Gå til innhold
Hundesonen.no

Sammenheng mellom rådyr og flått?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg bor i et område der rådyr er lite utbredt. Derimot er det mye elg.  Forsåvidt ikke så veldig mye flått her heller men det tipper jeg har sammenheng med klima, tildels lange og periodevis kalde vintre. 

Jeg har hørt flere si at de mener det er en sammenheng mellom rådyr og flått, altså jo mere rådyr, jo mer flått. Dette høres jo litt merkelig ut for meg, jeg ville tro at elg ville være like populære hos flåtten som rådyr? 

Kan det  være at det tilsynelatende er slik, siden rådyr vel trives bedre i 'mildere' strøk når man tenker temperatur/snømengde og det samme gjør vel flåtten. Slik at det ikke er rådyrene men  klimaet som er 'ansvarlig' for større mengde flått siden rådyr tilfeldigvis trives under samme forhold? 

Jeg har nevnt dette for noen i 'flåttland' og de mente at da rådyrstammen økte betraktelig, så ble det også en betraktelig økning av flått. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme erfaring. Vi gikk tidligere en del i en "hundeskog" og der er det lite villt fordi det går mye hunder der. Tror aldri jeg har truffet på rådyr akkurat der, uansett tid på døgnet vi har gått. Der har jeg sjeldent plukket flått av hundene. 

Så har vi vært på besøk hos mamma og gått i skogen der, der er det masse rådyr og vi har de så og si i hagen. De gangene jeg plukka flått av hundene i fjor, var når vi hadde gått der. 

En annen skog vi går i er det noe rådyr, har truffet på et par ganger helt tidlig morgen etc. men jeg tror ikke det går så mye  rådyr der pga. mye aktivitet av folk og hunder ellers gjennom dagen og lite skikkelig skog å gjemme seg i(friområde for hund samt lysløyper fulle av joggere og andre mosjonister). Der har jeg plukket krypende flått en og annen gang(fordelen med korthåra, lyse hunder gitt :P), men ikke i nærheten av så mye som når jeg er hjemme. 

Jeg tror definitivt mengde rådyr har noe å si på hvor mye flått det er i et område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er nok inne på rett tanke med at flått og rådyr trives mye i samme områder. Flåtten finnes jo hovedsaklig i kystnære områder, men kryper lenger og lenger inn i landet. Det er dermed også områder (på vestlandet) hvor det ikke finnes rådyr, men kryr av flått.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Kåre Lise skrev:

Ja dette henger sammen. Det er ikke noe noen bare tror men man vet endel om flått. Det er ikke noe mystisk over flått.

Flåtten er avhengig av vertsdyr for å formere seg. Ikke nødvendigvis rådyr. 

I tillegg til klima er miljøet den lever i flere faktorer for utbredelse.

 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Flåtter

Jeg ser at jeg formulerte meg litt uklart i startinnlegget :) For å klargjøre; Hvis vi tenker oss at vi har to omtrent identiske områder, begge med flåttvennlig klima. Område A har stor elgbestand men nesten ikke rådyr eller hjort. Område B har mye rådyr og hjort men lite elg. 

Hvis det er mer flått  i område B så må man jo undres over om ikke flåtten har en preferanse for rådyr/hjort som vertsdyr? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nå har jeg ikke lest alt men husker at ute i Langesudsfjorden så er det ei øy med mye rådyr og så mange flått at ingen mennesker ville være der. Det ble hogd ned kjærr og bringebær ris og øya ble en perle. Det er så mange år siden at en burde ha senvirkningene av det nå

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, lijenta skrev:

Nå har jeg ikke lest alt men husker at ute i Langesudsfjorden så er det ei øy med mye rådyr og så mange flått at ingen mennesker ville være der. Det ble hogd ned kjærr og bringebær ris og øya ble en perle. Det er så mange år siden at en burde ha senvirkningene av det nå

 

Jeg mener å huske at de skjøt hele rådyrbestanden der ute også, for å bli kvitt flåttproblemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Jeg mener å huske at de skjøt hele rådyrbestanden der ute også, for å bli kvitt flåttproblemet.

Fra forvaltingsplanen Nytt avsnitt syv under kap. 4.8 Fauna på side 26: Samtidig ble bestandene av rådyr (Cervus elaphus) og grevling (Meles meles) på øya redusert gjennom avskyting og muligens helt fjernet fra øya. Rådyr er imidlertid observert og grevling kan være tilbake på Langøya. Andre observerte pattedyr på øya er mår, hare, mink og ekorn (jfr. innspill fra Bamble Jeger- og Fiskerlag datert 06.01.2011).

https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument FMTE/Miljø og klima/Forvaltningsplaner/Langøya - Godkjenningsbrev.pdf

Så vi begge hadde rett og feil. Men husker ikke om hvordan ståa er nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Jeg ser at jeg formulerte meg litt uklart i startinnlegget :) For å klargjøre; Hvis vi tenker oss at vi har to omtrent identiske områder, begge med flåttvennlig klima. Område A har stor elgbestand men nesten ikke rådyr eller hjort. Område B har mye rådyr og hjort men lite elg. 

Hvis det er mer flått  i område B så må man jo undres over om ikke flåtten har en preferanse for rådyr/hjort som vertsdyr? 

Det er nok en litt usansynlig sammenligning, i og med at der et er mye flått, trives også rådyr og hjort. Dvs milde områder. Det man KAN sammenligne, er som nevnt steder med kun hjort og kun rådyr. Det er like mye flått, enten den har hjort eller rådyr som vert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt flere steder at flåtten har kommet med hjorten. Og det anser jeg som mulighet. En del av hjorten har jo trekt ifra Vestlandet og innover i landet, og det er ikke umulig at flåtten har hengt med innover da.. 

ellers så vet jeg at det blir mindre flått hvis man beiter ned blant annet busksjiktet i naturen. Så det er flere grunner til hvorfor det er positivt med bønder ;) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flått liker seg  i mildt og vått klima . Det er vel klima og terreng som i størst grad avgjør? Såvidt jeg vet bruker flåtten fugl , mus ,klovdyr og det meste som verter så hjort/elg eller rådyr spiller kanskje liten rolle? Det står hjortedyr de fleste steder - rådyr/hjort/elg. Ikke rådyr alene..?  Sørlandet i januarWP_20171228_17_42_50_Pro.jpg.5151b45924679c76c03edcef621a55eb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt at det er sammenheng, men det stemmer dårlig hjemme hos oss. Vi bor i Oslo ved markagrensa og har mye rådyr (og elg) i skogen og rundt husene, men flått har jeg sett ekstremt lite av..hverken på hundene eller menneskene. Nå får mine bravecto, så vet ikke om jeg derfor bare ikke ser de, men vil tro det ikke er grunnen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, yurij skrev:

Flått liker seg  i mildt og vått klima . Det er vel klima og terreng som i størst grad avgjør? Såvidt jeg vet bruker flåtten fugl , mus ,klovdyr og det meste som verter så hjort/elg eller rådyr spiller kanskje liten rolle? Det står hjortedyr de fleste steder - rådyr/hjort/elg. Ikke rådyr alene..?  Sørlandet i januarWP_20171228_17_42_50_Pro.jpg.5151b45924679c76c03edcef621a55eb.jpg

What..i januar..? Hm..greit nok at vinteren ikke er min favorittårstid men det er ikke ubetydelige fordeler med lang og snørik vinter heller da..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 hours ago, Krutsi said:

ellers så vet jeg at det blir mindre flått hvis man beiter ned blant annet busksjiktet i naturen. Så det er flere grunner til hvorfor det er positivt med bønder ;) 

Sau gresser sist jeg sjekka, de beiter ikke ned busksjiktet. Hvis du skal argumentere slik, må bønder drive med målrettet geitehold hvor geitene holdes i bestemte områder over en tid slik at de går gnagd ned buskaset, og deretter flyttes videre. (Altså det berømte "tilsynet" som man ikke ønsker å gjøre på frittgående sau, eller "gjeting" av geit). Ellers står det ene og alene på grunneiers eget handywork.

Inne i dalen til familien vår så vokser det mer og mer over med bregne og buskas, selv om både ku og sau går fritt i hele dalføret gjennom Q2-Q3. Det er tapet av geitehold som fører til at dalen vår gror igjen (iallefall det onkel argumenterer med), og på tross av mer og mer sau så er det mer og mer buskedritt i bjørkeskogen. Jeg tipper det også har med endring i klima, samt tap av hare og rev i økosystemet.

https://naturvernforbundet.no/kronikker-leserinnlegg/sau-gjor-lite-for-truet-kulturlandskap-article22579-168.html

Quote

Naturvernforbundet registrerer at sauenæringen ofte argumenterer for at deres drift er viktig for å sikre kulturlandskapet og biologisk mangfold. Dette er en påstand med svært store modifikasjoner. Det er ikke rovdyr som truer kulturlandskapets arter eller naturtyper. Nedgangen av artsrike kulturlandskaper er størst i lavereliggende strøk i sørøst-Norge og på Vestlandet. Der finnes det nesten ingen rovdyr. Den store trusselen mot kulturlandskapet og artsmangfoldet der, skyldes et monokulturdyrkende jordbruk, framskapt av de siste tiåras landsbrukspolitikk, der gamle metoder for høsting og beiting er forlatt.

I tillegg har kraftig økning i bruk av kunstgjødsel ført til at mange arter har fått problemer, mens noen få har overtatt, slik som hundekjeks. I tillegg er mange verdifulle kulturlandskapstyper sterkt redusert pga nedbygging. Nedbyggingen skyldes ofte bevisst (-løs) kommunal arealpolitikk, der omdisponering av jordbruksarealtil vei og utbygging prioriteres framfor et miljøvennlig jordbruk. Eksempler på biotoper som er trua pga av denne utviklingen er slåtteenger, slåttemyrer, hagemarkskoger, dammer, åkerholmer, småbekker, kantskog og sumpmark. Ingen av disse er trua fordi vi har noen få rovdyr i Norge.

Kulturlandskapet trues fordi miljøhensyn ikke er ivaretatt ved nedbygging eller når landbruket effektiviseres. Bondelagets myte om konflikt mellom hensyn til kulturlandskap og rovdyr er feilaktig og oppkonstruert. Denne avlives herved!

----

Storfe, geiter, sau og hest beiter ulikt. Geit tar mye lauv og holder busk- og trevegetasjon nede. Hester beiter harde og stive planter. Storfe beiter gras, men tar også urter, lyng og lauv. Sauen eter gras og urter selektivt, og kan nesten utrydde plantearter de liker spesielt godt, for eksempel noen orkidearter. Det anbefales ikke å benytte sau til beiteskjøtsel av artsrike slåtteenger. Gamle saueraser eter mer lauv og lyng, mer likt geiter, og bidrar mot gjengroing. Skal sauen være en landskapspleier må saueflokken gå samla mens mennesket fjerner oppslag av lauvtre og einer. Drives sauedrift på denne måten vil heller ikke rovdyr være noe stort problem, normalt sett.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er merkelig om det er en sammenheng, altså rådyr>elg for flåtten. Men interessant likevel.

Selv ferdes jeg blant både elg og rådyr og vasser i flått. Det verste er vel tur på heia i dette lange gresset som gror vilt. I sommer plukket jeg 20 flått av hodet på bjørnen før vi gikk inn...

Edit: Har sett bilder av "dalen" vår for 100 år siden og dalsidene er jo helt forandret. Det var beitende dyr der som holdt vegetasjonen nede og sikkert en del mindre flått også.

Endret av Smartingen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Sau gresser sist jeg sjekka, de beiter ikke ned busksjiktet. Hvis du skal argumentere slik, må bønder drive med målrettet geitehold hvor geitene holdes i bestemte områder over en tid slik at de går gnagd ned buskaset, og deretter flyttes videre. (Altså det berømte "tilsynet" som man ikke ønsker å gjøre på frittgående sau, eller "gjeting" av geit). Ellers står det ene og alene på grunneiers eget handywork.

Inne i dalen til familien vår så vokser det mer og mer over med bregne og buskas, selv om både ku og sau går fritt i hele dalføret gjennom Q2-Q3. Det er tapet av geitehold som fører til at dalen vår gror igjen (iallefall det onkel argumenterer med), og på tross av mer og mer sau så er det mer og mer buskedritt i bjørkeskogen. Jeg tipper det også har med endring i klima, samt tap av hare og rev i økosystemet.

https://naturvernforbundet.no/kronikker-leserinnlegg/sau-gjor-lite-for-truet-kulturlandskap-article22579-168.html

 

Jeg har vel ikke nevnt noe om sau? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, QUEST skrev:

What..i januar..? Hm..greit nok at vinteren ikke er min favorittårstid men det er ikke ubetydelige fordeler med lang og snørik vinter heller da..:P

De dør ikke før det er ned mot -25 mener jeg å ha lest.. Det er så mye flått her at sort hund er uaktuelt. Mindre helt ytterst mot havet men man skal ikke mange 100m innenfor strandsonen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye snø er vel heller hjelpsom enn barfrost? Snøen isolerer, så lenge flåtten da har gjemt seg i dødt gress feks, og får en del snø over seg, så er det faktisk ca 4 varmegrader eller noe under snøen.. minnes jeg ifra skolen.. mulig det er en viss snømengde som må til da..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har både elg (mye), hjort (noe), rein(tam på ene siden og vill på andre siden av fjellet :lol: ) og rådyr (økende) men ingen flått :D:D:D Overlever nok ikke vintern her, håper jeg. For vil ikke ha den. Var på sørlandet for et par år siden og plukket konstant flått av bikkjene *grøss* 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det et typisk grenseområde for hvor langt inn i landet flåtten trives. Den finnes, men forsvinnende lite. På 15 år tror jeg det har vært 1 flått på en hund her.

Derimot er det mye rådyr, svært lite hjort, og etter ulvens innmarsj; uhyre lite elg...

Hjortelusflue derimot... Bytter den gjerne mot flått, altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Pringlen said:

Hjortelusflue derimot... Bytter den gjerne mot flått, altså!

Du bytter "garantert ingen sykdom" mot potensielt borrelia, hjernehinnebetennelse og babesiose? :fear:

1 hour ago, Krutsi said:

Jeg har vel ikke nevnt noe om sau? 

Så du "mente" geit? Når du skreiv "positivt med bønder" så snakket du egentlig om 2,2% av norske husdyr (egentlig enda mindre om vi inkluderer verpehøns og slaktekylling, nemlig 0,05%)?

1523329 totalt av melkekyr, ammeku, sau, avlssvin (vet ikke hvorfor ikke kjøttfe står der?)

34507 melkegeiter

=melkegeit utgjør 2,2% av norsk husdyrhold hos bonde i prosent pr. 2017

(https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jordhus/aar )

Beklager at det ikke var åpenbart at det ikke var sau (74% av totalsummen av dyr hos norske bonder) du snakket om. 2,2% er normalt sett ikke en stor nok prosentandel til å kalle det "positivt" med noe som helst, men ok :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Pringlen skrev:

Hjortelusflue derimot... Bytter den gjerne mot flått, altså!

Jeg har bare hørt om de ekle krypene der, men har heldigvis aldri møtt noen! Flått synes jeg helt ærlig ikke er så plagsomt. Jeg har ikke behandla hundene mot flått på 7-8 år nå. Når jeg plukker type 5 stk. per sesong og ikke kan huske sist jeg tok flått på meg selv så er det igrunnen ganske greit. Vet ikke om det har noe med fôringa til dyra og at jeg elsker hvitløk som gjør at jeg går såpass klar. Med mindre vi går i områder som vasser i flått, men det gjør vi ikke så ofte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Du bytter "garantert ingen sykdom" mot potensielt borrelia, hjernehinnebetennelse og babesiose? :fear:

Så du "mente" geit? Når du skreiv "positivt med bønder" så snakket du egentlig om 2,2% av norske husdyr (egentlig enda mindre om vi inkluderer verpehøns og slaktekylling, nemlig 0,05%)?

1523329 totalt av melkekyr, ammeku, sau, avlssvin (vet ikke hvorfor ikke kjøttfe står der?)

34507 melkegeiter

=melkegeit utgjør 2,2% av norsk husdyrhold hos bonde i prosent pr. 2017

(https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jordhus/aar )

Beklager at det ikke var åpenbart at det ikke var sau (74% av totalsummen av dyr hos norske bonder) du snakket om. 2,2% er normalt sett ikke en stor nok prosentandel til å kalle det "positivt" med noe som helst, men ok :) 

Jeg orker egentlig ikke diskutere med deg, og dette har ingenting med tråden å gjøre. Så jef skal gi deg et svar, så er jeg ferdig;

Du vet en del bønder driver med landskapspleie uten dyr også? Og når de gjør det, så blir området bedre for beiting i ettertid? Og dermed blir ikke busksjiktet like fremtreden eller vokser like tett igjen.. Så igjen; landbruket og bøndene gjør ganske mye mer for landskapet enn bare å slippe ut feks sauer.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Jeg har bare hørt om de ekle krypene der, men har heldigvis aldri møtt noen! Flått synes jeg helt ærlig ikke er så plagsomt. Jeg har ikke behandla hundene mot flått på 7-8 år nå. Når jeg plukker type 5 stk. per sesong og ikke kan huske sist jeg tok flått på meg selv så er det igrunnen ganske greit. Vet ikke om det har noe med fôringa til dyra og at jeg elsker hvitløk som gjør at jeg går såpass klar. Med mindre vi går i områder som vasser i flått, men det gjør vi ikke så ofte. 

De er skrekkelige! Kommer i svermer, bomarderer deg, og kravler inn under hår og klær før de biter :o

Nei, flått kan unngås. Ikke liker de folk og dyr som spiser hvitløk heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

De er skrekkelige! Kommer i svermer, bomarderer deg, og kravler inn under hår og klær før de biter :o

Nei, flått kan unngås. Ikke liker de folk og dyr som spiser hvitløk heller :)

*Frysninger* Jeg hadde sikkert ikke gått i skogen når det var hjortefluesesong. Æsj! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Juni 2006 ble jeg medlem! 4mnd før Sasha flyttet inn. Rart å tenke på. Jeg sparte iherdig til å kjøpe hund, planla kjøp til etter komfirmasjonen, var i kontakt med ulike oppdrettere. Men så havna en smågal border collie i hus lenge før.    Akkurat nå er vi hundeløse. Med 4unger i hus der minste er 2mnd blir det nok noen år til. Men da har jeg god tid til å planlegge😁
    • Jeg jobber som hundefrisør fulltid, og det er en ufattelig krevende, men også givende jobb! Jeg fikk utdannelsen min via jobben, da jeg jobber i en dyrebutikk som også utdanner sine egne hundefrisører, og nå 3 år senere jobber jeg fortsatt i samme kjede som hundefrisør. Jeg har også tatt et par kurs i ettertid for å bygge videre på det jeg allerede har lært, og har et lite nettverk av dyktige hundefrisører jeg rådfører meg med dersom jeg trenger hjelp. Det har vært til ekstremt stor hjelp!
    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...