Gå til innhold
Hundesonen.no

hannhund avl

Recommended Posts

Hei! håper noen vil ta seg tid å svare på det jeg har lurt litt på:innocent:

Hvilke utgifter er det eier av hann hund har i forkant av parring og etter valpene har kommet har? Og begge foreldre skal helsesjekkes? Ikke hets på meg, jeg er ikke veldig dreven på avl, prøvde å søke opp litt men stod for det meste om de som eier en tispe. For meg virker det som de med hann hunden bare går i +, mens de med tispa sitter igjen med alle utgiftene + kjøpesummen for valpene så klart. Er snakk om en renraset jack russel der alt av stamtavler er i orden og foreldrene til hann hunden hadde 0 anmerkninger på seg :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har ingen hanner som er brukt i avl enda selv, men har hanner som er på listen over disponible hanner. 
For meg vil det si at jeg har gjennomført helsetestene som jeg (og raseklubben) mener er viktig (øyelysning + patella) pluss to gentester. Dette blir også fulgt opp jevnlig, og jeg gjennomfører gladelig nye tester dersom behovet skulle melde seg. 
Dette i tillegg til at mine hanner er merittert og mentaltestet. 

Som tispeeier har man som du nevner en god del utgifter i forbindelse med kull - men så har man også all inntekten tilslutt. Så kan man jo alltids diskutere hvorvidt det kan regnes som inntekt eller ei - alle utgifter tatt i betraktning.  
 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ang pris for hannhunden og helsetester som gjøres på jrt kan du spørre oppdretteren din om. Hun vet nok dette :) Hvis ikke kan du ta kontakt med raseklubben. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Snusmumrikk
5 timer siden, Jankaa skrev:

Jeg har ingen hanner som er brukt i avl enda selv, men har hanner som er på listen over disponible hanner. 
For meg vil det si at jeg har gjennomført helsetestene som jeg (og raseklubben) mener er viktig (øyelysning + patella) pluss to gentester. Dette blir også fulgt opp jevnlig, og jeg gjennomfører gladelig nye tester dersom behovet skulle melde seg. 
Dette i tillegg til at mine hanner er merittert og mentaltestet. 

Som tispeeier har man som du nevner en god del utgifter i forbindelse med kull - men så har man også all inntekten tilslutt. Så kan man jo alltids diskutere hvorvidt det kan regnes som inntekt eller ei - alle utgifter tatt i betraktning.  
 

Men alt dette, unntatt gentester, er vel ting du ville du gjort uansett? Mine hannhunder og tisper er hverken tenkt for eller brukt i avl. Aallikevel har de blitt røntga, øyenlyst osv for rasens helhet sin del. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Men alt dette, unntatt gentester, er vel ting du ville du gjort uansett? Mine hannhunder og tisper er hverken tenkt for eller brukt i avl. Aallikevel har de blitt røntga, øyenlyst osv for rasens helhet sin del. 
Jo, selvsagt. Men det er jo like fullt utgifter!

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, Jankaa skrev:

Jo, selvsagt. Men det er jo like fullt utgifter! emoji4.png

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

Selvfølgelig :) Men det er jo mer utgifter med å ha rasehund, enn utgifter til hannhund for avl. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Den aller største "utgiften" jeg har hatt når min hannhund har blitt brukt i avl, er tida faktisk. 

Alle tester (helse/mentalitet), bruksprøver, utstillinger etc er ting jeg uansett ville gjort fordi jeg synes det er morsomt, interessant og viktig for rasens del å ha kunnskap om. Når det kommer til selve paringen og alt omkring det, så er det som sagt tida som koster, evt spermprøve for å sikre at hannhunden er fertil før paring (og i mitt tilfelle måtte vi også ta DNA-test for å få påkrevd DNA-profil for registrering av valpene i det landet oppdretter bor).

Dette med tida tror jeg dog er undervurdert. Det kommer selvsagt an på hvordan ting gjøres, og de to første paringene min hannhund gjennomførte, var enkle og greie. Jeg møtte tispeeier i nærheten av der vi bor, paringene ble gjennomført enkelt og greit uten mer styr. De neste paringene, derimot, medførte at jeg reiste til hhv Stockholm og grensa mellom Danmark og Tyskland (av ulike årsaker) - og det tok jo en del tid, kan man si. Jeg har også hatt tispeeier boende her i over ei uke - og det er jo også ganske belastende og tidkrevende (man får jo ikke gjort ting man normalt bruker å gjøre liksom - man må jo ta seg av slike langveisfarende folk). 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For at en hannhund skal være interessert for en oppdretter å brukes av så må han meritteres og vises frem. Dersom en rase er hovedsaklig en familiehund og selskapsrase (som jrt er) så vil det i stor grad handle om utstilling som arena. 

Om man bare skal bruke den på nabotispa som er så søt, så er det kun helsetester som er nødvendig. Men som andre nevner, det er jo utgifter man uansett har.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Min hannhund ble brukt i avl tre ganger mens han levde. Utgifter jeg hadde deler seg vel i direkte utgifter og utgifter jeg kanskje ville hatt uansett, i tillegg til den tiden man bruker, og ekstra "styr og mas".

Direkte utgifter/ulemper; helsetester, i hans tilfelle røntgen, PL-sjekk, blodprøve og øyelysning et par ganger. Spermprøve (fordi oppdretter skulle reise langt og ville være så sikker hun kunne).. Begge de to første ville jeg antagelig tatt uansett. Noen timer fri fra jobb, noen timer hjemmekontor, noe pes ved å hjelpe utenlandsk oppdretter med å finne overnattingssted (som endte med at de bodde hos oss (dvs svigers) allikevel). Litt mat og diverse mens de har vært hos oss. Man må være veldig fleksibel, man vet ikke når tispa får løpetid, og når man vet det, vet man ikke helt når det er riktig tid. Jeg kommer nok aldri til å bli oppdretter selv, for etter tre paringer (den siste var han bare reserve, så den kom ganske spontant selv om jeg jo hadde godkjent det på forhånd) var jeg ganske lei av den usikkerheten:P

Utgifter/ting jeg kanskje ville drevet med uansett; utstilling (et kjapt anslag kanskje i gj.snitt 3 i året til han var 5 eller noe sånt) inkl. påmeldinger og reise, lydighetsprøve (det ble bare med den ene) samt kurs i det og annet.

 

På plussiden; du har mulighet til å lære mye om avl og linjene til hannhunden din hvis du gidder (jeg syns man bør det hvis man skal ha en hannhund i avl), og du får noen kroner ut av det. Men om det dekker de utgiftene man har med utstillinger og helsetester og diverse ulemper, det vet jeg ikke. Selv om man antagelig er nærmere pluss enn en del oppdrettere er i gjennomsnitt. (jeg tok 10% av valpeprisen i det landet oppdretter var fra i sprangavgift, og 10% pr levende valp ved 6(?) uker. Det ble vel omtrent 6- 7000 pr kull for de svenske kullene (avh av antall valper).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Marianna har et godt poeng her - hannhundeier er like ansvarlig for å sjekke helse og gemytt og ikke minst si nei om man tenker at denne kombinasjonen ikke er en lur ting og gjøre. Dvs man må sette seg inn i generelle helseproblemer på rasen, se på linjer, hvilke er mer utsatte, sjekke tispas linjer nøye om man får en forespørsel osv.

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Man må være veldig fleksibel, man vet ikke når tispa får løpetid, og når man vet det, vet man ikke helt når det er riktig tid. Jeg kommer nok aldri til å bli oppdretter selv, for etter tre paringer (den siste var han bare reserve, så den kom ganske spontant selv om jeg jo hadde godkjent det på forhånd) var jeg ganske lei av den usikkerheten:P

Det er også et godt poeng. Nå sist kom oppdretter uka før jul, var her hele uka, det ble ingen paring, og på julaften - på kvelden - reiste oppdretter til en annen hannhund et godt stykke unna her. Sporty gjort å stille opp spontant på julaften liksom :D 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Siri skrev:

Det er også et godt poeng. Nå sist kom oppdretter uka før jul, var her hele uka, det ble ingen paring, og på julaften - på kvelden - reiste oppdretter til en annen hannhund et godt stykke unna her. Sporty gjort å stille opp spontant på julaften liksom :D 

Ja, det er nok det som er verst. Og man har som regel annet å drive med også. De som måtte overnatte den gangen hadde vi gått med på å møte på "halvvegen", hos mine svigerforeldre, som antagelig satt enda mindre pris på usikkerheten, og enda mindre når de endte med å måtte overnatte (fordi de ikke fant hotellet). Heldigvis fikk vi en fin paring dagen etterpå, så de slapp en natt til på "leiligheten" på låven. Det tror jeg både svigers og oppdretter satt pris på:P

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
9 timer siden, Jankaa skrev:

Jeg har ingen hanner som er brukt i avl enda selv, men har hanner som er på listen over disponible hanner. 
For meg vil det si at jeg har gjennomført helsetestene som jeg (og raseklubben) mener er viktig (øyelysning + patella) pluss to gentester. Dette blir også fulgt opp jevnlig, og jeg gjennomfører gladelig nye tester dersom behovet skulle melde seg. 
Dette i tillegg til at mine hanner er merittert og mentaltestet. 

Som tispeeier har man som du nevner en god del utgifter i forbindelse med kull - men så har man også all inntekten tilslutt. Så kan man jo alltids diskutere hvorvidt det kan regnes som inntekt eller ei - alle utgifter tatt i betraktning.  
 

Takk for opplysningene! :)  Dette gjelder ikke min hund, men en bekjent som har lyst til å få noen etterkommere av hann hunden sin, men får litt inntrykk av at det går litt for i svingene og ikke satt seg helt inn i forberedelsene..  hvis ingen av foreldrene eller bare en av de til planlagte kull har gått igjennom helsesjekk, men stamtavlen har generelt gode gener vil dette ha noe påvirkning av prisen på valpekullet? for da er det jo ingen garanti på at man får en helt friskt valp da vil jeg tro:huh: 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, lenaa said:

Takk for opplysningene! :)  Dette gjelder ikke min hund, men en bekjent som har lyst til å få noen etterkommere av hann hunden sin, men får litt inntrykk av at det går litt for i svingene og ikke satt seg helt inn i forberedelsene..  hvis ingen av foreldrene eller bare en av de til planlagte kull har gått igjennom helsesjekk, men stamtavlen har generelt gode gener vil dette ha noe påvirkning av prisen på valpekullet? for da er det jo ingen garanti på at man får en helt friskt valp da vil jeg tro:huh: 

 

 

 

Det burde ha det, men man ser jo nok av eksempler på Finn.no og andre steder at det dessverre ikke gjør det.
Shitpoo-valper eller hva de nå kalles, uten så mye som en generell helsesjekk på mor eller far, som selges for MER enn hva renrasede valper etter helsetestet og merittert slekt går for. :icon_confused:
Når man ser hvor mye tid og innsats som ligger bak en god del raseavl for å avle frem de friskeste og mest duganes dyra man kan, da er det tragisk å se hvor lett andre tar på det, bare fordi "Fido vil ha ett ligg"...

Anbefal som et minimum dette mennesket du kjenner å følge NKKs etiske retningslinjer, og raseklubbens anbefalinger for avl. 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, lenaa skrev:

Takk for opplysningene! :)  Dette gjelder ikke min hund, men en bekjent som har lyst til å få noen etterkommere av hann hunden sin, men får litt inntrykk av at det går litt for i svingene og ikke satt seg helt inn i forberedelsene..  hvis ingen av foreldrene eller bare en av de til planlagte kull har gått igjennom helsesjekk, men stamtavlen har generelt gode gener vil dette ha noe påvirkning av prisen på valpekullet? for da er det jo ingen garanti på at man får en helt friskt valp da vil jeg tro:huh: 

Nå er det sånn at det er ikke hannhundeier som bestemmer om hunden skal gå i avl. Det er det tispeeierne som gjør ved å bli oppmerksom på hunden gjennom f eks utstillinger eller andre gode resultater. Nå er det ingen garanti for å få en frisk valp uansett hvordan stamtavlen ser ut, så det er jo alltid et usikkerhetsmoment når man får seg valp. Selv de friskeste foreldre kan få syke valper. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Jankaa skrev:

Det burde ha det, men man ser jo nok av eksempler på Finn.no og andre steder at det dessverre ikke gjør det.
Shitpoo-valper eller hva de nå kalles, uten så mye som en generell helsesjekk på mor eller far, som selges for MER enn hva renrasede valper etter helsetestet og merittert slekt går for. :icon_confused:
Når man ser hvor mye tid og innsats som ligger bak en god del raseavl for å avle frem de friskeste og mest duganes dyra man kan, da er det tragisk å se hvor lett andre tar på det, bare fordi "Fido vil ha ett ligg"...

Anbefal som et minimum dette mennesket du kjenner å følge NKKs etiske retningslinjer, og raseklubbens anbefalinger for avl. 

Ja det har jeg lagt merke til! Jeg driver smått å ser litt etter en hund selv, da jeg begynner å savne å ha en hund i hverdagen etter å måtte gi slipp på den forrige for en stund siden.. men dette hundemarkedet har jo tatt helt av virker det som, mange nye fancy navn på "raser" og ikke alltid er foreldrene sjekket heller + priser som noen ganger overstiger de renrasede også :huh: Det blir ikke helt fair for de som jobber for å få frem de gode egenskapene til de renrasede hundene. 

Og det skal jeg tipse vedkommende om! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Sansa har en del merkelig fakter og vaner som av og til får hjertet til å smelte, av og til får meg til å le så jeg nesten pisser på meg og av og til får meg til å undre på hva det egentlig dreier seg om. Eller en god blanding av disse. Tenkte det kunne være morsomt og kanskje lærerikt å høre om andres opplevelser med sin(e) hund(er). Kanskje man får avkreftet at hunden er så sær som man tror? Eller bekreftet at joda, klumpen er akkurat så spesiell som man trodde! Og om noen har mer eller mindre kvalifiserte innspill på hva adferden betyr eller skyldes, så kan man kanskje lære noe også? Uansett, her er min litt tilfeldige topp tre (de første jeg kom på): 1. Brumming Sansa «snakker» i form av en slag nesebrumming. Hun høres ut som en gammel dieselmotor! Og urkomisk å høre på. Jeg har tolket det utelukkende som en positiv lyd, litt som glad-logring, men jeg kan ta feil! Sikkert som banken kommer hun rett etter at hun har spist kveldsmat (ikke på morgenen!). Setter seg rett foran meg, og brummer i vei mens hun presser seg inntil bena mine med brystet. Hun er veldig klar for kos og presser hode mot håmda mi, evt strekker halsen slik at hun kan kløs der. Det kan sikker vare rundt et minutt, helt til jeg overser henne eller hun får komme opp i fanget mitt. 2. Markies er dritgodt! ... om kvelden. Og kun om kvelden. Helt siden hun var valp har vi hatt en rutine på at når hun har lagt seg der hun skal sove, og jeg er på tur å legge meg på soverommet, så får hun en Markies. Det startet nok grunnet at jeg hadde dårlig samvittighet for å la henne ligge alene (det er nok bare 3 meter mellom oss, men jeg lukker døren). Om hun skjønner det er Markies på vei (jeg henter den i skapet, lukt), så begynner hun å sikle om den ikke kommer relativt raskt. Når hun får den, så knaskes den ned med stor innlevelse. Det ser virkelig ut som hun nyter den! Forsøk å gi en Markies på dagtid? Nei, takk ... sånt liker jeg ikke. Hun bare lukter på den. Kan ta den i munnen, men den spyttes ut. Veldig rare greier!! 3. Stein i skogen. Hvis jeg setter meg ned i skogen, finner hun ofte en halvstor stein og kommer til meg med den (hun er veldig forsiktig når hun løfter den i munnen). Hun stiller seg tett, tett inntil bena mine, men med siden mot meg. Forsøker jeg å ta hånden mot munnen hennes - så vris hodet vekk fra meg. Tar jeg hånden tilbake ser hun rett fram igjen. Om jeg stryker/klør henne på hals/bak øre/skulder/hode så ser det ut som hun nyter det noe helt enormt og presser tilbake. Hele tiden forsøker hun å komme enda nærmere meg - ikke bare ved å presse, men ved å bruke bena til å forflytte seg enda nærmere. Selv om det jo ikke går! Hun kan stå slik veldig lenge, mange minutter og jeg skjønner ikke hva det hele dreier seg om! Noen andre med historier eller forklaringer?
    • Takk for svar Selv er jeg ganske fan av puddelen. Tenker i såfall en mellompuddel. Jeg har sett noen da, som har en del stress i seg, men hvor mange dette gjelder vet jeg ikke. Pelsstellet i seg selv ser jeg ikke på som så voldsomt avskrekkende. Hos oss hadde den blitt skrella så ofte som nødvendig for å holde en enkel pels  Jeg er litt usikker på hva sambo synes om rasen, men skal lufte tanken. Vi har snakket om at om vi skal ha en maskot-selskapshund av noe slag, så  har vi lyst på en dvergpuddel  
    • Hei Tispa mi skal ha valper, og er derfor på leting etter ett godt, men ikke alt for kostbart, hundefôr som hun kan få både nå under drektigheten og mens hun dier, gjerne som også kan egnes til valpene når de skal begynne å smake på fastføde. Jeg greier ikke å bli enig med meg selv om hva som er bra og ikke, og det er jo 1000 forskjellige typer..  Er snakk om middels stor hund, ca 30kg.  (Er tørrfôr vi ønsker tips om!)  Må nesten spørre, er noen av de nevnte nedenfor innenfor å gi eller er det søppel? Hva er evt deres erfaring? Hva ville dere valgt av de?    - Carrier Super Premium (https://animail.no/carrier-super-premium)  - Nutrivet Inne Energetic (https://www.zooplus.no/shop/hund/torrfor_hund/nutrivet/599596) - Robour Mother and Puppy (https://vetzoo.no/robur-mother-puppy-xl?gclid=EAIaIQobChMIjdKzwuKY3wIVIQzTCh0kzAKrEAQYASABEgL90_D_BwE#!child=21543)  - Josera Family Plus (https://www.zooplus.no/shop/hund/torrfor_hund/josera/junior/515117?gclid=EAIaIQobChMImv2v2d2Y3wIVhwrTCh17-QUdEAQYASABEgIBBPD_BwE) - Appetitt Extreme (http://www.felleskjopet.no/butikk/kjaeledyr/hund/toerrfor-hund/app-extreme-gf-12kg-12688/)  Vi ønsker jo ett godt fôr som har alt det som ei tispe og valpene behøver, som har greit med kjøtt i seg osv. Jeg prøver å lese meg opp på innholdet i fôrene men jeg blir ikke klok på det. Så kom gjerne med tips 😊 Forresten, noen som har erfaring med Carrier (bla fôret som ble nevnt først)? Er dette et bra merke? Har sett mye reklame for det, aldri prøvd det, men er veldig nysgjerrig. Tenker da på alle de forskjellige type fôrene de har, som evt kan være aktuelt å gi i dagligbasis til alle 4 hundene. Sett igang å selg meg ett fôr😄 På forhånd takk. 
    • Jeg tror virkelig de stiller sterkere. Det er mange som har mat vesentlig lengre enn 6 måneder! Og selvforsyning er en stor del av det å være prepper. Alt fra dyrking av mat til å lage redskap til jakt og fiske fra scratch. Alle mulige måter å rense vann på. Nedgravde kjøretøy som kan gå på vedgass slik at drivstoff ikke er noe tema. Produksjon av medisiner. Våpen og eksplosiver for beskyttelse. Dessuten er dette folk som også prepper mentalt. De har øvelser og har sikkert visualisert alle mulige situasjoner utallige ganger. Noe som er uvurderlig i en panikksituasjon. Legg til at dette ofte er mennesker som helt klart ser seg selv som folk som ikke vil nøle med å drepe andre mennesker. Om ikke annet i selvforsvar. Det er langtfra alle som er i stand til det. Det som evt taler i mot disse menneskene (i den grad de er en homogen gruppe) tror jeg er at det er en meget spesiell gruppe, med et meget spesielt syn på verden. Hvordan fungerer de i lag i praksis når ting blir virkelig ille? Hvordan forholder grunnleggende paranoide folk seg til andre i gruppen sin og andre grupper? På sikt har jo historien vist at evne til samarbeid er avgjørende for langsiktig overlevelse. Så det er kanskje en fare for at mange av disse miljøene kan implodere av seg selv eller kollapse når «trusler» utenfra melder seg. Her bare filosoferer jeg høyt altså, det er spennende å tenke på! Og så skal det sies at prepping i Norge nok er noe annet enn prepping i USA. USA har enorme landområder hvor folk kan leve «off grid» allerede i dag. Det er en kultur for å skulle klare seg selv, for å ikke være avhengig av staten. Tvert i mot er det store grupper som ser på staten som fienden. Slik er det jo ikke i Norge. Her vet staten hvor alle bor og folk er klare for å motta hjelp. Norge er ganske oversiktlig. Forutsatt at styre og stell er intakt, dog  
    • Hjemme fra trening med Skoj og jeg er så forelska i den hunden! Han jobber så fint og har så masse energi at jeg blir i godt humør av han  Å selv om jeg digger de to andre hundene mine også, så har jeg nok funnet drømmerasen min i Skoj. Han har det jeg har savnet i treningssammenheng med de andre to. De utfyller hverandre godt da, denne litt snåle flokken min  
  • Nylig opprettede emner

×