Gå til innhold
Hundesonen.no

Bondegård + (gigantisk?)stor hund, rolig, tåler noen lengre turer per uke, førstegangshund

Recommended Posts

Hei Hundesonen!

Om noen år så tar vi over en bondegård i Telemark. Dette er en gård uten dyr, mulig at vi skaffer oss høns senere (ikke mange hundre/tusen :P). Gården har 4 sider med ca 600 meter+ åker i alle retninger. Som nærmeste naboer har vi noen bondegårder, stor skog (skogsområde eid av oss) og en hovedvei. 

Vi er på utkikk etter en stor hund som kan flytte inn med oss på gården. Begge to kommer til  å jobbe 100% på andre steder enn gården, men det er ofte folk på gården da foreldre også bor der i eget hus (jobber ca 50%). Vi er ikke så aktive, men har gjerne en eller to turer i løpet av uken, enten som arbeid i skogen eller hobby (sykling/løp i skog). Dette vil bli vår første hund som vi eier selv (ikke av foreldre). Det er ingen andre hunder på gården, kun en del katter (5 stk der nå).
 

Ønsker

  • Stor hund
  • Kort pels eller røyter lite(?)
  • Kan gå fritt på bondegården, uten å stikke på tur i skogen på jakt etter dyr (døren står som regel åpen på sommeren og det er en del dyr i skogen og kuer på nabo jordene)
  • Kan gå fritt på tur og følge sykkel i skog
  • Mulighet for og stå i hundegård ved anledning
  • Kan leve med katter som er oppvokst på gård
  • Fungerer godt med barn
  • Aktivitetsnivå (en til to kjappere turer per uke, 2-3 timer)
    • Skiturer
    • Sykkelturer (ikke birkentempo, skogs-sykling :) )
    • Dagstur i skog (20 km +/-)
  • Majestetisk og ikke usikker hund

Vi har sett på forskjellige raser, men vi tenkte og få litt input på hva som kanskje kan passe oss best her før vi oppsøker eiere/opprette for å møte disse hundene.
 

Raser vi har lagt oss inspirere av, uten noen spesiell rekkefølge 

  • Landseer
  • Hovawart
  • Grosser schweizer sennenhund
  • Beauceron
  • Leonberger
  • Berner sennenhund
  • Pyreneerhund
  • Newfoundlandshund
  • Amerikansk mastiff
  • Broholmer

 

Vi er ganske usikker på hvordan de forskjellige rasene oppfører seg.
Hvis du har noen forslag/tips til de vi har sett litt på, eller forslag på noen helt andre raser så er det bare og foreslå!
Vi setter pris på alle tilbakemeldinger :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mange av de rasene du nevner er langhåret og vil røyte masse? Feks leonberger, Berner, pyreneisk gjeterhund, newfoundlandhund.. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ut ifra det du skisserer her, så tror jeg ikke  beauceron vil egne seg men det kan kanskje @enna og @*Kat84* svare mer på :) Du nevner  røyting.. Vær obs på at det ikke bare er langhårede raser som røyter en hel del, selv de meat korthårede som whippet og dalmatiner ( bare for å nevne et par korthårede raser) røyter mye , forskjellen er 'bare' at istedenfor å lage hybelkaniner, så spiser disse hårene seg inn i alt av stoff..:P

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
12 minutter siden, Magnus skrev:

Hei Hundesonen!

Om noen år så tar vi over en bondegård i Telemark. Dette er en gård uten dyr, mulig at vi skaffer oss høns senere (ikke mange hundre/tusen :P). Gården har 4 sider med ca 600 meter+ åker i alle retninger. Som nærmeste naboer har vi noen bondegårder, stor skog (skogsområde eid av oss) og en hovedvei. 

Vi er på utkikk etter en stor hund som kan flytte inn med oss på gården. Begge to kommer til  å jobbe 100% på andre steder enn gården, men det er ofte folk på gården da foreldre også bor der i eget hus (jobber ca 50%). Vi er ikke så aktive, men har gjerne en eller to turer i løpet av uken, enten som arbeid i skogen eller hobby (sykling/løp i skog). Dette vil bli vår første hund som vi eier selv (ikke av foreldre). Det er ingen andre hunder på gården, kun en del katter (5 stk der nå).
 

Ønsker

  • Stor hund
  • Kort pels eller røyter lite(?)
  • Kan gå fritt på bondegården, uten å stikke på tur i skogen på jakt etter dyr (døren står som regel åpen på sommeren og det er en del dyr i skogen og kuer på nabo jordene)
  • Kan gå fritt på tur og følge sykkel i skog
  • Mulighet for og stå i hundegård ved anledning
  • Kan leve med katter som er oppvokst på gård
  • Fungerer godt med barn
  • Aktivitetsnivå (en til to kjappere turer per uke, 2-3 timer)
    • Skiturer
    • Sykkelturer (ikke birkentempo, skogs-sykling :) )
    • Dagstur i skog (20 km +/-)
  • Majestetisk og ikke usikker hund

Vi har sett på forskjellige raser, men vi tenkte og få litt input på hva som kanskje kan passe oss best her før vi oppsøker eiere/opprette for å møte disse hundene.
 

Raser vi har lagt oss inspirere av, uten noen spesiell rekkefølge 

  • Landseer
  • Hovawart
  • Grosser schweizer sennenhund
  • Beauceron
  • Leonberger
  • Berner sennenhund
  • Pyreneerhund
  • Newfoundlandshund
  • Amerikansk mastiff
  • Broholmer

 

Vi er ganske usikker på hvordan de forskjellige rasene oppfører seg.
Hvis du har noen forslag/tips til de vi har sett litt på, eller forslag på noen helt andre raser så er det bare og foreslå!
Vi setter pris på alle tilbakemeldinger :)

Litt usikker på hvor mye aktivitet hunden vil få? 

Det ser ut som om dere kanskje legger litt mye vekt på hvordan hunden ser ut. Men ser også at dere er åpne for forslag. Jeg har ingen direkte forslag til dere, men synes kanskje ikke de rasene du har skrevet opp er de ideelle gårdshundene.  Sliter også med å se en rase som kan passe inn i de fleste punktene du har skrevet. Men her kommer det forhåpentligvis andre som har mer erfaring enn meg med disse hundene 😊 Skal hunden kunne gå løs på gården uten tilsyn (åpen dør)  med vilt og andre husdyr i området rundt, så er det et stort ansvar. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
3 minutter siden, EllenJ skrev:

Skal hunden kunne gå løs på gården uten tilsyn (åpen dør)  med vilt og andre husdyr i området rundt, så er det et stort ansvar. 

Det tenker jeg også. Det høres veldig idyllisk ut, men veldig ofte vil en hund (spesielt mange av de rasene som er nevnt over) ta på seg vaktmesteransvaret når den får gå ute løs. Det kan resultere i en hund som vokter gården sin, og ikke vil ha fremmede folk på besøk. Hunden kan da utvikle seg til å bli en litt uggen hund som løper folk i møte med bjeffing og ufin adferd. 

Om du vil ha en rase som røyter lite, så må du antakeligvis tenke mer i baner langhåra raser (beardecollie, schapendoes etc) eller puddel/puddellignende raser. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
57 minutter siden, Krutsi skrev:

Mange av de rasene du nevner er langhåret og vil røyte masse? Feks leonberger, Berner, pyreneisk gjeterhund, newfoundlandhund.. 

Stemmer, er ikke imot at de ikke røyter da det vil være hår fra katter og hund uansett. Men hvis det skulle være en rase som ikke røyter alt for mye så er det bare positivt, en del stell må en uansett beregne med en stor hund :) 

 

49 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Grosser schweizer sennenhund  :thumbsup: 

Dette er en av hundene som kan passe bra, den er aktiv og samtidig tilpasser seg oss i familien. Jeg har også lest at denne kan være ganske på vakt, hvordan er den ovenfor andre hunder og besøkende? Erfaring fra eiere her inne? 

 

36 minutter siden, QUEST skrev:

Ut ifra det du skisserer her, så tror jeg ikke  beauceron vil egne seg men det kan kanskje @enna og @*Kat84* svare mer på :) Du nevner  røyting.. Vær obs på at det ikke bare er langhårede raser som røyter en hel del, selv de meat korthårede som whippet og dalmatiner ( bare for å nevne et par korthårede raser) røyter mye , forskjellen er 'bare' at istedenfor å lage hybelkaniner, så spiser disse hårene seg inn i alt av stoff..:P

 

Beauceron er en veldig fin hund, men vi er litt usikker på om den kan bli litt mye for oss som skal ha hund for første gang? Eller vil det å være aktivt med på kurs fra den er liten hjelpe oss mye? Dette må vi uansett for å kunne ha en trygg hund som ikke drar sin egen vei når den vil, store hunder har mye muskler :) 

Røyting er selvfølgelig noe vi har masse av fra før (katter som røyter og drar med seg støv fra overalt, gudene vet hvor...), men det kan kanskje være lurt og ikke tenke i de baner at en korthåret hund er bedre enn en langhåret hund, takk for tipset!

 

34 minutter siden, EllenJ skrev:

Litt usikker på hvor mye aktivitet hunden vil få? 

Det ser ut som om dere kanskje legger litt mye vekt på hvordan hunden ser ut. Men ser også at dere er åpne for forslag. Jeg har ingen direkte forslag til dere, men synes kanskje ikke de rasene du har skrevet opp er de ideelle gårdshundene.  Sliter også med å se en rase som kan passe inn i de fleste punktene du har skrevet. Men her kommer det forhåpentligvis andre som har mer erfaring enn meg med disse hundene 😊 Skal hunden kunne gå løs på gården uten tilsyn (åpen dør)  med vilt og andre husdyr i området rundt, så er det et stort ansvar. 

 

Aktivitet vil være normalt med turer for hunden hver dag; morgen, middag, kveld. Dagligdags aktivisering av søk og leker (hadde håpet av vi kanskje kjøre søk og lek på tunet og rundt husene og låven). I tillegg så kan kvelds eller middags turer bli erstattet en til to ganger i uken med kjappere eller lengre tur i utmark, kanskje være med når det skal ryddes i skog. Ellers så vil vell kanskje barn være med å aktivere hundene når de blir større (hund vil være i voksen alder)?

Dersom vi ser at det ikke fungerer med åpent hus på sommeren, så må vi til med langline når vi sitter ute. Så dette får vi ta litt som det kommer. Men har hørt av venner at typisk Norsk elghund vil finne på og stikke av når de holder på ute, dra til skogs i flere timer noen ganger dager...

9 minutter siden, Siri skrev:

Det tenker jeg også. Det høres veldig idyllisk ut, men veldig ofte vil en hund (spesielt mange av de rasene som er nevnt over) ta på seg vaktmesteransvaret når den får gå ute løs. Det kan resultere i en hund som vokter gården sin, og ikke vil ha fremmede folk på besøk. Hunden kan da utvikle seg til å bli en litt uggen hund som løper folk i møte med bjeffing og ufin adferd. 

Om du vil ha en rase som røyter lite, så må du antakeligvis tenke mer i baner langhåra raser (beardecollie, schapendoes etc) eller puddel/puddellignende raser. 

Her må altså passe litt på hva vi velger av en rase, slik at vi ikke får en stor hund som skremmer alt av besøk som kommer. En hund som er rolig og samtidig aktiv er med andre ord ikke så mange av?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Magnus skrev:

Stemmer, er ikke imot at de ikke røyter da det vil være hår fra katter og hund uansett. Men hvis det skulle være en rase som ikke røyter alt for mye så er det bare positivt, en del stell må en uansett beregne med en stor hund :) 

 

Dette er en av hundene som kan passe bra, den er aktiv og samtidig tilpasser seg oss i familien. Jeg har også lest at denne kan være ganske på vakt, hvordan er den ovenfor andre hunder og besøkende? Erfaring fra eiere her inne? 

 

Beauceron er en veldig fin hund, men vi er litt usikker på om den kan bli litt mye for oss som skal ha hund for første gang? Eller vil det å være aktivt med på kurs fra den er liten hjelpe oss mye? Dette må vi uansett for å kunne ha en trygg hund som ikke drar sin egen vei når den vil, store hunder har mye muskler :) 

Røyting er selvfølgelig noe vi har masse av fra før (katter som røyter og drar med seg støv fra overalt, gudene vet hvor...), men det kan kanskje være lurt og ikke tenke i de baner at en korthåret hund er bedre enn en langhåret hund, takk for tipset!

 

Aktivitet vil være normalt med turer for hunden hver dag; morgen, middag, kveld. Dagligdags aktivisering av søk og leker (hadde håpet av vi kanskje kjøre søk og lek på tunet og rundt husene og låven). I tillegg så kan kvelds eller middags turer bli erstattet en til to ganger i uken med kjappere eller lengre tur i utmark, kanskje være med når det skal ryddes i skog. Ellers så vil vell kanskje barn være med å aktivere hundene når de blir større (hund vil være i voksen alder)?

Dersom vi ser at det ikke fungerer med åpent hus på sommeren, så må vi til med langline når vi sitter ute. Så dette får vi ta litt som det kommer. Men har hørt av venner at typisk Norsk elghund vil finne på og stikke av når de holder på ute, dra til skogs i flere timer noen ganger dager...

Her må altså passe litt på hva vi velger av en rase, slik at vi ikke får en stor hund som skremmer alt av besøk som kommer. En hund som er rolig og samtidig aktiv er med andre ord ikke så mange av?

Mange hunder er rolige, så lenge de får nok aktivitet. Nesten hvilken som helst rase klarer å være med en langtur jevnlig i løpet av uka. 

Det finnes flere raser som passer dere, men jeg vet ikke om noen som er store.. for store raser har jo gjerne blitt brukt til vokting og har dette i seg.. 

en langhåret collie eller feks en golden vil muligens være mer passende som gårdshund sånn sett.. 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ville sett mer på Broholmer :)   Eller Berner sennen. (enn st.bernard korthår?) Men det skal godt gjøres å ha en rase som ikke røyter mye, hvis det skal være en rase som tåler å være ute en del.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg skal ikke si at det fungerer for alle, men jeg kjenner en berner sennen som lever/levde under akkurat disse forholdene og den var den perfekte gårdshund. Den hadde tendenser til litt vakt, hun kunne komme med to-tre boff når man kom kjørende, men lagde aldri noe leven/var ufin. Det så virkelig ut som en hund som nøt tilværelsen på landet!

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
47 minutter siden, Magnus skrev:

Her må altså passe litt på hva vi velger av en rase, slik at vi ikke får en stor hund som skremmer alt av besøk som kommer. En hund som er rolig og samtidig aktiv er med andre ord ikke så mange av?

Ja, det er nok litt viktig å i hvert fall ha tenkt over den biten. Når det gjelder hunder med vaktinstinkt, så vil de ofte være slik at de holder seg til gården og ikke drar på jakt. De skal jo passe på gården og er avlet slik at de ikke da stikker avgårde. Jeg har en vakt- og gjeterhundrase som aldri stikker på tur alene. Jeg hadde to stk en gang som av ymse årsaker en dag ble gående ute en hel dag mens jeg var på jobb. De var fortsatt i hagen da jeg kom hjem igjen :)

De aller fleste raser er jo så aktive som man legger opp til, men det kan jo være mer krevende for en stor og tung rase å holde følge på skitur enn en litt mindre og lettere rase gjør. 

27 minutter siden, Jankaa skrev:

Jeg skal ikke si at det fungerer for alle, men jeg kjenner en berner sennen som lever/levde under akkurat disse forholdene og den var den perfekte gårdshund. Den hadde tendenser til litt vakt, hun kunne komme med to-tre boff når man kom kjørende, men lagde aldri noe leven/var ufin. Det så virkelig ut som en hund som nøt tilværelsen på landet!

Noen her i området har to bernere. De tar sin vaktoppgave med største seriøsitet. Vi ble "passet opp" en gang på tur forbi gården - og da kom hundene løpende over et stort jorde først, før de stod på vegen og ventet på oss (ca 200 m fra gården). Det var ikke sånn kjempekult når man kom med en annen stor hannhund liksom. De gjorde ingenting da, men det er ikke så trivelig å stå 5 m fra en hund som bjeffer med grov bassrøst liksom, foran deg. 

Om man IKKE skal la hunden få utvikle vaktinstinktet sitt, så er det viktig at den aldri får være alene ute, tenker jeg. At man som menneske er den som tar i mot folk som kommer på besøk, mens hunden får hilse ETTERPÅ. Man må jo da ha hunden under oppsikt hele tida, evt innestengt eller i bånd (skjønt - hundene utvikler jo fort vakttendenser da også - de får bare ikke gjort så mye med det fysisk). 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest

En beauceron røyter veldig i røyteperioder. Og trenger oppgaver for ikke å slå over i vokt. De kan godt brukes i gjeting, men de trenger å få brukt seg. Og man må være superkonsekvent i oppdragelsen av beauceron, for de er særdeles pågående og intense og tar ikke nei for et svar. En godt oppdratt beauceron går godt sammen med barn - de er sosiale og elsker familien sin. Men de kan være voldsomme fysisk (kvegdrivere), og selv har jeg til stadighet blåflekker pent spredt nedover kroppen etter "sosial kos" med min. 

 

  • Stor hund: ja absolutt. Tisper fra 35 kg og oppover, hannhunder en del tyngre. 
  • Kort pels eller røyter lite(?). Kort pels, røyter i perioder. Har underull og overpels. 
  • Kan gå fritt på bondegården, uten å stikke på tur i skogen på jakt etter dyr (døren står som regel åpen på sommeren og det er en del dyr i skogen og kuer på nabo jordene). Kommer an på... sterk jaktlyst på en del, og de er nyskjerrige. Kombinert med vokt så kan de nok løpe etter både andre dyr og folk - siste som regel av nyskjerrighet - men det er ikke morsomt å få en stor svart hund løpende etter seg... Og de varsler kraftig om fremmede nærmer seg hus/gård. 
  • Kan gå fritt på tur og følge sykkel i skog: med rett oppdragelse, ja. 
  • Mulighet for og stå i hundegård ved anledning: jeg mistenker at en beauceron vil mistrives sterkt i en hundegård. Har ikke prøvd min og kommer ikke til å sette henne i en slik situasjon. 
  • Kan leve med katter som er oppvokst på gård. Ja. 
  • Fungerer godt med barn: Ja, de er gode med barn, forutsatt konsekvent og rettferdig oppdragelse, fravær av redsler og usikkerhet,  og gitt gode erfaringer med barn. Du må påregne at en beauceron bruker 2,5 - 3 år på å bli voksen i hodet... 
  • Aktivitetsnivå (en til to kjappere turer per uke, 2-3 timer). En beauceron trenger ganske mye aktivitet. Det er større sannsynlighet for at den får mindre enn den vil ha, enn mer enn den vil ha.  
  • Skiturer. Ja
  • Sykkelturer (ikke birkentempo, skogs-sykling  ) Ja. 
  • Dagstur i skog (20 km +/-) Ja.
  • Majestetisk og ikke usikker hund: de ser majestetiske ut. Usikker eller sikker kommer an på gener og miljø. de skal være trygge og selvsikre, men en del dårlig avl (Norge, Danmark, Finland) medbringer en del individer som er engstelige, usikre, osv. En usikker og engstelig beauceron er en "farlig hund". 

Du må spørre deg om dere har kapasitet til å gi en veldig konsekvent og tilstedeværende oppdragelse, mtp beauceron. Om de får gå alene blir de kreative og finner på en del rampestreker, som feks å spise opp møbler osv. Om de ikke aktiviseres nok, aktiviserer de seg selv. Jeg ville ikke latt en beauceron vandre alene rundt på en gård. De trives også best hakk-i-hel med eier, de er veldig knyttet til sin fører og setter seg gjerne på fanget ditt, 40 kg til tross... 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå har du allerede fått svar av @enna her angående beauceron, og jeg kan definitivt skrive under på alt her. 

Min hann er av den store typen. Helt i øverste grensen for hva som aksepteres. Rundt 71 høy, og sist jeg sjekket ca 47 kg. Så de fyller definitivt kravet deres til stor hund. 
Men så må dere også ha i tankene at det er en stor hund, som lenge kommer til å være stor valp. Min blir 3 år i juni, og er enda ikke helt voksen, men han har landet ganske godt. 

Når det kommer til røyting så spørs det jo hva dere ser på som lite røyting da. Min røyter når det er værskifter, og det merkes godt når en typisk vestlandsvinter veksler mellom 10 kuldegrader og 5 plussgrader fra den ene dagen til den andre. 

De har jaktlyst, og i tillegg er de lekne og nysgjerrige. Så at de kan løpe etter noe eller noen av nysgjerrighet og for å prøve å yppe til lek er det stor sannsynlighet for om de ikke er under oppsyn og under kontroll. 

De er voktere, og skal varsle. Min er ikke en sånn. Jeg har til dags dato hørt ham bjeffe maks 20 ganger. Og da har jeg nok tatt kraftig i. Det er så sjelden at på snart 2,5 år har jeg enda ikke vennet meg til den lyden så jeg kvepper til like mye hver gang. 

Det er ikke noe problem å ha dem løse på tur, eller rundt andre dyr. Jeg har ikke møtt en som har vært aggressiv mot andre dyr, men de er store og intense, og forstår ikke egen størrelse så de kan bli litt vel voldsomme for andre dyr. De fleste er jo mindre enn dem, så de er jo truende nok i utgangspunktet for katter og mindre hunder. 

De kan være med på det meste. Det er en god allrounder, og har høy energi som de må ha utløp for hver dag. Og de bør også ha en oppgave annet enn å bare gå rundt og eksistere. Det er en svært intelligent rase som lærer fort på både godt og vondt. De må trenes både mentalt og fysisk, ellers kan de bli svært kreative. Det samme om de blir værende en del for seg selv. Det er ikke en rase man setter i hundegård og lar være der. 
Uten kontakt med flokken, og det å få være tett på og være med på ting så vil de ikke kunne trives. 

Det står i rasestandarden at de skal være vennlig og uredd. Det får man om man er nøye på hvor man kjøper valp. Jeg har dessverre møtt individer som har utvist trusselatferd, og i ett tilfellet også gått mot meg på en svært ubehagelig måte. Trenger vel ikke utdype det noe mer utover hva som ble skrevet over her. 

De fleste beskriver dem som ikke førstegangshunder. Det kan jo gå bra dersom man har en brennende interesse for rasen og hundetrening generelt. Men det kan også gå veldig dårlig. Det har det vært eksempler på. Grunnen til det tror jeg personlig kan være manglende grensesetting og mangel på klare rammer. Man bør ha en viss erfaring og i hvert fall en god forståelse for hundeoppdragelse. Og man kan ikke være redd for å sette foten godt ned. 

Min har fortsatt innfall hvor han tester ut om jeg virkelig mener noe. Ikke i så stor grad som når han var unghund, men det hender. Nå er han såpass klar over reglene at det holder med et strengt nei, eller et kremt og gjenta kommando. Men som nevnt i innlegget over; De tar ikke nødvendigvis nei for et nei. Og de må ha tydelige og faste rammer. For de tester, og de gir motstand. 


Konklusjonen er vel at det er ikke en utpreget førstegangshund. Man må være konsekvent, men rettferdig. Og de må få brukt både kropp og hode hver dag. 

I forhold til at du beskriver dere som ikke så veldig aktive, og at dere vil at hunden skal gå litt på selvstyr på en gård (slik jeg tolker det) når dere ikke er hjemme gjør at jeg tenker at det ikke er rasen for dere. Ikke med det første i hvert fall. Men dere kjenner jo deres begrensninger best selv. Jeg kan bare si hva jeg tenker ut fra innlegget du har skrevet. :) 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Huseierne mine (og litt jeg) passet en Broholmer for en stund siden, og det er et av de skjønneste vesenene jeg har møtt :wub: Hun voktet veeeeldig når vi var ute i hagen (typ, måtte gå inn igjen fordi det drev håndverkere ute hos naboen og hun ga seg aldri, men der igjen kan det hende hun hadde gitt seg hvis eier hadde vært til stede), men var stille og rolig inne. Sterk på tur, men ikke vanskelig å gå med og passere andre med, og hun slo meg definitivt ikke som særlig stikke av-type. 
Søt og sjarmerende gigafrøken jeg håper jeg får sett igjen i hvertfall, og rasen er under vurdering til laangt fremme i tid. Men enn så lenge er min erfaring med Broholmer bare basert på ett individ da ;) 


Nuffe ser jo heller ikke ut som et dumt alternativ for dere. De jeg kjenner går mye og ofte løse både på tur og hjemme, også er de noen skikkelig fine bamser. :wub:
Lykke til :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 2/7/2018 at 11:33 AM, Djervekvinnen skrev:

Ville sett mer på Broholmer :)   Eller Berner sennen. (enn st.bernard korthår?) Men det skal godt gjøres å ha en rase som ikke røyter mye, hvis det skal være en rase som tåler å være ute en del.

På 2/7/2018 at 11:40 AM, Jankaa skrev:

Jeg skal ikke si at det fungerer for alle, men jeg kjenner en berner sennen som lever/levde under akkurat disse forholdene og den var den perfekte gårdshund. Den hadde tendenser til litt vakt, hun kunne komme med to-tre boff når man kom kjørende, men lagde aldri noe leven/var ufin. Det så virkelig ut som en hund som nøt tilværelsen på landet!

På 2/7/2018 at 0:32 PM, Siri skrev:

Noen her i området har to bernere. De tar sin vaktoppgave med største seriøsitet. Vi ble "passet opp" en gang på tur forbi gården - og da kom hundene løpende over et stort jorde først, før de stod på vegen og ventet på oss (ca 200 m fra gården). Det var ikke sånn kjempekult når man kom med en annen stor hannhund liksom. De gjorde ingenting da, men det er ikke så trivelig å stå 5 m fra en hund som bjeffer med grov bassrøst liksom, foran deg. 

Om man IKKE skal la hunden få utvikle vaktinstinktet sitt, så er det viktig at den aldri får være alene ute, tenker jeg. At man som menneske er den som tar i mot folk som kommer på besøk, mens hunden får hilse ETTERPÅ. Man må jo da ha hunden under oppsikt hele tida, evt innestengt eller i bånd (skjønt - hundene utvikler jo fort vakttendenser da også - de får bare ikke gjort så mye med det fysisk). 

Berner sennenhund må vi se mer på, er det samme som Bernese Mountain Dog? Får lete litt etter forumtråder om disse her på hundesonen :) 

 

På 2/7/2018 at 2:24 PM, enna skrev:

En beauceron røyter veldig i røyteperioder. Og trenger oppgaver for ikke å slå over i vokt. De kan godt brukes i gjeting, men de trenger å få brukt seg. Og man må være superkonsekvent i oppdragelsen av beauceron, for de er særdeles pågående og intense og tar ikke nei for et svar. En godt oppdratt beauceron går godt sammen med barn - de er sosiale og elsker familien sin. Men de kan være voldsomme fysisk (kvegdrivere), og selv har jeg til stadighet blåflekker pent spredt nedover kroppen etter "sosial kos" med min. 

...

På 2/7/2018 at 2:55 PM, *Kat84* skrev:

Nå har du allerede fått svar av @enna her angående beauceron, og jeg kan definitivt skrive under på alt her. 

Min hann er av den store typen. Helt i øverste grensen for hva som aksepteres. Rundt 71 høy, og sist jeg sjekket ca 47 kg. Så de fyller definitivt kravet deres til stor hund. 
Men så må dere også ha i tankene at det er en stor hund, som lenge kommer til å være stor valp. Min blir 3 år i juni, og er enda ikke helt voksen, men han har landet ganske godt. 

Når det kommer til røyting så spørs det jo hva dere ser på som lite røyting da. Min røyter når det er værskifter, og det merkes godt når en typisk vestlandsvinter veksler mellom 10 kuldegrader og 5 plussgrader fra den ene dagen til den andre. 

De har jaktlyst, og i tillegg er de lekne og nysgjerrige. Så at de kan løpe etter noe eller noen av nysgjerrighet og for å prøve å yppe til lek er det stor sannsynlighet for om de ikke er under oppsyn og under kontroll. 

De er voktere, og skal varsle. Min er ikke en sånn. Jeg har til dags dato hørt ham bjeffe maks 20 ganger. Og da har jeg nok tatt kraftig i. Det er så sjelden at på snart 2,5 år har jeg enda ikke vennet meg til den lyden så jeg kvepper til like mye hver gang. 

Det er ikke noe problem å ha dem løse på tur, eller rundt andre dyr. Jeg har ikke møtt en som har vært aggressiv mot andre dyr, men de er store og intense, og forstår ikke egen størrelse så de kan bli litt vel voldsomme for andre dyr. De fleste er jo mindre enn dem, så de er jo truende nok i utgangspunktet for katter og mindre hunder. 

De kan være med på det meste. Det er en god allrounder, og har høy energi som de må ha utløp for hver dag. Og de bør også ha en oppgave annet enn å bare gå rundt og eksistere. Det er en svært intelligent rase som lærer fort på både godt og vondt. De må trenes både mentalt og fysisk, ellers kan de bli svært kreative. Det samme om de blir værende en del for seg selv. Det er ikke en rase man setter i hundegård og lar være der. 
Uten kontakt med flokken, og det å få være tett på og være med på ting så vil de ikke kunne trives. 

Det står i rasestandarden at de skal være vennlig og uredd. Det får man om man er nøye på hvor man kjøper valp. Jeg har dessverre møtt individer som har utvist trusselatferd, og i ett tilfellet også gått mot meg på en svært ubehagelig måte. Trenger vel ikke utdype det noe mer utover hva som ble skrevet over her. 

De fleste beskriver dem som ikke førstegangshunder. Det kan jo gå bra dersom man har en brennende interesse for rasen og hundetrening generelt. Men det kan også gå veldig dårlig. Det har det vært eksempler på. Grunnen til det tror jeg personlig kan være manglende grensesetting og mangel på klare rammer. Man bør ha en viss erfaring og i hvert fall en god forståelse for hundeoppdragelse. Og man kan ikke være redd for å sette foten godt ned. 

Min har fortsatt innfall hvor han tester ut om jeg virkelig mener noe. Ikke i så stor grad som når han var unghund, men det hender. Nå er han såpass klar over reglene at det holder med et strengt nei, eller et kremt og gjenta kommando. Men som nevnt i innlegget over; De tar ikke nødvendigvis nei for et nei. Og de må ha tydelige og faste rammer. For de tester, og de gir motstand. 


Konklusjonen er vel at det er ikke en utpreget førstegangshund. Man må være konsekvent, men rettferdig. Og de må få brukt både kropp og hode hver dag. 

I forhold til at du beskriver dere som ikke så veldig aktive, og at dere vil at hunden skal gå litt på selvstyr på en gård (slik jeg tolker det) når dere ikke er hjemme gjør at jeg tenker at det ikke er rasen for dere. Ikke med det første i hvert fall. Men dere kjenner jo deres begrensninger best selv. Jeg kan bare si hva jeg tenker ut fra innlegget du har skrevet. :) 

Tusen takk for ett utfyllende svar fra begge to! Det høres ut som dere begge har noen flotte hunder, morsomme og aktive. Det høres ut som at man trenger en del erfaring med hunden/er fra før.. 

I og med at dette kanskje ikke er en førstegangshund og trenger mye oppfølging, ville de kanskje blitt for lite selv med flere valpekurs og eventuelt andre kurs?

Nærmeste lekekamerat vil være en Golden, regner med at dette skal gå fint med tanke på størrelse. Noen av naboene har mindre hunderaser, vil det bli litt mye hund for disse om vi skulle gå på tur sammen eller leke? 

Ser det er litt varierende levealder på forskjellige nettsteder, noen helt ned til 7 år? Er dette på grunn av høy risiko for noe sykdom/kreft eller lever de generelt ikke så lenge?

Aktivitetsnivået er også kanskje ett problem hvis den begynner og gjøre rampestreker, vi er ikke der nå at vi er på langturer 3-4 ganger i uken. Men en del aktivisering på dagtid på gården vil vell kanskje hjelpe? Der er det i ihvertfall stor nok plass til at hunden får løpt fra seg :P 

 

På 2/7/2018 at 3:12 PM, Pringlen skrev:

Tenker også at broholmer kan være midt i blinken :)

21 timer siden, Khela skrev:

Huseierne mine (og litt jeg) passet en Broholmer for en stund siden, og det er et av de skjønneste vesenene jeg har møtt :wub: Hun voktet veeeeldig når vi var ute i hagen (typ, måtte gå inn igjen fordi det drev håndverkere ute hos naboen og hun ga seg aldri, men der igjen kan det hende hun hadde gitt seg hvis eier hadde vært til stede), men var stille og rolig inne. Sterk på tur, men ikke vanskelig å gå med og passere andre med, og hun slo meg definitivt ikke som særlig stikke av-type. 
Søt og sjarmerende gigafrøken jeg håper jeg får sett igjen i hvertfall, og rasen er under vurdering til laangt fremme i tid. Men enn så lenge er min erfaring med Broholmer bare basert på ett individ da ;) 


Nuffe ser jo heller ikke ut som et dumt alternativ for dere. De jeg kjenner går mye og ofte løse både på tur og hjemme, også er de noen skikkelig fine bamser. :wub:
Lykke til :) 

Må etterforskes, både Nuffe og Broholmer!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest
1 hour ago, Magnus said:

Tusen takk for ett utfyllende svar fra begge to! Det høres ut som dere begge har noen flotte hunder, morsomme og aktive. Det høres ut som at man trenger en del erfaring med hunden/er fra før.. 

I og med at dette kanskje ikke er en førstegangshund og trenger mye oppfølging, ville de kanskje blitt for lite selv med flere valpekurs og eventuelt andre kurs?

Nærmeste lekekamerat vil være en Golden, regner med at dette skal gå fint med tanke på størrelse. Noen av naboene har mindre hunderaser, vil det bli litt mye hund for disse om vi skulle gå på tur sammen eller leke? 

Ser det er litt varierende levealder på forskjellige nettsteder, noen helt ned til 7 år? Er dette på grunn av høy risiko for noe sykdom/kreft eller lever de generelt ikke så lenge?

Aktivitetsnivået er også kanskje ett problem hvis den begynner og gjøre rampestreker, vi er ikke der nå at vi er på langturer 3-4 ganger i uken. Men en del aktivisering på dagtid på gården vil vell kanskje hjelpe? Der er det i ihvertfall stor nok plass til at hunden får løpt fra seg :P 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare beauceron. De er intense. Og de krever en veldig konsekvent oppdragelse. Jeg har hatt ganske mange hunder gjennom livet, inkludert samojed, grønlandshund, vorsteh mm. Og beauceron krever mye mer ift konsekvens og tilstedeværelse. Valpekurs holder ikke.... Men om man vil trene mye lydighet, spor eller bruks, så får den jo brukt seg OG man får kustus. 
Og trangen til å aktivisere seg selv er mye større hos beauceron enn feks hos de vorsteh jeg har hatt. Og vorsteh er kjent som en av de hundene som tygger istykker mest og vandaliserer mest. Det er fint å få løpe av seg, men det bør skje sammen med eier som har styring og kontroll. De bør ikke leke med små hunder de ikke bor sammen med, for de slår hardt med labbene under lek, og kan lett skade små hunder. Jeg elsker beauceron. Men det er ikke en rase jeg anbefaler i hytt og pine. Jeg ville mye heller anbefalt feks langhårscollie til deg. Stalllhunder, enkle, førerorienterte og ikke ekstrem jaktlyst eller ekstremt driftig. 

 

Går du for beauceron MÅ du være ekstremt nøye på hvor du kjøper. Det holder ikke å bare finne en oppdretter på nett... 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, Magnus skrev:

Tusen takk for ett utfyllende svar fra begge to! Det høres ut som dere begge har noen flotte hunder, morsomme og aktive. Det høres ut som at man trenger en del erfaring med hunden/er fra før.. 


I og med at dette kanskje ikke er en førstegangshund og trenger mye oppfølging, ville de kanskje blitt for lite selv med flere valpekurs og eventuelt andre kurs?

Nærmeste lekekamerat vil være en Golden, regner med at dette skal gå fint med tanke på størrelse. Noen av naboene har mindre hunderaser, vil det bli litt mye hund for disse om vi skulle gå på tur sammen eller leke? 

Ser det er litt varierende levealder på forskjellige nettsteder, noen helt ned til 7 år? Er dette på grunn av høy risiko for noe sykdom/kreft eller lever de generelt ikke så lenge?

Aktivitetsnivået er også kanskje ett problem hvis den begynner og gjøre rampestreker, vi er ikke der nå at vi er på langturer 3-4 ganger i uken. Men en del aktivisering på dagtid på gården vil vell kanskje hjelpe? Der er det i ihvertfall stor nok plass til at hunden får løpt fra seg :P 

Et valpekurs er egentlig bare en introduksjon i hverdagslydighet og enkel sosialisering med andre hunder. Det vil ikke være noe givende for en beauceron å kun få helt elementære kommandoer i hverdagen. 
Og jeg vet ikke helt hva du tenker i forhold til andre kurs, men om det er mer som ordinære lydighetskurs hvor det skal fokuseres på sitt, dekk, og tolking av kroppsspråk og lære om hunders natur så holder det ikke. 

Beauceron er en rase man må ha interesse for, og vilje til å stå løpet ut frem til de er voksne mentalt. De er krevende, og det er en valpeperiode/unghundperiode som virkelig krever sin eier. Man må være streng men rettferdig, og konsekvent. Tydelige beskjeder.

Angående hvilke andre hunder de kan omgås så har jeg hatt papillon samtidig. Det gikk jo helt fint, men det var jo fordi min beauceron kom inn i et hjem hvor det allerede var en som var mindre. Han lærte seg å oppføre seg, og jeg fulgte dem med haukeblikk frem til jeg følte jeg kunne stole på de begge sammen. 
Det skal sies at min papillon hatet andre småhunder og var helt forelsket i de som var minst 5 ganger større enn seg. Det er ikke sikkert andre er. Jeg har fått høre mange ganger at akkurat den var ikke helt normal i så måte, så jeg vil tro at de aller fleste miniatyrer ikke er som han. Men tidlig tilvenning og sosialisering vil være viktig. 

Tidlig og mye sosialisering er nødvendig uansett. Det er tross alt opp mot 50 kg leken muskelmasse, så de må lære å oppføre seg tidlig. 

Er det beauceron du har lest at har en levealder på 7 år? Det har jeg faktisk ikke sett. Jeg har lest mellom 12 og 15 år for det meste. Og de fleste som er godt mentalt skrudd sammen har blitt opp mot 15 år av individer jeg kjenner til fra både Norden og i Frankrike. 

Når det kommer til aktivisering så er det ikke nødvendigvis nok å bare løpe fra seg. Det er som sagt en svært intelligent rase, og de må ha en faktisk oppgave for å kunne trives og for at de ikke skal gå av skaftet og bli destruktive. 
Schäfer sies jo å være krevende. Nei, en schäfer er ingenting i forhold. Den jeg hadde som både var ei kjerring i løpetida og hatet menn var faktisk enkel i forhold til min normalt fungerende beauceron. Rett og slett fordi beauceronen krever mer av MEG. 

I og med at du tidligere nevnte at den kom til å gå rundt på egen hånd når dere ikke er hjemme, og du nå igjen sier at den skal få aktivisere seg rundt på gården så tenker jeg at dette er ikke helt optimalt for en beauceron. Jeg tolker det som at den vil gå en del på selvstyr når dere ikke er hjemme. Da blir de kreative. Og en beauceron som ikke er under kontroll, som ikke har rammer og oppgaver er en beauceron som blir usikker og prøver seg frem selv for å finne ut hva som gjelder. 

Jeg er i hvert fall glad for at jeg brukte over 2 år på å lese om rasen, lære meg forhistorien og deres formål, og ikke minst treffe individer og bli kjent med eiere. Ellers er det ikke sikkert at det hadde gått så bra. 

Og som @enna også nevnte; Det er ikke en rase man kjøper på finn.no når man tilfeldigvis søker gjennom der. Man må være kritisk på alle områder når man leter etter både oppdretter og riktig individ. 
 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det blir en del mer hund enn vi ønsker oss, men tusen takk for all input. Får håpe noen andre også kan dra nytte av denne informasjonen 😊 Hvem vet, kanskje det er aktuelt med en Beauceron om 10 eller 20 år ;)

  • Like 7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 7.2.2018 at 2:24 PM, enna skrev:

En beauceron røyter veldig i røyteperioder. Og trenger oppgaver for ikke å slå over i vokt. De kan godt brukes i gjeting, men de trenger å få brukt seg. Og man må være superkonsekvent i oppdragelsen av beauceron, for de er særdeles pågående og intense og tar ikke nei for et svar. En godt oppdratt beauceron går godt sammen med barn - de er sosiale og elsker familien sin. Men de kan være voldsomme fysisk (kvegdrivere), og selv har jeg til stadighet blåflekker pent spredt nedover kroppen etter "sosial kos" med min. 

 

  • Stor hund: ja absolutt. Tisper fra 35 kg og oppover, hannhunder en del tyngre. 
  • Kort pels eller røyter lite(?). Kort pels, røyter i perioder. Har underull og overpels. 
  • Kan gå fritt på bondegården, uten å stikke på tur i skogen på jakt etter dyr (døren står som regel åpen på sommeren og det er en del dyr i skogen og kuer på nabo jordene). Kommer an på... sterk jaktlyst på en del, og de er nyskjerrige. Kombinert med vokt så kan de nok løpe etter både andre dyr og folk - siste som regel av nyskjerrighet - men det er ikke morsomt å få en stor svart hund løpende etter seg... Og de varsler kraftig om fremmede nærmer seg hus/gård. 
  • Kan gå fritt på tur og følge sykkel i skog: med rett oppdragelse, ja. 
  • Mulighet for og stå i hundegård ved anledning: jeg mistenker at en beauceron vil mistrives sterkt i en hundegård. Har ikke prøvd min og kommer ikke til å sette henne i en slik situasjon. 
  • Kan leve med katter som er oppvokst på gård. Ja. 
  • Fungerer godt med barn: Ja, de er gode med barn, forutsatt konsekvent og rettferdig oppdragelse, fravær av redsler og usikkerhet,  og gitt gode erfaringer med barn. Du må påregne at en beauceron bruker 2,5 - 3 år på å bli voksen i hodet... 
  • Aktivitetsnivå (en til to kjappere turer per uke, 2-3 timer). En beauceron trenger ganske mye aktivitet. Det er større sannsynlighet for at den får mindre enn den vil ha, enn mer enn den vil ha.  
  • Skiturer. Ja
  • Sykkelturer (ikke birkentempo, skogs-sykling  ) Ja. 
  • Dagstur i skog (20 km +/-) Ja.
  • Majestetisk og ikke usikker hund: de ser majestetiske ut. Usikker eller sikker kommer an på gener og miljø. de skal være trygge og selvsikre, men en del dårlig avl (Norge, Danmark, Finland) medbringer en del individer som er engstelige, usikre, osv. En usikker og engstelig beauceron er en "farlig hund". 

Du må spørre deg om dere har kapasitet til å gi en veldig konsekvent og tilstedeværende oppdragelse, mtp beauceron. Om de får gå alene blir de kreative og finner på en del rampestreker, som feks å spise opp møbler osv. Om de ikke aktiviseres nok, aktiviserer de seg selv. Jeg ville ikke latt en beauceron vandre alene rundt på en gård. De trives også best hakk-i-hel med eier, de er veldig knyttet til sin fører og setter seg gjerne på fanget ditt, 40 kg til tross... 

Jeg har ingenting å bidra med om selve temaet, men vil gjerne berømme enna, og @*Kat84* , for fantastiske beskrivelser. Det er sånn det skal gjøres, ikke bare plukke det beste og "overse" det som ikke passer til den som spør (eller rett og slett juge). Ærlige svar, uten fremelsking :thumbs: 

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Lene_S skrev:

Jeg har ingenting å bidra med om selve temaet, men vil gjerne berømme enna, og @*Kat84* , for fantastiske beskrivelser. Det er sånn det skal gjøres, ikke bare plukke det beste og "overse" det som ikke passer til den som spør (eller rett og slett juge). Ærlige svar, uten fremelsking :thumbs: 

Jeg må bare si meg veldig enig med Lene her! :) 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk @Lene_S :) 
Jeg har ikke noe tro på det å rosemale alt. Og det er fordi jeg elsker rasen, og jeg vil at de som først får en skal ha samme herlige opplevelse rundt det som jeg har hatt :) For det er en fantastisk rase, om man virkelig ønsker alt det arbeidet man må legge ned over lang tid. 

Og jeg får faktisk en vond følelse av å se de som anbefaler egen rase over en lav sko enten de passer perfekt eller er totalt kræsj med hva som faktisk etterspørres. 

Lykke til med hva enn du velger @Magnus :) Du har fått mange gode forslag her, så jeg tror nok du vil finne noe som passer deg litt bedre :)  

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Takk @Lene_S :) 
Jeg har ikke noe tro på det å rosemale alt. Og det er fordi jeg elsker rasen, og jeg vil at de som først får en skal ha samme herlige opplevelse rundt det som jeg har hatt :) For det er en fantastisk rase, om man virkelig ønsker alt det arbeidet man må legge ned over lang tid. 

Og jeg får faktisk en vond følelse av å se de som anbefaler egen rase over en lav sko enten de passer perfekt eller er totalt kræsj med hva som faktisk etterspørres. 

Lykke til med hva enn du velger @Magnus :) Du har fått mange gode forslag her, så jeg tror nok du vil finne noe som passer deg litt bedre :)  

Bare hyggelig :)

Og veldig enig med deg. Ikke en eneste rase passer perfekt til alle som spør, og ingen raser er fri for bivirkninger, som jeg liker å kalle det. Man gjør både potensielt nye eiere og den potensielle hunden en gedigen bjørnetjeneste ved å late som noe annet.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Etter min erfaring, når man kommer over en viss alder, så er det grense på hvor mange "gjennomtenkte gaver" man orker å prioritere hver eneste desember, for voksne som har det meste fra før av.  Da kan i det minste en veldedig organisasjon dra nytte av min latskap, så får den smørte selvfølelsen være en bonus.       
    • Er de du skal gi dette i gave til interessert i dyrs rettigheter? Man bør i som et minimum donere vekk til et veldedig formål som faktisk er innenfor gavemottakers interessefelt.  Slike "gave" minner ofte mer om smøring av egen selvfølelse enn å faktisk glede gavemottaker med en gjennomtenkt gave. Hvorfor ikke bare være ærlig å si at du i år ønsker å droppe gavene og heller donere vekk pengene? Mange ville nok syns dette var en god idé, og da får man donert sine penger til noe man faktisk ønsker å støtte...
    • Ville kun gitt slike gaver om du faktisk vet det er noe gavemottaker ville satt pris på. Personlig skjønner jeg ikke vitsen med slike gaver og hadde ikke blitt glad for en sånn gave. Jeg donerer penger når jeg kan, men da ønsker jeg selv å velge hva jeg skal donere til. Jeg er heller ikke noen veldig "gaveperson", syns det er helt greit om folk av diverse grunner ikke har mulighet til å gi gave og jeg syns ofte det uansett er unødvendig, men jeg syns hele greien med å gi vekk en annen sin gave til noen andre er helt absurd. Hvorfor ikke bare avstå fra å gi gaver og heller doner pengene selv (som du uansett gjør), og så send et vanlig julekort/bursdagskort?
    • Tusen takk for masse gode svar!  Jeg har allerede sjekket ørene hans hos dyrlegen, da han er så glad i å bli klødd der at jeg var redd han faktisk klødde. Hun fant ikke noe galt, og han viser ingen tegn til ubehag når jeg tar han i ørene. Tvert imot liker han det like godt som all annen kos. Å bytte til halsbånd er ikke aktuelt. Han trekker ikke, men får plutselig raptus som valper gjør. Han er en liten valp, selvsagt, men desto mer skjør. Han er jo like holdbar som han er sterk, på en måte. Jeg tar ikke sjansen på å gi han nakkeproblemer fordi jeg synes det er styr å ta av selen - han må jo lære det uansett. Jeg rykker selvsagt aldri i båndet, men tror ikke halsbånd er det sunneste for hundens nakke, spesielt ikke i utvikling.  Vi har også en sele han tråkker inn i, men denne sitter ikke like bra. Puppia-selen er den som sitter finest, men den er trangest over hodet. Det er absolutt ikke slik at den drar av han hud og ører på veien, men den faller ikke av av seg selv. Tror dere har veldig rett i at vi må finne en annen sele - det er bare et problem i at han har så stort hode i forhold til kroppen, så de jeg har prøvd som ikke er trange over hodet, hemmer bevegelsene i skuldrene. Men vi får lete litt videre! Tror jeg i første omgang skal klippe litt i selen foran, så den ikke strammer så mye over hodet, og følge råd om tilvenningen. Ikke dille og dulle når vi tar den av, og prøve å jobbe som @TonjeM med å få han til å like (iallefall ikke mislike) å ta den på. Han er godbitglad, men ikke SÅ godbitglad, så vi får se. @Pixie, en sånn sele man kan stille på har jeg ikke hørt om en gang - har du en link?  Han har akkurat vokst fra xxs til xs, så utvalget er litt magert, haha.
    • Milla, min Milla som skulle holde seg frisk og rask for alltid   1.mai var vi ute på plena og lekte med ball, og som vanlig tar hun litt av i intensitet. Plutselig ser jeg at ene bakfoten rister når hun står å venter på ballen. Tok ikke så hardt på det, hun er fryktelig høy når hun får holde på med ball, så tenkte det var noe "stress-skjelving". Roet uansett ned, og tok henne med inn, foten dirret fortsatt. Kanskje hun har forstrekt noe?  Noen uker gikk med haukeblikk på foten, og mye kjenning her og der, foten kjentes ikke ut som den andre, noe var galt. Derfor ble det bestilt time til fysio for en gjennomgang av kroppen. Hun fant også ganske fort ut at noe ikke var som det skulle i foten, muskelmasse hadde hun også mistet relativt mye av.  Noen dager senere ble hun sendt på røntgen av hofte og knær. Joda, høyre hoftekule og skål var ganske ille forkalket.. Ikke det jeg hadde lyst til å høre! På resten av bildene var det ikke spor av forkalkninger, så dyrlegen tipper at noe har skjedd som vi ikke har oppdaget, siden det er såpass mye på konsentrert plass. Hun er en veldig aktivt hund, som også har blitt nogenlunde jevnt fulgt opp de siste årene, så noe veldig lenge har hun ikke gått med dette.  Hun ble satt på daglig smertestillende i 2-3 uker, og fysio (laser, akupunktur, massasje) en gang i uken, med beskjed om ikke noe akrobatiske øvelser eller kromspring. Det gikk 4-5-6 uker og hun strakk mer og mer på foten og musklene begynte og komme tilbake. Så noen uker i vanntredemølle, for å trene musklene ytterligere. Nå skal hun bare ha noe oppfølging når det trengs. I dag vil jeg si hun lever et nokså normalt liv igjen, vi har kuttet ut agility, trening iværtfall, den er nok den største synderen (får ta noen tunneler en gang i blant). Samt lange og bratte fjellturer, det dropper vi, små fjell bestige vi .  Kjenner jeg også gir alle tiltak for å gi foten bedre odds; leddfor, seniortabletter, dekken så hun ikke skal fryse mye tidligere enn før, nøyere med opp og nedgåing. Om det hjelper vet jeg ikke, men skader gjør det ikke!  I juli og nå i august lot jeg henne gå seniorløp på agility stevne. Kjenner, jeg synes det er verde uansett - hun blir så superlykkelig av å få gå! Hun elsker stevner, agility, folkene og alt tilhørende! 30 sekunder på en helg, hvor stor skade kan det gjøre?  Feilfritt går den lille stjerna mi også!  Siden vi skal ta det litt mer med ro, så fikk hun være med på sommeravslutningen til ene klubben vår, der hadde de fjollerally. Så meldte henne på, tror dere ikke hun vant da?  ..så litt bilder bare fordi!  Svømte har hun gjort mye av i sommer!  Etter det hele er hun i overraskende god fysisk form. Hun er slank og fin også, og det skal vi klare å vedlikeholde. Må bare bedre med mindre vekt, når foten kan bli vondt. Hun ligger nå på 28-29 kilo. 
  • Nylig opprettede emner

×