Gå til innhold
Hundesonen.no

Kunne du tenkt deg å bo ett sted det var evig vinter?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Stabilt, godt vintervær som i dag. Sol/klarvær, vindstille, knallhard snø/skaresnø uten fare for å gå igjennom og islagte, trygge vann. Tja ... Har hatt noen helt magiske turer i marka i vinter under slike forhold. Også i mørket, med hele landskapet opplyst av supermåne. Eller så mørkt at man ser hele melkeveien over hodet. Med hodelykt og skikkelige brodder. Og med en hund som nå har begynt å finne roen. Da har jeg tenkt at hva skal man med sommer??

Men dager med slike forhold er om ikke direkte sjelden så i alle fall i sterkt mindretall. Skikkelig Nord-Norsk vinter er et mareritt av mørke, regn, storm, sludd, 2 meter snø som laver ned i april akkurat når du hadde begynt å få troa på våren, holke, dårlig brøyting, ingen plasser å gå tur grunner manglende parkering og/eller mye snø. Et rent hel***e egentlig. Og så er det så ufattelig lite som skal til for å ødelegge. En ellers super vinterdag, legg til frisk bris og svært mye er egentlig ødelagt.

Våren er egentlig stort sett bare et irritasjonsmoment her. Selv om solen og lyset er velkommen. Vinteren som ikke helt slipper taket - usikker is, råtten snø, søkkvåt mark - før det plutselig eksploderer med et par dager finvær. Da begynner den evige skuffelsen over hvor det ble av resten av sommeren. 9 grader og regn. Og de få dagene det blir virkelig fint så har insektene det så travelt med å gjøre sitt at det er nesten umulig å være i skogen. Og så kommer de dagene det bikker 25 grader og jeg egentlig bare vil dø på meg og vurderer å bli kristen i FALL det skulle være noe i det der med å brenne evig. Eller jeg kan begynne å lure på om jeg at er for sent ute med konverteringen og at jeg allerede har fått som fortjent. Men ja, det er noen magiske dager på sommeren også da alt klaffer. Og skulle jeg målt disse opp mot vinterdagene som klaffer 100% - noe man i rettferdighetens navn må gjøre  - så hadde nok sommeren vunnet klart. Selv med insekter. Normal sommer mot normal vinter så vinner sommeren også. Men en konstant supervinter mot vanlig sommer? Da hadde jeg valgt vinteren.

Skulle jeg valgt fra øverste hylle så hadde jeg imidlertid valgt høsten. Altså en verden hvor det var stabilt superhøstvær. Med strålende sol, fantastiske farger, glassklar, insektsfri luft, mørkt om natta slik at fuglene også tar kvelden når jeg skal sove og 15 grader. Som er mer enn nok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ikke ****

Nei! Kunne tenkt meg å bo et sted hvor det ALDRI var vinter

Aldri i livet!! Hadde det blitt dommedag ala "The day after tomorrow" så hadde jeg stilt meg ute i kun underøy for å bli drept fortest mulig  

Vinteren er nydelig når sola begynner å kikke frem igjen, men jeg vil gjerne ha de fordømte myggstikkene også (så sommer må jeg ha!)
Våren/snøsmeltinga liker jeg nok minst, og høsten, særlig senhøst med frost, er igrunn ganske fantastisk (men ja takk til sommer først :P ). 
Vinter hele året? Nope! Jeg hadde sett ut som ei sviske på få år (tørka fullstendig ut pga sprengfyring ;) ), og det hadde forsvunnet store mengder skog...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. I skrivende øyeblikk har jeg akkurat kommet inn fra en nydelig skitur i måneskinn, og jeg setter stor pris på vinter med lavinetrening og skimuligheter, men nei. Jeg er rett og slett altfor glad i vår og sommer med grønt gress og yrende dyreliv. :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elsker vinter, kulden, mørket, snøen og den lave solen. Men gu hvor godt det er når solen kommer tilbake, varmen, knoppene som begynner å sprette ut på trærne og blomstene som kjemper seg frem fra dvale :ahappy:

Sommeren har sin egen sjarm når den viser seg fra sin beste side, dessverre har den ikke gjort det i Bergen de siste årene :aww:

Høsten er magisk den også, når luften begynner å bli litt krispy, bladene blir gule og røde og man kan dra frem lue, skjerf og votter.

Så nei, kunne aldri bare ha hatt vinter. Selvom jeg elsker vinteren, så liker jeg alt for godt variasjonen årstidene har å by på :ahappy:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...