Gå til innhold
Hundesonen.no

Flyttet ut med hund

Recommended Posts

hei, 

jeg er veldig glad i hunden min og anser meg selv for å være hovedeier. Jeg har studert et halvt år og da har foreldrene mine hatt hunden, men nå har jeg tatt henne med meg til hybel. Problemet er at det virker ikke som hun trives. Hun piper ofte og det går meg på nervene når jeg skal jobbe. Noen ganger så rir hun sengen sin, som jeg vet er et tegn på stress. Jeg prøver å gi henne oppmerksomhet men det virker ikke som det fungerer når hun først er slik. Noen ganger kan jeg heller ikke gi henne oppmerksomhet fordi jeg har en del å gjøre. Jeg prøver å være med henne så mye som mulig, men føler meg fort litt isolert siden jeg ikke kan ta henne med de fleste plasser. Jeg vet at hun ikke får så mye aktivitet hos foreldrene mine, så jeg tror det er den nye situasjonen som hun ikke liker. Hva skal jeg gjøre? Jeg vet jo at enselige folk har hund. Og jeg er mye hjemme i forhold til andre. Så det må jo funke på et sett? Hun har vært her i 10 dager nå. 

Takknemmlig for alle svar. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er jo, som du er inne på, åpenbart at hunden ikke har det topp nå. Sikkert mange som kan si mer om dette enn meg. Men jeg kan i alle fall bekrefte at det til tider kan sette noen begrensinger for utfoldelse ellers i livet, det å leve alene med hund altså. Det må man ta med på kjøpet om man har hund.

Du sier ingenting om hvor mye tid du bruker på hunden eller hvor lenge den er alene. Det kan kanskje hjelpe for å kunne gi noen flere råd.

Noen tanker basert på der du skriver: Hunden flyttet på hybel til deg. Hvordan planla du den overgangen? Kan du ha hatt det for travelt? Altså at du begynte å forlate hunden for lenge, for tidlig? I sa fall ville jeg gått tilbake til start. Vært hjemme med hunden en uke eller tre og så langsomt tilvenne den at du er borte og at du kommer hjem igjen. Hvis du samtidig blir frustrert (går deg på nervene) når hunden ønsker kontakt, så er ikke det noe godt utgangspunkt for å gi hunden den oppmerksomheten den trenger. Det blir ikke kvalitetstid av sånt. Hunden senser kanskje at du er frustrert? Så ikke bare er den på en helt ny plass, uten de som har tatt vare på den lenge og hvor eier plutselig har begynt å forsvinne i tide og utide og eieren er ikke like entusiastisk som før heller? Hadde jeg vært hund så tror jeg jeg ville blitt stresset i alle fall :)

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest lijenta

Hund og student og kanskje jobb. JA da må du sette av tid på dagen hvor du og hunden gjør noe sammen. GÅ tur og litt hjernegym kan hjelpe godt på. ellers er det som over det kan hende hunden din trenger å tren på at dere skal være der og det er boligen deres nå og at du kommer tilbake. Det kan være at den blir rastløs av nye omgivelser. Ja og sikkert en hel del mer. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvor gammel er hunden? "Savnet" hunden deg når du var borte fra den i starten, før du tok den med deg? Det kan bare være at hun trenger tid til å finne seg til rette på nytt sted. Det hjelper nok om du har muligheten til å være hjemme med hunden en stund så den blir vant med sitt nye hjem. Det er tross alt en ganske stor omveltning. Kanskje i tillegg til at du var borte fra hunden i et halvt år før du tok den med deg. Det kan tenke seg at den knyttet seg sterkere til foreldrene dine i den perioden.

Selv tok jeg med meg hund når jeg flytta hjemme i fra, og det var veldig tydelig at det var det riktige å gjøre, for hun fikk akutt seperasjonsangst når jeg begynte å pakke tingene mine en stund før jeg skulle flytte :P Hun var definitivt mest knyttet til meg, og det var ikke så viktig hvor hun bodde, så lenge hun var sammen med meg. Jeg var også hjemme med henne et par uker før jeg begynte å venne henne til å være alene igjen før jeg begynte å studere.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :) Til dere to første vil jeg si at jeg har vært hjemme nesten hele tiden med hunden(5 år), med unntak av handling av mat og to dager der jeg måtte på forelesning og var borte cirka 3 timer. Vi går også lange turer i skogen hver dag. Dessverre har jeg ikke luksusen av å kunne ta meg fri flere uker, jeg er i en ganske presset økonomisk situasjon, noe som gjør det lettere for meg å bli frustrert. Jeg er nødt til å lese og jobbe hardt, og det er vanskelig...Psykologisk også.

Men dere har nok rett i at hun ikke har tilvendt seg situasjonen enda. Jeg får bare ta hensyn til det, kan jo ikke tvinge henne til å tilpasse seg. Ser jo også nå at hvorfor hun ikke ville bli kost med når hun ser jeg er frustrert. Det er bare vanskelig når man er emosjonell. I dag har vært en god dag, hvor det virker som hun har kost seg, men hun begynte å pipe bare når jeg skulle lage meg frokost -uten henne:o Får bare prøve å gi henne ekstra oppmerksomhet og se om det bedrer seg. 

Om hunden savnet meg er jeg litt usikker på. Tror hun er like cirka knyttet til foreldrene mine som meg. Men det har ofte vært sånn at når vi tar henne med på ferie, en hytte for eksempel, så blir hun stresset. Og så liker hun best å ha flere personer rundt seg. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



×