Gode råd for aleneforeldre?

4 innlegg i emnet

Jeg må kanskje legge om og bli aleneforsørger for barna mine. En i barnehagealder og en i småskolen. Utfordringen er turnusarbeid, jeg har 80% fast i nabokommunen. Det er lite jobber her jeg bor. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få hverdagen til å gå rundt, tidsmessig og økonomisk.

Alle råd, gode løsninger og erfaringer mottas med takk!!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Huff, det hørtes tungt ut!

Som barnløs er jeg er vel egentlig den siste som skulle komme med råd her, men så har det seg slik at jeg har en venn som var i en lignende situasjon. Det kan hende at det jeg sier er helt selvsagt for deg og det kan hende at det ikke er aktuelt for deg ... ta det for det det er.

NAV har potensielt flere ytelser som kan være aktuelle. Merk at det er betingelser for å utløse disse ytelsene, og størrelsen på dem, så avhengig av hvor spesiell akkurat din situasjon er så er det ikke sikkert det er aktuelt for deg.

Min venn fikk overgangsstønad (gjelder i en begrenset periode, 3 år i min venns tilfelle) og støtte til barnepass (barnehage, SFO. Tror dagmamma også gjelder) - han fikk dekket ca 2/3 av kostnadene. Overgangsstønaden gjorde at han, for en periode, kunne redusere stillingsprosenten noe. Han fikk også tilrettelagt turnus - det er selvsagt ikke noe morsomt å be om, og ofte ikke populært heller, men må man så må man. Jeg vet ikke i hvilken grad arbeidsgiver plikter å bidra her, men mitt inntrykk er at i det offentlige så er de i alle fall ofte behjelpelige. Til sist kom han fram til at han måtte kreve barnebidrag. Det satt langt inne for ham i alle fall, men det utgjorde mange tusen i måneden for de to barna, så til syvende og sist var det ikke noen vei utenom. Ikke alle er så heldige å ha den andre forelderen tilgjengelig, riktignok (ukjent, utland eller død).

Om man faller innenfor her, så er det snakk om betydelig summer. Faller man utenfor er det kanskje bare irriterende å høre om disse godene. Beklager i så fall det.

Lykke til!

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det økonomiske: Du har rett på overgangsstønad, en ekstra barnetrygd og stønad til nødvendig tilsyn av barn. Overgangsstønaden blir redusert mot inntekt, men det blir fort litt ekstra uansett. Du nødvendig tilsyn av barn dekker 66% av barnehage og sfo, kanskje barnepass når du er i turnus også. Det siste ville jeg hørt med nav om, jeg har 8-16-jobb selv, så jeg har mi i barnehage.

Sånn ellers: be om hjelp. Len deg på familien din, hvis du har dem i nærheten. Allier deg med naboer og venner, kanskje de kan hjelpe deg med enklere ting.

Send meg gjerne en pm hvis du vil prate om det - det er tøft å bli alenemor! :hug:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Finnes det kanskje noen som kan være veldig fleksibel barnevakt istedet for bhg? Som kan følge din turnus? Finnes det ikke tilpasningsmuligheter på jobb? aner ikke hva du jobber med da, men der jeg har jobbet har de iallefall vært flink til å sørge for at de med barn som må levere i bhg osv får jobbe bare dagtid feks selv om vi egentlig har skiftarbeid, samt at de da får begynne senere enn det egentlige dagskiftet. Om ikke alt kan tilpasses så regner jeg med at det er god hjelp uansett om flest mulig arbeidsdager blir på dagtid og utenom helg feks. Ellers sier jeg som Eva, støtt deg på familie og venner og de du kan. Eldste kanskje kan være med venner hjem fra skolen etter avtale med foreldrene feks? om du jobber sent? Det er sikkert mange som forstår situasjonen og gjerne hjelper der de kan også kan du bidra med gjentjenester der du kan :) 

Høres ikke kjekt ut altså, håper det løser seg på en bra måte :hug: 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Usj nå er jeg stresset her.. har tatt meg fri i dag for jeg skal til ny runde jobb-intervju i byen i dag. Men så ville ikke Strider spise frokosten sin - det er noe galt med han  Jeg blir dødsbekymret når de ikke vil ha mat på den måten, han spyr ikke, virker ikke kvalm, som vanlig ute men vil altså ikke spise. Og jeg har ikke det minste lyst å dra fra han, men kan ikke avlyse intervjue heller synes jeg.. med mindre han blir akutt syk slik at han må til dyrlege med en gang. Jaja, skal ikke dra på noen timer enda.
    • Men som de er veldig anti ulv, så betyr det ikke at de ikke er voksne folk som kan å oppføre seg og gjøre en jobb skikkelig...? Ang at ting skal skytes så raskt som mulig er vel ikke bare opp til jegerne? Men jeg vet det at hvis intensjonen er å skyte ut en flokk, så bør dyrene bli skutt så raskt som mulig for at ikke flokken skal bli skremt og spredd for alle vinder..  om selve avgjørelsene rundt jakta er riktig, skal jef ikke verken si det ene eller det andre på.. for det er neppe en fasitsvar på dette. Dere som er imot har heller ingen god forslag på alternativer. 
    • Jeg tror det kommer an på hva man vil selv, og hva slags barn man har. Med førstemann for meg kunne jeg egentlig drive med akkurat det jeg ønsket (det var jo også enklere fordi det ikke var et annet barn å ta hensyn til), hun gjorde alt på rutine, og likte godt bæresele og vogn. Og jeg hadde fortsatt de samme ambisjonene som før med hundeholdet. (må legge til at hos oss er hunden min hobby. Mannen bidrar, men bare på nødvendige ting, jeg har ansvaret). Allerede før barn nr 2 kom var jeg ganske utslitt av å skulle klare "alt", så jeg la om helt, både på hva jeg prioriterte å være med på når det gjelder hund og ambisjonsnivået for hundeholdet. Når jeg nå har barn (to nå), så syns jeg det er veldig fint å bare ha familiehund. Det å være aktiv i klubbarbeid og avlsråd og hundetrening var en fase av livet, som jeg gjerne kan komme tilbake til (og fortsatt delvis holder kontakten med), men nå er det bare fokus på at alle skal være familie, at hunden kan være mine små drypp av helt fritid uten at det betyr masse reising og ambisjoner, og at det skal være lite krav til meg selv, bare kos og hobby på det nivået jeg til enhver tid ønsker å ha det. Og det syns jeg er veldig fint akkurat nå, og er veldig glad for at barna mine får vokse opp med hund. Med barn nr 2, som var et sånt barn som ammet konstant og var som limt til mammaen sin, og som ikke likte bæresele, så ville jeg nok ikke klart å holde på med alt jeg gjorde med førstemann uansett, og hadde jeg ikke roet ned før, så hadde jeg nok blitt tvunget til det da. Da var det veldig fint å ha en hund som tålte både rolige dager og aktive dager. Jeg kommer fra en hundefamilie, men har giftet meg med en som ikke er fullt så oppslukt av hund, og da må man regne med at livet også kan inneholde noe annet. Jeg syns det er veldig fint at det er litt balansert:)
    • Ikke så mye erfaring ennå, men jeg har også sett veldig opp til blant annet @Perfect Image på det der. Husker ei utstilling hvor S løp rundt, mens J lå i vogna. Og mor selv? Nei, hun var roligere enn roligst selv med en haug med hunder som skulle inn i ringen.  Tror dog det går på interesse, hvilke utfordringer du har i både hundeholdet og ikke minst først tiden med barn (kolikk kan jo komplisere ved at det er liten mulighet til å legge fra seg lille), men mest på egen vilje. Mange her inne har opparbeidet seg gode vaner med trening av hund før barna kom, og da er det egentlig "bare" snakk om å adaptere de til å passe inn i den nye hverdagen. Barnet blir en del av hundelivet. 
    • Ikke liv med aktiv hund, men jeg trente to hester da jeg fikk mitt første barn. Ikke hadde jeg hestene hjemme heller. De var i trening fra minsten var 8 uker, måtte vente så lenge grunnet hastekeisersnitt. Fikk ikke lov til å ri før det. Gikk helt fint 👍
  • Nylig opprettede emner