Gå til innhold
Hundesonen.no

Å like bilder/annet av omstridte raser

Recommended Posts

17 timer siden, 2ne skrev:

Okay. Hvilket signal sender du ut til verden når du publiserer noe som helst om din chihuahua? Vil du ha et foredrag om helse hver gang du publiserer noe om din chihuahua? Syns du det er greit at jeg tar opp helseissuene ved din rase hver gang vi har diskusjoner om de rasene det er politisk korrekt å kritisere? Og hva sier det om de som trykker liker på dine innlegg, der de støtter den svært useriøse, lite helsefremmede avlen på chihuahua? 

Siden du vil gjøre dette personlig...
Om noen føler for å fortelle meg om chihuahuaenes helseproblemer, så vil jeg først og fremst se på hvordan det gjøres. Er det av typen drittslenging med tilhørende navnekalling og annet piss, så ville jeg oversett det, slettet det, om det var en mulighet, eller rapportert det, der det er aktuelt. Sånt hører ingen steder hjemme, samme hva det gjelder. Er det derimot konstruktivt og saklig, så ville jeg sannsynligvis forklart at jeg er enig, og setter pris på engasjementet. 

Det er holder dog med å si ting én gang, det er ikke nødvendig for deg å tjatre om det samme til meg hver gang du ser navnet mitt. Det bør ha en viss relevans, liksom, du trenger ikke å ha en ferdigskrevet innlegg du kan kopierer inn hver gang jeg har svart på noe i ulvetråden, liksom. Bortsett fra det, så synes jeg det er bedre at folk engasjerer seg, så lenge det er saklig, faktabasert og uten å gå på person.

Jeg har ikke skrevet noe sted i denne tråden at det er greit å slenge dritt, ei heller sparke den døde hesten til den ikke lenger henger sammen. 

Jeg synes også det er en forskjell på hvor man poster ting, og hvilke settinger man evt. har. På FB har jeg det slik at kun mine venner kan se det jeg poster, og påvirkningen blir derfor sterkt begrenset uansett. Det meste av det jeg har skrevet om Ayla der, hvilket ikke er mye (jeg tror jeg har ca 10 bilder av henne der, hvorav de fleste er fra de første dagene, og tre er reklame for hun som strikket Aylas første gensere), så har det omhandlet hennes helse, så da kommer de negative sidene tydelig frem.
På et forum har man færre valgmuligheter, både som poster og som svarer. Det gjør det ekstra vanskelig, synes jeg. På den ene siden mener jeg at man aldri kan opplyse for mye, for det man skriver leses av flere enn den man svarer. På den andre siden har vi den døde hesten

12 timer siden, Pringlen skrev:

Ja, det er jo en god tanke, og ærlighet er jo ikke så vanskelig å godta med et valpekull, og at det var "shit happens". Men man ser jo gjentatte ganger på dette (og andre) fora, at man ikke kjøper folks hensikter, før de knekker sammen og sier at "ja, hunden min er døende, kun i kraft av rasen den er. Den er et misfoster, og jeg er en egoistisk dyreplager, som har kjøpt noe slikt" .

Kanskje det stemmer? Og kanskje absolutt ikke. Kanskje aktuelle hund er utvalgt med omhu, og er en dønn flott og oppegående representant for rasen? Det vet man vel ikke fra bak en skjerm? Om en mopseeier sier at h*n jogger en mil med bikkja hver dag, og bikkja aldri er sjuk, så er det blank løgn, fordi vi er inngrodd til å mene det? Om mopseeieren derimot skryter av å gå et par-tre km med bikkja, så kan man vel derimot tenke sitt...

Jeg tenker og mener mye om svært mange raser (både helse og mentalitet) men jeg tviler ikke på at det finnes folk med bra representanter for de respektive, som kan være ærlige om at det de har er bra, helt uten å juge. 

Jeg vil si at det ikke finnes gode representanter for de rasene som diskuteres her. Det finnes kun mindre dårlige. Det er ikke bare utholdenhet som er problem på disse rasene. Hudfolder, øyer som ikke har plass, tenner som ikke har plass osv er byr også på store utfordringer. Dessuten, selv de som skryter av at deres hund kan jogge en mil hver dag, må innrømme at det ikke går i over 15 grader. Og dermed er det faktisk et problem likevel.

Det er noe fundamentalt galt når man føler man må applaudere og bifalle at en hund kan gå/løpe så og så langt. Den hunden er kanskje en forholdsvis frisk utgave av rasen, men den er likevel ikke en frisk hund. Jeg møter stadig på dette temaet, dog fra et litt annet ståsted. Når jeg forteller at Ayla ikke har noen problemer med å gå lange turer, at hun gjerne løper et par kilometer så fort hun kan og at hun går spor, for ikke å nevne at hun kan oppføre seg blant folk, så får jeg masse skryt og det er ikke måte på hvor fantastisk både hun og jeg er. Artig, selvfølgelig, å få skryt, de fleste av oss liker jo det, men det gir meg en vond smak i munnen. Nå er jo dette mest basert på folks fordommer mot chihuahua foreløpig, selv om dette faktisk kan bli realiteten for dem, også, om tendensene holder seg, men det er uansett feil at jeg og hun liksom skal være så spesielle. Hun er en hund, og det eneste jeg gjør er å behandle henne som det, noe som burde være en selvfølge. Jeg vil at hun skal fungere som hund, ikke som et spesielt godt fungerende chihuahua. Og det gjør hun, heldigvis, selv om hun har sine helseissues og feil, hun også, men de går ikke ut over hennes funksjonsevne, selv om de i liten grad kan gå ut over hennes livskvalitet i perioder (allergi, som gjør at hun renner fra øynene). Heldigvis for henne, så er de største feilene hun har som chihuahua faktisk de som gjør henne mer funksjonell, som lange bein, lang kropp og litt feil hodefasong. 
Uansett, poenget er, jeg synes ikke man skal sette standarden for hva som er en frisk hund ut fra sammenligninger med andre i samme rase, men ut fra hva som kan regnes som reelt friskt.

5 timer siden, 2ne skrev:

Premisset for kjøpet som legges til grunn er at eiere av disse hundene kjøper de kun fordi de liker utseendet. Den delen er jeg sterkt uenig i. De frallene, mopsene, boston terrierene og boxerene jeg har kjent, er hunder jeg fint kunne hatt fordi de har den mentaliteten de har. Det er morsomme, uredde, sosiale hunder. Jeg velger dog bort rasene pga helseaspektet, men å beskylde folk for å kjøpe disse hundene basert på utseendet alene, er ikke å oppfordre folk til å eie shiten sin, det er å tillegge de meninger og holdninger de kanskje ikke har, basert på egne følelser.

Jeg uthever følelser, for det ser ut til å være en oppfatning om at man kan se på bilder hvorvidt en hund er frisk eller ikke, om den har et fullverdig liv eller ikke. Det er det samme hva eiere av sånne hunder sier at de har med hundene sine på, de blir enten avfeid som løgnere eller som at de har unntakene. 

Men spiller det noen rolle om folk velger rasene ut fra det ene eller det andre? Poenget er vel at de overser eller bortforklarer det som er grunnen til at du ikke velger disse rasene. Det er jo egentlig ikke så viktig hvorfor folk velger disse rasene, målet vil uansett være å få folk til å velge dem bort av samme grunn som du gjør det.

Forøvrig så synes jeg ikke å kalle folk løgnere er veien å gå. Man fanger ikke fluer med eddik. Som nevnt over her, det skal være saklig og ikke personlig. Men om folk har flaks én gang, og får et relativt(!) frisk individ, så er det langt fra noen garanti for at de får det neste gang. De bør også, synes jeg, være nesten enda mer bevisst på hva de skriver og deler, da folk jo har en lei tendens til å bruke den ene positive blant 99 negative som alibi for for rettferdiggjøre egne valg. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 hours ago, QUEST said:

Poenget her er at jeg tror ( jeg skal ikke påstå at det ER slik) at folk som regel er mer mottagelige for info hvis man ikke 'slår dem i hodet og kaller dem idiot' . For å sette det litt på spissen. At man i kampens hete kan bli fristet til å gjøre det, ja absolutt..Jeg skal slett ikke påstå at jeg ikke har syndet selv i så måte innimellom, men jeg er ikke så sikker på at det er beste og mest effektive framgangsmåte. 

Jepp, helt enig, men jeg spør meg: hvorfor forteller du meg det? Jeg får en sånn følelse av at du anklager meg for å ha slått folk i hodet og kalt de idiot. Det kan jeg ikke huske å ha gjort, og kan ikke se jeg har fått noen indikasjoner på at jeg lyver når jeg sier at jeg ikke har gjort det. Hvorfor diskuterer vi det da? Hvorfor skal man måtte poengtere noe så selvfølgelig som at ingen skal slå noen i hodet, kalle de idiot og be de avlive hunden de har kjøpt? Ingen har da noen sinne ytret et ønske om at det skulle gjennomføres? Beklager om jeg tar meg nær av noe som ikke burde gå meg nær, men føler vi er så enige, men allikevel føler jeg et stort spørsmålstegn når det kommer til hvorfor du hele tiden kommer med denne kaldkvælinga og mobbinga og personangrepene som ingen har gjort og ingen har lyst å gjøre? :icon_confused: 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 minutter siden, Lene_S skrev:

 

Jeg vil si at det ikke finnes gode representanter for de rasene som diskuteres her. Det finnes kun mindre dårlige. Det er ikke bare utholdenhet som er problem på disse rasene. Hudfolder, øyer som ikke har plass, tenner som ikke har plass osv er byr også på store utfordringer. Dessuten, selv de som skryter av at deres hund kan jogge en mil hver dag, må innrømme at det ikke går i over 15 grader. Og dermed er det faktisk et problem likevel.

Det er noe fundamentalt galt når man føler man må applaudere og bifalle at en hund kan gå/løpe så og så langt. Den hunden er kanskje en forholdsvis frisk utgave av rasen, men den er likevel ikke en frisk hund. Jeg møter stadig på dette temaet, dog fra et litt annet ståsted. Når jeg forteller at Ayla ikke har noen problemer med å gå lange turer, at hun gjerne løper et par kilometer så fort hun kan og at hun går spor, for ikke å nevne at hun kan oppføre seg blant folk, så får jeg masse skryt og det er ikke måte på hvor fantastisk både hun og jeg er. Artig, selvfølgelig, å få skryt, de fleste av oss liker jo det, men det gir meg en vond smak i munnen. Nå er jo dette mest basert på folks fordommer mot chihuahua foreløpig, selv om dette faktisk kan bli realiteten for dem, også, om tendensene holder seg, men det er uansett feil at jeg og hun liksom skal være så spesielle. Hun er en hund, og det eneste jeg gjør er å behandle henne som det, noe som burde være en selvfølge. Jeg vil at hun skal fungere som hund, ikke som et spesielt godt fungerende chihuahua. Og det gjør hun, heldigvis, selv om hun har sine helseissues og feil, hun også, men de går ikke ut over hennes funksjonsevne, selv om de i liten grad kan gå ut over hennes livskvalitet i perioder (allergi, som gjør at hun renner fra øynene). Heldigvis for henne, så er de største feilene hun har som chihuahua faktisk de som gjør henne mer funksjonell, som lange bein, lang kropp og litt feil hodefasong. 
Uansett, poenget er, jeg synes ikke man skal sette standarden for hva som er en frisk hund ut fra sammenligninger med andre i samme rase, men ut fra hva som kan regnes som reelt friskt.

 

Dette er jeg i grunn enig i. Det jeg mener er problematisk og respektløst, er når folk oppfører seg motsatt av det du beskriver. Altså: om du forteller hvor relativt velfungerende hunden din er, så i steden for å bli møtt med "ja men så bra da", så får du en skyllebøtte om at "du juger, du er uærlig, for bikkja di ER sjuk og døden nær. Noe annet er umulig pga rase. Du ER uetisk og en dyremishandler, fordi du valgte den rasen".

Er det på noen måte konstruktivt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Pringlen said:

Dette er jeg i grunn enig i. Det jeg mener er problematisk og respektløst, er når folk oppfører seg motsatt av det du beskriver. Altså: om du forteller hvor relativt velfungerende hunden din er, så i steden for å bli møtt med "ja men så bra da", så får du en skyllebøtte om at "du juger, du er uærlig, for bikkja di ER sjuk og døden nær. Noe annet er umulig pga rase. Du ER uetisk og en dyremishandler, fordi du valgte den rasen".

Er det på noen måte konstruktivt?

Når har dette skjedd?
I det konkrete tilfellet som har gjort at denne og den andre tråden ang ønsket innhold i "akkurat nå-tråden", kom det en påstand som var mildt sagt kontroversiell, og den ble møtt av 2 stk "...mener du virkelig dette? er du sikker på det?".

Hvor alle disse problematiske, respektløse, folkevettløse, atferdsproblematiske grusomhetene egentlig befinner seg, venter jeg enda på å få bevist.

Og hvorfor skal man dra konkrete spørsmål som er skrevet på en objektiv måte under samme kam som "du er en idiot og bikkja di bør dø"-stråmennene, forstår jeg ikke. Hvorfor bruker man såååå mye tid i denne tråden til å akke og vee seg over mennesker som (jeg til nå ikke har sett) ikke er på dette forumet? Av noe som ikke finner sted?

Er det på noen måte konstruktivt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg kommenterer aldri noe negativt på folks private bilder som postes her eller på facebook eller hvor det enn måtte være. Ikke liker jeg ting jeg er imot heller. Men jeg har dog kommentert på et par videoer/bilder fra f.eks. buzzfeed eller andre "morsomheter" i sosiale medier fordi jeg blir så oppgitt over alle som kommenterer der at rasen er helt frisk selv om den ser sånn ut og at alle som mener at rasen er syk burde eie en slik en for å få sine egne øyne opp! De som ikke har erfaring med rasen (ærlig talt, hva skal man erfare? At det går an å gå en totimers tur i 9 grader med en mops?) At det går an.. Helsediskusjonen blant raser med tydelige overdrevne fysiske skavanker er noe som ofte kan fyre meg opp fordi jeg ikke kan FATTE at folk ikke SER hva som er galt. Eller at de sier at det finnes individer med normalt fungerende kropper (noe som for meg er likegyldig når det finnes så mange som IKKE har dette). Jeg skjønner ikke at slik avl kan forsvares på noen som helst måte :icon_confused:

Som sagt tidligere så finnes det andre raser med lik mye godhet/herlig personlighet/livlighet/livsglede/legg til hva du vil - som ikke er fysiskt dårlig anlagt.... Så hver gang folk sier "Åh jeg møtte en mops en gang, den var SÅ glad! Den var så snill og trygg og hadde verdens beste personlighet!!" så blir jeg litt sånn.. Javel? Men jeg synes da de fleste hunder er på den måten jeg da. Med mindre man har en hund med skyhet/reservasjon mot fremmede eller redsel osv...?

Etter å ha jobbet på dyreklinikk og i dyrebutikk så har jeg sett mitt av individer jeg ikke kunne sagt noe positivt om.. Desverre.. Bortsett fra at til tross for pustebesvær så prøver hundene å vise glede osv. Men tenk hvor hyggelig det hadde vært om de kunne fått vist glede uten å nesten svime av da??

Mange her spør jo hva poenget er med å kommentere om en hunds/rase skavanker er. Jo det er vel det at man da kanskje kan avverge at folk kjøper et nytt individ av denne rasen da. Eller at man forhinder folk i å kjøpe i det hele tatt. Noe jeg har gjort ved et par anledninger. Den begrunnelsen jeg har hørt folk flest gi når de ønsker en slik rase er "Jamen de er jo så SØTEEEE!!" Jeg har, per dags dato, ikke hørt "Personligheten deres er best i verden!"... Det går desverre på utseende, og igjen så bare klarer jeg ikke å skjønne hva som er "søtt" med inntrykt nese, pusteproblemer, grynting og utstikkende øyne...

 

 

 

  • Like 11

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Altså, tror du en hund som henger i buksebeinet ikke aktivt eller med intensjon biter i mennesker? Det er jo det den gjør.. Og henger den fast så snakker man faktisk ikke om et usikkert glefs for å skape avstand heller, men ganske mye mer alvorlig enn det. Eller tror du en 8 år gammel hund i en slik setting hvor den åpenbart var berørt tenkte at den bare skulle leke litt med buksebeinet på denne mannen og veldig forsiktig og med intensjon kun gikk etter buksa? Nei, vet du hva, at en hund på hva da, 40-50kg hopper på en barnevogn som kanskje har en relativt nyfødt og sårbar baby i seg, det er farlig. Og det er vell nesten mer flaks om vogna ikke velter enn uflaks om den gjør det. Spesielt om det kommer overraskende på og den som triller ikke er forberedt på det. Hund er noe man har på eget ansvar og noe som ikke er nødvendig å ha. Og at man ikke skal være nødt til å finne seg i hva som helst fra andre folk sine hunder som er ute av kontroll har jeg ingen problem med å synes at er greit, selv ikke når det ikke handler om alvorlige bitt eller slike ting.. Strengt tatt er det ikke så forferdelig vanskelig å få til heller, men det krever at man er sitt ansvar bevist og er nøye og har gode rutiner på sikring osv. MEN, som sagt så synes jeg ikke en uheldig episode med en glad hund skal være avlivingsgrunnlag, spesielt ikke om det faktisk gikk bra. Men så er vell heller ikke det tilfellet, så jeg skjønner ikke hvorfor man drar diskusjonen dit eller tenker at det er et problem? Finnes det en eneste sak i hele Norge hvor noen hund er dømt til avliving pga å ha hoppet på noen i glede(eller på en barnevogn for den del, eller noe lignende) en gang? Det har ikke jeg hørt om iallefall. Og det er klart utfallet er minst like viktig som intensjonen. Om folk kan bli skadet og/eller skremt så spiller det faktisk liten rolle om hunden mente det slik altså.. For de involverte. Også er er det jo noe med de sakene der det har vært gjentagelse iallefall, da har man jo åpenbart en eier som ikke kan ta godt nok ansvar for hunden og forhindre at slikt skjer og da skjønner jeg at det kommer konsekvenser. Det er ikke retten sin feil, det er faktisk eierne sin feil. Synd at det går utover hunden, men sånn er det. I hvilke andre saker er ekspertuttalelser osv mer viktig enn faktisk hendelsesforløp i den faktiske saken ifht dom osv? Omplassering kan jo selvsagt være et alternativ at man er mer åpen for(om det nå er vanskelig å få til i dagens praksis), men hvem tror du er egnet til å ta over slike hunder? Og av de som er egnet, hvem tror du har lyst? Og hvem skal ta ansvaret med å omplassere og sile ut alle interesserte og finne den rette? Hvem skal ta ansvaret om hunden da havner hos noen som ikke greier å håndtere den og uhell skjer igjen? Det er ikke enkelt å omplassere slike, ihvertfall ikke til en egnet eier. Og det er ikke lett å sile ut de få som kanskje både kan og vil. Det er så mange som er flinke til å snakke for seg og som kan fremstå som flinke og erfarne og dugelige som på ingen måte er egnet til å ha det ansvaret i praksis. Det kan til og med være folk som er erfarne med hund og som kanskje har både referanser og litt av hvert, men jaggu er ikke det nødvendigvis noe kvalitetstegn. Eller ihvertfall ikke noe bevis på at de kan håndtere utfordrende hunder. Jeg har som sagt hatt et par stk og selv om jeg kjenner mange erfarne hundefolk så er det ikke mange jeg hadde etterlatt de hos. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt virkelig overrasket over folk som jeg tenker kan hund, kan ta beskjeder, burde greie dette osv hvor ting bare går skeis etter sekunder eller minutter fordi de ikke engang kan ta enkle beskjeder eller ta meg seriøst når jeg sier hvordan hunden er. Og ikke bare fordi de ikke er redd og velger å ignorere det jeg sier, det er nå isåfall deres eget problem i første omgang, men når de da får en reaksjon som de både burde skjønt selv og i tillegg allerede er advart om, så blir det jo helt sjokkskadet og skjønner ingenting. Jeg personlig har ikke noe problem med at folk har hverken viltre hunder, svære hunder, sinte hunder eller noe som helst så lenge de evner å ta være på det. Dog vet jeg hvor stort ansvar det kan være og jeg vet hvor mange som ikke er det ansvaret bevist eller forberedt på eller evner å håndtere det i praksis. Også blant erfarne hundefolk. Så da lurer jeg veldig på hvordan man skal kunne løse slike saker på en god måte uten å avlive? Det er kanskje en ting i lovteksten jeg reagerer på, og det er den biten der det står at man i verste fall kan få bikkja avlive for å utagere, selv om hunden er godt sikret og aldri får til å komme bort til hverken hunder eller folk og det er så hensynsfullt som mulig(typ at hunden er hanket inn i kort line ved fører og ikke henger ytterst i 3 meter line og løper frem og tilbake og glefser rett rundt bena på folk liksom, og at man gir plass i den grad det er mulig osv). Både fordi hunden blir passet på, fordi utagering er veldig vanlig så det kan jo fort bety problemer for mange, om det skulle begynne å bli slått ned på, og fordi det på ingen måte sier noe som helst om hva hunden hadde gjort om den kom seg løs eller hvorfor den utagerer(stress/glede/usikkerhet/forventning). Jeg kan selvsagt forstå at det kan oppleves ubehagelig for folk, og det kan jeg til en viss grad være enig i at det er kanskje ikke noe man skal godta på bekostning av andre mennesker, dog kan jo dette være hunder som ikke en gang hadde gått i nærheten av folk om de hadde kommet seg løs og slik sett aldri vært noen fare for å hverken skremme eller skade noen (ved uhell eller i glede eller sinne eller noe som helst). Men samtidig så ser jeg faktisk ikke for meg at det er en reell bekymring at en hund blir avlivet for å ha utagert på noen i bånd èn gang der fører av hunden hadde god fysisk kontroll og var så hensynsfull som mulig i situasjonen. Og jeg må jo bare si at jeg selv har flere ganger kjent på følelsen når folk kommer med svære brølende bikkjer og åpenbart ikke har stålkontroll(fysisk). Og det er ubehagelig. Veldig. Nå har jeg vell mer enn en gang opplevd at folk ikke greier å holde bikkja også, da blir det fort enda mer ubehagelig.. Jeg kjenner at jeg egentlig synes det er helt greit om det blir noen ferre slike igrunn.
    • Det står i dommen at omplassering ble drøftet . Jeg har ærligtalt ikke lest så mange dommer  så jeg har ingen formening om hvor mye man klarer å ta stilling til utifra det som står og uten å vite noe om hendelsesforløpet og de innvolverte..
    • Når jeg var sikker på at min ikke måtte ut så tidlig lenger, så begynte jeg bevisst å stå opp bare når hun var rolig og lå og sov/slappet av. Det skjedde ingenting annet enn at jeg snudde meg og sov videre hvis hun bjeffet eller gjorde andre sprell. Da gikk det ganske fort så skjønte hun at det lønte seg å sove til jeg bestemte at vi skulle stå opp.
    • Jeg bruker ikke truse på min, og jeg kan telle på en hånd de bloddråpene jeg finner etter henne når hun har løpetid. Hun er veldig ivrig på å holde både seg selv om omgivelsene rene, så akkurat det med blod har vært null problem, selv med stoffsofa. Merker ikke så mye på atferd heller, annet enn at hun markerer hver femte meter ute. Men det gjør jo hannhunder hele tiden 
    • Ja, det ble vel forsåvidt nevnt at det ble drøftet i tidligere rettsinstanser. I Høyesterettsdommen sies det vel bare summarisk at hunden er så farlig at det ikke er et alternativ. Så det er jo der skoen trykker uansett ... om hunden er farlig eller ikke. Og det er der jeg ikke klarer å kjøpe rettsvesenets begrunnelse sånn uten videre.  Jeg husker jeg leste litt blogger og diskusjonsforum og slikt i den saken for en tid tilbake. Det var helt klart noen røde flagg som dukket opp angående personen, hans hundehold osv. Så jeg aner ikke om Bob er farlig eller ikke. Problemet mitt er at når jeg leser høyesterettsdommen, isolert sett, så klarer jeg ikke å lese at Bob er farlig. Jeg leser bare at noen politimenn mente det var snakk om «angrep» uten noen som helst begrunnelse (kroppsspråk, lyder, flekking av tenner?) og at en skramme ble sett på som vesentlig skade. Og at alle andre eksperter nærmest summarisk blir avvist. Det skremmer meg at det blir tatt så lett på siden dommen blir stående til etterfølgelse. Så kanskje ble Bob «rettferdig» dømt, sånn litt på slump, men dommen åpner for at mange andre hunder kan bli urettferdig dømt.
  • Nylig opprettede emner

×