Jump to content
Hundesonen.no

De siste ulvene i Osdalsflokken er skutt

Recommended Posts

11 hours ago, spot said:

Hadde det vært en ulv som hadde bitt kjærringa, så skulle man vel funnet ut om den var såkalt genetisk viktig før den evt fikk ei kule.

Sjansen for at ulv lusker rundt midt i byen og biter folk er vel så minimal at det blir en helt irrelevant problemstilling.

  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
3 hours ago, Wilhelmina said:

Den ble altså skutt, helt uten å ha bitt mennesker? Og ikke ble det sjekket om den var såkalt genetisk viktig heller? 

mens elg i boligfelt tusler rundt og skremmer og angriper folk og dyr

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
10 timer siden, Wilhelmina skrev:

Den ble altså skutt, helt uten å ha bitt mennesker? Og ikke ble det sjekket om den var såkalt genetisk viktig heller? 

Ja, i Sverige, ja...  heldigvis var det en polititjenestemann som hadde ryggrad til å handle..

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
Akkurat nå, spot skrev:

Ja, i Sverige, ja...  heldigvis var det en polititjenestemann som hadde ryggrad til å handle..

Eller så var det nettopp det han manglet!

  • Thanks 2
  • Haha 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvordan klarte han å løpe fra 4 ulv om de hadde til hensikt å ta han? 
Utrolig interessant å se hvor mye hat du har i deg Spot, slik som du holder denne tråden i live med snart bare halmstrå å klamre deg fast i.

  • Like 1
  • Thanks 4

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 4/13/2019 at 10:13 PM, Avani skrev:

Døde kalver brukes gjerne som åte. «Bur», eller i dette tilfellet paller brukes i såfall for å ha åtet i fred for kråkefugl. 
Men, og det er et stort men, potensielle tjuvjegere ønsker ikke å bli oppdaget. Så hvorfor la «bevis» ligge o
mkring?
Hele greia er litt rar om det virkelig er et snekret bur. Jeg har brukt pall over reveåtet mitt av ovenfornevnte årsak. 
Forøvrig er slik åtebruk vanlig teknikk av naturfotografer også. 
Minner om de gjentatte anmeldelsene fra APU i Sverige, der de peker på revebåser som ulovlige ulvefeller..

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, olga skrev:

Døde kalver brukes gjerne som åte. «Bur», eller i dette tilfellet paller brukes i såfall for å ha åtet i fred for kråkefugl. 
Men, og det er et stort men, potensielle tjuvjegere ønsker ikke å bli oppdaget. Så hvorfor la «bevis» ligge o
mkring?
Hele greia er litt rar om det virkelig er et snekret bur. Jeg har brukt pall over reveåtet mitt av ovenfornevnte årsak. 
Forøvrig er slik åtebruk vanlig teknikk av naturfotografer også. 
Minner om de gjentatte anmeldelsene fra APU i Sverige, der de peker på revebåser som ulovlige ulvefeller..

Kalven levde da den ble satt i bur.

Share this post


Link to post
Share on other sites
On 4/15/2019 at 6:08 PM, spot said:

En yngre kar fra søndre Elverum som hadde en utrivelig opplevelse på Agsjøen i natt. 

Bildet kan inneholde: tekst
 
 
 

Kilde? Forsøkte å søke, men fant ingenting i media eller andre steder.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
34 minutes ago, spot said:

festlig vri. Martinsen snakket ikke om rovdyr i sitt innlegg.  Uten å være på NOAHs side, så er jo landbruk en fellesbetengelse på skogbruk, jordbruk og husdyrhold. Mange steder der det er rovdyr, er det faktisk skogbruk og jordbruk som har vært hovednæring. Men nå var det ikke det som var poenget her da, rovdyr var ikke nevnt i det hele tatt. Om vi skal ha husdyr eller ikke er en etisk problemstilling. Ikke en faglig sånn sett. 

Edited by Meg

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er ganske normalt at forskere/fagfolk er uenige om en del ting, så også med ulven og dens opphav her i Skandinavia. Men nå er det mye som tyder på at det er grunn til å reise tvil om f. eks. forskermiljøet på Evenstad har rett i alt de hevder. Bl. a. denne kronikken i Nationen av en annen fagperson, er interessant. 
"Hva genene kan si om ulven
Kommer vår sørskandinaviske
ulvestamme
fra ulovlig
utsatte ulver? En
rekke DNA-analyser
som ikke har kommet fram i offentligheten
peker alle i retning
av at dette er tilfelle, selv om vi i
mediene hele tiden får høre at
stammen er oppstått som følge
av naturlig innvandring av ulv fra
Finland og Russland.
Undertegnede er veterinær og
lege av utdannelse og har vært
så heldig å få oppleve en revolusjon
i genetisk vitenskap i min
yrkesaktive tid. Genetikken lyver
ikke, og DNA-analyser er nå blitt
gullstandarden når slektskap skal
vurderes.
De siste tiårene har jeg fulgt med i
den internasjonale forskningslitteraturen
om genetikken i vår nye
ulvestamme uten å finne belegg
der for «sannheten» om naturlig
innvandring som mediene serverer
oss .
I prinsippet er det tre hovedtyper
av DNA-analyser. Det mest
presise, er å analysere Y-kromosomet
(kjønnskromosomet) hos
hanner. Dette går uforandret fra
far til sønn gjennom hundrevis av
generasjoner og kan på ulike vis
deles inn i typer – kalt haplotyper.
I sitt doktorgradsarbeide – publisert
i 2001 – brukte den svenske
genetikeren Ann-Kristin Sundqvist
denne metoden for å vise
at våre nye ulver kom fra nabostammene
i øst, ved at hun ventet
å finne de samme haplotypene
hos våre ulver som hos ulvene i
Finland og Russland. Resultatet
viste det stikk motsatte – hun
fant ingen hannulver – verken i
Finland, Russland, baltiske stater
eller dyreparkulver – som hadde
haplotypene til ulvene her i Sør-
Skandinavia. Dette er kvalitetssikret
vitenskap, både ved at det
ble godkjent for doktorgraden og
publikasjon i internasjonale vitenskapelige
tidsskrifter.
Hun undersøkte 14 hannulver fra
vår Sør-Skandinaviske stamme,
16 finske, 26 russiske og 31
hannulver fra de tre baltiske landene.
Hun undersøkte i tillegg
13 ulver fra svenske dyreparker
– som for den største delen også
stammet fra finske ulver fanget på
60-tallet.
Hun fant i alt 17 ulike haplotyper.
I vår nye stamme fant hun bare 2
typer (Kalt A og B, som indikerer
at våre ulver bare har to stamfedre).
I de andre gruppene fant
hun – som sagt – ingen individer
med disse to haplotypene. Uten
videre ser man da at sannsynligheten
for at de nye hannulvene
har kommet naturlig vandrende
østfra (Finland, Russland eller
Baltiske stater ), blir helt minimal.
Sundqvist starter selv en sannsynlighetsutrekning
for naturlig
innvandring. Sannsynligheten
for at det skal finnes to uoppdagete
haplotyper i øst – og at det
akkurat er en hannulv fra hver av
disse to gruppene som vandrer
over 1200 km til Sør-Skandinavia
– blir mindre enn 2 til 1 million.
Sundqvist er forsiktig i sin vurdering
ved å si at det da (2001) var
for tidlig helt å utelukke at de to
stamfedrene kan ha vandret naturlig
inn fra øst. Siden den tid er
det imidlertid ikke kommet andre
Y-kromosom analyser som motsier
hennes funn.
Hennes analyse indikerer sterkt at
de første hannulvene i vår stamme
kom fra helt andre steder er
det som blir sagt offentlig - og
med det øker også sjansen for at
de har kommet hit som følge av
menneskelig hjelp – miljøkriminalitet
i følge norsk lov.
Den spanske genetikeren Dr. Carles
Vila har DNA-analysert ulvestammene
på de to andre måtene.
På de somatiske kromosomene –
som blir delt og «stokket om» ved
hver generasjon - brukte han en
såkalt faktoriell correspodanseanalyse
for å vurdere slektskapet
mellom vår ulvestamme og nabostammene
i øst. Forskeren beskriver
vår stamme som genetisk
«highly differentiated» fra finnske
og russiske ulver — altså liten
grad av slektskap som igjen taler
mot noen innvandring av ulver
fra øst. Denne analysen ble gjort
bare 3–4 generasjoner etter at det
første ulveparet var kommet - ca
1983,
Den 3. analysemetoden tar for seg
DNA-molekylene som finnes i
mitokondriene utenfor cellekjernen.
Disse molekylene går uforandret
fra mor til avkom gjennom
generasjonene, og kan også deles
inn i haplotyper . Vila undersøkte
ulvestammer fra hele verden og
han fant i alt 34 ulike haplotyper.
I vår Sør-Skandinaviske stamme
fant han bare 1 type ( kalt Lu-3),
som indikerer bare 1 stammor.
Lu-3 individer fant han ikke i Finland.
Igjen en analyse som taler i
mot naturlig innvandring fra Finland.
Når tre av tre DNA-analysemetoder
på denne måten motsier den
offisielle «sannheten» så må man
kunne si at det er skjellig grunn
til mistanke om at ikke alt er kommet
fram når det gjelder ulvens
«gjenoppstandelse» i Sør-Skandinavia.
En NINA-publikasjon med tittelen
«The Origins of the Southern
Scandinavian Wolf population»
er egnet til å skape undring. Her
slår de fast at genetisk forskning
har vist at de nye ulvene stammer
fra Finland og/eller Russland.
Som «bevis» nevner de 3-4 vitensskapelige
artikler. Det mest
oppsiktsvekkende er at denne
aktuelle artikkelen (Sundqvist) -
om Y-kromosom haplotypene, er
blant disse. En svensk genetiker
karakteriserte denne argumentasjonen
som «konstig». Er det
rart at mistanken om ulveutsetting
lever sterkt, når NINA på
denne måten forsøker å «bevise»
naturlig innvandring, ved å vise
til publikasjoner som egentlig gir
sterke indikasjoner på at det motsatte
har skjedd?
Et annet eksempel: Finske ulveforskere
sine undersøkelser om
ulvenes vandring - før de stifter
egen ”familie” og slår seg ned - viser
en gjennomsnittlig lengde på
100 km. Norske forskerne forteller
oss stadig at de vandrer mer
enn 1000-1200 km. Hvem skal vi
tro på her?
Halvard Dahle
Odda

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er miljøverner, til og med med 6 års utdannelse og flere års arbeidspraksis i det. Problemet er at rovdyr reduserer beite, som går ut over mangfoldet av mer enn 600 beiteavhengige og truede arter av insekter og planter. Å ta vare på rovdyr er ikke naturvern, det er å ta vare på en falsk opplevelse av "urørt natur" for de som har distansert seg fra den. Ulv finnes i mer enn 100.000 eksemplarer og har ingen økologisk funksjon i Norge. Jeg er ulvemotstander fordi jeg er naturverner, og jeg lurer litt på hvorfor du mener at du har mer kunnskap om dette enn meg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • 😄 Det er nok jeg som har vært teit og trent for mye innsitt i front og så rett i utgangsstilling etterpå. Ser det tydelig når hun koker litt over eller er veldig ivrig 😂  Skal prøve meg frem med forskjellig type belønning og få henne inn på høyre siden noen ganger. Så skal vi se om vi får retta opp rumpa 😄 
    • Ja, jeg bomma jo helt på problemet ser jeg. Aner ikke hvilke briller jeg leste med. 😅 jeg var overbevist om at det var utgangsstilling du snakket om. 🙈 Ville trent innsitt i front for seg selv uten å ta henne inn på fot etterpå. Kalle inn til front, gå bakover med henne i front, lokke henne inn i front både fra venstre og høyre. Bytt på å belønn fra venstre hånd eller høyre hånd, viss ikke begynner de fort å sitte skjevt pga forventning til det og likeså forventning til å gå videre inn i utgangsstilling om man følger opp med det. Belønner du med lek kan du lære inn å løpe mellom bena dine så hun går rett bak. Evt ha ball under haka eller noe å slippe ned til henne når du er fornøyd. Også er dette gjerne en ganske vanskelig øvelse å skjønne fult og helt sammenlignet med utgangsstilling feks, så det er bare å trene og trene og trene til de gjør det uten å tenke, nesten. Haketarget er det en del som bruker og. Men om du fortsatt lokker så ville jeg bare styrt henne på plass og hjulpet henne å gjøre rett en god stund😊  
    • Ja, og for noen er det tydeligvis totalt krise når man stiller litt krav til hunden... Den "lille" forskjellen - stille litt krav - utgjør som regel veldig mye.. Vi som bruker hunden vår til praktisk jakt under alle slags væreforhold, når hunden er sliten, og ikke minst at den skal apportere varm, blodig fugl, og ikke bare en apportbukk, er avhengig at hunden utfører jobben sin.  Ikke minst med tanke på det etiske i forhold til evt. skadeskutt vilt. Synes dette er veldig godt skrevet: "Uansett metode for inntrening av apport så er apport et viktig element i forhold til utøvelse av jakt, ikke kun et element i forhold til prøver! En god apportør finner viltet og er i mange tilfelle avgjørende for å finne skadeskutt vilt og det er vel det viktigste?! Mine vorstehere, som nok har mer arvelige interesse for apport enn f. eks settere, er likevel gjennom en treningsperiode som unghunder hvor ikke lyst står i fokus men hvor jeg konsekvent jobber gjennom hold, grip og hent. De blir ikke mindre glade apportører av det og jeg vet med sikkerhet at de henter viltet når det er nødvendig selv når lysten til å fortsette å jakte er stor." 
    • Takk for tips😁 Haha, akkurat det advarte oppdretter meg også mot! Har heldigvis ikke sett noe til det her på Vestlandet, men blir ikke overrasket hvis noe annet sticky bestemmer seg for å sette seg fast🙈
    • Katter med FIV kan fint dele utstyr med andre katter uten å smitte 🙂 Står litt om det her.
  • Nylig opprettede emner

×