Gå til innhold
Hundesonen.no

De siste ulvene i Osdalsflokken er skutt

Recommended Posts

Akkurat nå, Meg skrev:

litt forenklet kanskje

 

Kanskje, men fakta er at i Sverige er det flere virkelig alvorlige hendelser som ikke etterforskes pga manglende ressurser, men når det gjelder evt ulovlig ulvejakt brukes det betydelige ressurser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Historien om Oslo-familien som flyttet ut av byen for å oppleve berikelsen

2. august. Livskvalitet! Min kone og jeg løfter våre rødvinsglass og skuer utover åkr...e og skoger utenfor vinduene. Endelig er drømmen gått i oppfyllelse! Vi har fått vårt eget småbruk, og skal leve tett på naturen. Her ute hvor alle dyr, og ikke minst ulven, lever sitt frie liv; Dette fantastiske rovdyret som så mange av våre venner i byen kjemper for. Misunnelsen deres er enorm.
Vi titter opp til ungene, som sover så fredelig. Valpen vi har kjøpt, vesle Ludo, ligger i kurven sin og drømmer. For en oppvekst dette vil bli for ungene våre. For et liv for en hund! Langt unna storbyens farer, bråk og stress.
Jeg klemmer kona mi godt inntil meg. Livet er vidunderlig. Vi lytter ut av vinduet i natten etter ulvenes hyl, men hører dessverre ingen ting.
Jeg gleder meg til jaktsesongen også. Tok jegerprøva hjemme i Oslo, og har kjøpt en rifle. Jeg håper jeg kan bli med bygdefolka på jakt.
5. august. Det kommer naboer innom, og ønsker oss velkommen til bygds. Koselige folk! De synes det er så flott at det kommer nytt blod i bygda, og ungene deres gleder seg til å bli bedre kjent med våre. Det er bare to uker til skolestart. Vi spør dem om ulven i området, men de er veldig negative. Vi blir skuffet over at de ikke deler vår entusiasme, men de vil vel forstå etter hvert. Ting kan være litt vanskelig å begripe om man bor på bygda.
10. august. Besøk på tunet. Et par som er svært opptatt av å bevare ulven. Det er kjente fjes fra avisene. De gleder seg over at vi tenker som dem. Vil vi hjelpe til? Det finnes mørke krefter som kjemper imot dette fantastiske dyret, som ikke forstår at det var her før oss, og at det har enda større rett enn noen andre til å bo her. Ulven er en berikelse!
Selvsagt vil vi hjelpe til. Vi lover å ringe om vi hører om ulovligheter. Det er en viktig kamp!
18. august. Skolestart! Bygdeskolen er for lengst blitt nedlagt, så ungene må ta skolebuss. Jeg tok meg fri fra den nye jobben, og kjørte dem til busstoppen denne første dagen, men det var også den eneste. Det er en drøy kilometer å gå fra husene og ned til veien. Den trimmen har de bare godt av. Vi slipper å være redd for dem på skoleveien. I byen var det ikke trygt!
22. august. Vi får besøk av to vennepar fra byen. De er bare så misunnelige! Ungene og vi skal leve på landet, og midt iblant ulver! Vi er utrolig privilegert. De vil forsøke å få til det samme. Dette må være selveste lykken.
Sent på natten står vi alle på verandaen og lytter etter ulvene, som etter den brutale utryddelsen for mange år siden, endelig er vendt tilbake. For en berikelse i norsk natur! Vi forteller om de to som kom på besøk, og vennene våre vet godt hvem det er. Kjente fjes fra miljøet som arbeider for å hjelpe ulven. De avslører hver eneste dag hvor ondskapsfulle og uvitende mange mennesker er. Særlig bønder, samer og jegere. Slike folk er primitive, og vet jo ingen verdens ting om hvor viktig det er med naturens mangfold.
Vi skåler for ulven. Vesle Ludo vår løper fritt rundt på tunet og gjør fra seg. Så godt det er å være hund på landet!
2. September. Naboene våre har vært innom igjen. De har sau, og snakker om at de er bekymret for dyra som er på beite. Det er ulv rundt oss! Jeg kikker bort på kona mi, og vi nikker megetsigende til hverandre. Tenk å slippe dyr ut sånn uten videre! De får som fortjent. Hvorfor er de ikke ute og gjeter dem?
Naboene ber oss passe på hundevalpen. Og vi skal heller ikke være trygge for ungene.
For noen idioter!
5. september. Ulvevennene kommer på besøk igjen. Denne gang har de med seg en spesiell hund. Forteller at den er trent til å finne gift og feller. Det er visst ikke måte på ondskap her på bygda, men heldigvis finnes det ildsjeler som dem, som redder ulvene. Da vi forteller at naboene ber oss om å passe ungene, ler de godt begge to! Hvor mange mennesker har ulven tatt i Norge de siste hundre år?
Denne kvelden hører vi for første gang ulver som hyler. Det må være flere som snakker med hverandre. Fantastisk! Vi tar opp lyden med mobilene våre. Sender til våre venner i byen. De synes det er utrolig. Vi er verdens heldigste.
11. september. Vesle Ludoen vår ble borte i går kveld. Den var bare ute på tunet som vanlig. Vi har ropt og lokket i hele natt. Ungene får ikke sove. De griner. Jeg må kjøre dem til skolen i full fart, og kommer for seint til jobben.
12. september. Naboene kommer på besøk. De har med seg det vesle halsbåndet, fullt av blod. De fant restene av lille Ludo. Den ligger bare to hundre meter fra tunet vårt. Det er et grusomt syn. –Ulv, sier naboen. – Nytter snart ikke noe lenger her ute. Før hadde vi gaupa, og kanskje en bjønn. Nå er det mye verre. Ulven dreper alt!
Veldig leit med valpen, men vi får kaste oss rundt og kjøpe en ny. Unger glemmer heldigvis fort. Og så dumt av oss og ikke passe på hunden, her langt ute i skauen.
15. september. Det som skjedde med valpen har gått hardt inn på ungene. Vi har bestemt oss for å kjøre dem til bussen. De føler seg utrygge, og vi vil ikke presse dem. Kona mi må ta seg fri for å kjøre dem ned den ene dagen, jeg den andre. Vi får ta annenhver dag til det gir seg.
20. september. Naboene har fått ned de siste sauene fra beite. Det er så koselig å se dem rundt på jordene. Vi er glade for at ungene får oppleve slikt. Helt annerledes enn i byen.
Vi hører ulvene igjen denne kvelden. De høres veldig nært! Ungene blir litt redde.
25. september. Naboene ringer og ber oss komme for å se. Sier at djevelskapen har vært på besøk.
Det er et forferdelig syn. Døde og skadede dyr spredt rundt om på jordene. Ulven har vært tett ved husene i natt.
Samme kveld kommer de to ulvevernerne innom igjen. Sier at det nå koker i bygda. Har vi hørt noe? Er det noen som snakker om å jakte ulv ulovlig? Vi må bare fortelle dem, så skal de bringe det videre. De er myndighetens hjelpere. Dette er en viktig kamp!
Nei, det er ingen som snakker om sånt! Og jeg synes de to virker helt gale og fanatiske. Går det ikke inn på dem, det som har skjedd? De stakkars dyrene var jo inne ved husene. Er de ikke trygge der heller? Det virker som de to er helt følelsesløse. Det er bare ulv som gjelder.
28. september. På jobben til kona er støvelen satt ned. Hun må følge arbeidstiden. Kan ikke kjøre ungene til bussen annenhver dag. Jeg må ta det der.
4.oktober. Det er problematisk, dette med å kjøre til skolen. Sjefen min er lut lei at jeg kommer seint hver eneste dag. Nå forlanger ungene at vi også skal hente dem ved skolebussen om ettermiddagen, så jeg må gå tidligere. Og de er redde om kvelden. Vil sove med lyset på. Ny valp vil de ikke ha. Sier den bare vil bli drept.
5 oktober. Det er elgjakt i bygda. Jeg tenker ikke engang på å spørre om å bli med. Må kjøre ungene hver dag.
De to ulvevernerne er på besøk igjen. Sier det er viktig å ha øyne og ører oppe nå. Det er nå det kan skje! Bygdefolka skyter ulv under jakta, sier de. Ulvevernerne har fått med seg en bil til med folk. De følger med på jaktradio, og noterer seg bilnumre mens de kjører rundt på skogsveier. Rene agentene.
Jeg driter egentlig i dem. Har mer enn nok med mine egne bekymringer. Ungene er ikke som før, og kona mi er sur støtt. Sier hun begynner å bli lei av alt sammen. Det er mørkt om morran når skolebussen kommer, og det er mange foreldre som kjører ungene. De tar ingen sjanser.
Ulven har tatt to hunder til i bygda, og fire jakthunder er drept i nabokommunene.
11. oktober. Vi ser skygger på jordet utenfor vinduet om kvelden. Jeg skulle egentlig ut i vedskjulet, men det får være til i morgen. Vi kan bruke varmeovnene. Kona mi sjekker at dørene er låst. Vi sier ingen ting til ungene.
16. oktober. Det er andre kvelden på rad nå at vi hører ulvene. De høres uhyggelig nær ut. Må være rett borti åsen her. Ungene blir redde og kommer ned til oss i stua. Synes det er kjempeskummelt. Jeg må love at jeg står klar når de kommer hjem med skolebussen i morgen ettermiddag. Ellers går de ikke av bussen!
17. oktober. Det er nysnø når jeg kjører ungene til busstoppen. Det går digre spor langs veien. Jeg stanser for å se. Det må være ulv! Den kan være like ved oss! Jeg setter meg fort inn i bilen og kikker rundt meg, men ser ingen ting. Ungene vil ikke vente alene på busstoppen. Jeg må vente med dem i bilen til bussen kommer. Kommer enda seinere på jobben. Sjefen er dritt forbanna!
18. oktober. Ulvevernerne ringer. Om jeg har hørt noe? Nei, jeg har ikke det!! Og de kan bare glemme å spørre meg mer! Jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre! Jeg sier det rett til dem.
2. november. Ulven tok en elgkalv i utkanten av jordet til naboen. Tre ulver rev i kalven da han sto opp. Den var ikke ordentlig død engang. Han filmet med mobilen, og sto fram i lokalavisa. Filmen blir sett av tusenvis av mennesker og kommer på TV2. I kommentarfeltet blir han latterliggjort fordi han sier at folk i bygda frykter for ungene, og at gleden ved å være sauebonde er blitt borte. Mange skriver at ulven er et fantastisk dyr, og at han får flytte et annet sted om han tror på gamle skrøner eller ikke greier å passe på dyra sine! Bondeidiot! Ulven har større rett til å bo der enn han! Naboen blir ringt opp og skjelt ut, så han må slutte å svare på ukjente nummer.
11. november. To ulver angrep uten forvarsel bikkja til en annen nabo mens han gikk kveldstur med den. Det var på veien rett nedenfor huset vårt. Bikkja ble bitt, men han fikk den med seg. Løp opp til meg med bikkja i armene. Den blødde veldig fra ryggen og magen. Ynket seg og ristet. Ungene ble helt hysteriske. Kona låste dørene. Jeg prøvde å få tak i dyrlegevakta, men bikkja døde før jeg fikk svar.
12.november. Jeg har fått sparken på jobben. Sjefen vil ikke ha folk som ikke kan følge arbeidstida.
13. november. Kona har tatt ungene med og reist til byen. De kommer aldri tilbake.
14. november. Jeg finner fram et telefonnummer jeg har notert. Det er til de to idiotene av noen ulvevernere. Jeg ringer dem, og rekker å be dem dra til langt inne i innerste ******* og bli der, før de bare ler av meg og legger på røret.
Den kvelden slukker jeg lysa inne i huset og rigger meg til med rifla i vinduskarmen. Jeg har tappet i et digert glass med rødvin, og skåler med et djevelsk blikk ut mot jordene, som ligger badet i måneskinn. Nå må "berikelsen" bare komme!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, olga said:

Historien om Oslo-familien som flyttet ut av byen for å oppleve berikelsen

2. august. Livskvalitet! Min kone og jeg løfter våre rødvinsglass og skuer utover åkr...e og skoger utenfor vinduene. Endelig er drømmen gått i oppfyllelse! Vi har fått vårt eget småbruk, og skal leve tett på naturen. Her ute hvor alle dyr, og ikke minst ulven, lever sitt frie liv; Dette fantastiske rovdyret som så mange av våre venner i byen kjemper for. Misunnelsen deres er enorm.
Vi titter opp til ungene, som sover så fredelig. Valpen vi har kjøpt, vesle Ludo, ligger i kurven sin og drømmer. For en oppvekst dette vil bli for ungene våre. For et liv for en hund! Langt unna storbyens farer, bråk og stress.
Jeg klemmer kona mi godt inntil meg. Livet er vidunderlig. Vi lytter ut av vinduet i natten etter ulvenes hyl, men hører dessverre ingen ting.
Jeg gleder meg til jaktsesongen også. Tok jegerprøva hjemme i Oslo, og har kjøpt en rifle. Jeg håper jeg kan bli med bygdefolka på jakt.
5. august. Det kommer naboer innom, og ønsker oss velkommen til bygds. Koselige folk! De synes det er så flott at det kommer nytt blod i bygda, og ungene deres gleder seg til å bli bedre kjent med våre. Det er bare to uker til skolestart. Vi spør dem om ulven i området, men de er veldig negative. Vi blir skuffet over at de ikke deler vår entusiasme, men de vil vel forstå etter hvert. Ting kan være litt vanskelig å begripe om man bor på bygda.
10. august. Besøk på tunet. Et par som er svært opptatt av å bevare ulven. Det er kjente fjes fra avisene. De gleder seg over at vi tenker som dem. Vil vi hjelpe til? Det finnes mørke krefter som kjemper imot dette fantastiske dyret, som ikke forstår at det var her før oss, og at det har enda større rett enn noen andre til å bo her. Ulven er en berikelse!
Selvsagt vil vi hjelpe til. Vi lover å ringe om vi hører om ulovligheter. Det er en viktig kamp!
18. august. Skolestart! Bygdeskolen er for lengst blitt nedlagt, så ungene må ta skolebuss. Jeg tok meg fri fra den nye jobben, og kjørte dem til busstoppen denne første dagen, men det var også den eneste. Det er en drøy kilometer å gå fra husene og ned til veien. Den trimmen har de bare godt av. Vi slipper å være redd for dem på skoleveien. I byen var det ikke trygt!
22. august. Vi får besøk av to vennepar fra byen. De er bare så misunnelige! Ungene og vi skal leve på landet, og midt iblant ulver! Vi er utrolig privilegert. De vil forsøke å få til det samme. Dette må være selveste lykken.
Sent på natten står vi alle på verandaen og lytter etter ulvene, som etter den brutale utryddelsen for mange år siden, endelig er vendt tilbake. For en berikelse i norsk natur! Vi forteller om de to som kom på besøk, og vennene våre vet godt hvem det er. Kjente fjes fra miljøet som arbeider for å hjelpe ulven. De avslører hver eneste dag hvor ondskapsfulle og uvitende mange mennesker er. Særlig bønder, samer og jegere. Slike folk er primitive, og vet jo ingen verdens ting om hvor viktig det er med naturens mangfold.
Vi skåler for ulven. Vesle Ludo vår løper fritt rundt på tunet og gjør fra seg. Så godt det er å være hund på landet!
2. September. Naboene våre har vært innom igjen. De har sau, og snakker om at de er bekymret for dyra som er på beite. Det er ulv rundt oss! Jeg kikker bort på kona mi, og vi nikker megetsigende til hverandre. Tenk å slippe dyr ut sånn uten videre! De får som fortjent. Hvorfor er de ikke ute og gjeter dem?
Naboene ber oss passe på hundevalpen. Og vi skal heller ikke være trygge for ungene.
For noen idioter!
5. september. Ulvevennene kommer på besøk igjen. Denne gang har de med seg en spesiell hund. Forteller at den er trent til å finne gift og feller. Det er visst ikke måte på ondskap her på bygda, men heldigvis finnes det ildsjeler som dem, som redder ulvene. Da vi forteller at naboene ber oss om å passe ungene, ler de godt begge to! Hvor mange mennesker har ulven tatt i Norge de siste hundre år?
Denne kvelden hører vi for første gang ulver som hyler. Det må være flere som snakker med hverandre. Fantastisk! Vi tar opp lyden med mobilene våre. Sender til våre venner i byen. De synes det er utrolig. Vi er verdens heldigste.
11. september. Vesle Ludoen vår ble borte i går kveld. Den var bare ute på tunet som vanlig. Vi har ropt og lokket i hele natt. Ungene får ikke sove. De griner. Jeg må kjøre dem til skolen i full fart, og kommer for seint til jobben.
12. september. Naboene kommer på besøk. De har med seg det vesle halsbåndet, fullt av blod. De fant restene av lille Ludo. Den ligger bare to hundre meter fra tunet vårt. Det er et grusomt syn. –Ulv, sier naboen. – Nytter snart ikke noe lenger her ute. Før hadde vi gaupa, og kanskje en bjønn. Nå er det mye verre. Ulven dreper alt!
Veldig leit med valpen, men vi får kaste oss rundt og kjøpe en ny. Unger glemmer heldigvis fort. Og så dumt av oss og ikke passe på hunden, her langt ute i skauen.
15. september. Det som skjedde med valpen har gått hardt inn på ungene. Vi har bestemt oss for å kjøre dem til bussen. De føler seg utrygge, og vi vil ikke presse dem. Kona mi må ta seg fri for å kjøre dem ned den ene dagen, jeg den andre. Vi får ta annenhver dag til det gir seg.
20. september. Naboene har fått ned de siste sauene fra beite. Det er så koselig å se dem rundt på jordene. Vi er glade for at ungene får oppleve slikt. Helt annerledes enn i byen.
Vi hører ulvene igjen denne kvelden. De høres veldig nært! Ungene blir litt redde.
25. september. Naboene ringer og ber oss komme for å se. Sier at djevelskapen har vært på besøk.
Det er et forferdelig syn. Døde og skadede dyr spredt rundt om på jordene. Ulven har vært tett ved husene i natt.
Samme kveld kommer de to ulvevernerne innom igjen. Sier at det nå koker i bygda. Har vi hørt noe? Er det noen som snakker om å jakte ulv ulovlig? Vi må bare fortelle dem, så skal de bringe det videre. De er myndighetens hjelpere. Dette er en viktig kamp!
Nei, det er ingen som snakker om sånt! Og jeg synes de to virker helt gale og fanatiske. Går det ikke inn på dem, det som har skjedd? De stakkars dyrene var jo inne ved husene. Er de ikke trygge der heller? Det virker som de to er helt følelsesløse. Det er bare ulv som gjelder.
28. september. På jobben til kona er støvelen satt ned. Hun må følge arbeidstiden. Kan ikke kjøre ungene til bussen annenhver dag. Jeg må ta det der.
4.oktober. Det er problematisk, dette med å kjøre til skolen. Sjefen min er lut lei at jeg kommer seint hver eneste dag. Nå forlanger ungene at vi også skal hente dem ved skolebussen om ettermiddagen, så jeg må gå tidligere. Og de er redde om kvelden. Vil sove med lyset på. Ny valp vil de ikke ha. Sier den bare vil bli drept.
5 oktober. Det er elgjakt i bygda. Jeg tenker ikke engang på å spørre om å bli med. Må kjøre ungene hver dag.
De to ulvevernerne er på besøk igjen. Sier det er viktig å ha øyne og ører oppe nå. Det er nå det kan skje! Bygdefolka skyter ulv under jakta, sier de. Ulvevernerne har fått med seg en bil til med folk. De følger med på jaktradio, og noterer seg bilnumre mens de kjører rundt på skogsveier. Rene agentene.
Jeg driter egentlig i dem. Har mer enn nok med mine egne bekymringer. Ungene er ikke som før, og kona mi er sur støtt. Sier hun begynner å bli lei av alt sammen. Det er mørkt om morran når skolebussen kommer, og det er mange foreldre som kjører ungene. De tar ingen sjanser.
Ulven har tatt to hunder til i bygda, og fire jakthunder er drept i nabokommunene.
11. oktober. Vi ser skygger på jordet utenfor vinduet om kvelden. Jeg skulle egentlig ut i vedskjulet, men det får være til i morgen. Vi kan bruke varmeovnene. Kona mi sjekker at dørene er låst. Vi sier ingen ting til ungene.
16. oktober. Det er andre kvelden på rad nå at vi hører ulvene. De høres uhyggelig nær ut. Må være rett borti åsen her. Ungene blir redde og kommer ned til oss i stua. Synes det er kjempeskummelt. Jeg må love at jeg står klar når de kommer hjem med skolebussen i morgen ettermiddag. Ellers går de ikke av bussen!
17. oktober. Det er nysnø når jeg kjører ungene til busstoppen. Det går digre spor langs veien. Jeg stanser for å se. Det må være ulv! Den kan være like ved oss! Jeg setter meg fort inn i bilen og kikker rundt meg, men ser ingen ting. Ungene vil ikke vente alene på busstoppen. Jeg må vente med dem i bilen til bussen kommer. Kommer enda seinere på jobben. Sjefen er dritt forbanna!
18. oktober. Ulvevernerne ringer. Om jeg har hørt noe? Nei, jeg har ikke det!! Og de kan bare glemme å spørre meg mer! Jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre! Jeg sier det rett til dem.
2. november. Ulven tok en elgkalv i utkanten av jordet til naboen. Tre ulver rev i kalven da han sto opp. Den var ikke ordentlig død engang. Han filmet med mobilen, og sto fram i lokalavisa. Filmen blir sett av tusenvis av mennesker og kommer på TV2. I kommentarfeltet blir han latterliggjort fordi han sier at folk i bygda frykter for ungene, og at gleden ved å være sauebonde er blitt borte. Mange skriver at ulven er et fantastisk dyr, og at han får flytte et annet sted om han tror på gamle skrøner eller ikke greier å passe på dyra sine! Bondeidiot! Ulven har større rett til å bo der enn han! Naboen blir ringt opp og skjelt ut, så han må slutte å svare på ukjente nummer.
11. november. To ulver angrep uten forvarsel bikkja til en annen nabo mens han gikk kveldstur med den. Det var på veien rett nedenfor huset vårt. Bikkja ble bitt, men han fikk den med seg. Løp opp til meg med bikkja i armene. Den blødde veldig fra ryggen og magen. Ynket seg og ristet. Ungene ble helt hysteriske. Kona låste dørene. Jeg prøvde å få tak i dyrlegevakta, men bikkja døde før jeg fikk svar.
12.november. Jeg har fått sparken på jobben. Sjefen vil ikke ha folk som ikke kan følge arbeidstida.
13. november. Kona har tatt ungene med og reist til byen. De kommer aldri tilbake.
14. november. Jeg finner fram et telefonnummer jeg har notert. Det er til de to idiotene av noen ulvevernere. Jeg ringer dem, og rekker å be dem dra til langt inne i innerste ******* og bli der, før de bare ler av meg og legger på røret.
Den kvelden slukker jeg lysa inne i huset og rigger meg til med rifla i vinduskarmen. Jeg har tappet i et digert glass med rødvin, og skåler med et djevelsk blikk ut mot jordene, som ligger badet i måneskinn. Nå må "berikelsen" bare komme!

:D fin historie. De er gode på å spille på frykt, det skal de ha. Det som er synd, er at mange tror på dem. 

Vi har hytte i ulveland. Såklart tar jeg mine forhåndsregler. Jeg har feks ikke hundene ute på kjetting om natta, og ikke om vi ikke er i området.  på samme måte, jeg lar dem ikke løpe løs i trafikken heller. Men jeg ønsker ikke forby trafikk av den grunn. 

 

 

Endret av Meg
  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 timer siden, Meg skrev:

:D fin historie. De er gode på å spille på frykt, det skal de ha. Det som er synd, er at mange tror på dem. 

Vi har hytte i ulveland. Såklart tar jeg mine forhåndsregler. Jeg har feks ikke hundene ute på kjetting om natta, og ikke om vi ikke er i området.  på samme måte, jeg lar dem ikke løpe løs i trafikken heller. Men jeg ønsker ikke forby trafikk av den grunn. 

 

 

Tullprat, kan ikke sammenlignes.  Hytte i ulveland, har vel ikke hunder som uansett kan være løse da..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, spot said:

Tullprat, kan ikke sammenlignes.  Hytte i ulveland, har vel ikke hunder som uansett kan være løse da..

ja. ser man på antall hunder som drepes av bil så er det vel flere enn som skades eller drepes av rovdyr. Det går vel med noen sau også. Mange er redd trafikk. Men vi forbyr det ikke.

Klart det kan sammenlignes. Det er mange ting folk er redd for, eller til og med  har angst for. Og er det noe ulvemotstanderne ønsker, så er det å spre mest mulig frykt. 

 

 

Endret av Meg
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

LESERBREVIV>JEG BOR I ROVDYRSONEN DER ULV FERDES.DER JEG BOR KOMMER EN FLOKK FRA MAGNOR. VED JEVNE MELLOMROM PÅ RUNDEN SIN. PÅ GRUNN AV AT JEG KAN MØTE PÅ DENNE ULVEFLOKKEN NÅR JEG GÅR TUR I SKOGEN MED MIN HUND, HAR JEG SLUTTET Å GÅ TURER I SKOGEN. NÅR ULVEN ER PÅ RUNDEN SIN SÅ GODT SOM INNPÅ TRAPPA MI NÅR DEN PASSERER.HVOR MANGE I DETTE LANDET VIL HA DET SLIKT. SIKKERT BARE 0,1 PROSENT AV NORGES BEFOLKNING SOM SIER JA TIL DET. SÅ FJERN MINST FIRE ULVEFLOKKER. SIRI MARTINSEN BOR IKKE DER DET ER ULV, HUN SKAL BARE TVINGE DET PÅ ALLE ANDRE. ER DET RIKTIG? JEG BARE SPØR.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, spot said:

LESERBREVIV>JEG BOR I ROVDYRSONEN DER ULV FERDES.DER JEG BOR KOMMER EN FLOKK FRA MAGNOR. VED JEVNE MELLOMROM PÅ RUNDEN SIN. PÅ GRUNN AV AT JEG KAN MØTE PÅ DENNE ULVEFLOKKEN NÅR JEG GÅR TUR I SKOGEN MED MIN HUND, HAR JEG SLUTTET Å GÅ TURER I SKOGEN. NÅR ULVEN ER PÅ RUNDEN SIN SÅ GODT SOM INNPÅ TRAPPA MI NÅR DEN PASSERER.HVOR MANGE I DETTE LANDET VIL HA DET SLIKT. SIKKERT BARE 0,1 PROSENT AV NORGES BEFOLKNING SOM SIER JA TIL DET. SÅ FJERN MINST FIRE ULVEFLOKKER. SIRI MARTINSEN BOR IKKE DER DET ER ULV, HUN SKAL BARE TVINGE DET PÅ ALLE ANDRE. ER DET RIKTIG? JEG BARE SPØR.

jeg har sluttet å gå tur i beiteland pga storfe.  Har blitt jaget av sinte storfe som vil ta hunden min. Er det riktig? Jeg bare spør...

Ja- det er riktig. Vi skal ha beitedyr i landet. 

og JA  vi skal også ha ulv. Det er vanskelig å kombinere. 

 

 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Meg skrev:

tja. ser man på antall hunder som drepes av bil så er det vel flere enn som skades eller drepes av rovdyr. Det går vel med noen sau også. Mange er redd trafikk. Men vi forbyr det ikke.

Klart det kan sammenlignes. Det er mange ting folk er redd for, eller til og med  har angst for. Og er det noe ulvemotstanderne ønsker, så er det å spre mest mulig frykt. 

 

 

Nei, man kan faktisk ikke forby trafikk..  Nei, det kan selvsagt ikke sammenlignes.  Vi utryddet nesten ulven, og ulven var fraværende i flere tiår.  Det gikk veldig bra..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
14 timer siden, spot skrev:

LESERBREVIV>JEG BOR I ROVDYRSONEN DER ULV FERDES.DER JEG BOR KOMMER EN FLOKK FRA MAGNOR. VED JEVNE MELLOMROM PÅ RUNDEN SIN. PÅ GRUNN AV AT JEG KAN MØTE PÅ DENNE ULVEFLOKKEN NÅR JEG GÅR TUR I SKOGEN MED MIN HUND, HAR JEG SLUTTET Å GÅ TURER I SKOGEN. NÅR ULVEN ER PÅ RUNDEN SIN SÅ GODT SOM INNPÅ TRAPPA MI NÅR DEN PASSERER.HVOR MANGE I DETTE LANDET VIL HA DET SLIKT. SIKKERT BARE 0,1 PROSENT AV NORGES BEFOLKNING SOM SIER JA TIL DET. SÅ FJERN MINST FIRE ULVEFLOKKER. SIRI MARTINSEN BOR IKKE DER DET ER ULV, HUN SKAL BARE TVINGE DET PÅ ALLE ANDRE. ER DET RIKTIG? JEG BARE SPØR.

Hvorfor er en frykt mer akseptert enn en annen. Og det leserbrevet som Olga delte, starter helt feil. Første feil er at det finnes ingen småbruksidyll, det er masse jobb ved siden av jobben. Og jeg vil også si at det er viktigere at ulven får leve enn at noen skal få realisere drømmene sine.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Avani said:

Hvorfor er en frykt mer akseptert enn en annen. Og det leserbrevet som Olga delte, starter helt feil. Første feil er at det finnes ingen småbruksidyll, det er masse jobb ved siden av jobben. Og jeg vil også si at det er viktigere at ulven får leve enn at noen skal få realisere drømmene sine.

ja det er jo ganske mange som har kasta inn håndkleet når det gjelder småbruksdrømmen. Mye å holde orden på, lite å tjene, gjerne langt fra jobben som du er nødt til å ha for å klare deg, ungene er misfornøyde fordi vennene bor så langt unna (ofte er de vant til å ha alle vennene i gangavstand). resultatet er at folk sliter seg ut, og selger etterhvert. 

 

en intr artikkel om ulv og hvor farlig den er for mennesker. her tas det med hvor nært den beveger seg folk også opp. https://ulveidanmark.ku.dk/dokumenter/Hvor-bange-er-ulven-for-mennesker-Viltskadecenter-2004.pdf

 

Endret av Meg
  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
18 timer siden, Meg skrev:

jeg har sluttet å gå tur i beiteland pga storfe.  Har blitt jaget av sinte storfe som vil ta hunden min. Er det riktig? Jeg bare spør...

Ja- det er riktig. Vi skal ha beitedyr i landet. 

og JA  vi skal også ha ulv. Det er vanskelig å kombinere. 

 

 

Ja, beitedyr kan være skumle i forhold til hund, men har aldri hørt om ku som går inn på gårdsplassen hos folk, napper med seg hunden, og spiser den 200 m unna huset. Ja, selvsagt skal vi ha beitedyr her i landet.  Dette fordi beitedyr er mat for folk, og noen har som yrke og inntekstkilde å produsere mat til resten av befolkningen.  Vi har også heldigvis enorme områder med utmark i Norge slik at det kan benyttes til beite.  Noe som f. eks. reduserer smittepress / sykdom blant dyrene, som igjen fører til mindre medisinbruk, og det er jo positivt ettersom vi skal ete disse dyrene.  (Men det finnes jo gærninger i f. eks. Unge Venstre som vil jobbe for å avskaffe produksjonsdyr.. )  Forøvrig fikk norges befolkning se nytten av utmarksbeite i årets tørkesommer.  Hadde vi kun hatt innmarksbeite ville det vært en enda større krise.

Men vi har klart oss utmerket uten ulv i 100 - 200 år, så den trenger vi overhodet ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, Avani skrev:

Hvorfor er en frykt mer akseptert enn en annen. Og det leserbrevet som Olga delte, starter helt feil. Første feil er at det finnes ingen småbruksidyll, det er masse jobb ved siden av jobben. Og jeg vil også si at det er viktigere at ulven får leve enn at noen skal få realisere drømmene sine.

Selvsagt er det mye jobb med et småbruk, men det er mange fordeler ved at folk vil bo på bygda. Vi ivaretar bl.a.distriktnorges mange ulike ressurser, og det aller viktigste; bøndene produserer mat til befolkningen...  Det trumfer ulven. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, spot said:

Selvsagt er det mye jobb med et småbruk, men det er mange fordeler ved at folk vil bo på bygda. Vi ivaretar bl.a.distriktnorges mange ulike ressurser, og det aller viktigste; bøndene produserer mat til befolkningen...  Det trumfer ulven. 

det er nå jegere som er de hissigste i debatten ;) Og det er vel derfor ulven får så mye oppmerksomhet. Gaupa og jerven truer ikke jakthunden i samme grad, selv om tap av beitedyr er større. 

 

 

 

Endret av Meg
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Meg skrev:

det er nå jegere som er de hissigste i debatten ;) Og det er vel derfor ulven får så mye oppmerksomhet. Gaupa og jerven truer ikke jakthunden i samme grad, selv om tap av beitedyr er større. 

 

 

 

Antall tap av beitedyr henger selvsagt nøye sammen med utbredelsen og antallet av disse dyrene, samt at de fleste har gitt opp dyrehold i prioriterte ulveområder..  Det er jo bare å se hva som nylig har skjedd i Finnmark da det kom ulv inn i reindriftsområder..  Heldigvis var myndighetene kjappe med å få tatt de ut.  Ulv og beitenæring går ikke sammen.  Så enkelt er det.  Forøvrig ikke enig i at jegere er noe mer hissige i debatten enn andre som er berørt av ulven.  Men forhåpentligvis kan endelig Norge Jeger og Fisk komme mer på banen med den nye lederen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
5 timer siden, spot skrev:

Selvsagt er det mye jobb med et småbruk, men det er mange fordeler ved at folk vil bo på bygda. Vi ivaretar bl.a.distriktnorges mange ulike ressurser, og det aller viktigste; bøndene produserer mat til befolkningen...  Det trumfer ulven. 

De folkene som realiserer småbruksdrømmen produserer knapt mat til egne kjæledyr. 

 

Endret av Avani
  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
10 timer siden, Avani skrev:

De folkene som realiserer småbruksdrømmen produserer knapt mat til egne kjæledyr. 

 

Jeg er enig i at "småbrukerdrømmen" er litt vel romantisk og "klissete" etter mitt syn, og om flere av disse kanskje ikke bidrar til matproduksjon, så bidrar de i aller høyeste grad til å holde liv i distriktene gjennom arbeidslivet, benyttelse av nærbutikker, deltagelse i ulike aktiviteter, unger som går på skole osv., osv.  Så jo, det er viktig med en god distriktspolitikk, for det er nettopp det dette også i stor grad handler om.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

https://www.nationen.no/nyhet/byfolk-er-minst-redd-for-a-leve-tett-pa-ulv/

Merker meg uttalelsen fra folk i Osen... Hvem vet om de ulvene som kommer til å slå seg til i området nå som reviret er "ledig" vil ha samme atferd? Burde en heller ha konsentrert seg om å ta ut problemdyr fremfor å skyte ut en flokk som denne? vel, vel. Gjort er gjort, og spist er spist. 

 

https://www.bondebladet.no/landbruk/sterk-reduksjon-i-saue­bonder-i-nord-og-nordvest/

Denne linken viser en artikkel over hvor antallet sauebruk har gått mest ned. 

 

Denne debatten blir stadig vanskeligere. 

Endret av Meg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det lærer henne ikke uvaner. Jeg har gjort det med alle mine valper, men jeg gjør det ikke når de er voksne. Det å finne på ramp, bite og styre på er valpegreier, og det går over. Så det handler igrunnen mest om å kjøpe seg litt fred og ro når man trenger det mens valpe-og unghundstyret står på. Fordelen med å gi noe godt å spise på når du setter den fra deg i grind eller bur er for å unngå at det blir konsert og stress der, før hunden er vant med å være der. På den måten gjør du plassen til en positiv plass, heller enn en "straff" og isolasjon. 
    • Jeg skal ikke si det som fakta, men logisk tenkning sier meg at BoT ikke vil være spesielt effektivt på hunder med god isolerende pels. Nettopp fordi pelsen isolerer og da vil det jo ikke virke rett og slett. Det skal jo stråle varme tilbake for å trigge blodsirkulasjon osv, men om pelsen blokkerer varme både ut og inn så er det liksom ikke så mye effekt der. 

      Og for varme kan du vell like gjerne bruke noe annet. BoT dekkenene er ikke så veldig varme og gode sånn sett, synes ikke jeg iallefall, så nå jeg virkelig trenger dekken i bil så velger jeg noe annet.
    • Beklager at jeg ler litt, haha, men sånn skal det ikke være nei. Men hvor mye galt gjør den om dere går en skikkelig god luftetur og deretter bare ignorer den litt? Ikke alle som stenger av selv altså, men de fleste gjør jo det etter en god utblåsning, kanskje med en liten pirajastund først. Viss ikke så er det bare å bruke stengsler eller bånd eller noe til å begrense den litt så vil den overgi seg å stenge av etter en liten stund   En sliten valp er som regel en god del enklere valp enn en som har masse energi, men det betyr ikke at dere ikke kan forvente at valpen ikke legger seg ned å slapper av litt innimellom selv om dere ikke nettopp har vært på langtur liksom, selv om dere har hatt en rolig dag skal de jo (og trenger å) stenge av innimellom. Vis den hva dere vil, eller bruk litt hjelpemidler når dere ikke kan. Så lenge valpen ikke bor konstant i buret/grinda og får sosial omgang samt nok tur og lek posjonert ut ila dagen så er det helt innafor å bruke grinda når dere føler behov for det  

      Edit: Mulig dere kan ha litt nytte av å skille på ute og inne hva gjelder aktivitet og lek, iallefall den typen aktivitet og lek dere engasjerer dere i. Valpen skal jo ikke ligge pal hele tiden inne, det er nok for mye å forvente, men det hjelper nok å ikke lage forventninger til at det skjer aktivitet inne, fra dere(om dere har gjort sånt). I tillegg kan man jo se på om dere gir valpen nok fred eller er dere å snakker med den, klapper på den, leker litt, gir den ting, osv osv ofte? La den få mulighet til å finne ro også. Og tenk litt på hvordan dere snakker, er det mye glad stemme/babystemme så trigger gjerne det valpen, mens ro smitter over tilsvarende.  Løper den mye etter barna om de farer i mellom så prøv å begrens det litt, la den heller venne seg til at de løper i mellom uten at han trenger å følge etter dem osv    
    • Jeg ville valgt å venne henne til å bli sperret inne i en grind først som sist og brukt det når du skal være sammen med barnet og ikke kan ha fokus på valpen. Grind er fortsatt flittig brukt her i huset periodevis på en på 9 mnd. 
      Både til ro og til å holde han unna når jeg ikke gidder å passe på alt av leker som ligger rundt eller at jeg har lyst å være sammen med datteren min uten å måtte følge med på han og hva han kunne finne på å makulere. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skulle gjort eller hvordan relasjonen til hunden min hadde vært om jeg ikke hadde hatt grinder. Jeg bestemmer når vi skal slappe av, og hans initiativ øker ofte i takt med overtrøtthet og uro. Han får nok stimuli, og er veldig lite hjemme alene, så jeg vet at han trenger og kan hvile når jeg bestemmer det, det er bare ikke alltid han vil. 

       
    • Tusen takk for svar - endelig begynner jeg å skjønne hva denne rotreningen handler om (joda - har lest ørten bøker om hundehold, men når valpen plutselig er der, er det som hørtes så enkelt ut i bøkene  ikke fullt så enkel å iverksette 🙄) Sånn det er nå sliter vi oss helt ut, har knapt vekslet en sammenhengende setning med ungene de siste par ukene fordi hunden tar absolutt alt fokus, absolutt hele tiden (ja, vi sliter med å finne den av-knappen!)
  • Nylig opprettede emner

×