Gå til innhold
Hundesonen.no

Gode førstegangshunder - erfaringer?

Recommended Posts

Jeg og min samboer er 21 og 22 år og har kjøpt våres første bolig sammen, og begge har veldig lyst på hund. Vi bor i ett borettslag, i en endeleilighet med gode turmuligheter nesten rett utenfor døren.Vi er begge hundevante mennesker (min familie har hatt en blanding mellom Leonberger og Chowchow når jeg var liten, hatt en Rottweiler,en Engelsk Setter og en Dverg-dachs, og familien til samboeren har hatt en Tibetansk Spaniel siden han ble konfirmert) Vi liker nogen lunde de samme rasene, men mange av rasene vi har peilet oss inn på er vi nervøse for at kan bli litt "for mye" arbeid som førstegangseiere.  Vi har begge vært interessert i Staffordshire Bullterrier, Welsh Corgi Pembroke, Golden Retriever og Labrador Retriever. Alle disse rasene er jo krevende i forhold til mye mental trening (hvertfall de to sistnevnte) og aktivitetsnivå er noe vi også tar i betraktning. Er også litt nervøs for at hunden skal være litt for smart slik at den blir vanskeligere å ha med å gjøre i forhold til at dette blir VÅR hund alene, som for eksempel vil jeg tro at en Welsh Corgi Pembroke vil være en litt for krevende hund for oss ut ifra informasjonen jeg har tilnærmet meg. Samboer er nå borte annenhver uke for å jobbe, så mye av ansvaret for en hund vil ligge på meg, og jeg vil gi hunden gode turer og innimellom noen korte luft, men vil belage meg på minimum 3 gode, lange turer om dagen + og så klart noe mental stimuli. 

Har noen gode anbefalinger om hvordan type hund vi burde/kan titte nærmere på da vi vil tilnærme oss gode kunnskaper om hunderasen vi anskaffer oss.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tror ikke dere skal overvurdere vanskelighetsgraden av dette med mentale oppgaver for hunden. Det er ikke rakettforskning det er snakk om og blir en like naturlig del av det å ha hund som å gå tur. Ofte gjør man det samtidig. Ofte tenker man ikke over at det faktisk er mental trening. Litt søk, litt apport, litt spor, litt lydighetstrening... Altså, hverken labrador eller golden høres ut som dårlige valg ut fra det du beskriver. Staff og corgi kjenner jeg ikke. 

  • Like 7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det kommer veldig an på hva slags hundehold dere ser for dere. Corgi er en fin familiehund som passer til tur og kos, de tar gjerne litt utfordringer med søk og lydighetstrening, men krever ikke fryktelig mye sammenlignet med mange andre gjetere. Mitt "minus" med dem er mye lyd (bjeffing, når de blir ivrige, varsler på døra, gjeting osv.), og at de kan finne på å gjete folk, biler, sykler osv. De er relativt sosiale med både folk og dyr.

Staffen er veldig annerledes enn de andre du nevner. Den krever mental aktivisering og fysisk aktivitet, men er ikke en "parkhund" som du kan forvente går overens med alt og alle av hunder. Om dere ser for dere turer med hundevenner og sosial omgang med hunder i familien og sånt så er ikke det en selvfølge. Samkjønnsaggresjon er ikke uvanlig.

Retrieverene er jo klassiske familiehunder og kanskje de enkleste av de du nevner likevel. Selv om de gjerne vil ha mental aktivisering så er det også raser som "tåler" at du gjør feil uten at det nødvendigvis ødelegger mye av treningen videre. De er sosiale og omgjengelige og går som oftest greit sammen med både folk og andre hunder.

3 lange turer om dagen høres ihvertfall mer enn nok ut for de fleste hunder, litt avhengig av hva du legger i lange turer såklart. Tenker du/dere noe om hundesport, f.eks. lydighet, søk, agility, rally? Hvordan ser dere for dere hverdagen med hund? Spiller det noen rolle med lyd, røyting, pelsstell osv?

Jeg tenker at ingen av rasene du nevner trenger å utelukkes som førstegangshund så lenge dere setter dere inn i rasen. De er på noen måter ganske ulike, så dere må bare finne ut det som passer best til det dere ønsker dere i hundeholdet.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er ikke så interessert i hundesport, men vil jo gjerne ha en lydig hund. Hverdagen med hund blir jo mer aktivisering, mest for min del, og vil jo gjerne ha en hund som går godt overens med andre hunder. Pelsstell er likegyldig, så lenge den ikke må klippes ofte, lyd er ok, hvis det er for varsling og hvis de er litt ivrige. Alt med måte hvis det gir noe mening.. Vil jo ha en hund vi kan gi alt den trenger i form av trim og mental stimulering.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest

Så hvorfor ikke gå for golden eller labrador? Enkle, sosiale hunder som er med på det meste. Bare vær obs på at hannhunder kan være en håndfull til de «lander» etter puberteten, rundt 2,5-3 års alder. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Vil ikke si at noen av de rasene der er utpreget krevende eller vanskelig. Staff stryker vell kanskje på sosial, om det er viktig for dere. Ikke uvanlig at de ikke går godt overens med hunder av samme kjønn. Men kjekke hunder ellers. Om det er raser dere har sett på og liker så gå for en av dem, det får dere nok til😊

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Både golden og labrador av utstillingslinjer er ganske enkle hunder, så det livet du skisserer tror jeg vil passe godt til de rasene. Retrievere er ofte i overkant begeistret for folk da, de blir ofte over seg av glede når det kommer besøk eller noen snakker til de. Det er fint med sosiale hunder om man vil ha det, bare greit å være obs på at de er sånn. Når det gjelder hundens behov høres det ut som de kan passe til dere. Jeg kjenner en goldentispe godt som var veldig krevende som unghund, men når hun ble voksen roet hun seg veldig, og det ble ikke gjort sånn superstore tiltak for å «få henne til». Slik at inntrykket mitt er at disse hundene blir greie familiehunder når de får vokst seg til selv om man ikke har doktorgrad i hundetrening :) 

Staffene er også greie hunder, men kan som andre sier ha utfordringer med andre hunder. Corgi kjenner jeg lite til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 10.1.2018 at 11:02 PM, enna skrev:

Så hvorfor ikke gå for golden eller labrador? Enkle, sosiale hunder som er med på det meste. Bare vær obs på at hannhunder kan være en håndfull til de «lander» etter puberteten, rundt 2,5-3 års alder. 

Som typisk er 20-30% av hundens liv. Det er ganske mye. 

Retrievere er flotte hunder som helt klart kan passe til førstegangskjøpere, men det er likevel mye hund! En bør faktisk ønske seg en retriever i så tilfelle, og ikke bare en enkel hund som kan passe til førstegangskjøpere generelt. :)

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest
3 hours ago, Elisabeth00 said:

Som typisk er 20-30% av hundens liv. Det er ganske mye. 

Retrievere er flotte hunder som helt klart kan passe til førstegangskjøpere, men det er likevel mye hund! En bør faktisk ønske seg en retriever i så tilfelle, og ikke bare en enkel hund som kan passe til førstegangskjøpere generelt. :)

Nå hsr jeg hatt labrador selv. Hannhund. Og de er enkle stødige hunder.

så enkle at mange glemmer at labber også blir pubertale. Men det blir jaggu meg mange andre raser også. :)

velger man en tispe så slipper man mye av hannhund-pubertets-greiene. Som regel veldig enkle hunder. 

Ikke gjør ting vanskeligere enn de er.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, enna skrev:

Nå hsr jeg hatt labrador selv. Hannhund. Og de er enkle stødige hunder.

så enkle at mange glemmer at labber også blir pubertale. Men det blir jaggu meg mange andre raser også. :)

velger man en tispe så slipper man mye av hannhund-pubertets-greiene. Som regel veldig enkle hunder. 

Ikke gjør ting vanskeligere enn de er.

Ikke gjøre ting vanskelige enn de er, helt klart. Samtidig kan det være greit å sjekke at en faktisk vil trives med den type hund :)

Jeg er selv vokst opp med retrievere, og skal aldri ha det igjen - selv om hovedkriteriet mitt er enkle og greie, lite krevende hunder. Retrievere er enkle hunder, med relativt stor feilmargin, men det er likevel mye hund - både i størrelse og væremåte. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest
33 minutes ago, Elisabeth00 said:

Ikke gjøre ting vanskelige enn de er, helt klart. Samtidig kan det være greit å sjekke at en faktisk vil trives med den type hund :)

Jeg er selv vokst opp med retrievere, og skal aldri ha det igjen - selv om hovedkriteriet mitt er enkle og greie, lite krevende hunder. Retrievere er enkle hunder, med relativt stor feilmargin, men det er likevel mye hund - både i størrelse og væremåte. 

De er hunder ja. Og nå skriver jo TS at de er interessert i golden og labrador som mulige raser. Så da ser jeg ingen grunn til å ikke anbefale labrador. (Selv om jeg selv ikke skal ha flere labradorer for min egen del ;) )
Uansett hvilken rase man velger, så er det lurt å bruke tid og sjekke opp om ideene man har stemmer. Men HVORDAN det er å leve med en hund vet man ikke før man gjør det. 
 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
51 minutter siden, enna skrev:

De er hunder ja. Og nå skriver jo TS at de er interessert i golden og labrador som mulige raser. Så da ser jeg ingen grunn til å ikke anbefale labrador. (Selv om jeg selv ikke skal ha flere labradorer for min egen del ;) )
Uansett hvilken rase man velger, så er det lurt å bruke tid og sjekke opp om ideene man har stemmer. Men HVORDAN det er å leve med en hund vet man ikke før man gjør det. 
 

Hvem er det her som ikke har anbefalt labrador? Ser ut som det er full enighet i tråden her og forumet generelt om at golden og lab kan være gode førstegangshunder. Skjønner ærlig talt ikke hva du diskuterer...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Labrador er absolutt å anbefale! Sørg for å gi den nok tur i litt varierte områder, ikke bare på fortauet, så er det mer enn nok mentaltrening i det for de gjennomsnittslige labradoren, iallefall er det mitt intrykk. En labrador er utrolig enkel fordi de stort sett er veldig trivelige og sosiale. Samtidig er de sterke og stae! Uten å legge noe "arbeid" (trening på hverdagslydighet), så er det fort gjort at du får en håndfull i form av at det er mye hale, labber og tunge, en labrador trenger litt hjelp til å ikke bli spik spenna gæren av LYKKE når den ser andre folk og hunder. Så det er viktig å prøve å ha noen faste regler og rammer på når hunden får hilse på andre hunder og mennesker, og samtidig jobbe med hverdagslydigheten så man slipper å bli dratt bortover fortauet.. Gjør man dette, og har en "normal" labrador så får du en utrolig fin hund. Dette er jo ting som alle hunder krever for å være en "problemfri" hverdagshund. Fordelen med labradoren er at hvis man ikke helt lykkes, eller bruker litt lengre tid på å komme dit, så er "det værste" som skjer at du har en overlykkelig hund som iallefall bare er vennĺig.

(Nå generaliserer jeg veldig da, det finnes jo retrievere som ikke er hyggelige også, men en vanlig retriever er svært sosial, glad og tilgivende).

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes staff er en fin førstegangshund, selv om noen folk mener man må være rakettforsker for å ha det.... De er så sabla ukompliserte når det kommer til mennesker, og så lenge man vet at de kan være kruttønner mot andre hunder og gir de sånn ca med aktivitet så de ikke blir kreative så er det null problem å ha staff i hus :)

Mine får ikke hjernetrim liksom.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Whippet er også rimelig ukompliserte hunder å ha i hus. Ikke trenger de særlig med hjernetrim heller, utover det de naturlig får på tur. De lever og ånder for å løpe, så det er vel det viktigste å tenke på. At du har tilgang til egna plasser å slippe de løs på. Har du dårlig tid en dag, så kan du la de frese fra seg i 10-15 minutter, og så er de fornøyde. 

Som valper og unghunder er de ofte veldig energiske og krever en del aktivitet for å være fornøyde. Fordelen er at de står for det meste av aktiviseringen selv. Slipp den løs på tur i skogen eller kanskje sammen med en annen lekekamerat, så passer den på å tømme seg for energi helt på egenhånd. Som voksne er de mye mer bedagelig anlagt. Rolige inne, helst under et teppe i sofaen eller en god og myk hundeseng. 

De har jaktinstinkt, det er det eneste å tenke litt på. Det er viktig at man jobber godt med innkallingen helt fra de er små. Man må også belage seg på at enkelte er veldig selvstendige, selv som helt små valper, og man må legge MYE verdi deg som eier. Begge mine whippeter har gladlig tatt seg turer på egenhånd som små om jeg ikke har fulgt med. Nå som den ene er voksen og den andre på god vei, er de enkle å ha løse. De kommer på innkalling og holder seg ellers i nærheten. 

Ut over det er det i utgangspunktet hunder som er sosiale ovenfor folk og andre hunder. Fordelen er at når de bare blir voksen, så slutter de å være så overstadig lykkelige i alt og alle. De hilser mer enn gjerne om folk inviterer, men det er ikke større utfordring å få de til å ikke hilse på tur. Kanskje hakket verre med andre hunder, men det er en treningssak. De går som regel overens med det meste. Det er likevel verdt å nevne at rasen fort kan trigge jaktlyst i andre hunder de treffer, fordi de løpet fort. Som unge kan de få noen uheldige opplevelser med andre hunder som løper etter og leker voldsomt med de når de blir tatt igjen(det er en sprinter, de løper FORT, men ikke så lenge om gangen). Jeg synes det er greit å ha i bakhodet når man skal sosialisere de med andre :)

Så er det jo utseende da, det er jo mange som ikke synes de er så pene da. Så det spørs jo litt hva du liker, men som førstegangshunder er de veldig fine. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Sprettballen skrev:

Whippet er også rimelig ukompliserte hunder å ha i hus. Ikke trenger de særlig med hjernetrim heller, utover det de naturlig får på tur. De lever og ånder for å løpe, så det er vel det viktigste å tenke på. At du har tilgang til egna plasser å slippe de løs på. Har du dårlig tid en dag, så kan du la de frese fra seg i 10-15 minutter, og så er de fornøyde. 

Som valper og unghunder er de ofte veldig energiske og krever en del aktivitet for å være fornøyde. Fordelen er at de står for det meste av aktiviseringen selv. Slipp den løs på tur i skogen eller kanskje sammen med en annen lekekamerat, så passer den på å tømme seg for energi helt på egenhånd. Som voksne er de mye mer bedagelig anlagt. Rolige inne, helst under et teppe i sofaen eller en god og myk hundeseng. 

De har jaktinstinkt, det er det eneste å tenke litt på. Det er viktig at man jobber godt med innkallingen helt fra de er små. Man må også belage seg på at enkelte er veldig selvstendige, selv som helt små valper, og man må legge MYE verdi deg som eier. Begge mine whippeter har gladlig tatt seg turer på egenhånd som små om jeg ikke har fulgt med. Nå som den ene er voksen og den andre på god vei, er de enkle å ha løse. De kommer på innkalling og holder seg ellers i nærheten. 

Ut over det er det i utgangspunktet hunder som er sosiale ovenfor folk og andre hunder. Fordelen er at når de bare blir voksen, så slutter de å være så overstadig lykkelige i alt og alle. De hilser mer enn gjerne om folk inviterer, men det er ikke større utfordring å få de til å ikke hilse på tur. Kanskje hakket verre med andre hunder, men det er en treningssak. De går som regel overens med det meste. Det er likevel verdt å nevne at rasen fort kan trigge jaktlyst i andre hunder de treffer, fordi de løpet fort. Som unge kan de få noen uheldige opplevelser med andre hunder som løper etter og leker voldsomt med de når de blir tatt igjen(det er en sprinter, de løper FORT, men ikke så lenge om gangen). Jeg synes det er greit å ha i bakhodet når man skal sosialisere de med andre :)

Så er det jo utseende da, det er jo mange som ikke synes de er så pene da. Så det spørs jo litt hva du liker, men som førstegangshunder er de veldig fine. 

Nei, heller ikke whippet, selv om de passer for 'alt og alle' ifølge endel..har nok med 10-15 minutter mosjon.. Det er for lite til en chihuahua det..  Rasen har etterhvert ikke blitt ukjent med separasjonsangst, hannhundene kan være skikkelige pissenisser innendørs , jaktinstinktet varier fra lite til stort, det kan være problematisk. Liker man ikke pels på og inni alt av stoff, så er heller ikke whippet rasen. .  De kan være rimelig destruktive som hvalper og de er ikke omtrent uten sykdommer, som en del også påstår.. Men by all means..bare å fortsette å pushe rasen, det vrimler på finn med hvalper , planlagte kull og omplasseringer, noe som var svært sjeldent å se for noen år siden..  Rasen har firedoblet registreringsantallet fra den gangen jeg fikk min første og det har IKKE gagnet rasen..

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
15 timer siden, QUEST skrev:

Nei, heller ikke whippet, selv om de passer for 'alt og alle' ifølge endel..har nok med 10-15 minutter mosjon.. Det er for lite til en chihuahua det..  Rasen har etterhvert ikke blitt ukjent med separasjonsangst, hannhundene kan være skikkelige pissenisser innendørs , jaktinstinktet varier fra lite til stort, det kan være problematisk. Liker man ikke pels på og inni alt av stoff, så er heller ikke whippet rasen. .  De kan være rimelig destruktive som hvalper og de er ikke omtrent uten sykdommer, som en del også påstår.. Men by all means..bare å fortsette å pushe rasen, det vrimler på finn med hvalper , planlagte kull og omplasseringer, noe som var svært sjeldent å se for noen år siden..  Rasen har firedoblet registreringsantallet fra den gangen jeg fikk min første og det har IKKE gagnet rasen..

Det var da måte på negativitet da? Nei, 10-15 minutter er ikke nok på det jevne, men en dag med dårlig tid så går det. En gang av og til. Alle hunder har behov for skikkelig tur og aktivisering, men jeg synes hvert fall rasen er lett å aktivisere. Det er ikke en rase som, som voksen, krever så mye. 

Ja, rasen kan være treig til å være alene hjemme, men om man bruker litt tid på det og ikke bare drar rett i fra den over lenger tid, så går det for de fleste helt fint. På samme måte som det i andre raser kan være noen individer som ikke kan være alene, så opplever jeg at de fleste får det til likevel. 

Ja, de kan være destruktive som valper. Sånn som alle andre valper. Valp er valp liksom. Whippet er ikke enestående i så måte. 

I forhold til mange andre raser, så synes jeg ikke det er mange whippeter til omplassering. En her og der, men med tanke på hvor mange som har rasen, så synes jeg ikke rasen skiller seg nevneverdig ut i antall omplasseringer. 

Nei, rasen er ikke fri for helseproblemer. På lik linje med de fleste andre raser. Man bør aldri kjøpe første og beste hund, uansett hva slags rase man velger.

Mitt inntrykk er at rasen ofte blir anbefalt, fordi de i det store og hele er en enkel og grei rase. De har ikke mange egenskaper som er negative, og de de evt har, må man jo opplyse om så får folk vurdere selv om det er noe de kan leve med eller ikke. Jeg synes ikke min presentasjon av rasen var verken pushy eller ukorrekt. Det var, som med alle andre forslag, kun et forslag. Så blir det opp til TS å vurdere om det er en rase som kan passe henne. Det kan ikke være sånn at bare fordi rasen er populær og kan passe til mange, så skal man slutte å nevne rasen. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 14. januar 2018 at 5:10 PM, Sprettballen skrev:

Det var da måte på negativitet da? Nei, 10-15 minutter er ikke nok på det jevne, men en dag med dårlig tid så går det. En gang av og til. Alle hunder har behov for skikkelig tur og aktivisering, men jeg synes hvert fall rasen er lett å aktivisere. Det er ikke en rase som, som voksen, krever så mye. 

Ja, rasen kan være treig til å være alene hjemme, men om man bruker litt tid på det og ikke bare drar rett i fra den over lenger tid, så går det for de fleste helt fint. På samme måte som det i andre raser kan være noen individer som ikke kan være alene, så opplever jeg at de fleste får det til likevel. 

Ja, de kan være destruktive som valper. Sånn som alle andre valper. Valp er valp liksom. Whippet er ikke enestående i så måte. 

I forhold til mange andre raser, så synes jeg ikke det er mange whippeter til omplassering. En her og der, men med tanke på hvor mange som har rasen, så synes jeg ikke rasen skiller seg nevneverdig ut i antall omplasseringer. 

Nei, rasen er ikke fri for helseproblemer. På lik linje med de fleste andre raser. Man bør aldri kjøpe første og beste hund, uansett hva slags rase man velger.

Mitt inntrykk er at rasen ofte blir anbefalt, fordi de i det store og hele er en enkel og grei rase. De har ikke mange egenskaper som er negative, og de de evt har, må man jo opplyse om så får folk vurdere selv om det er noe de kan leve med eller ikke. Jeg synes ikke min presentasjon av rasen var verken pushy eller ukorrekt. Det var, som med alle andre forslag, kun et forslag. Så blir det opp til TS å vurdere om det er en rase som kan passe henne. Det kan ikke være sånn at bare fordi rasen er populær og kan passe til mange, så skal man slutte å nevne rasen. 

Der er vi nok uenige ja..popularitet er omtrent aldri av det gode for noen rase. Rasen har fire-fem doblet registeeringstallet siden jeg fikk min første og det er ganske tydelig , på både den ene og den andre måten at det ikke bare har vært av det gode..

Bare på Finn nå, så ligger det ute 12 annonser med whippet, planlagte kull, hvalper  og omplasseringer. Det er faktisk mye i en så liten rase. I tillegg finner jeg også whippets til omplassering andre plasser. To av disse hanhundene som åpenbart var fra forskjellige oppdrettere hadde problemer med andre hanhunder..og det er VELDIG feil på whippet, samkjønnsaggresjon skal de IKKE ha! Whippets skal være enkle og omgjengelige med andre hunder . De skal også kunne løpe og leke med andre hunder, UTEN å mobbe/plage disse, det er en skikkelig uting.

Det er 18 myndeannonser på finn  nå, 12 av disse gjelder altså whippet..ALTFOR mange spør du meg..

Som jeg har sagt tidligere, det er nesten så man skulle ønske at rasen fikk et skikkelig krakk av en eller annen grunn, da hadde man bare sittet igjen med de virkelige entusiastene. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 timer siden, QUEST skrev:

Der er vi nok uenige ja..popularitet er omtrent aldri av det gode for noen rase. Rasen har fire-fem doblet registeeringstallet siden jeg fikk min første og det er ganske tydelig , på både den ene og den andre måten at det ikke bare har vært av det gode..

Jeg sier ikke at popularitet er bra for en rase. Og her har også oppdrettere generelt en jobb å gjøre. Mange stikker hodet i sanden og vil ikke se de negative sidene ved whippeten. Derfor er valg av oppdretter viktig. Jeg ser likevel ikke problemet med å komme med rasen som et forslag, når den ser ut til å passe TS sine kriterier. Det er på ingen måte sikkert at TS synes rasen er tiltalende i det hele tatt.

8 timer siden, QUEST skrev:

Bare på Finn nå, så ligger det ute 12 annonser med whippet, planlagte kull, hvalper  og omplasseringer. Det er faktisk mye i en så liten rase. I tillegg finner jeg også whippets til omplassering andre plasser. To av disse hanhundene som åpenbart var fra forskjellige oppdrettere hadde problemer med andre hanhunder..og det er VELDIG feil på whippet, samkjønnsaggresjon skal de IKKE ha! Whippets skal være enkle og omgjengelige med andre hunder . De skal også kunne løpe og leke med andre hunder, UTEN å mobbe/plage disse, det er en skikkelig uting.

Det er 18 myndeannonser på finn  nå, 12 av disse gjelder altså whippet..ALTFOR mange spør du meg..

Som jeg har sagt tidligere, det er nesten så man skulle ønske at rasen fikk et skikkelig krakk av en eller annen grunn, da hadde man bare sittet igjen med de virkelige entusiastene. 

Det er forskjell på annonser om planlagte kull/valper til salgs og voksne whippeter til omplassering i min bok. Ja, det har dukket opp mange oppdrettere de siste årene. Mer eller mindre ferske whippeteiere. Jeg sier ikke det er positivt. Det er jo selvfølgelig bivirkningen av popularitet. Derfor presiserer jeg igjen viktigheten av å velge en seriøs oppdretter. 

Og ja, jeg er enig. Whippeten skal ikke være samkjønnsaggressiv eller være usikre. Bølle med andre hunder etc. Det skal være en omgjengelig rase som går godt sammen med både to og firbente. At det finnes noen råtne epler i sekken er ikke til å stikke under en stol. Derfor er det jo viktig å velge en oppdretter som er bevisst på helse og gemytt. Som avler på omgjengelige hunder. Nå har jeg bare to whippeter, begge fra samme oppdretter og de har vært noe av det tryggeste jeg har vært borti som valper og unghunder. Sosiale, uredde og full av fres og liv. Det samme kan jeg si om de individene jeg har truffet fra samme oppdrett, både før og etter jeg kjøpte mine. Jeg har også truffet whippeter som ikke er fult så selvsikre, og det er trist. Likevel opplever jeg at majoriteten av whippetene jeg treffer er fine familiehunder som fungerer både med tobeinte og firbeinte(hvert fall hunder).  

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Det er forskjell på annonser om planlagte kull/valper til salgs og voksne whippeter til omplassering i min bok. Ja, det har dukket opp mange oppdrettere de siste årene. Mer eller mindre ferske whippeteiere. Jeg sier ikke det er positivt. Det er jo selvfølgelig bivirkningen av popularitet. Derfor presiserer jeg igjen viktigheten av å velge en seriøs oppdretter. 

Og ja, jeg er enig. Whippeten skal ikke være samkjønnsaggressiv eller være usikre. Bølle med andre hunder etc. Det skal være en omgjengelig rase som går godt sammen med både to og firbente. At det finnes noen råtne epler i sekken er ikke til å stikke under en stol. Derfor er det jo viktig å velge en oppdretter som er bevisst på helse og gemytt. Som avler på omgjengelige hunder. Nå har jeg bare to whippeter, begge fra samme oppdretter og de har vært noe av det tryggeste jeg har vært borti som valper og unghunder. Sosiale, uredde og full av fres og liv. Det samme kan jeg si om de individene jeg har truffet fra samme oppdrett, både før og etter jeg kjøpte mine. Jeg har også truffet whippeter som ikke er fult så selvsikre, og det er trist. Likevel opplever jeg at majoriteten av whippetene jeg treffer er fine familiehunder som fungerer både med tobeinte og firbeinte(hvert fall hunder).  

Mange hvalper for salg øker gjerne faren for omplasseringer.. 

'Ferske' oppdrettere, ja det kommer jo litt an på hva man legger i det begrepet da.. Sant nok har mange tydeligvis fått det for seg at de bare må ha hvalper på sin(e) tispe(r) men det er jammen ikke bare av de aller ferskeste ( under 10 år) som bidrar til storproduksjon.. ;) 

Det er ikke til å komme bort fra at man gjerne 'måler ' nye raser ( for en selv) etter hva man er vant med fra før. F.eks, hvis 'Kari' hadde hatt bare amstaffer tidligere og så skaffet whippet, så ville høyst sannsynlig selv en whippet med noe jeg ville anse for å være fullstendig uakseptabel oppførsel mot andre hunder, fremstå som rene englebarnet i 'Kari's' øyne. Poenget her er at hvis man faktisk ikke er klar over hvor bra en whippet av rette kaliberet kan være, så vil mye 'skrot' fremstå som helt ok eller bra. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
17 minutter siden, QUEST skrev:

Mange hvalper for salg øker gjerne faren for omplasseringer.. 

Klart. Derfor er det jo vel så viktig å gi potensielle interessenter i rasen et mest mulig ærlig bilde av hva de kan forvente å få i hus. Da snakker jeg realistisk. Ikke dra fram alt det negative som _kan_ hvis om at forekomme.

17 minutter siden, QUEST skrev:

'Ferske' oppdrettere, ja det kommer jo litt an på hva man legger i det begrepet da.. Sant nok har mange tydeligvis fått det for seg at de bare må ha hvalper på sin(e) tispe(r) men det er jammen ikke bare av de aller ferskeste ( under 10 år) som bidrar til storproduksjon.. ;) 

Det er ikke til å komme bort fra at man gjerne 'måler ' nye raser ( for en selv) etter hva man er vant med fra før. F.eks, hvis 'Kari' hadde hatt bare amstaffer tidligere og så skaffet whippet, så ville høyst sannsynlig selv en whippet med noe jeg ville anse for å være fullstendig uakseptabel oppførsel mot andre hunder, fremstå som rene englebarnet i 'Kari's' øyne. Poenget her er at hvis man faktisk ikke er klar over hvor bra en whippet av rette kaliberet kan være, så vil mye 'skrot' fremstå som helt ok eller bra. 

Det kan være store individuelle forskjeller innad i en rase, selv om noen skrullete individer ikke er hovedregelen. Jeg har f.eks. truffet en usikker whippet som bjeffet så infernalsk mye(på en helt vanlig tur, mot folk, hunder ALT) at en løsmunna spisshund hadde virka stille. Men som om jeg møtte et slikt individ, så er ikke en stor del av rasen slik. De aller fleste whippeter jeg treffer, er trivelige hunder. Noen er litt veikere enn jeg liker og mange er sånn som mine. Overstadig lykkelige som valper og unghunder, som heldigvis roer seg 2-3 hakk når de blir voksne. Jeg har mine krav til helse og gemytt og hva jeg legger i godt gemytt hos en hund, som ikke går på rase. 

I forhold til andre raser jeg har hatt, så framstår whippet som utrolig ukompliserte hunder. Det er jo ut fra MITT syn, andre vil gjerne se på det som annerledes. Jeg ser at mange liker å trekke fram at de er så voldsomt aktive som valper og unghunder, noe som hos mange stemmer. Det er vel kontrasten mellom valp og voksen som er grunnen for denne advarselen, men jeg personlig synes ikke mine whippetvalper har skilt seg særlig ut fra andre aktive valper. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 timer siden, Sprettballen skrev:

Klart. Derfor er det jo vel så viktig å gi potensielle interessenter i rasen et mest mulig ærlig bilde av hva de kan forvente å få i hus. Da snakker jeg realistisk. Ikke dra fram alt det negative som _kan_ hvis om at forekomme.

Det kan være store individuelle forskjeller innad i en rase, selv om noen skrullete individer ikke er hovedregelen. Jeg har f.eks. truffet en usikker whippet som bjeffet så infernalsk mye(på en helt vanlig tur, mot folk, hunder ALT) at en løsmunna spisshund hadde virka stille. Men som om jeg møtte et slikt individ, så er ikke en stor del av rasen slik. De aller fleste whippeter jeg treffer, er trivelige hunder. Noen er litt veikere enn jeg liker og mange er sånn som mine. Overstadig lykkelige som valper og unghunder, som heldigvis roer seg 2-3 hakk når de blir voksne. Jeg har mine krav til helse og gemytt og hva jeg legger i godt gemytt hos en hund, som ikke går på rase. 

I forhold til andre raser jeg har hatt, så framstår whippet som utrolig ukompliserte hunder. Det er jo ut fra MITT syn, andre vil gjerne se på det som annerledes. Jeg ser at mange liker å trekke fram at de er så voldsomt aktive som valper og unghunder, noe som hos mange stemmer. Det er vel kontrasten mellom valp og voksen som er grunnen for denne advarselen, men jeg personlig synes ikke mine whippetvalper har skilt seg særlig ut fra andre aktive valper. 

Det er mulig ( jeg vet dog ikke) at de som trekker fram rasens negative sider har noe av samme motivasjon som meg..Dvs at man ikke ønsker at rasen skal bli ennå mer populær enn den er allerede.. Rasen HAR endret seg til det verre og nå snakker jeg ikke engang om eksteriøret , kun den mentale biten. Denne endringen tror jeg vi kan bl.a takke en stor økning i popularitet for. Samme sak ser man ikke så rent sjeldent på andre raser som blir populære. Når man får solgt 'uansett', så er det ikke så himla nøye med foreldredyrenes status i så måte..

Jepp, akkurat..i forhold til andre raser så virker whippet enkel, det er just det jeg sa i forrige innlegg. Hvilket kan bety at de tilsynelatende 'enkle' er langt fra så bra som rasen faktisk kan være.

Noe mer inngående forklaring enn dette kan jeg vanskelig komme opp med uten å nevne navn på kenneler og hunder og det vil jeg ikke . 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har ikke lest hele tråden :icon_redface: men jeg så en corgi pembroke på ringtrening og den var bare sååå nusselig! Søsteren min har cardigan, DEN blir for krevende og røff for meg asså.... 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 16.1.2018 at 11:53 PM, Sprettballen skrev:

I forhold til andre raser jeg har hatt, så framstår whippet som utrolig ukompliserte hunder. Det er jo ut fra MITT syn, andre vil gjerne se på det som annerledes. Jeg ser at mange liker å trekke fram at de er så voldsomt aktive som valper og unghunder, noe som hos mange stemmer. Det er vel kontrasten mellom valp og voksen som er grunnen for denne advarselen, men jeg personlig synes ikke mine whippetvalper har skilt seg særlig ut fra andre aktive valper. 

Samme erfaring her, med to fra helt forskjellige linjer. Ukompliserte, enkle og morsomme hunder :)

Husker whippet-folk kommenterte hvor aktiv min første var som valp, til tross for at hun ikke var særlig aktiv i forhold til andre valper jeg hadde hatt :lol: Samboeren, som ikke hadde hatt hund før, syns hun var veldig aktiv. Så det har nok med perspektiv å gjøre også. 

Min andre whippet var mye mindre aktiv enn første som valp, og hun er også mindre aktiv enn min første som voksen. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje.. Selv om jeg ikke helt ser hva testosteron har med dårlig oppførsel ifht folk å gjøre.. Men, det er strengt tatt ikke lov da. Kastrering og andre inngrep er kun lov når det er nødvendig, av medisinske årsaker. Og ved å ta vekk testosteronet vil du og kunne risikere at evt usikkerhet blir større og oppførsel verre. Bruk heller noen kr på en god trener og tren vekk problemet, det er mulig, og hunden blir eldre, og mer moden, den må bare bli ferdig med pubertet og hormoner som styrer(og det skal de i denne alderen, det er en vanskelig tid for flere arter inkl oss mennesker).  
    • Ellers så kan det være at man ikke helt vet hva man skal gjøre? For det første, så er det mange som sitter hjemme eller på nett og banner og sverter, men å snakke med katteeieren, og da på en skikkelig måte, nei, det kan de ikke gjøre. Vanskelig å gjøre noe med det man ikke vet om. 
      I tillegg er det ikke alltid så lett å vite hva man faktisk kan gjøre. Vi prøver vårt beste, utstyrer naboer med vanngevær om nødvendig, har erstattet en oppblåsbart basseng som kanskje(!) ble punktert av en av våre katter, og generelt prøver å gjøre det vi kan. Vi er ikke mer interesserte i at våre katter skal være en plage enn noen er i å bli plagd av dem. Så vi prøver så godt vi kan. Det eneste jeg nekter å fire på er deres rett til å gå ute, det er ikke aktuelt å ofre deres livskvalitet. Og jeg forlanger at folk snakker ordentlig til meg, tar det opp på en saklig måte, så er jeg så samarbeidsvillig at du aner ikke. Starter man derimot med å truet med skyting, så blir jeg mindre trivelig. Altså, ta opp saken før det blir et stort irritasjonsmoment, og temperaturen stiger, så vil antakelig de fleste prøve å hjelpe til. Katteforum og kattegrupper bugner i hvert fall av folk som vil ha råd om hva de kan gjøre for at katta deres skal plage naboen mindre. 
    • Bonita er redd raketter. Så vi tilbringer nyttårsaften langt under dyna og masse tv-titting. Prøvde med tilvenning men hun stresset så under hele prosessen at jeg sluttet. Men hun reagerer på skudd, røykvarslere som piper osv også. Så vi bare kommer oss gjennom når det er som værst på en eller annen måte. 
    • Skal trøkke ned en av borzoiene i en sidevogn om ikke lenge -  kan bli interessant
    • For meg er det ganske ubegripelig at mer eller mindre fanatiske katteeiere ikke har et bedre svar på naboproblematikken enn å trekke på skulderene «sånn er det bare». Nei, beklager, som nabo godtar jeg ikke at jeg må passe på all mine eiendeler hele tiden for at ikke katter skal ødelegge dem, at jeg ikke kan lufte på dagtid (vi snakker nemlig om hus her, ikke bare om garasjer og uthus) og at barna ikke kan sove i vogn på terrassen. Inngjerdet tomt med hund som er særdeles lite glad i katter er en god løsning for noen, mens andre tar seg av katteproblematikken på andre mindre greie måter. Dette gjør man ikke fordi man er dyrehater, men fordi det er et reelt problem og fordi mange katteeiere er i en helt egen liga av fornektelse.
  • Nylig opprettede emner

×