Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det sånn egentlig?


Angelina
 Share

Recommended Posts

* Er det sånn at de rasene som er vakthunder de hunderasene som generelt sett bråker og bjeffer og uler mest? Eller har det ingenting å si? Og de som er vakthunder ofte også er uinteresserte i andre mennesker og hunder? Jeg er så usikker på om jeg vil ha en hunderase som er uinteresserte i andre eller en som er sosial og verden er en eneste stor lykkeplass?

:)

* Er det sånn at om man har en stor hund som trekker og man glemmer å gå pent med i bånd hele tiden så må man begynne gå pent i bånd på nytt? Om man feks. Har liten tid og man skal forte seg og hunden da blir ivrig og drar så får den jo respons på at det hjelper å dra at det da blir vanskelig å lære det å gå pent i bånd? Er det vanskelig å få til å få en hund til å gå pent i bånd som alltid gjør det? Om man glemmer det? Må man være konsekvent når man har store hunder og båndtrening? 

Hvor mange kilo kan hunden veie for å klare å holde igjen for en voksen dame på 60 kilo? Om den får ferten på noe og plutselig vil løpe etter noe? 10 kilo? 15 kilo? 20 kilo, 25 kilo? 30 kilo, 35 kilo  Eller 40 kilo eller mer? Sånn ca. da? Må man da være sterk fysisk også? 

Jeg er ganske svak fysisk og har ikke muskler og jeg er redd for at jeg ikke skal klare å holde igjen hunden.

Det er jo sånn at om hunden drar så skal man stoppe opp og å gå tilbake igjen for å prøve å gå fremover på nytt. Men hva om man plutselig glemmer seg. Sånn er jeg. Ganske distré og fjern og i mine egne tanker innimellom.

Lurer bare på om jeg burde kun se etter mellomstore hunderaser pga.dette. Har lyst på en stor hund men frykten på at jeg ikke klarer å få hunden til å gå pent i bånd og frykten for å ikke klare å holde den igjen er stor. Hva om jeg ikke får det til? Så blir jo konsekvensene mye større enn en på 20 kilo kontra en på 40 kilo?

Veldig dumt om man ikke får til og man ikke kan ha hunden fordi hunden er for stor og sterk for en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såkalte vakthund raser kan ha mye lyd i seg. De varsler mer enn andre. Mange små hunderaser man bjeffe mer enn de større, men også noen gjeterhund typer kan bjeffe en del.

Du må lære en hund å ikke trekke i båndet, fra de er valp. Det er litt trening i starten ,men etter hvert vil hunden skjønne det og vil gå fint i bånd. Noen ganger kan hunden trekke litt ekstra, men da kan man si ifra. Man trenger ikke "gå tilbake til start" hele tiden. Så lenge du hovedsakelig ber om å ikke å trekke ,så ødelegger du ikke noe ved at hunden trekker litt nå og da. Men noen hunder er vanskeligere å trene til dette, og kanskje aldri vil du få det til. Det er litt ulikt fra hund til hund og hvor flink du er å trene i starten. 

Hvor tungt du klarer å holde igjen er umulig å svare på.  Men hunder er sterke dyr. En mellomstor hund kan være ganske så sterk og det er viktig at man har styrken til å klare å holde igjen hvis det skulle være noe spesielt som skjer. Så hvis du mener at du er svak så bør du velge en mindre rase. Du er jo ansvarlig for hunden din, så hvis hunden drar hardt imot noe, så må du kunne holde igjen. Og jo større hunden er jo verre er det å ikke ha kontroll. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at trygge vakthunder ikke bjeffer unødvendig, så lenge de har lært fra de er valper at det ikke er nødvendig. Av de vakthunden jeg har hatt har det vært ei som har vært fæl til å bjeffe mye på alt og ingenting, og hun var også mest usikker og hadde vokst opp på kennel i Spania. De andre har kun bjeffa når det er grunn til det. Men det er nok forskjell på rasene. Om vakthundene er uinteressert i mennesker og hunder er nok også mer raserelatert. De er nok ofte litt mer tilbakeholdende når det kommer til fremmede mennesker enn andre raser, men det gjelder nok mer rene vokter raser.  Mange voktere er også samkjønnaggresive. 

Hvor lett det er å holde igjen en stor hund kommer nok ikke bare an på størrelsen men også på viljen og staheten til hunden.  Jeg klarte å holde igjen min hannhund på 54 kg., men sleit med å holde igjen ei annen tispe på ca 45 kg. Men her kommer jo lydighet og grensesetting inn da. Med store sterke raser er det jo kjempeviktig å ha god kontroll på hunden så man feks slipper å fysisk holde de igjen i div situasjoner. Min hanne på 54 kg var veldig lydig og det skjedde så og si aldri at jeg måtte holde han igjen med makt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs litt hva du liker. Jeg har hatt en retriever som elsket alle på sin ferd og ville hilse på alle med unntak av noen barn. Han ble heftig begeistret når vi fikk besøk. Jeg synes det ble litt i overkant. Neste gang vil jeg ha en hund som ikke er så overstadig begeistret for alle, for alle mennesker blir en fristelse. Det kommer veldig an på hvilke preferanser du har egentlig. Det finnes jo mellomting og. Hunder som kan hilse og kose med folk de ikke kjenner så godt, men som likevel ikke blir helt ute av seg i glede over å se et menneske. 

 

Hvis du lærer hunden å gå pent i bånd fra den er liten så vil det ikke ødelegge alt om du tidvis glemmer å være konsekvent. Jeg hadde en hannhund på ca 25kg, og han var ekstremt sterk. Jeg hadde ikke problemer med å holde han igjen, men det var mer oppdragelse enn styrke. Nå er ikke jeg spesielt stor selv heller, men en liten hund kan faktisk være ganske sterk. 
Så jo større hunden er jo viktigere er det å ha kontroll på den og lære den å oppføre seg så du slipper å "måle styrke" med den.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at hunder er sterke dyr ja. Vår wachtelhund på 22-23 kg er vanskelig å holde igjen hvis hun har fått jakt i nesa og drar det hun kan (og jeg er ca samme vekt som deg) - men jeg klarer det altså, må bare stoppe og bruke begge hendene, mens jeg snakker til henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...