Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som ikke lenger er brukbare av ulike årsaker

Recommended Posts

14 minutes ago, Pringlen said:

Det er vel og bra. Men husk på at det er forskjellige typer hund, og forskjellige bruksområder. Det er ikke alltid det hjelper med all verdens trening, om du har en hund som ikke egner seg til det du skal bruke den til. For noen typer bruk kreves det en genetisk pakke, som ikke kan trumfes av all verdens bruk. For å ta en muligens kommende valpekjøper som eksempel: han har latt seg lure av eksteriøroppdretter, som påstår å ha jaktlinjer (det finnes ikke en drevpremiert hund i linjene) Kjøper har brukt time ut og inn i skogen..Ingen grunn til å tro at han ikke har gjort alt han kan.  Hunden følger i beste fall rådyr 2-300 meter uten lyd. Altså fullstendig ubrukelig. Nå har kjøper innsett at han har blitt lurt, og bestiller valp fra dokumenterte foreldre og linjer. MEN han beholder selvsagt hund 1, fordi det er en trivelig familiehund. 

Jada, er fullstendig klar over det. Og historien din ender akkurat som jeg liker det. Hunden blir hverken avlivet eller omplassert. Den beholder selvsagt eieren selv :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, tillien skrev:

Jada, er fullstendig klar over det. Og historien din ender akkurat som jeg liker det. Hunden blir hverken avlivet eller omplassert. Den beholder selvsagt eieren selv :) 

Men skulle man nå fått en eller to til, som overhodet ikke funka til formålet...
Skulle man da unnlatt å omplassere, og heller legge vekk tanken på jakt med hund? 
Som åpenbart var et ønske?

Har man tid, lyst og kapasitet, så kan man jo ha x antall hunder. 
Dog blir man nok ansett som en hoarder, noe folk flest ikke synes er så positivt :P

Jeg savner litt (i tråden, ikke spesielt rettet til deg, selv om du er sitert) å kunne se at andre tenker annerledes, og kanskje har andre behov og ønsker enn en selv. 
Og ikke fordi jeg mener man skal bytte hund like ofte som mobil osv., men fordi man ikke klarer å se at noen kanskje vil noe mer enn å bare ha turhund(er) og kosehund(er). 

Hilsen en med bare tur/kosehunder :P 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Shokata skrev:

Men skulle man nå fått en eller to til, som overhodet ikke funka til formålet...
Skulle man da unnlatt å omplassere, og heller legge vekk tanken på jakt med hund? 
Som åpenbart var et ønske?

Har man tid, lyst og kapasitet, så kan man jo ha x antall hunder. 
Dog blir man nok ansett som en hoarder, noe folk flest ikke synes er så positivt :P

Jeg savner litt (i tråden, ikke spesielt rettet til deg, selv om du er sitert) å kunne se at andre tenker annerledes, og kanskje har andre behov og ønsker enn en selv. 
Og ikke fordi jeg mener man skal bytte hund like ofte som mobil osv., men fordi man ikke klarer å se at noen kanskje vil noe mer enn å bare ha turhund(er) og kosehund(er). 

Hilsen en med bare tur/kosehunder :P 

Hvis man får 2 og 3 hunder som ikke egner seg til bruken, så bør man kanskje begynne å tenke seg om litt. Da er det vel kanskje enten forarbeidet, egne ferdigheter som hundetrener eller forventningene som er litt ute og kjører? 

Men hvis vi snur det litt og sier at denne jakthunden ikke bare er en dårlig jakthund, men den klarer ikke fysisk å henge med på hverdagsaktivitetene til denne personen. En ting er en hund som ikke vil gjøre det bra i det man er interessert i. En annen ting syns jeg er når hunden ikke klarer å henge med på hverdagen. Man kan jo ikke legge om hele hverdagen sin etter en hund som ikke klarer å bli med? Ihvertfall ikke hvis man da har kjøpt seg en jakthund til som både har egenskapene som trengs og fysikken til å henge med på de aktivitetene som skjer i hverdagen. Skal man da sette igjen denne første hunden hjemme hver gang man skal ut på timesvis med aktiviteter med den nye? Den andre hunden trenger jo sin aktivitet, og man sitter plutselig med to hunder hvor den ene (og du?) trenger et liv som den andre ikke klarer å henge med på. Er det da mest riktig å omplassere den hunden som ikke klarer å henge med på livet ditt, eller er det mest riktig å beholde den og la den være igjen alene hjemme hver gang man skal ut på vanlige hverdagsaktivteter?

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, tillien skrev:

Jada, er fullstendig klar over det. Og historien din ender akkurat som jeg liker det. Hunden blir hverken avlivet eller omplassert. Den beholder selvsagt eieren selv :) 

Ja, det er det hyggeligste. MEN, om man ikke har kapasitet til å ha flere bikkjer (evt ikke får lov av partneren :P ) Skal man vente i kanskje 15-16 år før man får noe brukbart?

Vi gav bort en haldenstøver forrige året. Dels fordi hun var ubrukelig, dels fordi hun var en kronisk rømme-hund. Det ble rett og slett håpløst å ha henne på en foruftig måte. Måtte være strngt inne, når alle andre var ute i hagen..Bikkja elsker mennesker og kos, ingen her elsker henne. Da framsod det som veldig mye bedre å finne et hjem hvor bikkja får den oppmerksomheten hun drømte om..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, tillien skrev:

Ja, jeg var egentlig aldri i tvil om hva du mente :P 

Du har omformulert deg litt her ved å presisere at man prøver omplassering først, og at du tenker avliving heller enn uegnede omplasseringshjem. Det høres vel og bra ut, men du slår inn åpne dører. Det er ikke valget mellom minimumseksistens/uegnet hjem på ene siden og avliving på andre siden som er problemet. De aller fleste synes nok avliving er greit i slike tilfeller. Det er det at oppdrettere/utøvere setter seg i en posisjon hvor det er sannsynlig at slike valg må tas, som er problemet. Alt for å oppnå egne drømmer og ambisjoner. For å være lettere tabloid provoserende:  Hvor mange hundelik må produseres, sånn cirka, for å vinne Femundsløpet? Hvor mange hundelik skal man tolerere for at føreren skal oppnå drømmen sin?

Fint å høre at du selv har et fornuftig hundehold :) Når det gjelder å forstå at det er forskjellige måter å ha hund på, så er jeg stor tilhenger av det. Av og til blir frontene veldig harde her inne og i hundemiljø generelt og det er mange som kunne trengt en porsjon forståelsesevne. Min grense går i alle fall her. Jeg har ingen respekt for et hundehold hvor det kalkuleres med avlivinger av friske dyr. Avslutningsvis nevner du igjen denne problemstillingen som slettes ikke er noen problemstilling. Det er som sagt ikke der skoen trykker.

Jeg har bare så innmari hampen store problemer med å forstå hvorfor hunder og katter er de eneste dyrene som har egenverdi jeg. Hvorfor det er et så himla stort problem at de avlives og ikke andre dyr ? Det gjelder ikke bare deg, men generelt her på sonen og andre steder. 

Jeg har hatt gris som kjæledyr og en del av familien. Hvis man tror hunder har så mye personlighet, følelser og intelligens så bør man bli skikkelig kjent med en gris. De er på et helt annet nivå .. allikevel er det greit at deres verdi bare ligger i hvor mye mat de gir oss (Og bikkjene våre), men Gud bedre hvor mye styr det blir hvis en stakkar avliver hunden sin uten å ha prøvd alt i hele verden og brukt minst 40 000 på dyrlege og atferdskonsulent først. 

Det er helt uforståelig for meg. Jeg elsker hundene mine minst like mye som alle andre, men de har ikke høyere egenverdi eller livsrett enn alt fra høns til ku bare fordi de er hunder. Et liv er et liv. 

Jeg har også hatt kanin som familiemedlem.  Frittgående og dypt elsket av både oss og barnet. Jeg tømte sparekontoen og mer til når den ene ble syk fordi den var et familiemedlem. 

Jeg dømmer allikevel ikke de som slakter kaninene sine for kjøtt. 

Jeg dømmer de som ikke tar godt vare på de i mens de lever...

  • Like 7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ja, det er det hyggeligste. MEN, om man ikke har kapasitet til å ha flere bikkjer (evt ikke får lov av partneren :P ) Skal man vente i kanskje 15-16 år før man får noe brukbart?

Eh..det er da ikke noe å lure på..Løsningen er åpenbar; da omplasserer man partneren! Det får være måte på hva man skal beholde..:sleep:

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, QUEST skrev:

Eh..det er da ikke noe å lure på..Løsningen er åpenbar; da omplasserer man partneren! Det får være måte på hva man skal beholde..:sleep:

Ja, JEG er klart for den modellen. Men merkelig nok, så er ikke alle der :P

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Snusmumrikk skrev:

Hvis man får 2 og 3 hunder som ikke egner seg til bruken, så bør man kanskje begynne å tenke seg om litt. Da er det vel kanskje enten forarbeidet, egne ferdigheter som hundetrener eller forventningene som er litt ute og kjører? 

Godt mulig :)
Jeg er ikke helt der, jeg bare grubler.

 

Akkurat nå, Snusmumrikk skrev:

Men hvis vi snur det litt og sier at denne jakthunden ikke bare er en dårlig jakthund, men den klarer ikke fysisk å henge med på hverdagsaktivitetene til denne personen. En ting er en hund som ikke vil gjøre det bra i det man er interessert i. En annen ting syns jeg er når hunden ikke klarer å henge med på hverdagen. Man kan jo ikke legge om hele hverdagen sin etter en hund som ikke klarer å bli med? Ihvertfall ikke hvis man da har kjøpt seg en jakthund til som både har egenskapene som trengs og fysikken til å henge med på de aktivitetene som skjer i hverdagen. Skal man da sette igjen denne første hunden hjemme hver gang man skal ut på timesvis med aktiviteter med den nye? Den andre hunden trenger jo sin aktivitet, og man sitter plutselig med to hunder hvor den ene (og du?) trenger et liv som den andre ikke klarer å henge med på. Er det da mest riktig å omplassere den hunden som ikke klarer å henge med på livet ditt, eller er det mest riktig å beholde den og la den være igjen alene hjemme hver gang man skal ut på vanlige hverdagsaktivteter?

Godt spørsmål... veldig godt faktisk. og et jeg tenker ganske mye på selv, her jeg sitter med en værsjuk dvergpinscher og en huskyfis på straks et år, som funker som f... til det jeg ønsker. 
Og jeg føler ikke at jeg har så strenge krav heller. Jeg ønsker meg velfungerende turhund.
Når det er sagt, så skal ingen av hundene flytte, men man gjør seg gjerne noen tanker (og de har dukket opp fra tid til annen de siste årene)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
Just now, QUEST said:

Eh..det er da ikke noe å lure på..Løsningen er åpenbar; da omplasserer man partneren! Det får være måte på hva man skal beholde..:sleep:

Man skal ikke drive å bytte partnere som om det var golfkøller (no pun intended) eller mobiltelefoner :aww: Har man skaffa seg en partner, så får man gjøre det beste ut av det og tilpasse seg den partneren til partneren dør - så kan man skaffe seg en ny partner, noe annet er uetisk og umoralsk :aww: 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, 2ne skrev:

Man skal ikke drive å bytte partnere som om det var golfkøller (no pun intended) eller mobiltelefoner :aww: Har man skaffa seg en partner, så får man gjøre det beste ut av det og tilpasse seg den partneren til partneren dør - så kan man skaffe seg en ny partner, noe annet er uetisk og umoralsk :aww: 

:lol: *dævve*

 

(så da er vel mannebeinet mitt ledig på markedet straks da... siden jeg ikke får puste)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Shokata said:

Men skulle man nå fått en eller to til, som overhodet ikke funka til formålet...
Skulle man da unnlatt å omplassere, og heller legge vekk tanken på jakt med hund? 
Som åpenbart var et ønske?

Jeg har ikke uttalt meg spesielt negativt om omplassering. Jeg har vel sagt at om det gjøres på en fornuftig måte, så skal ikke jeg mene for mye om akkurat de som gjør det. Jeg har også sagt at det ikke er sort/hvitt. Eksempelet til Pringlen var vel et eksempel hvor jeg i alle fall ville tenkt at det var forståelig med omplassering. Siden kjøperen ble lurt. Men skulle man kjøpe en eller to til og fremdeles ikke klarer å finne en fornuftig oppdretter, så bør man kanskje gå i seg selv.

7 minutes ago, Shokata said:

Jeg savner litt (i tråden, ikke spesielt rettet til deg, selv om du er sitert) å kunne se at andre tenker annerledes, og kanskje har andre behov og ønsker enn en selv. 
Og ikke fordi jeg mener man skal bytte hund like ofte som mobil osv., men fordi man ikke klarer å se at noen kanskje vil noe mer enn å bare ha turhund(er) og kosehund

Jeg har ingen problemer med at folk har andre bruksbehov enn det jeg har. Så lenge det ikke involverer drap av friske hunder. Jeg har en utpreget brukshund selv, fra en oppdretter som aldri i verden uten videre ville godtatt avliving av en ellers frisk hund som ikke fungerte etter ønske. Hverken for sin egen del eller om kjøpere skulle ønske det. Omplassering er en helt annen sak, og kan være nødvendig av så mange forskjellige årsaker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, 2ne skrev:

Man skal ikke drive å bytte partnere som om det var golfkøller (no pun intended) eller mobiltelefoner :aww: Har man skaffa seg en partner, så får man gjøre det beste ut av det og tilpasse seg den partneren til partneren dør - så kan man skaffe seg en ny partner, noe annet er uetisk og umoralsk :aww: 

Ja, jo ..men..jeg syns da at opptil flere her åpner for at skulle det være store mentale brister på dyret, så er 'omplassering' innafor..? Manglende vilje /evne til å se at flere hunder i husholdningen er aktuellt må  da absolutt kunne karakteriseres som en mental brist av det alvorlige slaget? 

Når det gjelder partnere så vil jeg nok anbefale at man omplasserer og ikke 'omplasserer' , da sistnevnte jo kan føre til at man får gratis kost og losji, på statens regning for kortere eller lengre tid..:whistle:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
Just now, QUEST said:

Ja, jo ..men..jeg syns da at opptil flere her åpner for at skulle det være store mentale brister på dyret, så er 'omplassering' innafor..? Manglende vilje /evne til å se at flere hunder i husholdningen er aktuellt må  da absolutt kunne karakteriseres som en mental brist av det alvorlige slaget? 

Du har ikke gjort grunnarbeidet ditt ordentlig nok om du ikke finner ut av sånne mentale brister før du har anskaffa deg den partneren, så da kan du bare skylde deg selv, manne deg opp og ta litt ansvar og sånt! 

Just now, QUEST said:

Når det gjelder partnere så vil jeg nok anbefale at man omplasserer og ikke 'omplasserer' , da sistnevnte jo kan føre til at man får gratis kost og losji, på statens regning for kortere eller lengre tid..:whistle:

Antageligvis lenger, vil jeg tro? :P  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
14 hours ago, JeanetteH said:

En ting jeg vet jeg hadde gjort nå er å omplassere om det var en hund som lagde uro i flokken og som stadig var i trøbbel med andre hunder i huset. Da hadde jeg plukket den hunden ut og omplassert. Jeg levde i 4 år med en flokk hunder på 4 stk der kun 1 gikk sammen med alle de andre. Tetris fikk en helt ny dimensjon da. Aldri mer... 

Støttes. Jeg kommer til å kreve envellfungerende flokk fremover. Slitsomt med hunder som ikke går sammen helt eller periodevis. 

Ellers har jeg aldri omplassert hunder, men har overtatt noen. Og jeg kan med hånden på hjerte si alle tre gangene at de jeg har overtatt har fått det bedre her enn der de var. Så holder ikke bikkja mål og man av diverse grunner ikke kan endre "målet". Så omplasser gjerne for meg, så lenge man gjør leksa og omplasserer til riktige folk. 

 

Selv er jeg skyldig ambisjoner og konkurranseinstinkt, så målet her i huset er god familiehund. :wub: 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, QUEST skrev:

Ja, jo ..men..jeg syns da at opptil flere her åpner for at skulle det være store mentale brister på dyret, så er 'omplassering' innafor..? Manglende vilje /evne til å se at flere hunder i husholdningen er aktuellt må  da absolutt kunne karakteriseres som en mental brist av det alvorlige slaget? 

Når det gjelder partnere så vil jeg nok anbefale at man omplasserer og ikke 'omplasserer' , da sistnevnte jo kan føre til at man får gratis kost og losji, på statens regning for kortere eller lengre tid..:whistle:

Det gjelder i grunn det samme som med bikkjer. Gjør man en grundig sjekk på hva man skaffer seg, så har man et godt utgangspunkt for at ting går bra. Oppdragelse og trening er viktig, men man kommer ikke alltid i mål. Viser det seg at man har blitt lurt, bør man kunne vurdere omplassering. Å beholde den, samtidig som man skaffer en ny, blir bare styr og ekstrajobb. Avlivning vil nok medføre mye ulempe...

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, 2ne skrev:

Du har ikke gjort grunnarbeidet ditt ordentlig nok om du ikke finner ut av sånne mentale brister før du har anskaffa deg den partneren, så da kan du bare skylde deg selv, manne deg opp og ta litt ansvar og sånt! 

Antageligvis lenger, vil jeg tro? :P  

Joda men noen ganger så viser ikke slike brister seg før det allerede har gått en tid, og da sitter man jo i saksa om man ikke kan omplassere krapylet..:P

Ja, høyst sannsynlig :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det gjelder i grunn det samme som med bikkjer. Gjør man en grundig sjekk på hva man skaffer seg, så har man et godt utgangspunkt for at ting går bra. Oppdragelse og trening er viktig, men man kommer ikke alltid i mål. Viser det seg at man har blitt lurt, bør man kunne vurdere omplassering. Å beholde den, samtidig som man skaffer en ny, blir bare styr og ekstrajobb. Avlivning vil nok medføre mye ulempe...

:D

Menne nå har det jo blitt så populært med sånne polyamorøse forhold tydeligvis..og jeg skal ikke benekte at tanken på 2-3 stykker av det veloppdragne slaget kunne vært forlokkende og fryktelig praktisk..Tenk bare på alt det kjedelige man ikke har lyst å gjøre selv, denslags kunne man delegert helt greit, hadde man to, tre stykker..:P

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, 2ne skrev:

To-tre stykker? :o Jeg orker ikke en en gang :P 

Altså..de skulle jo selvsagt ikke bo inne i huset, jeg så for meg garasjen som passende oppholdsted sånn til vanlig :P

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
41 minutes ago, Mud said:

Jeg har bare så innmari hampen store problemer med å forstå hvorfor hunder og katter er de eneste dyrene som har egenverdi jeg. Hvorfor det er et så himla stort problem at de avlives og ikke andre dyr ? Det gjelder ikke bare deg, men generelt her på sonen og andre steder. 

Jeg har hatt gris som kjæledyr og en del av familien. Hvis man tror hunder har så mye personlighet, følelser og intelligens så bør man bli skikkelig kjent med en gris. De er på et helt annet nivå .. allikevel er det greit at deres verdi bare ligger i hvor mye mat de gir oss (Og bikkjene våre), men Gud bedre hvor mye styr det blir hvis en stakkar avliver hunden sin uten å ha prøvd alt i hele verden og brukt minst 40 000 på dyrlege og atferdskonsulent først. 

Det er helt uforståelig for meg. Jeg elsker hundene mine minst like mye som alle andre, men de har ikke høyere egenverdi eller livsrett enn alt fra høns til ku bare fordi de er hunder. Et liv er et liv. 

Jeg har også hatt kanin som familiemedlem.  Frittgående og dypt elsket av både oss og barnet. Jeg tømte sparekontoen og mer til når den ene ble syk fordi den var et familiemedlem. 

Jeg dømmer allikevel ikke de som slakter kaninene sine for kjøtt. 

Jeg dømmer de som ikke tar godt vare på de i mens de lever...

Du setter opp et par små stråmenn her, men jeg tror jeg skjønner hvor du vil. Og det er en fryktelig vanskelig diskusjon. Uttaler man seg så kan standpunktet angripes uansett, og man blir tvunget til å slå retrett enten til en ekstrem veganer-variant (type ikke kjøre bil eller tog en gang fordi dyr blir drept - finnes sikkert et begrep for det også) eller en sånn mennesket er naturens hersker-posisjon hvor alt som gagner mennesket er good stuff. Alt i mellom er veldig vanskelig å argumentere logisk konsistent for.

For min egen del setter jeg som et minimum et klart skille mellom dyr (uansett dyr, ikke bare hunder og katter) som jeg personlig påtar meg ansvaret for og de jeg ikke har påtatt meg ansvaret for. Men jeg sliter ellers med å rettferdiggjøre at jeg spiser kjøtt og tenker på det hver eneste dag. For de dyra har også egenverdi og ja, jeg synes det er etisk betenkelig på mange plan, i varierende grad (avhengig av type kjøtt, hvordan det er produsert, om det er snakk om kjøtt fra bærekraftig jakt, om det er vill- eller oppdrettsfisk osv). Neida, det hjelper ikke de dyra som må dø for at jeg skal spise de at jeg "tenker på det", men det er nå en start. Og når jeg tenker på de dyra andre slakter for meg, hvorfor skal jeg ikke tenke på de 80+ reinsdyra som ble meid ned sist jeg tok tog? Eller den rypa jeg drepte med bilen i sommer? Bør jeg droppe tog og bil også? Og så har man det gående helt til man innser at det at jeg eksisterer i det hele og store nødvendigvis må påvirke dyr negativt, sannsynligvis drepe dem. Kanskje spiste jeg noe bær fra naturen som akkurat ville vært nok for at en ekstra fugl kunne overleve vinteren... Så ja, det blir fort veldig vanskelig :o 

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På ‎15‎.‎01‎.‎2018 at 9:04 AM, spot skrev:

Det er jo slike innlegg som fordummer debatten.  Det hadde også vært ok å møtt en vettug hundekjører.  En som tar vare på hundene sine, og ikke avliver gamle hunder og skylder på at "dette er en hund som MÅ jobbe", mens sannheten er at man ikke lenger har plass til den aldrene hunden.  Skjønt jeg tviler da det åpenbart er langt i mellom de...

Grunnen til at jeg skrev dette innlegget i tråden om ulvejakt er fordi enkelte kaster seg uhemmet og ukritisk på enhver negativ artikkel om jegere uten å sette seg inn i saken, og ta inn over seg at også denne saken (Fasanoppdrettet i Vestfold) har minst to sider.  Man legger visst til side enhver fornuft og evt. snev av intelligens hvis man får mulighet til å skrive noe nedsettende om disse forferdelige, blodtørstige jegere som visstnok er skyld i ulvejakta. For meg fremstår dette lite smart når man selv representerer det hundemiljøet i Norge (sledehundkjørere) som antakelig har den dårligste hundevelferden av samtlige hundemiljøer.  (Kjenner miljøet inngående).

Selvsagt vil det være riktig å omplassere, evt avlive hunder. 

Men når man legger ut en tåredryppende story på nettet om hvor forferdelig det er å måtte avlive en eldre hund, og forklarer det med at denne hunden har det ikke bra hvis den ikke kan fortsette å jobbe, og får selvsagt masse sympati for det, og "ett kvarter" etterpå legger ut nusslige bilder av nye valper, blir det litt påfallende...  Og når det heller ikke er første gangen er jeg overbevist om at det "passet godt".  Folk har jo begrenset plass osv.

Men som sagt; det finnes naturligvis gode grunner for å omplassere en hund, og noen hunder får det helt sikkert også bedre hos ny eier.  Men det er langt mer av dette i sledehundmiljeøet enn i andre miljøer av flere grunner.

 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
55 minutter siden, Mud skrev:

Jeg har bare så innmari hampen store problemer med å forstå hvorfor hunder og katter er de eneste dyrene som har egenverdi jeg. Hvorfor det er et så himla stort problem at de avlives og ikke andre dyr ? Det gjelder ikke bare deg, men generelt her på sonen og andre steder. 

Du synes det er rart at vi diskuterer HUNDER på et hundeforum? :icon_confused:

Akkurat nå, tillien skrev:

Og så har man det gående helt til man innser at det at jeg eksisterer i det hele og store nødvendigvis må påvirke dyr negativt, sannsynligvis drepe dem. 

Vel - mennesker er også dyr, vi gjør det som ganger oss. Som å spise andre dyr. Det er ikke verre enn det :) 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, 2ne skrev:

Jepp. Hvor mange kjenner vi egentlig til som gjør det? Bytter ut hunder som om de var golfkøller eller mobiltelefoner? Jeg kjenner ikke så mange. Jeg hører rykter, men jeg kjenner de ikke. Jeg veit det finnes en og annen, men siden jeg ikke snakker med de personlig, så veit jeg ingenting om motivasjonen deres. Hvilket var poenget mitt da jeg kommenterte dette i utgangspunktet, den gangen det var en del av ulvetråden. 

Jeg kjenner ingen, jeg, men jeg vet om et par som har omplassert katter i hytt og gevær når ferietid kommer. Men jeg håper slik praksis det diskuteres her er unntaket heller enn regelen for de gruppene som er aktuelle. Merk at jeg overhodet ikke uttaler meg om hvor vanlig det er, eller ei, jeg uttaler meg basert på teori og på generell basis. 
Jeg blåser helt ærlig i hva motivasjonen måtte være for å gjentatte ganger forkaste dyr som ikke lenger passer eierens hva det nå enn måtte være. En gang, helt greit, vi kan alle gå på en blemme, eller dyret kan mistrives med endret livssituasjon. To ganger, også ok, men tre ganger skaper et mønster, og da blir jeg skeptisk til om vedkommende har den respekten for individet som kreves for å eie et dyr. For ja, jeg mener at det er et krav alle som eiere dyr må innfri; å ha respekt for individet. 

2 timer siden, 2ne skrev:

Så du har juridisk utdanning og nå, eller er det og basert på synsing? 

Det er vel mest basert på en forståelse av norsk. Jeg vet ikke hvordan jeg forstå dette annerledes, jeg:
"§3 Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. "
Mye juridisk språk er krøkkete, men akkurat her synes jeg det er nokså krystallklart. Om det finnes en annen måte å forstå det på, opplys meg gjerne.

2 timer siden, 2ne skrev:

Du mente noe om utbytting av hunder hos bruksoppdrettere, da må du vel ha en viss anig om hva slags type bruksoppdrettere vi snakker om?

Det er begrensa med plass hos folk som velger å merittere dyrene sine før de avler på dem - hvilket er en lur ting å gjøre om du ønsker å drive oppdrett av brukshunder - uavhengig av kategori egentlig, men ekstra viktig for folk som driver tjenestehundoppdrett. Fordi det tar tid å merittere, og folk som skal ha resten av kullet vil ha fra meritterte foreldre - det er sånn de skaffer seg bikkjer som ikke må omplasseres, ved å kjøpe fra foreldre som har bevist at de har de egenskapene som trengs for den bruken, ved å faktisk fungere til den bruken. Det er også en best før-dato på brukshunder i forhold til avl. Man avler ikke på en 10 år gammel tispe fordi man ikke hadde plass til å ha kull før, liksom. 

Nei, jeg mente ikkeno' om ikkeno' i det du refererte, jeg stilte tre spørsmål om avl. Men bortsett fra det, så driter jeg hva slags bruk bikkjene blir brukt til, dersom eieren bytter dem ut for egen vinnings skyld. Unntaket er hunder som gjør faktisk nytte for seg, blinde-, service- og tjenestehunder. 

Ja, det er begrensa med plass, det er jo hele poenget. Er det fullt, så er det fullt, da dumper man ikke uinteressante bikkjer for å skaffe nye hver eneste gang en runder 10 år og blir pensjonist. Om du mener jeg er fordømmende som mener det, så lever jeg fint med det. 

2 timer siden, 2ne skrev:

Jeg sa heller ikke - og det var vel heller ikke et svar til deg - at du hadde sagt det, jeg sa at i diskusjoner om omplassering, så er det ofte like umoralsk å omplassere som å avlive. 

Nei, du nyanserte ikke med "ofte", du skrev at omplassering "blir sett på som umoralsk også". Jeg påpekte at det ikke alltid er tilfellet, og jeg mener å huske at flere var enig med meg (i tillegg til deg). 

2 timer siden, 2ne skrev:

Nei. Men det var det diskusjonen begynte med, som jeg skreiv da jeg skreiv: 

Så da er vi vel tilbake til der jeg starta i denne diskusjonen - det er kjekt å moralisere over andres valg, basert på løse rykter, synsinger og fraksjoner av kunnskap om situasjonen. Det er kjekt å ha noe å baksnakke folk om :)  

Det gjalt forøvrig både avlivninger og omplasseringer. Det gjalt gamle hunder, at folk kvitter seg med gamle hunder når de ikke gjør nytta si lenger. Fordi det er helt unaturlig at gamle hunder blir syke og/eller svake og må avlives, så det må jo bare ligge et shady motiv bak, liksom :rolleyes: 

Og? Diskusjonen har utviklet seg. Ikke noe nytt, det. 

1 time siden, Snusmumrikk skrev:

Har man alltid tatt dårlige valg i forkant før en omplassering? Jeg kan jo ta meg selv som eksempel (og dermed sikkert legge meg selv på hoggestabben). Jeg har en hund til omplassering nå. Det er ingen problemhund i en hverdag som eneste hund eller sammen med en annen hund, for han er relativt grei å kontrollere alene. Han funker til mitt bruk og er en trivelig hund på nesten alle vis, men han fungerer ikke i flokken. Han er stort sett snill og grei, men hvis noe skjer som han tar som en utfordring eller provokasjon, den trenger ikke engang å være rettet mot han, så går han inn med fullt alvor og kan skade de andre hundene. Det er jo min feil at denne hunden trenger ett nytt hjem. Jeg hadde aldri hatt et behov for å omplassere han hvis jeg ikke hadde hatt 6 hunder til. Men det er jo ikke rett ovenfor de andre hundene å måtte leve i usikkerhet for denne hunden heller? Selv om han ikke er en gal og aggressiv hund som flyr på andre, han er faktisk stort sett veldig ålreit og med godt språk, men ødelegger allikevel samspillet i flokken med å gjøre dem usikre/redde. Jeg er fryktelig glad i hunden. Det er vondt for meg å skulle gi han vekk. Hva er rett her? Hensynet til en hund, eller hensynet til 6 andre? Burde jeg visst dette da jeg fikk han 4 mnd gammel? Kanskje, i ettertid har jeg forstått at han har flere søsken som har samme tendensen, men det visste jeg ikke da. Jeg hadde ingen forutsetning for å vite dette da jeg fikk han, det er definitivt ikke typisk for denne type hund, og kullet ble anbefalt av flinke folk jeg kjenner. Kan jeg beholde han? Selvfølgelig kan jeg det, men da må han settes mye bort. Er det et bedre liv enn å være eneste hund i en familie hvor du får kos og oppmerksomhet, tur og trening i forhold han mestrer?

Nei nei, jeg skrev at dersom det er et mønster, en gjentakende greie, hvor samme årsak går igjen, være seg ferieallergi, alderdom eller noe annet, så har man gjort valg jeg ikke liker på forhånd. Enkeltstående omplasseringer, nei, selvfølgelig ikke noen automatikk i det. Noen ganger, ja, men da innser man det forhåpentligvis selv, og at det er bakgrunnen for omplasseringen.

3 timer siden, Mud skrev:

Jeg har bare så innmari hampen store problemer med å forstå hvorfor hunder og katter er de eneste dyrene som har egenverdi jeg. Hvorfor det er et så himla stort problem at de avlives og ikke andre dyr ? Det gjelder ikke bare deg, men generelt her på sonen og andre steder. 

Jeg har hatt gris som kjæledyr og en del av familien. Hvis man tror hunder har så mye personlighet, følelser og intelligens så bør man bli skikkelig kjent med en gris. De er på et helt annet nivå .. allikevel er det greit at deres verdi bare ligger i hvor mye mat de gir oss (Og bikkjene våre), men Gud bedre hvor mye styr det blir hvis en stakkar avliver hunden sin uten å ha prøvd alt i hele verden og brukt minst 40 000 på dyrlege og atferdskonsulent først. 

Det er helt uforståelig for meg. Jeg elsker hundene mine minst like mye som alle andre, men de har ikke høyere egenverdi eller livsrett enn alt fra høns til ku bare fordi de er hunder. Et liv er et liv. 

Jeg har også hatt kanin som familiemedlem.  Frittgående og dypt elsket av både oss og barnet. Jeg tømte sparekontoen og mer til når den ene ble syk fordi den var et familiemedlem. 

Jeg dømmer allikevel ikke de som slakter kaninene sine for kjøtt. 

Jeg dømmer de som ikke tar godt vare på de i mens de lever...

Jeg har ingen som helst problemer med å se egenverdien i de aller fleste arter, jeg. Sliter litt med saksedyr, men det er mest fordi de klyper uten å at jeg ser dem på forhånd, småjæ**ene :P Og ja, jeg klasker til fluer og mygg, dreper flått, og deler hjortelusfluer i to, så jeg er ikke så veldig hellig. Men jeg flytter på edderkopper, prater med dem, også. Prøver å unngå å tråkke på maur. Flytter stålormer ut av veien når de ligger midt i stien. Jeg har brukt nesten 8000,- på operasjon på en tamrotte, som dessverre likevel ikke klarte seg. Og operert flere hamstere og ørkiser. Som tillien, har jeg et skille ved dyr som er mitt ansvar, eller som jeg ved å møte dem på min vei, kan påvirke direkte. Ikke fordi de er verdt mer, men fordi det er dem jeg kan gjøre noe håndfast med. Det er jeg, og ingen andre, som er ansvarlig for deres velferd. Og det samme gjelder alle andre, de er de eneste som er ansvarlig for velferden til sine dyr. Så selv om jeg så gjerne skulle ønske at velferden var høyere hos griser, kuer og andre matdyr, og selv om jeg får dårlig samvittighet for det jeg kjøper og spiser, så er det til syvende og sist de som eier dyrene som er ansvarlig for hvordan de har det. Ikke du eller jeg, eller noen andre. Vi kan påvirke, informere og gi oss selv bedre samvittighet ved å kjøpe andre varer, men det er likevel ikke vår feil, vårt ansvar eller vår skyld at andre folks dyr ikke har det bra. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
6 hours ago, Lene_S said:

Det er vel mest basert på en forståelse av norsk. Jeg vet ikke hvordan jeg forstå dette annerledes, jeg:
"§3 Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. "
Mye juridisk språk er krøkkete, men akkurat her synes jeg det er nokså krystallklart. Om det finnes en annen måte å forstå det på, opplys meg gjerne.

At de har en egenverdi utover nytteverdi for mennesker, betyr ikke at det ikke er lov til å bytte ut hunder som om de var golfkøller eller mobiltelefoner. 

6 hours ago, Lene_S said:

Og? Diskusjonen har utviklet seg. Ikke noe nytt, det. 

Når jeg ender opp ved utgangspunktet mitt, så har ikke diskusjonen utviklet seg noe større for min del. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
13 hours ago, Lene_S said:

Nei, alle hunder har det så klart ikke best hos deg. Klarer man ikke å tilfredsstille hundens behov, så er det helt klart bedre for den et annet sted, hos noen som klarer det. Forskjellen ligger, for meg, i tankegang og motivasjon, også det som har foregått lenge før man står i situasjonen. Er motivasjonen at man ikke gidder å bruke tid og energi på en hund som ikke blir brukt til formålet, altså en gammel eller syk/skadet brukshund, så bør man seriøst revurdere det man driver med. Om dette er noe som gjentar seg pga for mange hunder, så har man rett og slett for mange. At hunder blir gamle, kan skade seg eller bli syke, burde ikke komme som julekvelden på kjerringa for noen. Det er noe man må og skal ta høyde for når man driver med en sport som krever mange hunder, som kjøring jo gjør. Har man ikke tid, plass eller kapasitet til å ta seg av de som faller utenfor spannet, så egner man seg faktisk ikke til sporten. I hvert fall ikke når det blir et mønster. Da bør man omplassere alle.
Er motivasjonen derimot hundens beste, så er det selvfølgelig en helt annen sak. Man kan klare å dekke hundens behov, men likevel kan hunden få det bedre et annet sted. Og da er det helt klart det beste alternativet for alle parter. 

Selvfølgelig. Alle dyr fortjener hjem der de er ønsket, elsket og blir satt pris på som de er. Men, som sagt over her, så synes ikke jeg at dyr er noe man bør fortsette med om man har den holdningen. For de er ikke her på denne kloden for å oppfylle menneskers ambisjoner og drømmer om ære og berømmelse. De som bruker dyr på denne måte, er rett og slett ikke verdige å eie dem, i mine øye. Ei heller lovens, for den saks skyld, som jo som kjent sier at alle dyr har egenverdi uavhengig av hva de kan brukes til eller ikke.

Det er veldig få som har grunner ut over hobby for å eie hund. Dvs, reelle og akseptable grunner, som er fører og- servicehunder, og tjenestehunder. Alle andre grunner er ikke godkjente i min bok, for da snakker vi enten økonomi, eller for å fremme seg selv. Det er ikke det spor bedre å eie hund kun for å vinne Crufts eller Iditarod enn som pyntetilbehør. Motivasjon for å eie hund (eller dyr generelt) er selvfølgelig alltid egoistisk, men egoisme utelukker ikke nødvendigvis at andre også kan dra fordeler av det. Å eie hund fordi man liker hund, og man får glede av å gi den det den trenger og liker, er toveis, mens å eie hund kun for pynt eller vinning, er kun til eiers fordel. Og for de som faller i den siste kategorien, så er de rett og slett ikke egnet til å eie hund. Ferdig snakka.

Er det avlsplikt i brukshundmiljøene? MÅ man ha så og så mange kull per år? Eller kan man faktisk vente litt med å få kull til man faktisk har plass til det som kommer ut? 

Overhodet ingenting å være stolt av, og ikke det granne mer etisk enn å avle på mindre egna hunder.
Har hund som verktøy = uegna hundeeiere. Man har hund fordi man liker hund, og trives med å gjøre ting sammen med den. Eventuelle seire i diverse sporter er kun for bonus å regne. Da tar man det for seriøst til at det er sunt for noen, spesielt hundene, men eier også.

Du har akkurat samme holdning som jeg hadde tidligere- og som jeg nå selv synes er litt svart/hvitt. Selv om jeg er enig med deg i mye. Jeg gjentar igjen at jeg har kun omplassert en hund tidligere, og det var til en venn som trengte en læremester for sine hunder (deriblant en valp hun kjøpte av meg). Vi har ellers hatt våre hunder til de blir gamle og må avlives av helsemessige årsaker, nå har vi en på 10 og en på 12 år, og to som fyller åtte (men de går i vanlig trening). For MEG er hvert individ viktig, men jeg ville heller ikke nølt med å omplassere en hund som ikke passer inn hos oss om den kan få det bedre et annet sted. 

Foreløpig har vi hatt et kull, så jeg føler meg ikke truffet av den kommentaren om kull heller, jeg er faktisk helt enig med deg- i mitt miljø er det veldig mange kull! Da vi hadde kull satte vi ikke på før vi hadde hjem til mange valper. Trenger man flere hunder, kan man gå sammen og ha et samarbeidskull (det har jeg vært med på, og har to valper derfra nå). 

Når du snakker om avl i brukshundmiljøene- og at man skal kun avle når man har plass til det som kommer ut. Hvordan tenker du da om selskapshundavl, der hele kull ofte selges- kan hende med en eller to tisper på avlsavtale da? Hvordan skal folk få kjøpt hund om det kun skal avles om man beholder alt selv?

 

 

 

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det der var vondt å se på. Man trenger ikke å ha peiling på verken schæfere, utstilling eller inngående kjennskap til anatomi for å se at noe er alvorlig galt med den stakkars hunden. Nok et eksempel på at dyrevelferd er saga blott over dammen. Ikke at vi er noe premieeksempel, vi har plenty med svin på skauen, men i USA er alt så ekstremt. Det vi kaller ekstremt her, er normalt der. Foreløpig, må jeg si, for det er skummelt hvor mye vi tar innpå på enkelte områder. Jeg håper at schæferfolket her har bedre vett og prioriteringer enn flatsnutefolket, og har snudd i tide, og at videoer som dette funker som skrekk og advarsel, fremfor som reklame, slik gispende mopser gjør. @Tuvane, please tell me I'm right, og gi meg bittelite håp for menneskeheten *trygle*
    • Jeg er også heldig å ha en sosial sheltie som setter seg i fanget til hvem som helst for å få kos, men det finnes absolutt de i andre enden av skalaen. Jeg kjenner to sheltier utenom min egen og begge de er trygge på folk, så om man gjør researchen sin kan man absolutt få en bra sheltie, og en bra sheltie er en veldig artig hund   Collie har jeg ikke noe erfaring med  
    • Collie er en rase jeg har lite kunnskap om, men som jeg alikevel liker veldig godt  Har sheltie i nærmeste familie, han er snill og god, meget lettlært og livlig, men lager mye lyd! Han blir med hvem som helst på tur, og kan godt finne på å finne en ny ‘flokk’ å følge på tur, og ditsje søstera mi  
    • Vi feirer allsidighetsprisen til Lotta med 20% på alle godbiter!  https://utstyrtilhund.no/butikk/godbiter-1
    • Snakka m gubben på tlf nettopp. Igår hadde han og poden kjørt seg bort i death valley...  og telefondekning forsvant og gps-dekning forsvant. De hadde kjørt på lykke og fromme og ikke følt seg høye i hatten akkurat. Heldigvis havna de tilbake i sivilisasjonen ved flaks. Og er i god  behold.  Death valley liksom
  • Nylig opprettede emner

×