Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykdom og tilbakebetaling.

Recommended Posts

Ble sittende og følge en diskusjon på fb. Saken var at en 8 mnd valp måtte avlives pga problemer med hjerte/lunger (vet ikke mer enn det) og spørsmålet var om oppdretter skal refundere noe som helst. Selv er jeg klar på at JA, det skal oppdretter. Overraskende mange svarer nei, det er en risiko man tar ved å kjøpe et levende dyr, dette dekker forsikringen (hva om eier ikke har forsikring?) bla bla. 

Jeg mener jo som nevnt at det eneste riktige er å erstatte. Men hva sier kjøpsloven? Kan man la vær å erstatte?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Igjen en sak som beviser at man trenger en kjøpslov rettet mot dyr - for er det kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven som kommer til anvendelse? Det avhenger av oppdretter. Og er det en medfødt eller ervervet tilstand? Det kan spille inn for hvorvidt det anses som en mangel og dermed om oppdretter kan regnes som erstatningspliktig. Hva utfallet vil være avhenger helt og fullt på personlig synsing fra de som sitter i et konfliktråd (om det hadde havnet der).

Jeg ville erstattet, men om det ville vært utfallet juridisk er helt i det blå.

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvis feilen er medfødt bør det erstattes, men hvor går grensen i forhold til alder på hunden? Skal det erstattes opp til hunden er et år? 

Jeg har en venninne som har en hannhund som nå er ca 1,5 år. Han har vært syk fra dag 1. UVI, nyreproblemer, allergi, smerter/plager med muskler og skjelett. Rett og slett er han syk hele tiden. Kan ikke brukes til noe og klarer knapt å gå en normal tur. Dette er en hund av en aktiv stor rase. De vurderer avlivning fortløpende fordi livskvaliteten til hunden er dårlig, han har vært syk hele sitt korte liv. Oppdretter vil ikke ha noe med det å gjøre og det er helt uaktuelt for h*n å betale tilbake noe. Hva gjør man liksom? 

Er det oppdretter som skal vurdere om det skal tilbakebetales eller kan man ta det noe sted? Man har jo faktisk kjøpt en «vare» som overhodet ikke kan brukes til det den var solgt til og kjøpt til. Det koster mye med syk hund, selv med forsikring, og det koster mye sorg og skuffelse. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 minutter siden, Midas skrev:

Hvis feilen er medfødt bør det erstattes, men hvor går grensen i forhold til alder på hunden? Skal det erstattes opp til hunden er et år? 

Jeg har en venninne som har en hannhund som nå er ca 1,5 år. Han har vært syk fra dag 1. UVI, nyreproblemer, allergi, smerter/plager med muskler og skjelett. Rett og slett er han syk hele tiden. Kan ikke brukes til noe og klarer knapt å gå en normal tur. Dette er en hund av en aktiv stor rase. De vurderer avlivning fortløpende fordi livskvaliteten til hunden er dårlig, han har vært syk hele sitt korte liv. Oppdretter vil ikke ha noe med det å gjøre og det er helt uaktuelt for h*n å betale tilbake noe. Hva gjør man liksom? 

Er det oppdretter som skal vurdere om det skal tilbakebetales eller kan man ta det noe sted? Man har jo faktisk kjøpt en «vare» som overhodet ikke kan brukes til det den var solgt til og kjøpt til. Det koster mye med syk hund, selv med forsikring, og det koster mye sorg og skuffelse. 

Nei, ikke sant. En seriøs oppdretter ville erstattet. Men har man "noe å slå i bordet med"? 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nei, ikke sant. En seriøs oppdretter ville erstattet. Men har man "noe å slå i bordet med"? 

Ja, alt tyder jo på at man har gjort for lite research i dette tilfellet da, men det e lett å være etterpåklok. Jeg aner ikke? Hvis man ser kynisk på det så har man betalt rundt 15 000,- for en «vare» som er defekt da. Og det bør jo være en lov som omhandler dette? Er det sånn at hvis man er uheldig med oppdretter og i tillegg får en syk hund så er man fucked? NKK kunne ikke brydd seg mindre i det tilfellet jeg nevnte her iallefall. Heller ikke raseklubben. Man må betale selv for avlssperre hos NKK. Hvis man er overlatt til seg selv må man jo virkelig være obs på dette når en kjøper valp og eventuelt ta opp temaet med oppdretter før valpen er kjøpt. Tenker at det kanskje må være vesentlig om det er medfødt eller ikke da? 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Så vidt jeg har skjønt det så er det slik at om det er medfødt (selvsagt) eller noe som har oppstått før levering så skal oppdretter dekke dette. Dyr er definert som ting og man har minst 2 år reklamasjonsrett. Oppstår det noe genetisk betinget innenfor 2 år, så har man krav på reparasjon ( :o ), omlevering og evt heving av kjøpet. Det er vel også så vidt jeg har skjønt noe diskusjon rundt når man skal legge forbrukerkjøpsloven og når man skal legge kjøpsloven til grunn (hhv næringsvirksomhet og privatkjøp) - har man feks 5 år reklamasjonsrett på en hund dersom forbrukerkjøpsloven gjelder?

Det skulle virkelig vært en egen lov som dekker slikt. I dag har jeg en følelse av at loven muligens ville gitt en helt umulig oppgave for oppdrettere om den ble fulgt, mens at slik ting blir gjort i praksis så trekker ofte kjøper det korteste strået. Det trengs virkelig en opprydning helt fra annonsering via kontraktsinngåelse og til evt problemer i ettertid.

Hva valpen du nevner angår så er det vel sannsynlig at det var noe galt med den og at kjøper skal ha pengene igjen, men det er vel mulig å pådra seg feks infeksjonssykdom som kan gi sykdom i hjerte og lunger. Hvis det er snakk om det så kan jeg ikke skjønne at oppdretter skal ha noe ansvar. I alle fall om det ikke kan sannsynliggjøres at hunden var frisk ved levering.

Kunne forresten vært interessant å vite hva som skjedde om kjøpere av flatnesehunder med respirasjonsproblemer begynte å reklamere på hundene sine, feks. 

 

 

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
48 minutter siden, tillien skrev:

Så vidt jeg har skjønt det så er det slik at om det er medfødt (selvsagt) eller noe som har oppstått før levering så skal oppdretter dekke dette. Dyr er definert som ting og man har minst 2 år reklamasjonsrett. Oppstår det noe genetisk betinget innenfor 2 år, så har man krav på reparasjon ( :o ), omlevering og evt heving av kjøpet. Det er vel også så vidt jeg har skjønt noe diskusjon rundt når man skal legge forbrukerkjøpsloven og når man skal legge kjøpsloven til grunn (hhv næringsvirksomhet og privatkjøp) - har man feks 5 år reklamasjonsrett på en hund dersom forbrukerkjøpsloven gjelder?

Det skulle virkelig vært en egen lov som dekker slikt. I dag har jeg en følelse av at loven muligens ville gitt en helt umulig oppgave for oppdrettere om den ble fulgt, mens at slik ting blir gjort i praksis så trekker ofte kjøper det korteste strået. Det trengs virkelig en opprydning helt fra annonsering via kontraktsinngåelse og til evt problemer i ettertid.

Hva valpen du nevner angår så er det vel sannsynlig at det var noe galt med den og at kjøper skal ha pengene igjen, men det er vel mulig å pådra seg feks infeksjonssykdom som kan gi sykdom i hjerte og lunger. Hvis det er snakk om det så kan jeg ikke skjønne at oppdretter skal ha noe ansvar. I alle fall om det ikke kan sannsynliggjøres at hunden var frisk ved levering.

Kunne forresten vært interessant å vite hva som skjedde om kjøpere av flatnesehunder med respirasjonsproblemer begynte å reklamere på hundene sine, feks. 

 

 

Det er interessant, men hvem håndhever dette? Altså, hvis oppdretter overhodet ikke vil vedkjenne seg problemene, hvem kontakter man da? Skal man levere tilbake hunden eller skal man beholde hunden og få tilbake kjøpesummen eventuelt deler av den? Det er en kinkig situasjon. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I slike tilfeller må man jo nesten obdusere og se om noen kan komme til "medfødt feil" som konklusjon, er det det så er oppdetter erstatningspliktig. Men hva da med kostnadene for obduksjonen? Slikt kan jo koste omtrent like mye som hunden gjorde... 
Det ER jo litt vanskelig på levende vesener. 
Jeg betalte tilbake 100% på 4 mnd gammel valp som døde av akutt nyresvikt (antagelig ikke medfødt da jeg ikke har hørt om noen slektninger med dette). Men juridisk sett er det ikke sikkert jeg måtte betalt noe som helst. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, Midas said:

Ja, alt tyder jo på at man har gjort for lite research i dette tilfellet da, men det e lett å være etterpåklok. Jeg aner ikke? Hvis man ser kynisk på det så har man betalt rundt 15 000,- for en «vare» som er defekt da. Og det bør jo være en lov som omhandler dette? Er det sånn at hvis man er uheldig med oppdretter og i tillegg får en syk hund så er man fucked? NKK kunne ikke brydd seg mindre i det tilfellet jeg nevnte her iallefall. Heller ikke raseklubben. Man må betale selv for avlssperre hos NKK. Hvis man er overlatt til seg selv må man jo virkelig være obs på dette når en kjøper valp og eventuelt ta opp temaet med oppdretter før valpen er kjøpt. Tenker at det kanskje må være vesentlig om det er medfødt eller ikke da? 

Nei, det er ingen automatikk i at det er gjort for lite eller for dårlig research i dette tilfellet, for det kan dukke opp ting på levende vesen som man ikke har noen forutsetning for å forutse - samme hvor mye research man gjør på forhånd. En kombinasjon kan på papiret være perfekt, uten noe sykdom noe sted som kan avdekkes, men så ligger det noe recessivt som blomstrer.

18 minutes ago, Midas said:

Det er interessant, men hvem håndhever dette? Altså, hvis oppdretter overhodet ikke vil vedkjenne seg problemene, hvem kontakter man da? Skal man levere tilbake hunden eller skal man beholde hunden og få tilbake kjøpesummen eventuelt deler av den? Det er en kinkig situasjon. 

Da må man til forliksrådet.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Line skrev:

Nei, det er ingen automatikk i at det er gjort for lite eller for dårlig research i dette tilfellet, for det kan dukke opp ting på levende vesen som man ikke har noen forutsetning for å forutse - samme hvor mye research man gjør på forhånd. En kombinasjon kan på papiret være perfekt, uten noe sykdom noe sted som kan avdekkes, men så ligger det noe recessivt som blomstrer.

Da må man til forliksrådet.

Nei, det er forsåvidt ikke det, men i det tilfellet jeg nevnte så har man valgt en oppdretter man kanskje burde holdt seg unna. Det var flere faktorer i behandling av valper og valpekjøpere som gjorde at jeg ville ha stusset, men er man førstegangskjøper så tenker man ikke på alle eventualiteter. Jeg vil tro at når hunden som jeg snakker om har vært syk siden den dagen han kom i hus til valpekjøperne så måtte jo kanskje oppdretter ha oppdaget at han ikke var ved god helse når han ble levert? Det kan jo være maks uflaks at han var frisk (som er tilfelle iflg oppdretter) frem til den dagen han kom til valpekjøperne og har siden den dagen vært syk mer eller mindre. 
Nå har imidlertid oppdretter kuttet kontakten med valpekjøperne og vil ikke vite mer av den syke hunden, og det er så drøyt. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Midas said:

Nei, det er forsåvidt ikke det, men i det tilfellet jeg nevnte så har man valgt en oppdretter man kanskje burde holdt seg unna. Det var flere faktorer i behandling av valper og valpekjøpere som gjorde at jeg ville ha stusset, men er man førstegangskjøper så tenker man ikke på alle eventualiteter. Jeg vil tro at når hunden som jeg snakker om har vært syk siden den dagen han kom i hus til valpekjøperne så måtte jo kanskje oppdretter ha oppdaget at han ikke var ved god helse når han ble levert? Det kan jo være maks uflaks at han var frisk (som er tilfelle iflg oppdretter) frem til den dagen han kom til valpekjøperne og har siden den dagen vært syk mer eller mindre. 

Om den var syk før levering så burde vel veterinæren oppdaget det også, men klart man spekulerer.

Just now, Midas said:

Nå har imidlertid oppdretter kuttet kontakten med valpekjøperne og vil ikke vite mer av den sykeunden, og det er så drøyt. 

Det er veldig useriøst, uten tvil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det jeg egentlig mener er at hvis man har en seriøs oppdretter som er sitt ansvar bevisst så kan man ha en dialog i det minste. Altså det er ikke alltid at research er ensbetydende med frisk hund, men når hunden først har blitt syk og det eventuelt er medfødt, da er man avhengig av å ha en seriøs oppdretter. Da tenker jeg både i forhold til å diskutere om det er grunnlag for tilbakebetaling, men også på den støtten man får i å ha en seriøs oppdretter. Hunder kan bli syke uansett hvor mye oppdretter har lagt ned i å prøve å unngå dette, men da er man der hvertfall for valpekjøper og er støttende og viser interesse. 

Det er litt drøyt at det bare er godvilje hos oppdretter som skal bestemme om det betales tilbake eller ikke. 

I det eksempelet som TS gav var hunden 8 mnd da den ble syk. Da bør det være medfødt sykdom, ellers kan ikke oppdretter stå til ansvar for sykdom som hunden får etter så lang tid. Hvis den ikke var forsikret er det eiernes problem, ikke oppdretterens. Men ja, hvem skal betale obduksjon om man ikke vet om det var medfødt. Det er ikke sikkert man får svaret på det om hunden obduseres heller... 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er vel akkurat dette «skjult feil» forsikring er laget for. Oppdretter står jo ansvarlig for dette dersom det er en medfødt feil som ikke har blitt opplyst om eller funnet på valpene helsesjekk før levering. Som oppdretter så bør du jo ha avlsforsikring på tispa du bruker, og du er da dekket for utgifter på valp lik summen på forsikringen på tispa ( delt på flere valper dersom det er fler) 

Sjukt feil forsikring gjelder helt til valpen er 5 år. Regner med forholdene er ganske like over mest populære hundeforsikringene, men dette er hvertfall Agria sin standard. 

har du ikke forsikring på tispa du avler på så står du selv ansvarlig vil jeg tro. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Eliza skrev:

Det er vel akkurat dette «skjult feil» forsikring er laget for. Oppdretter står jo ansvarlig for dette dersom det er en medfødt feil som ikke har blitt opplyst om eller funnet på valpene helsesjekk før levering. Som oppdretter så bør du jo ha avlsforsikring på tispa du bruker, og du er da dekket for utgifter på valp lik summen på forsikringen på tispa ( delt på flere valper dersom det er fler) 

Sjukt feil forsikring gjelder helt til valpen er 5 år. Regner med forholdene er ganske like over mest populære hundeforsikringene, men dette er hvertfall Agria sin standard. 

har du ikke forsikring på tispa du avler på så står du selv ansvarlig vil jeg tro. 

Ja, det skulle man tro. Er dog veldig usikker på om det er noe som dekkes av denne forsikringen i praksis. Agria snor seg unna ved å kalle sykdommen for "utviklingsfeil" og dermed dekkes det ikke av forsikringen. (selv om halve kullet har fått det, og de har utbetalt avlsforsikring på mor, for å ha gitt arvelig sykdom :innocent: )

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Pringlen said:

Ja, det skulle man tro. Er dog veldig usikker på om det er noe som dekkes av denne forsikringen i praksis. Agria snor seg unna ved å kalle sykdommen for "utviklingsfeil" og dermed dekkes det ikke av forsikringen. (selv om halve kullet har fått det, og de har utbetalt avlsforsikring på mor, for å ha gitt arvelig sykdom :innocent: )

Da hadde jeg som fersk oppdretter hentet inn advokat 😅 ikke fordi jeg synes det er feil av oppdretter å betale tilbake når hunden har en alvorlig medfødt feil. Men fordi de rett og slett tar feil 🙈

veldig urovekkende igrunn! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Eliza skrev:

Da hadde jeg som fersk oppdretter hentet inn advokat 😅 ikke fordi jeg synes det er feil av oppdretter å betale tilbake når hunden har en alvorlig medfødt feil. Men fordi de rett og slett tar feil 🙈

veldig urovekkende igrunn! 

Vi anså det som dårlig økonomi å begynne å krangle med et forsikringsselskap :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 13 January 2018 at 5:28 PM, Midas said:

Det er interessant, men hvem håndhever dette? Altså, hvis oppdretter overhodet ikke vil vedkjenne seg problemene, hvem kontakter man da? Skal man levere tilbake hunden eller skal man beholde hunden og få tilbake kjøpesummen eventuelt deler av den? Det er en kinkig situasjon. 

Ja, det er vanskelige situasjoner! Noe av det skyldes nok at både kjøper og oppdretter ofte ikke har noen ide om det er snakk om næringskjøp eller privatkjøp.  Eller kanskje ikke noen av delene. Nettopp fordi det ikke føles naturlig å definere dyr som"ting" - slik de må for å passe inn i eksisterende lovverk. Enkelte ganger må man til retten for å fastslå det ene eller andre før man kan begynne å diskutere det som faktisk var saken.

Uansett, om man følger prisippene i forbrukerkjøpsloven så er det jo selger som i utgangspunktet har bevisbyrden. Det vil si at om man klager på en vare, så må selger vise at kjøper har gjort noe galt. Elkjøp bruker elektrikere, oppdrettere må da bruke veterinærer. Undersøkelsen betales av kjøper om reklamasjon ikke blir godkjent. Om man blir enige om å levere valpen tilbake eller å få noe penger refundert har man jo også lignende eksempler på i feks varehandelen. Man tar hjem en TV, oppdager at den har noen fleredøde pixler enn hva som er godkjent. Da kan man jo bli enig med selger om et prisavslag i stedenfor å levere TVen inn. Men det er kjøpers valg. En stor forskjell blir det imidlertid når man vet at Elkjøp har rett til 3 forsøk på reparasjon/omlevering før kjøpet kan heves. Det blir vanskelig med levende vesen.

Forliksrådet er vel i utgangspunktet første instans, men det er jo ikke før man evt kommer til Tingretten at man får en skikkelig juridisk behandling av saken.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Pringlen said:

Vi anså det som dårlig økonomi å begynne å krangle med et forsikringsselskap :)

Tja, det kommer jo helt an på utgiftene man må ut med som oppdretter spør du meg. Forsikringsselskap er jo som de fleste andre selskap, de prøver seg på snarveier og ofte er det ikke mer som skal til enn å vise at man ikke har tenkt til å godta BS de kommer med så gir de etter. Men igjen å bruke mer penger på advokat enn man hadde endt opp med å betale tilbake er jo ikke fornuftig igjen 😅

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne

Jeg har som oppdretter ikke vært borte i syke valper enda, heldigvis *bank i bordet* Men det jeg tenker nå, før en sånn situasjon oppstår, er at jeg ville tibydt valpekjøpere å kjøpe tilbake valpen og utredet/behandlet den selv, særlig om den har vært syk mer eller mindre siden valpekjøper fikk den. Det samme med den 8 mnd gamle valpen som har noe greier med hjerte/lunger. 

Der kunne det oppstått et "problem" om valpekjøper ikke vil heve kjøpet, men da får man jo bare diskutere seg frem til en løsning. Erstatning opp til kjøpesum er og et alternativ, det fikk noen bekjente av meg den dagen de fortalte oppdretter at valpen hadde leg perthes og måtte opereres for over 20 lapper. Bokstavelig talt på dagen, siden vi alltid hører om oppdrettere som snor seg unna og sånt, denne oppdretten betalte tilbake uten å diskutere. Det samme gjorde oppdretteren av en valp som ble avlivet pga HD 10 mnd gammel, og oppdretteren vi kjøpte Nik av da hun måtte tas pga AA 10 mnd gammel. Det var forøvrig ingen grunn til å tro at det skulle dukke opp noe sånt i det kullet der, der er forfedre og søsken sjekket flere generasjoner tilbake, alt var fritt. Fordi, noen ganger så er det bare sånn at det dukker opp defekter man ikke kan ta høyde for - hverken som valpekjøper eller oppdretter. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Min mening er at oppdretter burde refundere kjöpesummen. Jeg har et kull med valper akkurat nå. De er forsikret i agria fram til 12ukers alder eller til de er leveringsklare. Etter det har jeg fått tilbud om forsikring ved "sjulte feil" fram til kullet er 3.5 år (en sum på 93€ for hele kullet/perioden)Dette gjelder et kull på 6 valper som jeg gledlig betaler. En kan jo aldri vite....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Altså, tror du en hund som henger i buksebeinet ikke aktivt eller med intensjon biter i mennesker? Det er jo det den gjør.. Og henger den fast så snakker man faktisk ikke om et usikkert glefs for å skape avstand heller, men ganske mye mer alvorlig enn det. Eller tror du en 8 år gammel hund i en slik setting hvor den åpenbart var berørt tenkte at den bare skulle leke litt med buksebeinet på denne mannen og veldig forsiktig og med intensjon kun gikk etter buksa? Nei, vet du hva, at en hund på hva da, 40-50kg hopper på en barnevogn som kanskje har en relativt nyfødt og sårbar baby i seg, det er farlig. Og det er vell nesten mer flaks om vogna ikke velter enn uflaks om den gjør det. Spesielt om det kommer overraskende på og den som triller ikke er forberedt på det. Hund er noe man har på eget ansvar og noe som ikke er nødvendig å ha. Og at man ikke skal være nødt til å finne seg i hva som helst fra andre folk sine hunder som er ute av kontroll har jeg ingen problem med å synes at er greit, selv ikke når det ikke handler om alvorlige bitt eller slike ting.. Strengt tatt er det ikke så forferdelig vanskelig å få til heller, men det krever at man er sitt ansvar bevist og er nøye og har gode rutiner på sikring osv. MEN, som sagt så synes jeg ikke en uheldig episode med en glad hund skal være avlivingsgrunnlag, spesielt ikke om det faktisk gikk bra. Men så er vell heller ikke det tilfellet, så jeg skjønner ikke hvorfor man drar diskusjonen dit eller tenker at det er et problem? Finnes det en eneste sak i hele Norge hvor noen hund er dømt til avliving pga å ha hoppet på noen i glede(eller på en barnevogn for den del, eller noe lignende) en gang? Det har ikke jeg hørt om iallefall. Og det er klart utfallet er minst like viktig som intensjonen. Om folk kan bli skadet og/eller skremt så spiller det faktisk liten rolle om hunden mente det slik altså.. For de involverte. Også er er det jo noe med de sakene der det har vært gjentagelse iallefall, da har man jo åpenbart en eier som ikke kan ta godt nok ansvar for hunden og forhindre at slikt skjer og da skjønner jeg at det kommer konsekvenser. Det er ikke retten sin feil, det er faktisk eierne sin feil. Synd at det går utover hunden, men sånn er det. I hvilke andre saker er ekspertuttalelser osv mer viktig enn faktisk hendelsesforløp i den faktiske saken ifht dom osv? Omplassering kan jo selvsagt være et alternativ at man er mer åpen for(om det nå er vanskelig å få til i dagens praksis), men hvem tror du er egnet til å ta over slike hunder? Og av de som er egnet, hvem tror du har lyst? Og hvem skal ta ansvaret med å omplassere og sile ut alle interesserte og finne den rette? Hvem skal ta ansvaret om hunden da havner hos noen som ikke greier å håndtere den og uhell skjer igjen? Det er ikke enkelt å omplassere slike, ihvertfall ikke til en egnet eier. Og det er ikke lett å sile ut de få som kanskje både kan og vil. Det er så mange som er flinke til å snakke for seg og som kan fremstå som flinke og erfarne og dugelige som på ingen måte er egnet til å ha det ansvaret i praksis. Det kan til og med være folk som er erfarne med hund og som kanskje har både referanser og litt av hvert, men jaggu er ikke det nødvendigvis noe kvalitetstegn. Eller ihvertfall ikke noe bevis på at de kan håndtere utfordrende hunder. Jeg har som sagt hatt et par stk og selv om jeg kjenner mange erfarne hundefolk så er det ikke mange jeg hadde etterlatt de hos. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt virkelig overrasket over folk som jeg tenker kan hund, kan ta beskjeder, burde greie dette osv hvor ting bare går skeis etter sekunder eller minutter fordi de ikke engang kan ta enkle beskjeder eller ta meg seriøst når jeg sier hvordan hunden er. Og ikke bare fordi de ikke er redd og velger å ignorere det jeg sier, det er nå isåfall deres eget problem i første omgang, men når de da får en reaksjon som de både burde skjønt selv og i tillegg allerede er advart om, så blir det jo helt sjokkskadet og skjønner ingenting. Jeg personlig har ikke noe problem med at folk har hverken viltre hunder, svære hunder, sinte hunder eller noe som helst så lenge de evner å ta være på det. Dog vet jeg hvor stort ansvar det kan være og jeg vet hvor mange som ikke er det ansvaret bevist eller forberedt på eller evner å håndtere det i praksis. Også blant erfarne hundefolk. Så da lurer jeg veldig på hvordan man skal kunne løse slike saker på en god måte uten å avlive? Det er kanskje en ting i lovteksten jeg reagerer på, og det er den biten der det står at man i verste fall kan få bikkja avlive for å utagere, selv om hunden er godt sikret og aldri får til å komme bort til hverken hunder eller folk og det er så hensynsfullt som mulig(typ at hunden er hanket inn i kort line ved fører og ikke henger ytterst i 3 meter line og løper frem og tilbake og glefser rett rundt bena på folk liksom, og at man gir plass i den grad det er mulig osv). Både fordi hunden blir passet på, fordi utagering er veldig vanlig så det kan jo fort bety problemer for mange, om det skulle begynne å bli slått ned på, og fordi det på ingen måte sier noe som helst om hva hunden hadde gjort om den kom seg løs eller hvorfor den utagerer(stress/glede/usikkerhet/forventning). Jeg kan selvsagt forstå at det kan oppleves ubehagelig for folk, og det kan jeg til en viss grad være enig i at det er kanskje ikke noe man skal godta på bekostning av andre mennesker, dog kan jo dette være hunder som ikke en gang hadde gått i nærheten av folk om de hadde kommet seg løs og slik sett aldri vært noen fare for å hverken skremme eller skade noen (ved uhell eller i glede eller sinne eller noe som helst). Men samtidig så ser jeg faktisk ikke for meg at det er en reell bekymring at en hund blir avlivet for å ha utagert på noen i bånd èn gang der fører av hunden hadde god fysisk kontroll og var så hensynsfull som mulig i situasjonen. Og jeg må jo bare si at jeg selv har flere ganger kjent på følelsen når folk kommer med svære brølende bikkjer og åpenbart ikke har stålkontroll(fysisk). Og det er ubehagelig. Veldig. Nå har jeg vell mer enn en gang opplevd at folk ikke greier å holde bikkja også, da blir det fort enda mer ubehagelig.. Jeg kjenner at jeg egentlig synes det er helt greit om det blir noen ferre slike igrunn.
    • Det står i dommen at omplassering ble drøftet . Jeg har ærligtalt ikke lest så mange dommer  så jeg har ingen formening om hvor mye man klarer å ta stilling til utifra det som står og uten å vite noe om hendelsesforløpet og de innvolverte..
    • Når jeg var sikker på at min ikke måtte ut så tidlig lenger, så begynte jeg bevisst å stå opp bare når hun var rolig og lå og sov/slappet av. Det skjedde ingenting annet enn at jeg snudde meg og sov videre hvis hun bjeffet eller gjorde andre sprell. Da gikk det ganske fort så skjønte hun at det lønte seg å sove til jeg bestemte at vi skulle stå opp.
    • Jeg bruker ikke truse på min, og jeg kan telle på en hånd de bloddråpene jeg finner etter henne når hun har løpetid. Hun er veldig ivrig på å holde både seg selv om omgivelsene rene, så akkurat det med blod har vært null problem, selv med stoffsofa. Merker ikke så mye på atferd heller, annet enn at hun markerer hver femte meter ute. Men det gjør jo hannhunder hele tiden 
    • Ja, det ble vel forsåvidt nevnt at det ble drøftet i tidligere rettsinstanser. I Høyesterettsdommen sies det vel bare summarisk at hunden er så farlig at det ikke er et alternativ. Så det er jo der skoen trykker uansett ... om hunden er farlig eller ikke. Og det er der jeg ikke klarer å kjøpe rettsvesenets begrunnelse sånn uten videre.  Jeg husker jeg leste litt blogger og diskusjonsforum og slikt i den saken for en tid tilbake. Det var helt klart noen røde flagg som dukket opp angående personen, hans hundehold osv. Så jeg aner ikke om Bob er farlig eller ikke. Problemet mitt er at når jeg leser høyesterettsdommen, isolert sett, så klarer jeg ikke å lese at Bob er farlig. Jeg leser bare at noen politimenn mente det var snakk om «angrep» uten noen som helst begrunnelse (kroppsspråk, lyder, flekking av tenner?) og at en skramme ble sett på som vesentlig skade. Og at alle andre eksperter nærmest summarisk blir avvist. Det skremmer meg at det blir tatt så lett på siden dommen blir stående til etterfølgelse. Så kanskje ble Bob «rettferdig» dømt, sånn litt på slump, men dommen åpner for at mange andre hunder kan bli urettferdig dømt.
  • Nylig opprettede emner

×