

Det som er største bekymringen, er at dette er ei tispe på 9mnd, første løpetid, av stor rase, men fortsatt valp sånn sett! Løpetiden er nettopp ferdig, men greier ikke å slutte å tenke på om det er blitt gjennomført parring eller om han kun var innom for litt sniffing .. De har ikke prøvd seg tidligere, og hannhunden har kun vært intr i snuse, ellers bare vanlig lekeslossing når de har fått vært sammen under nøye overvåkning..

Men så det store spørsmålet, hva er værst? (Om det skulle vise seg at hun er drektig) Å ta abort på tispa, eller la henne gjennomføre drektigheten og få valpene?

Jeg har prøvd å lest meg opp på både det ene og andre, og ser det er noen som fraråder abort da dette KAN medføre ubehag over lengre tid, depresjon, endring i atferd og større risiko for livmorbetennelse, har også lest om de som har fått valper tross sprøyte, da dødfødte valper.. 

Men hun er jo bare 9mnd, evt 11mnd ved fødsel, dette er jo så ungt.. Tross at hun er en stor og robust hund.. 

Hva ville dere gjort? 

(Nå er det jo ikke sikkert at det er noe i det hele tatt å bekymre seg over, men jeg vil være best mulig forberedt om det skulle vise seg noe annet...)

Og når det er sagt så er det helt og alene henne vi tenker på. Vi er forberedt for begge deler. Har hatt valpekull tidligere (ikke på disse hundene) så vi vet hva som kreves av oss. Men derimot abort og valper på så ung tispe har vi lite kunnskap om..

Ønsker ikke angripende svar, da får du heller knipe igjen og bla forbi.. Ønsker kun å høre deres erfaringer og kunnskap rundt abort evt gjennomføre drektighet på ung tispe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sprøyt! Det har normalt ingen bivirkninger. Har ei som er blitt sprøytet 2 ganger, og ei 1 gang. Begge er gamle nå, og har aldr hatt noen følger. Ja, skitt happens innimellom. Og du kan ikke la en så ung tispe få valper!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg vil si at hvor langt tispa eventuellt har kommet i drektigheten har betydning. Hvis det nå skulle være slik at de parret seg den aktuelle dagen, hvor lenge har tispa vært drektig? 

Ja, det er klart. Dyrlegen vil anbefale å vente til dag 30, ta en ul, og så sprøyte om det er liv. VET man at paring har skjedd, derimot, så er ca dag 14 optimalt tidspunkt å sprøyte. 

Det kan også sprøytes senere, opp til dag 45 er det vel? Men da blir det snakk om abort. Og flere har opplevd at tispa føder misfostere til full tid, i steden for å kaste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...