Gå til innhold
Hundesonen.no

Dilemma rundt min senior hund


Recommended Posts

Hei.

Jeg har en senior hund av rasen chihuahua som nå er 12,5 år. Han har vært hos meg hele livet sitt. Mamma bor der hun alltid har bodd og der Leo har bodd store deler av livet sitt. Nå bor jeg i en annen by langt unna, og hunden har de siste årene vært hos meg i perioder og hos mamma i perioder. Nå begynner han å bli sliten; han har gikt i beina og de låser seg/ blir stive hvis han ikke beveger seg nok. Han er nesten blind. Men ellers er han ved god helse.

 

Problemet mitt er dette: han er veldig stilleliggende her hos meg. Jeg bor i et kollektiv og han blir dermed veldig begrenset sånn i forhold til bevegelsesmuligheter når vi er inne; han har strengt tatt mulighet til å gå rundt i kollektivet, men han vil ikke det. Han vil bare ligge på plassen sin. Jeg går ut med han ca 8 ganger om dagen, og han får tilbud om tur alle gangene, men han vil helst bare surre litt rundt i gaten noen minutter. Lukte litt, tisse litt. Inn igjen. Hos mamma har han et hus han kjenner godt og en liten hageflekk som han går litt rundt 10-20 ganger for dagen (det blir dog mindre turer hos mamma; 2-3 per dag). Så han er altså i mer bevegelse når han er hos min mor. 

...hadde det vært det, så hadde jeg tenkt at han har det best hos min mor og at jeg burde la han være der, men: han er ekstremt knyttet til meg.. Jeg er hans menneske, og han er over gjennomsnittlig knyttet til meg.. Så jeg er i en vanskelig situasjon og jeg vet ikke hva som er det beste for Leo min.. 

 

Noen tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om han uansett er hos din mor i perioder så tviler jeg på at det er noe mer belastende å være der over lengre tid, selv om han er knyttet til deg. Om noe vil jeg nok heller tro det er mer belastende å reise i mellom, om det er noe problem over hodet da, de fleste tåler jo sånt helt fint selv om de har sine favorittmennesker. Jeg vil tro det sikkert er verre for deg enn for hunden, fordi du tenker på det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det at han nesten er blind kan gjøre han usikker på å bevege seg rundt i kollektivet siden det sikkert er mer uforutsigbarhet i hva som ligger rundt og sånn enn hos din mor? Jeg tror jeg ville latt han være i fred hos din mor og dratt og besøkt han når du kan. Det kan være godt for han å få være i ro der nå og bare tusle rundt i huset og hagen i sitt eget tempo. Tror det er mer belastende for han å reise frem og tilbake og innstille seg på de forskjellige stedene når han ser dårlig, enn det er å være sammen med henne selv om du kanskje er favoritten hans. Skjønner det er vanskelig, men så lenge han får den omsorgen og oppfølgingen han trenger til henne så er følelsen kanskje sterkere for deg at han helst skulle vært hos deg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Tusen takk for svar - det verdsettes! Ja, jeg tenker at det nok har litt å si at han kjenner omgivelsene hjemme hos mamma bedre. Men han er altså ikke helt blind enda; i dagslyset så klarer han å se litt foreløpig, og i mørket kan han fortsatt skimte former og lys/ skygge - så han har orientert seg rundt her jeg bor og i hjemmet. Han har også vært her før når synet hans var bedre. Jeg var hos veterinær i romjulen og han forsikret meg om at hunder ikke får noen psykiske problemer av å bli blinde på sine eldre dager; det er naturlig og greit for dem, kunne han fortelle. Men han sa også at jeg skulle sørge for å gå opp en fast runde nå som han ennå har syn, og det har jeg gjort. En kort grei runde i parken (som ligger rett utenfor døren min, bokstavelig talt). 

Det er 8 timer med tog mellom oss dersom jeg skal la han være hos mamma, så jeg får ikke reist på besøk og hilst på han.. Og i den forbindelse så er det et poeng at han ikke har reist frem og tilbake hver uke eller hver mnd, typ, men at han har vært noen måneder hos meg og så noen mnd hos mamma. Så vidt jeg vet er hunder knyttet til mennesker, og ikke steder (versus katter som er stedsbundne)? 

Men jeg hører det dere sier, og tar det til etterretning. For meg ligger løsningen i å finne ut om han sover fordi han finner roen (,og er gammel,) når han er med meg; han er "at peace" liksom - eller om det er fordi han føler seg begrenset her. Her kan også da sies at når jeg besøker min mor og f.eks. skal i butikken eller av andre grunner skal ut - og da i forlengelsen ordner meg og gjør forberedelser til å gå ut; så hopper Leo alltid oppi hundevesken sin fordi han vil være med. Han blir genuint stressa for at jeg skal dra fra han og ikke komme tilbake. Og mens jeg er borte så pleier han bare å ligge å se på døra og vente på at jeg skal komme tilbake.. 

Skal jeg fortsatt reise hjem til mor med han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naturlig og greit å bli blind er det vel neppe, men de klarer seg så lenge de befinner seg på kjente steder, og er sammen med folk og hunder de kjenner.  Når hunden er så sterkt knyttet til deg, er det kanskje best for ham å bli hos deg? Han er jo en gmmel herremann, gamle hunder vil gjerne ta det med ro, og de sover mye. Ikke har han bruk for så mye turgåing heller. Tror han har best av å være hos deg, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg synes det høres ut som om han har det bra hos dere begge, jeg. Han har muligheten til å gå rundt i kollektivet, men velger selv å ikke gjøre det. Han er gammel, sover mye, og vil ikke gå så mye tur lengre. Han er veldig knyttet til deg og vil gjerne være der du er. Høres ut på meg som om du med god samvittighet kan beholde han hos deg hvis du helst vil det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, kanskje det er bedre for han å være hos deg likevel da. Hvis han er så knyttet til deg. Hunden min var også sånn. Selv om hele familien var hjemme utenom meg lå han i gangen og ventet på meg. Han brydde seg kun om meg, tok flere dager før han spiste og var seg selv når han ble passet av andre selv om de som passet han kjente han godt og han hadde vært der mange ganger. Når de er sånn så tror jeg det er best for de æ være hos det mennesket selv om boforholdene kanskje er mer optimale andre steder. Kanskje han bare vil ha ro, og ikke synes det er så stas med så mye aktivitet lenger, at han bare vil være iro sammen med deg.

Jeg ville nok regnet med at en hund kan bli litt preget av å ikke se noe særlig selv om han er gammel. Han er tross alt vant til å se, og en av sansene blir gradvis borte, det gjør jo noe med en vil jeg tro.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er jo når du er der og forlater han i kort tid, det er vanskelig, antagelig. Men om hunden er noen mnd hos din mor, ligger den da i mndsvis å stirrer på døren og venter på noen som ikke kommer?

Hunder knytter seg til folk ja, og det er nok ingen tvil om at noen knytter seg mer til enkelte folk, men hunder er også tilpasningsdyktige. De fleste har ingen problem med å bli etterlat hos noen andre, spesielt ikke noen de kjenner godt og skal bo hos over lengre tid. Da hadde jeg nok kjent mye mer på at det er som det er nå, med litt her og litt der. Da blir det jo liksom et nytt brudd hver gang istedet for at hunden kan få bli kjent med en situasjon som den kan forholde seg til. Om det nå er et problem. 

 

Men nå sier jeg ikke nødvendigvisat hunden skal bo hos din mor, I startinnlegget ditt så leste jeg at du selv ikke mente det var helt optimalt for hunden i kollektivet ditt, pga dens alder og helse. Men så ser det jo kanskje ut som nå at du ikke mente det? Det var isåfall det min uttalelse var basert på. Om det ikke er optimalt hos deg nå, så ville jeg heller latt hunden bo permanent hos din mor. Med mindre den da ikke er berørt i månedsvis av at du ikke er der. Er den det så er vell ikke det alternativet noe bedre antagelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei folkens.

Malamuten; ja, jeg var nok litt upresis i den innledende beskrivelsen av situasjonen.. Han ligger ikke og stirrer på døren i flere måneder, men i noen dager - til han skjønner at jeg ikke kommer tilbake, antar jeg. Deretter har han det jo bra. Som det påpekes så tilpasser han seg godt til situasjonen. Men han er annerledes når jeg ikke er der, sier mamma. 

patricia: det var nok upresist å skrive "naturlig og greit" også. Jeg husker ikke nøyaktig hvilke ord veterinæren brukte, men det var i alle fall i de baner av at de (også her) tilpasser seg greit til å miste synet. Og jeg husker veldig spesifikt at han sa at hunden heller ikke utviklet noen psykiske problemer av det. 

I forhold til det med kollektivet, så er det i og for seg et greit lokale, med god plass, så det skulle i utgangspunktet ikke være noe i veien med arealene. 

Ellers, tusen takk for gode råd, folkens. Jeg har en åpen togbillett om et par uker, så skal jeg vurdere det, og studere Leo, nøye frem til det. Jeg tror han blir her hos meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...