Flyttet ut med hund

5 innlegg i emnet

hei, 

jeg er veldig glad i hunden min og anser meg selv for å være hovedeier. Jeg har studert et halvt år og da har foreldrene mine hatt hunden, men nå har jeg tatt henne med meg til hybel. Problemet er at det virker ikke som hun trives. Hun piper ofte og det går meg på nervene når jeg skal jobbe. Noen ganger så rir hun sengen sin, som jeg vet er et tegn på stress. Jeg prøver å gi henne oppmerksomhet men det virker ikke som det fungerer når hun først er slik. Noen ganger kan jeg heller ikke gi henne oppmerksomhet fordi jeg har en del å gjøre. Jeg prøver å være med henne så mye som mulig, men føler meg fort litt isolert siden jeg ikke kan ta henne med de fleste plasser. Jeg vet at hun ikke får så mye aktivitet hos foreldrene mine, så jeg tror det er den nye situasjonen som hun ikke liker. Hva skal jeg gjøre? Jeg vet jo at enselige folk har hund. Og jeg er mye hjemme i forhold til andre. Så det må jo funke på et sett? Hun har vært her i 10 dager nå. 

Takknemmlig for alle svar. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er jo, som du er inne på, åpenbart at hunden ikke har det topp nå. Sikkert mange som kan si mer om dette enn meg. Men jeg kan i alle fall bekrefte at det til tider kan sette noen begrensinger for utfoldelse ellers i livet, det å leve alene med hund altså. Det må man ta med på kjøpet om man har hund.

Du sier ingenting om hvor mye tid du bruker på hunden eller hvor lenge den er alene. Det kan kanskje hjelpe for å kunne gi noen flere råd.

Noen tanker basert på der du skriver: Hunden flyttet på hybel til deg. Hvordan planla du den overgangen? Kan du ha hatt det for travelt? Altså at du begynte å forlate hunden for lenge, for tidlig? I sa fall ville jeg gått tilbake til start. Vært hjemme med hunden en uke eller tre og så langsomt tilvenne den at du er borte og at du kommer hjem igjen. Hvis du samtidig blir frustrert (går deg på nervene) når hunden ønsker kontakt, så er ikke det noe godt utgangspunkt for å gi hunden den oppmerksomheten den trenger. Det blir ikke kvalitetstid av sånt. Hunden senser kanskje at du er frustrert? Så ikke bare er den på en helt ny plass, uten de som har tatt vare på den lenge og hvor eier plutselig har begynt å forsvinne i tide og utide og eieren er ikke like entusiastisk som før heller? Hadde jeg vært hund så tror jeg jeg ville blitt stresset i alle fall :)

 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hund og student og kanskje jobb. JA da må du sette av tid på dagen hvor du og hunden gjør noe sammen. GÅ tur og litt hjernegym kan hjelpe godt på. ellers er det som over det kan hende hunden din trenger å tren på at dere skal være der og det er boligen deres nå og at du kommer tilbake. Det kan være at den blir rastløs av nye omgivelser. Ja og sikkert en hel del mer. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvor gammel er hunden? "Savnet" hunden deg når du var borte fra den i starten, før du tok den med deg? Det kan bare være at hun trenger tid til å finne seg til rette på nytt sted. Det hjelper nok om du har muligheten til å være hjemme med hunden en stund så den blir vant med sitt nye hjem. Det er tross alt en ganske stor omveltning. Kanskje i tillegg til at du var borte fra hunden i et halvt år før du tok den med deg. Det kan tenke seg at den knyttet seg sterkere til foreldrene dine i den perioden.

Selv tok jeg med meg hund når jeg flytta hjemme i fra, og det var veldig tydelig at det var det riktige å gjøre, for hun fikk akutt seperasjonsangst når jeg begynte å pakke tingene mine en stund før jeg skulle flytte :P Hun var definitivt mest knyttet til meg, og det var ikke så viktig hvor hun bodde, så lenge hun var sammen med meg. Jeg var også hjemme med henne et par uker før jeg begynte å venne henne til å være alene igjen før jeg begynte å studere.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :) Til dere to første vil jeg si at jeg har vært hjemme nesten hele tiden med hunden(5 år), med unntak av handling av mat og to dager der jeg måtte på forelesning og var borte cirka 3 timer. Vi går også lange turer i skogen hver dag. Dessverre har jeg ikke luksusen av å kunne ta meg fri flere uker, jeg er i en ganske presset økonomisk situasjon, noe som gjør det lettere for meg å bli frustrert. Jeg er nødt til å lese og jobbe hardt, og det er vanskelig...Psykologisk også.

Men dere har nok rett i at hun ikke har tilvendt seg situasjonen enda. Jeg får bare ta hensyn til det, kan jo ikke tvinge henne til å tilpasse seg. Ser jo også nå at hvorfor hun ikke ville bli kost med når hun ser jeg er frustrert. Det er bare vanskelig når man er emosjonell. I dag har vært en god dag, hvor det virker som hun har kost seg, men hun begynte å pipe bare når jeg skulle lage meg frokost -uten henne:o Får bare prøve å gi henne ekstra oppmerksomhet og se om det bedrer seg. 

Om hunden savnet meg er jeg litt usikker på. Tror hun er like cirka knyttet til foreldrene mine som meg. Men det har ofte vært sånn at når vi tar henne med på ferie, en hytte for eksempel, så blir hun stresset. Og så liker hun best å ha flere personer rundt seg. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Jeg skal sjekke mål i morra, og se om jeg finner igjen kjøperen jeg kjøpte fra! Jeg betalte bare 20-30, om jeg ikke husker helt feil Her er bilde, så ser du sånn omtrent størrelse iallfall

    • Har blitt lite bilder herifra dessverre, tlf min driver å dør om det er vind og for kaldt ute. Og vind er det nok av der stallen ligger for å si det sånn!  Ikke har vi sånn luksus som deg med ridehall heller. Åh som jeg savner å ha tilgang på det! Har heldigvis supre andre fasiliteter da!  
      Skulle egentlig opp og ri idag, men så fikk jeg migrene. Typisk! Frøkna fikk sko på, på tirsdag. Med broddhull denne gang, for slik det ser ut på værmeldingen så blir det fort liggende is en stund om snøen som kom nå smelter litt. Må bare se om jeg rekker å stikke å kjøpe brodder i morgen. 

      Var sikker på jeg hadde delt disse bildene her, men tydeligvis ikke. Fra siste rideturen i 2017. Tidenes mest zen tur! Akkurat samme følelsen som når man er ferdig å få en masasje el. Helt utrolig!
           
    • Takk for tips! Jeg må uansett dit en dag for å lete etter billige gulvbelegg-rester i den interiørbutikken, så valpene har noe annet å tisse på enn tregulvet mitt... Jeg har sjekket en del på eBay, men enten koster det mer enn det er verdt, eller så får jeg ikke noe særlig til størrelse på bokstavene. Men om du har funnet god størrelse til anstendig pris er jeg takknemlig for pris. Jeg forsøkte å bestille av en selger der for noen år siden, men da hadde jeg misforstått "max size 20 cm" - det var maks lengde på ordet, ikke høyde. Det ble ikke brukandes, kan du si...
    • Er det meg du skriver til, eller er "du" bare generelt brukt? Litt vanskelig når du verken siterer eller tagger noen. Hvis det er meg du skriver til, så har jeg følgende kommentarer: Hvis du synes det er minst like ille å utrydde en hel art fra landet vårt for å kunne jakte akkurat der man vil, som å holde dyr i fangenskap, så deg om det. Jeg synes utrydding er verre.
      Og katter? Seriøst, skal du gå etter dem også nå? For snørr-og-førtiende gangen på dette forumet: Katter har aldri utryddet en eneste art på fastland som noen har klart å påvise. Det er ikke i mangel på forsøk, men ingen har engang forsøkt å forfalske noe. Vel, bortsett fra løse påstander fra folk som ønsker katter dit pepper'n gror, da. Har ikke du katter, forresten? Da stiller du jo i en av to mulige kategorier: Enten holder du kattene fanget innendørs, og amputerer deres livskvalitet (ref: burdyr), eller så lar du dem velge selv, slik at de kan gå ut dersom de ønsker det, med de jaktmulighetene de innebærer. Blåser det der opp? Jeg sitter sikkert i dobbeltmoralens høyborg og koser meg, siden jeg våger å feire at pelsdyrfarmer må legges ned. Jeg er hyklersk nok til å gradere lidelse og ubehag. Jeg er kunnskapsløs nok til at jeg ikke vet om kjæledyr i bur faktisk har det så ille. Og jeg er sikkert både blind og dum når jeg sier at jeg tror våre gnagere har hatt det nokså greit. Døm selv: De syriske hamsterne våre hadde hvert sitt degusbur,, og dvergene bodde i akvarier. Alle innredet vi selv med hyller, gangveier og bruer. I tillegg fikk de en gang i uka nye "leker", f.eks. gangbroer, ulike hus, stiger osv. De hadde et godt lag med spon, og toalettpapir som redemateriale. Papiret fikk de påfyll av jevnlig, og det ble byttet ved hver vask av buret. Hver natt fikk det være ute av buret en stund. Vi kunne ha tre ute på en gang, for en løp løs på gulvet, en brukte det 10 meter lange Habitrail-rørsystemet vårt, og en var i en graveboks, hvor jord og spon var blandet for å stimulere graveinstinktet. Innimellom laget vi også større lekeplasser de kunne boltre seg på etter tur. De hadde ikke matskåler, men maten ble strødd i sponet for at de skulle måtte bruke tid, energi og nesa for å få mat. De fikk ikke butikkmat, men en blanding vi laget selv, som var utviklet av en veganer med interesse for gnagere. Denne fungerte som basis for alle våre gnagere, kun basis. De fikk tilleggsfôr hver natt, etter et system, fordelt mellom protein, frukt/grønt og levende, samt noe snacks på lørdager. Ørkisene våre hadde 120-160 liters akvarier, etter som hvor mange de var. Akvariene ble satt opp på en av to måter. Den ene måten, den vi brukte mest, var å fylle hele akvariet opp med vekselvis spon, høy, mat, dopapir og pappruller. Dette brukte ørkisene masse tid på å male opp og bygge ganger i, som de hele tiden utviklet. Den andre måten var med lavere sponlag, men med en graveboks med sand/jord i, og mer innredning. De fikk sandbad hver dag. Og vi laget lekeplass til dem på senga hver kveld, som de fikk komme å utforske. De fikk samme matregime som hamsterne, men med litt annen tilleggsmat. Rottene hadde først et 160 cm høyt fuglebur, der vi bodde før, men de var mye ute, inkludert ute-ute, dvs. de var med rundt i nabolaget, eller på dyrebutikken. Da vi kjøpe hus fikk de eget rom, som vi innredet i alle dimensjoner, med løpebaner langs veggene, tau fra vegg til vegg, tunneler, soveplasser, hyller ned fra taket, stor klatrevegg osv. I tillegg til fôrblandingen, fikk rottene masse tilleggsfôr, som bein fra middagen (beinet fra lammestek var en kjempehit), kokte egg med skall på, grøt, frukt og grønt, i det hele tatt nær sagt hva som helst. Om sommeren sådde vi gress i en stor boks, som de koste seg masse med. De fikk badekar når det var varmt, gjerne pyntet med roseblader og strødd med mais, som lokket dem til å dykke. Vi klikkertrente, og gjorde masse sprell.  Nei, når jeg ser tilbake, så tror jeg faktisk ikke at de hadde det så verst. Perfekt? Neppe, men vi siktet heller aldri etter perfekt, da selv ikke ville dyr har det, vi gikk etter "godt nok", og det tror jeg jammen meg vi stort sett klarte. 
    • Artig! Jeg skrev om noen av genmutasjoner i forhold til parkinson  
  • Nylig opprettede emner