Gode førstegangshunder - erfaringer?

22 innlegg i emnet

Jeg og min samboer er 21 og 22 år og har kjøpt våres første bolig sammen, og begge har veldig lyst på hund. Vi bor i ett borettslag, i en endeleilighet med gode turmuligheter nesten rett utenfor døren.Vi er begge hundevante mennesker (min familie har hatt en blanding mellom Leonberger og Chowchow når jeg var liten, hatt en Rottweiler,en Engelsk Setter og en Dverg-dachs, og familien til samboeren har hatt en Tibetansk Spaniel siden han ble konfirmert) Vi liker nogen lunde de samme rasene, men mange av rasene vi har peilet oss inn på er vi nervøse for at kan bli litt "for mye" arbeid som førstegangseiere.  Vi har begge vært interessert i Staffordshire Bullterrier, Welsh Corgi Pembroke, Golden Retriever og Labrador Retriever. Alle disse rasene er jo krevende i forhold til mye mental trening (hvertfall de to sistnevnte) og aktivitetsnivå er noe vi også tar i betraktning. Er også litt nervøs for at hunden skal være litt for smart slik at den blir vanskeligere å ha med å gjøre i forhold til at dette blir VÅR hund alene, som for eksempel vil jeg tro at en Welsh Corgi Pembroke vil være en litt for krevende hund for oss ut ifra informasjonen jeg har tilnærmet meg. Samboer er nå borte annenhver uke for å jobbe, så mye av ansvaret for en hund vil ligge på meg, og jeg vil gi hunden gode turer og innimellom noen korte luft, men vil belage meg på minimum 3 gode, lange turer om dagen + og så klart noe mental stimuli. 

Har noen gode anbefalinger om hvordan type hund vi burde/kan titte nærmere på da vi vil tilnærme oss gode kunnskaper om hunderasen vi anskaffer oss.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tror ikke dere skal overvurdere vanskelighetsgraden av dette med mentale oppgaver for hunden. Det er ikke rakettforskning det er snakk om og blir en like naturlig del av det å ha hund som å gå tur. Ofte gjør man det samtidig. Ofte tenker man ikke over at det faktisk er mental trening. Litt søk, litt apport, litt spor, litt lydighetstrening... Altså, hverken labrador eller golden høres ut som dårlige valg ut fra det du beskriver. Staff og corgi kjenner jeg ikke. 

8 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det kommer veldig an på hva slags hundehold dere ser for dere. Corgi er en fin familiehund som passer til tur og kos, de tar gjerne litt utfordringer med søk og lydighetstrening, men krever ikke fryktelig mye sammenlignet med mange andre gjetere. Mitt "minus" med dem er mye lyd (bjeffing, når de blir ivrige, varsler på døra, gjeting osv.), og at de kan finne på å gjete folk, biler, sykler osv. De er relativt sosiale med både folk og dyr.

Staffen er veldig annerledes enn de andre du nevner. Den krever mental aktivisering og fysisk aktivitet, men er ikke en "parkhund" som du kan forvente går overens med alt og alle av hunder. Om dere ser for dere turer med hundevenner og sosial omgang med hunder i familien og sånt så er ikke det en selvfølge. Samkjønnsaggresjon er ikke uvanlig.

Retrieverene er jo klassiske familiehunder og kanskje de enkleste av de du nevner likevel. Selv om de gjerne vil ha mental aktivisering så er det også raser som "tåler" at du gjør feil uten at det nødvendigvis ødelegger mye av treningen videre. De er sosiale og omgjengelige og går som oftest greit sammen med både folk og andre hunder.

3 lange turer om dagen høres ihvertfall mer enn nok ut for de fleste hunder, litt avhengig av hva du legger i lange turer såklart. Tenker du/dere noe om hundesport, f.eks. lydighet, søk, agility, rally? Hvordan ser dere for dere hverdagen med hund? Spiller det noen rolle med lyd, røyting, pelsstell osv?

Jeg tenker at ingen av rasene du nevner trenger å utelukkes som førstegangshund så lenge dere setter dere inn i rasen. De er på noen måter ganske ulike, så dere må bare finne ut det som passer best til det dere ønsker dere i hundeholdet.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er ikke så interessert i hundesport, men vil jo gjerne ha en lydig hund. Hverdagen med hund blir jo mer aktivisering, mest for min del, og vil jo gjerne ha en hund som går godt overens med andre hunder. Pelsstell er likegyldig, så lenge den ikke må klippes ofte, lyd er ok, hvis det er for varsling og hvis de er litt ivrige. Alt med måte hvis det gir noe mening.. Vil jo ha en hund vi kan gi alt den trenger i form av trim og mental stimulering.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så hvorfor ikke gå for golden eller labrador? Enkle, sosiale hunder som er med på det meste. Bare vær obs på at hannhunder kan være en håndfull til de «lander» etter puberteten, rundt 2,5-3 års alder. 

3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Vil ikke si at noen av de rasene der er utpreget krevende eller vanskelig. Staff stryker vell kanskje på sosial, om det er viktig for dere. Ikke uvanlig at de ikke går godt overens med hunder av samme kjønn. Men kjekke hunder ellers. Om det er raser dere har sett på og liker så gå for en av dem, det får dere nok til😊

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Både golden og labrador av utstillingslinjer er ganske enkle hunder, så det livet du skisserer tror jeg vil passe godt til de rasene. Retrievere er ofte i overkant begeistret for folk da, de blir ofte over seg av glede når det kommer besøk eller noen snakker til de. Det er fint med sosiale hunder om man vil ha det, bare greit å være obs på at de er sånn. Når det gjelder hundens behov høres det ut som de kan passe til dere. Jeg kjenner en goldentispe godt som var veldig krevende som unghund, men når hun ble voksen roet hun seg veldig, og det ble ikke gjort sånn superstore tiltak for å «få henne til». Slik at inntrykket mitt er at disse hundene blir greie familiehunder når de får vokst seg til selv om man ikke har doktorgrad i hundetrening :) 

Staffene er også greie hunder, men kan som andre sier ha utfordringer med andre hunder. Corgi kjenner jeg lite til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 10.1.2018 at 11:02 PM, enna skrev:

Så hvorfor ikke gå for golden eller labrador? Enkle, sosiale hunder som er med på det meste. Bare vær obs på at hannhunder kan være en håndfull til de «lander» etter puberteten, rundt 2,5-3 års alder. 

Som typisk er 20-30% av hundens liv. Det er ganske mye. 

Retrievere er flotte hunder som helt klart kan passe til førstegangskjøpere, men det er likevel mye hund! En bør faktisk ønske seg en retriever i så tilfelle, og ikke bare en enkel hund som kan passe til førstegangskjøpere generelt. :)

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 hours ago, Elisabeth00 said:

Som typisk er 20-30% av hundens liv. Det er ganske mye. 

Retrievere er flotte hunder som helt klart kan passe til førstegangskjøpere, men det er likevel mye hund! En bør faktisk ønske seg en retriever i så tilfelle, og ikke bare en enkel hund som kan passe til førstegangskjøpere generelt. :)

Nå hsr jeg hatt labrador selv. Hannhund. Og de er enkle stødige hunder.

så enkle at mange glemmer at labber også blir pubertale. Men det blir jaggu meg mange andre raser også. :)

velger man en tispe så slipper man mye av hannhund-pubertets-greiene. Som regel veldig enkle hunder. 

Ikke gjør ting vanskeligere enn de er.

3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, enna skrev:

Nå hsr jeg hatt labrador selv. Hannhund. Og de er enkle stødige hunder.

så enkle at mange glemmer at labber også blir pubertale. Men det blir jaggu meg mange andre raser også. :)

velger man en tispe så slipper man mye av hannhund-pubertets-greiene. Som regel veldig enkle hunder. 

Ikke gjør ting vanskeligere enn de er.

Ikke gjøre ting vanskelige enn de er, helt klart. Samtidig kan det være greit å sjekke at en faktisk vil trives med den type hund :)

Jeg er selv vokst opp med retrievere, og skal aldri ha det igjen - selv om hovedkriteriet mitt er enkle og greie, lite krevende hunder. Retrievere er enkle hunder, med relativt stor feilmargin, men det er likevel mye hund - både i størrelse og væremåte. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
33 minutes ago, Elisabeth00 said:

Ikke gjøre ting vanskelige enn de er, helt klart. Samtidig kan det være greit å sjekke at en faktisk vil trives med den type hund :)

Jeg er selv vokst opp med retrievere, og skal aldri ha det igjen - selv om hovedkriteriet mitt er enkle og greie, lite krevende hunder. Retrievere er enkle hunder, med relativt stor feilmargin, men det er likevel mye hund - både i størrelse og væremåte. 

De er hunder ja. Og nå skriver jo TS at de er interessert i golden og labrador som mulige raser. Så da ser jeg ingen grunn til å ikke anbefale labrador. (Selv om jeg selv ikke skal ha flere labradorer for min egen del ;) )
Uansett hvilken rase man velger, så er det lurt å bruke tid og sjekke opp om ideene man har stemmer. Men HVORDAN det er å leve med en hund vet man ikke før man gjør det. 
 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
51 minutter siden, enna skrev:

De er hunder ja. Og nå skriver jo TS at de er interessert i golden og labrador som mulige raser. Så da ser jeg ingen grunn til å ikke anbefale labrador. (Selv om jeg selv ikke skal ha flere labradorer for min egen del ;) )
Uansett hvilken rase man velger, så er det lurt å bruke tid og sjekke opp om ideene man har stemmer. Men HVORDAN det er å leve med en hund vet man ikke før man gjør det. 
 

Hvem er det her som ikke har anbefalt labrador? Ser ut som det er full enighet i tråden her og forumet generelt om at golden og lab kan være gode førstegangshunder. Skjønner ærlig talt ikke hva du diskuterer...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Labrador er absolutt å anbefale! Sørg for å gi den nok tur i litt varierte områder, ikke bare på fortauet, så er det mer enn nok mentaltrening i det for de gjennomsnittslige labradoren, iallefall er det mitt intrykk. En labrador er utrolig enkel fordi de stort sett er veldig trivelige og sosiale. Samtidig er de sterke og stae! Uten å legge noe "arbeid" (trening på hverdagslydighet), så er det fort gjort at du får en håndfull i form av at det er mye hale, labber og tunge, en labrador trenger litt hjelp til å ikke bli spik spenna gæren av LYKKE når den ser andre folk og hunder. Så det er viktig å prøve å ha noen faste regler og rammer på når hunden får hilse på andre hunder og mennesker, og samtidig jobbe med hverdagslydigheten så man slipper å bli dratt bortover fortauet.. Gjør man dette, og har en "normal" labrador så får du en utrolig fin hund. Dette er jo ting som alle hunder krever for å være en "problemfri" hverdagshund. Fordelen med labradoren er at hvis man ikke helt lykkes, eller bruker litt lengre tid på å komme dit, så er "det værste" som skjer at du har en overlykkelig hund som iallefall bare er vennĺig.

(Nå generaliserer jeg veldig da, det finnes jo retrievere som ikke er hyggelige også, men en vanlig retriever er svært sosial, glad og tilgivende).

 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes staff er en fin førstegangshund, selv om noen folk mener man må være rakettforsker for å ha det.... De er så sabla ukompliserte når det kommer til mennesker, og så lenge man vet at de kan være kruttønner mot andre hunder og gir de sånn ca med aktivitet så de ikke blir kreative så er det null problem å ha staff i hus :)

Mine får ikke hjernetrim liksom.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Whippet er også rimelig ukompliserte hunder å ha i hus. Ikke trenger de særlig med hjernetrim heller, utover det de naturlig får på tur. De lever og ånder for å løpe, så det er vel det viktigste å tenke på. At du har tilgang til egna plasser å slippe de løs på. Har du dårlig tid en dag, så kan du la de frese fra seg i 10-15 minutter, og så er de fornøyde. 

Som valper og unghunder er de ofte veldig energiske og krever en del aktivitet for å være fornøyde. Fordelen er at de står for det meste av aktiviseringen selv. Slipp den løs på tur i skogen eller kanskje sammen med en annen lekekamerat, så passer den på å tømme seg for energi helt på egenhånd. Som voksne er de mye mer bedagelig anlagt. Rolige inne, helst under et teppe i sofaen eller en god og myk hundeseng. 

De har jaktinstinkt, det er det eneste å tenke litt på. Det er viktig at man jobber godt med innkallingen helt fra de er små. Man må også belage seg på at enkelte er veldig selvstendige, selv som helt små valper, og man må legge MYE verdi deg som eier. Begge mine whippeter har gladlig tatt seg turer på egenhånd som små om jeg ikke har fulgt med. Nå som den ene er voksen og den andre på god vei, er de enkle å ha løse. De kommer på innkalling og holder seg ellers i nærheten. 

Ut over det er det i utgangspunktet hunder som er sosiale ovenfor folk og andre hunder. Fordelen er at når de bare blir voksen, så slutter de å være så overstadig lykkelige i alt og alle. De hilser mer enn gjerne om folk inviterer, men det er ikke større utfordring å få de til å ikke hilse på tur. Kanskje hakket verre med andre hunder, men det er en treningssak. De går som regel overens med det meste. Det er likevel verdt å nevne at rasen fort kan trigge jaktlyst i andre hunder de treffer, fordi de løpet fort. Som unge kan de få noen uheldige opplevelser med andre hunder som løper etter og leker voldsomt med de når de blir tatt igjen(det er en sprinter, de løper FORT, men ikke så lenge om gangen). Jeg synes det er greit å ha i bakhodet når man skal sosialisere de med andre :)

Så er det jo utseende da, det er jo mange som ikke synes de er så pene da. Så det spørs jo litt hva du liker, men som førstegangshunder er de veldig fine. 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Sprettballen skrev:

Whippet er også rimelig ukompliserte hunder å ha i hus. Ikke trenger de særlig med hjernetrim heller, utover det de naturlig får på tur. De lever og ånder for å løpe, så det er vel det viktigste å tenke på. At du har tilgang til egna plasser å slippe de løs på. Har du dårlig tid en dag, så kan du la de frese fra seg i 10-15 minutter, og så er de fornøyde. 

Som valper og unghunder er de ofte veldig energiske og krever en del aktivitet for å være fornøyde. Fordelen er at de står for det meste av aktiviseringen selv. Slipp den løs på tur i skogen eller kanskje sammen med en annen lekekamerat, så passer den på å tømme seg for energi helt på egenhånd. Som voksne er de mye mer bedagelig anlagt. Rolige inne, helst under et teppe i sofaen eller en god og myk hundeseng. 

De har jaktinstinkt, det er det eneste å tenke litt på. Det er viktig at man jobber godt med innkallingen helt fra de er små. Man må også belage seg på at enkelte er veldig selvstendige, selv som helt små valper, og man må legge MYE verdi deg som eier. Begge mine whippeter har gladlig tatt seg turer på egenhånd som små om jeg ikke har fulgt med. Nå som den ene er voksen og den andre på god vei, er de enkle å ha løse. De kommer på innkalling og holder seg ellers i nærheten. 

Ut over det er det i utgangspunktet hunder som er sosiale ovenfor folk og andre hunder. Fordelen er at når de bare blir voksen, så slutter de å være så overstadig lykkelige i alt og alle. De hilser mer enn gjerne om folk inviterer, men det er ikke større utfordring å få de til å ikke hilse på tur. Kanskje hakket verre med andre hunder, men det er en treningssak. De går som regel overens med det meste. Det er likevel verdt å nevne at rasen fort kan trigge jaktlyst i andre hunder de treffer, fordi de løpet fort. Som unge kan de få noen uheldige opplevelser med andre hunder som løper etter og leker voldsomt med de når de blir tatt igjen(det er en sprinter, de løper FORT, men ikke så lenge om gangen). Jeg synes det er greit å ha i bakhodet når man skal sosialisere de med andre :)

Så er det jo utseende da, det er jo mange som ikke synes de er så pene da. Så det spørs jo litt hva du liker, men som førstegangshunder er de veldig fine. 

Nei, heller ikke whippet, selv om de passer for 'alt og alle' ifølge endel..har nok med 10-15 minutter mosjon.. Det er for lite til en chihuahua det..  Rasen har etterhvert ikke blitt ukjent med separasjonsangst, hannhundene kan være skikkelige pissenisser innendørs , jaktinstinktet varier fra lite til stort, det kan være problematisk. Liker man ikke pels på og inni alt av stoff, så er heller ikke whippet rasen. .  De kan være rimelig destruktive som hvalper og de er ikke omtrent uten sykdommer, som en del også påstår.. Men by all means..bare å fortsette å pushe rasen, det vrimler på finn med hvalper , planlagte kull og omplasseringer, noe som var svært sjeldent å se for noen år siden..  Rasen har firedoblet registreringsantallet fra den gangen jeg fikk min første og det har IKKE gagnet rasen..

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
15 timer siden, QUEST skrev:

Nei, heller ikke whippet, selv om de passer for 'alt og alle' ifølge endel..har nok med 10-15 minutter mosjon.. Det er for lite til en chihuahua det..  Rasen har etterhvert ikke blitt ukjent med separasjonsangst, hannhundene kan være skikkelige pissenisser innendørs , jaktinstinktet varier fra lite til stort, det kan være problematisk. Liker man ikke pels på og inni alt av stoff, så er heller ikke whippet rasen. .  De kan være rimelig destruktive som hvalper og de er ikke omtrent uten sykdommer, som en del også påstår.. Men by all means..bare å fortsette å pushe rasen, det vrimler på finn med hvalper , planlagte kull og omplasseringer, noe som var svært sjeldent å se for noen år siden..  Rasen har firedoblet registreringsantallet fra den gangen jeg fikk min første og det har IKKE gagnet rasen..

Det var da måte på negativitet da? Nei, 10-15 minutter er ikke nok på det jevne, men en dag med dårlig tid så går det. En gang av og til. Alle hunder har behov for skikkelig tur og aktivisering, men jeg synes hvert fall rasen er lett å aktivisere. Det er ikke en rase som, som voksen, krever så mye. 

Ja, rasen kan være treig til å være alene hjemme, men om man bruker litt tid på det og ikke bare drar rett i fra den over lenger tid, så går det for de fleste helt fint. På samme måte som det i andre raser kan være noen individer som ikke kan være alene, så opplever jeg at de fleste får det til likevel. 

Ja, de kan være destruktive som valper. Sånn som alle andre valper. Valp er valp liksom. Whippet er ikke enestående i så måte. 

I forhold til mange andre raser, så synes jeg ikke det er mange whippeter til omplassering. En her og der, men med tanke på hvor mange som har rasen, så synes jeg ikke rasen skiller seg nevneverdig ut i antall omplasseringer. 

Nei, rasen er ikke fri for helseproblemer. På lik linje med de fleste andre raser. Man bør aldri kjøpe første og beste hund, uansett hva slags rase man velger.

Mitt inntrykk er at rasen ofte blir anbefalt, fordi de i det store og hele er en enkel og grei rase. De har ikke mange egenskaper som er negative, og de de evt har, må man jo opplyse om så får folk vurdere selv om det er noe de kan leve med eller ikke. Jeg synes ikke min presentasjon av rasen var verken pushy eller ukorrekt. Det var, som med alle andre forslag, kun et forslag. Så blir det opp til TS å vurdere om det er en rase som kan passe henne. Det kan ikke være sånn at bare fordi rasen er populær og kan passe til mange, så skal man slutte å nevne rasen. 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 14. januar 2018 at 5:10 PM, Sprettballen skrev:

Det var da måte på negativitet da? Nei, 10-15 minutter er ikke nok på det jevne, men en dag med dårlig tid så går det. En gang av og til. Alle hunder har behov for skikkelig tur og aktivisering, men jeg synes hvert fall rasen er lett å aktivisere. Det er ikke en rase som, som voksen, krever så mye. 

Ja, rasen kan være treig til å være alene hjemme, men om man bruker litt tid på det og ikke bare drar rett i fra den over lenger tid, så går det for de fleste helt fint. På samme måte som det i andre raser kan være noen individer som ikke kan være alene, så opplever jeg at de fleste får det til likevel. 

Ja, de kan være destruktive som valper. Sånn som alle andre valper. Valp er valp liksom. Whippet er ikke enestående i så måte. 

I forhold til mange andre raser, så synes jeg ikke det er mange whippeter til omplassering. En her og der, men med tanke på hvor mange som har rasen, så synes jeg ikke rasen skiller seg nevneverdig ut i antall omplasseringer. 

Nei, rasen er ikke fri for helseproblemer. På lik linje med de fleste andre raser. Man bør aldri kjøpe første og beste hund, uansett hva slags rase man velger.

Mitt inntrykk er at rasen ofte blir anbefalt, fordi de i det store og hele er en enkel og grei rase. De har ikke mange egenskaper som er negative, og de de evt har, må man jo opplyse om så får folk vurdere selv om det er noe de kan leve med eller ikke. Jeg synes ikke min presentasjon av rasen var verken pushy eller ukorrekt. Det var, som med alle andre forslag, kun et forslag. Så blir det opp til TS å vurdere om det er en rase som kan passe henne. Det kan ikke være sånn at bare fordi rasen er populær og kan passe til mange, så skal man slutte å nevne rasen. 

Der er vi nok uenige ja..popularitet er omtrent aldri av det gode for noen rase. Rasen har fire-fem doblet registeeringstallet siden jeg fikk min første og det er ganske tydelig , på både den ene og den andre måten at det ikke bare har vært av det gode..

Bare på Finn nå, så ligger det ute 12 annonser med whippet, planlagte kull, hvalper  og omplasseringer. Det er faktisk mye i en så liten rase. I tillegg finner jeg også whippets til omplassering andre plasser. To av disse hanhundene som åpenbart var fra forskjellige oppdrettere hadde problemer med andre hanhunder..og det er VELDIG feil på whippet, samkjønnsaggresjon skal de IKKE ha! Whippets skal være enkle og omgjengelige med andre hunder . De skal også kunne løpe og leke med andre hunder, UTEN å mobbe/plage disse, det er en skikkelig uting.

Det er 18 myndeannonser på finn  nå, 12 av disse gjelder altså whippet..ALTFOR mange spør du meg..

Som jeg har sagt tidligere, det er nesten så man skulle ønske at rasen fikk et skikkelig krakk av en eller annen grunn, da hadde man bare sittet igjen med de virkelige entusiastene. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 timer siden, QUEST skrev:

Der er vi nok uenige ja..popularitet er omtrent aldri av det gode for noen rase. Rasen har fire-fem doblet registeeringstallet siden jeg fikk min første og det er ganske tydelig , på både den ene og den andre måten at det ikke bare har vært av det gode..

Jeg sier ikke at popularitet er bra for en rase. Og her har også oppdrettere generelt en jobb å gjøre. Mange stikker hodet i sanden og vil ikke se de negative sidene ved whippeten. Derfor er valg av oppdretter viktig. Jeg ser likevel ikke problemet med å komme med rasen som et forslag, når den ser ut til å passe TS sine kriterier. Det er på ingen måte sikkert at TS synes rasen er tiltalende i det hele tatt.

8 timer siden, QUEST skrev:

Bare på Finn nå, så ligger det ute 12 annonser med whippet, planlagte kull, hvalper  og omplasseringer. Det er faktisk mye i en så liten rase. I tillegg finner jeg også whippets til omplassering andre plasser. To av disse hanhundene som åpenbart var fra forskjellige oppdrettere hadde problemer med andre hanhunder..og det er VELDIG feil på whippet, samkjønnsaggresjon skal de IKKE ha! Whippets skal være enkle og omgjengelige med andre hunder . De skal også kunne løpe og leke med andre hunder, UTEN å mobbe/plage disse, det er en skikkelig uting.

Det er 18 myndeannonser på finn  nå, 12 av disse gjelder altså whippet..ALTFOR mange spør du meg..

Som jeg har sagt tidligere, det er nesten så man skulle ønske at rasen fikk et skikkelig krakk av en eller annen grunn, da hadde man bare sittet igjen med de virkelige entusiastene. 

Det er forskjell på annonser om planlagte kull/valper til salgs og voksne whippeter til omplassering i min bok. Ja, det har dukket opp mange oppdrettere de siste årene. Mer eller mindre ferske whippeteiere. Jeg sier ikke det er positivt. Det er jo selvfølgelig bivirkningen av popularitet. Derfor presiserer jeg igjen viktigheten av å velge en seriøs oppdretter. 

Og ja, jeg er enig. Whippeten skal ikke være samkjønnsaggressiv eller være usikre. Bølle med andre hunder etc. Det skal være en omgjengelig rase som går godt sammen med både to og firbente. At det finnes noen råtne epler i sekken er ikke til å stikke under en stol. Derfor er det jo viktig å velge en oppdretter som er bevisst på helse og gemytt. Som avler på omgjengelige hunder. Nå har jeg bare to whippeter, begge fra samme oppdretter og de har vært noe av det tryggeste jeg har vært borti som valper og unghunder. Sosiale, uredde og full av fres og liv. Det samme kan jeg si om de individene jeg har truffet fra samme oppdrett, både før og etter jeg kjøpte mine. Jeg har også truffet whippeter som ikke er fult så selvsikre, og det er trist. Likevel opplever jeg at majoriteten av whippetene jeg treffer er fine familiehunder som fungerer både med tobeinte og firbeinte(hvert fall hunder).  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Det er forskjell på annonser om planlagte kull/valper til salgs og voksne whippeter til omplassering i min bok. Ja, det har dukket opp mange oppdrettere de siste årene. Mer eller mindre ferske whippeteiere. Jeg sier ikke det er positivt. Det er jo selvfølgelig bivirkningen av popularitet. Derfor presiserer jeg igjen viktigheten av å velge en seriøs oppdretter. 

Og ja, jeg er enig. Whippeten skal ikke være samkjønnsaggressiv eller være usikre. Bølle med andre hunder etc. Det skal være en omgjengelig rase som går godt sammen med både to og firbente. At det finnes noen råtne epler i sekken er ikke til å stikke under en stol. Derfor er det jo viktig å velge en oppdretter som er bevisst på helse og gemytt. Som avler på omgjengelige hunder. Nå har jeg bare to whippeter, begge fra samme oppdretter og de har vært noe av det tryggeste jeg har vært borti som valper og unghunder. Sosiale, uredde og full av fres og liv. Det samme kan jeg si om de individene jeg har truffet fra samme oppdrett, både før og etter jeg kjøpte mine. Jeg har også truffet whippeter som ikke er fult så selvsikre, og det er trist. Likevel opplever jeg at majoriteten av whippetene jeg treffer er fine familiehunder som fungerer både med tobeinte og firbeinte(hvert fall hunder).  

Mange hvalper for salg øker gjerne faren for omplasseringer.. 

'Ferske' oppdrettere, ja det kommer jo litt an på hva man legger i det begrepet da.. Sant nok har mange tydeligvis fått det for seg at de bare må ha hvalper på sin(e) tispe(r) men det er jammen ikke bare av de aller ferskeste ( under 10 år) som bidrar til storproduksjon.. ;) 

Det er ikke til å komme bort fra at man gjerne 'måler ' nye raser ( for en selv) etter hva man er vant med fra før. F.eks, hvis 'Kari' hadde hatt bare amstaffer tidligere og så skaffet whippet, så ville høyst sannsynlig selv en whippet med noe jeg ville anse for å være fullstendig uakseptabel oppførsel mot andre hunder, fremstå som rene englebarnet i 'Kari's' øyne. Poenget her er at hvis man faktisk ikke er klar over hvor bra en whippet av rette kaliberet kan være, så vil mye 'skrot' fremstå som helt ok eller bra. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
17 minutter siden, QUEST skrev:

Mange hvalper for salg øker gjerne faren for omplasseringer.. 

Klart. Derfor er det jo vel så viktig å gi potensielle interessenter i rasen et mest mulig ærlig bilde av hva de kan forvente å få i hus. Da snakker jeg realistisk. Ikke dra fram alt det negative som _kan_ hvis om at forekomme.

17 minutter siden, QUEST skrev:

'Ferske' oppdrettere, ja det kommer jo litt an på hva man legger i det begrepet da.. Sant nok har mange tydeligvis fått det for seg at de bare må ha hvalper på sin(e) tispe(r) men det er jammen ikke bare av de aller ferskeste ( under 10 år) som bidrar til storproduksjon.. ;) 

Det er ikke til å komme bort fra at man gjerne 'måler ' nye raser ( for en selv) etter hva man er vant med fra før. F.eks, hvis 'Kari' hadde hatt bare amstaffer tidligere og så skaffet whippet, så ville høyst sannsynlig selv en whippet med noe jeg ville anse for å være fullstendig uakseptabel oppførsel mot andre hunder, fremstå som rene englebarnet i 'Kari's' øyne. Poenget her er at hvis man faktisk ikke er klar over hvor bra en whippet av rette kaliberet kan være, så vil mye 'skrot' fremstå som helt ok eller bra. 

Det kan være store individuelle forskjeller innad i en rase, selv om noen skrullete individer ikke er hovedregelen. Jeg har f.eks. truffet en usikker whippet som bjeffet så infernalsk mye(på en helt vanlig tur, mot folk, hunder ALT) at en løsmunna spisshund hadde virka stille. Men som om jeg møtte et slikt individ, så er ikke en stor del av rasen slik. De aller fleste whippeter jeg treffer, er trivelige hunder. Noen er litt veikere enn jeg liker og mange er sånn som mine. Overstadig lykkelige som valper og unghunder, som heldigvis roer seg 2-3 hakk når de blir voksne. Jeg har mine krav til helse og gemytt og hva jeg legger i godt gemytt hos en hund, som ikke går på rase. 

I forhold til andre raser jeg har hatt, så framstår whippet som utrolig ukompliserte hunder. Det er jo ut fra MITT syn, andre vil gjerne se på det som annerledes. Jeg ser at mange liker å trekke fram at de er så voldsomt aktive som valper og unghunder, noe som hos mange stemmer. Det er vel kontrasten mellom valp og voksen som er grunnen for denne advarselen, men jeg personlig synes ikke mine whippetvalper har skilt seg særlig ut fra andre aktive valper. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Åh, gjett om jeg husker denne tråden, 'a? Skal hilse og si jeg fikk mye per, for ikke å si mye usaklige karakteristikker og sarkasme, fordi jeg våget å stille spørsmål og teorisere rundt disse hundenes mentale helse. Jeg påpekte gang på gang at jeg ikke hadde noen mening om hvorvidt hundene skulle avlives eller ei, men møtte en fanatisk vegg av forsvar. Det var ikke en snøballs sjanse i ******* for at noen av disse hundene kunne komme til å bite halen av så mye som en Ikea-rotte, fikk jeg vite. Nuvel. Det ble meg fortalt i en annen tråd, av @2ne, at alle her er enige om at om en hund tar en sau, så er det natta for godt (eller noe til den effekt). Det stemmer liksom ikke helt med inntrykket denne tråden ga meg, for det får da være måte på forskjellbehandling. En puddel som tar sau må dø, med Sonens velsignelse, men en gjeng "kamphund"-lignende hunder, trent av heller tvilsomme karakterer, og brukt i bajaseksperimenter for å ta livet av dyr for moro skyld, de skal gis fordelen av den lille tvilen som finnes om at de ikke vil drepe igjen, og omplasseres. Jædda... Forhelligelse av rase er ikke det spøtt bedre enn fordømmelse av rase...
    • Har jeg sagt det er forskjell? Nei, kan ikke se jeg har gjort det. Har ikke nevnt slakting av husdyr med en eneste bokstav, så vidt jeg vet, før akkurat nå, da. Det jeg reagerer på er der livskvalitet er avhengig av å skyte dyr. Livskvalitet betyr jo nødvendigvis at man får en eller annen slags positiv opplevelse av det man gjør, ikke sant? Hvis noen føler seg truffet, så trykker vel kanskje skoen litt fra før
      Jeg har lite problemer med at folk skyter seg en elg for å ha i fryseren (noe som ligner til forveksling på "lystdrepinga" til ulven, btw), fordi man liker å skaffe sin egen mat. Men når man setter ut en haug med tamme fugler for å "jakte" på dem, så kan ikke jeg se noe som helst annen grunn til å drive med det de driver med, enn faktisk lystdreping. Og når noens livskvalitet er avhengig av å skyte det de vil, der de vil det, uten innblanding fra de som faktisk bor der, så vil ikke jeg kalle det sunn tankegang. En ting er selve skytinga, men når du tar omkostningene med i beregninga, altså at det skal være på deres premisser, på bekostning av de som er uheldige nok til å bo der og spise av det samme matfatet, mangler det noen biter i fornuften. Hvis livskvaliteten er avhengig av å rydde konkurranse av veien, så koster den for mye.  For å ta en sammenligning som er relevant på dette forumet: De fleste med raser som gå lett i jakt, holder dem i bånd hele året, nettopp fordi det vil koste for mye å slippe dem løse. At bikkjene ikke kan gå løse, vil gå ut over livskvaliteten deres, selv om man kan veie opp mye av det med andre aktiviteter og tilpasning. Og her er cluet: Litt tilpasning. Jeg ser ingen grunn til at ikke jegere også kan tilpasse seg litt, jakte andre steder, så får de dekket sine krav til livskvalitet sånn nogenlunde (de færreste av oss får ting helt perfekte, vi må være fornøyde med "godt nok"), og vi på vernersida vil slutte å blande oss i jakta. Kompromiss, er stikkordet.  Siden du nevner slakting, så vil jeg tro (jeg gjetter her) at selve slaktinga kun er et nødvendig onde for de fleste som driver med slikt. Jeg tviler på at det finnes spesielt mange husdyrbønder som sier at deres livskvalitet er avhengig av at de kan skyte bolter i griser og kutte over halsen deres. Vil tro at de færreste finner spesielt mye glede i akkurat den biten der man tar livet av dyret. Likevel er det mange jegere hvis den biten åpenbart er viktigst. Over 11000 meldte seg til ulvejakta i 2015. Det finnes egen FB-gruppe for dem som vil skyte ulv (husker ikke hvor mange medlemmer, men husker antallet sjokkerte meg, selv om det sikkert ikke burde ha gjort det). Hvilken annen grunn enn at man vil drepe har man for å skyte dyr man ikke kan spise? Hvilken annen grunn har man enn at man vil drepe for å skyte på tusenvis av tamme fugler, som er som å skyte fisk i tønne? Det kan sikkert pakkes inn i finere papir, men seriøst, drepinga er det viktigste. 
    • Hvor får man tak i sånn overvåkningskamera til å overvåke hundene mine? Hvordan funker det egentlig? Er det sånn greie å sette midt i rommet med 360 graders vinkel som da går rundt? Hvordan få det inn på dataen da? Må man ha noe utstyr? Jeg har kun mobilt bredbånd til iPad min. Er det en app? Jeg kan ingenting om dette nymotens data greier? Haha. Kan kun surfe på nett jeg. https://www.dyresjappa.no/pet-vision-live-overvakningskamera Noe sånt? Erfaringer med merke eller type eller modell? Gjerne billigst mulig?
    • Jeg kjenner ingen, jeg, men jeg vet om et par som har omplassert katter i hytt og gevær når ferietid kommer. Men jeg håper slik praksis det diskuteres her er unntaket heller enn regelen for de gruppene som er aktuelle. Merk at jeg overhodet ikke uttaler meg om hvor vanlig det er, eller ei, jeg uttaler meg basert på teori og på generell basis. 
      Jeg blåser helt ærlig i hva motivasjonen måtte være for å gjentatte ganger forkaste dyr som ikke lenger passer eierens hva det nå enn måtte være. En gang, helt greit, vi kan alle gå på en blemme, eller dyret kan mistrives med endret livssituasjon. To ganger, også ok, men tre ganger skaper et mønster, og da blir jeg skeptisk til om vedkommende har den respekten for individet som kreves for å eie et dyr. For ja, jeg mener at det er et krav alle som eiere dyr må innfri; å ha respekt for individet.  Det er vel mest basert på en forståelse av norsk. Jeg vet ikke hvordan jeg forstå dette annerledes, jeg:
      "§3 Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. "
      Mye juridisk språk er krøkkete, men akkurat her synes jeg det er nokså krystallklart. Om det finnes en annen måte å forstå det på, opplys meg gjerne. Nei, jeg mente ikkeno' om ikkeno' i det du refererte, jeg stilte tre spørsmål om avl. Men bortsett fra det, så driter jeg hva slags bruk bikkjene blir brukt til, dersom eieren bytter dem ut for egen vinnings skyld. Unntaket er hunder som gjør faktisk nytte for seg, blinde-, service- og tjenestehunder.  Ja, det er begrensa med plass, det er jo hele poenget. Er det fullt, så er det fullt, da dumper man ikke uinteressante bikkjer for å skaffe nye hver eneste gang en runder 10 år og blir pensjonist. Om du mener jeg er fordømmende som mener det, så lever jeg fint med det.  Nei, du nyanserte ikke med "ofte", du skrev at omplassering "blir sett på som umoralsk også". Jeg påpekte at det ikke alltid er tilfellet, og jeg mener å huske at flere var enig med meg (i tillegg til deg).  Og? Diskusjonen har utviklet seg. Ikke noe nytt, det.  Nei nei, jeg skrev at dersom det er et mønster, en gjentakende greie, hvor samme årsak går igjen, være seg ferieallergi, alderdom eller noe annet, så har man gjort valg jeg ikke liker på forhånd. Enkeltstående omplasseringer, nei, selvfølgelig ikke noen automatikk i det. Noen ganger, ja, men da innser man det forhåpentligvis selv, og at det er bakgrunnen for omplasseringen. Jeg har ingen som helst problemer med å se egenverdien i de aller fleste arter, jeg. Sliter litt med saksedyr, men det er mest fordi de klyper uten å at jeg ser dem på forhånd, småjæ**ene  Og ja, jeg klasker til fluer og mygg, dreper flått, og deler hjortelusfluer i to, så jeg er ikke så veldig hellig. Men jeg flytter på edderkopper, prater med dem, også. Prøver å unngå å tråkke på maur. Flytter stålormer ut av veien når de ligger midt i stien. Jeg har brukt nesten 8000,- på operasjon på en tamrotte, som dessverre likevel ikke klarte seg. Og operert flere hamstere og ørkiser. Som tillien, har jeg et skille ved dyr som er mitt ansvar, eller som jeg ved å møte dem på min vei, kan påvirke direkte. Ikke fordi de er verdt mer, men fordi det er dem jeg kan gjøre noe håndfast med. Det er jeg, og ingen andre, som er ansvarlig for deres velferd. Og det samme gjelder alle andre, de er de eneste som er ansvarlig for velferden til sine dyr. Så selv om jeg så gjerne skulle ønske at velferden var høyere hos griser, kuer og andre matdyr, og selv om jeg får dårlig samvittighet for det jeg kjøper og spiser, så er det til syvende og sist de som eier dyrene som er ansvarlig for hvordan de har det. Ikke du eller jeg, eller noen andre. Vi kan påvirke, informere og gi oss selv bedre samvittighet ved å kjøpe andre varer, men det er likevel ikke vår feil, vårt ansvar eller vår skyld at andre folks dyr ikke har det bra.   
    • Plutselig er det varmt i huset igjen. Blikkstille og bare noen små minusgrader ute. Herlig
  • Nylig opprettede emner