Kom i form 2018

8 innlegg i emnet

Ser ingen ny tråd for 2018, så da starter jeg en selv. 

2017 ble et bra år for min del. Totalt logget jeg 1340 km fordelt på løping, skogturer og litt sykling i sommerferien. Av disse er 925 løping. Desember alene genererte 209 km løping og 249 km totalt. Jeg deltok i to løp, begge 10 km. Utover dette bruker jeg skritteller på jobb, men der har jeg ikke tatt meg tid til å regne ut snittet for 2017.

Målet for 2018 er minst 1000 km løping, og delta i et par-tre løp, der det første målet er å gjennomføre halvmaraton (målet er under 2 timer), deretter Birken og så får jeg se om det blir maraton som etterhvert blir målet. Eller Farris Ultra, som gutta i løpegruppa prøver å overtale meg til, men det er laaangt med ultraløp :o 

Jeg tenker også å delta i et par VOM Dogrun, ihvertfall det i Vestfold :)

Flere som har satt seg mål for 2018?

8 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Burde iallefall :P Ting er veldig uforutsigbart her for tiden føler jeg, men jeg har begynt å tatt opp skigåing og går mer selv ifht før når jeg hadde to hunder som trakk meg rundt. Begynte så smått med jogging også igjen før jeg ble syk før jul, og det henger i litt enda. Men jeg er lei av å være i dårlig form nå etter svangerskap og barseltid, så jeg tror 2018 må bli året jeg tar meg selv i ørene igjen.

Jogging blir det ikke noe mye av før til våren tipper jeg, men skal ha mål om å komme meg opp på 10 km jogging(til sommeren kanskje, eller ila året iallefall), uten å dø.

Veit ikke hvordan mål direkte jeg skal sette meg ang ski, men skal ihvertfall fortsette å gå så ofte føret tillater og gå enda lengre runder nå som bølla har noen km i bena også og blir eldre. Et løst mål om å holde samme eller bedre gjennomsnittsfart også på lengre runder kan vell gå an :) 

Skal prøve å gjøre minst 200 km i mnd samme om det er løping, gå, ski, sykling eller hva det er. 

Og skal gå ned minst 10 kg i år, mer på sikt som henger igjen etter graviditeten enda..

Edit: Jo, jeg skal ta opp igjen styrketrening. Hjemme i første omgang iallefall. 
 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Målet mitt er rett og slett å fortsette som før.

Jeg jogga og trente intervaller i bakke vår/sommer/høst i fjor og planen min er å starte med jogginga igjen til våren, jeg er ingen vinterjogger. Har i stedet tatt 1-3 økter i uka hjemme på stua med forskjellige trimprogram på youtube. Ikke noe heftige greier, men for å få litt ekstra bevegelse og styrke i kroppen utover å bare trene beina :P .

Jeg logga 2.443 km i fjor. Dette er både gåing, jogging, sykling og ski. Satser på et like aktivt år i år, men pga valp så er det nok ikke sikkert det blir jogga like mange km på begynnelsen av våren og noen turer blir nok kortere enn standarden vår ei stund :) 

 

 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Komme i gang med treningssenter igjen, begynne med yoga for avspenning og gå ned 10-20 kg.

3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg var plaget med skader fra senhøst 2016 til august 2017, så det ble lite løping på meg i fjor. Men etter en lang periode med kun styrketrening og langrenn/fjellturer (fordelen med å bo i tromsø er at langrennssesongen varer til juni :P ) kom jeg så smått i gang igjen i høst. Lørdag som var deltok jeg i mitt aller første løp (Mørketidsmila), og det var artigere enn jeg hadde trodd. Målet nå er å kose meg med løping og ski i vinter, og få til noen ordentlige langturer på fjellet i sommer. Jeg har veldig lyst til å gå DNT's SAGA-rute (fra Ringebu til Snøhetta), så skal prioritere Norgesferie i sommer. 

Ellers satser jeg på å trene meg opp til halvmaraton i juni, samt halvultraen på Msm Mountain Challenge i august. Mulig det er litt vel hårete mål (jeg er ikke 100 % skadefri), men per i dag har jeg veldig lyst til å prøve.

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Ettersom jeg knapt har trent siden 2015 - vel, med unntak av at jeg gikk på yoga nå i høst - må jeg skryte litt av meg selv. I dag dro jeg med meg mamma og møtte opp på sirkeltrening. Var 8 ulike stasjoner, med to øvelser på hvert sted. Var faktisk veldig gøy! Tror jeg må fortsette med dette. Er 2 min dit med bil, og det er gratis. :) 

4 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ikke trent siden vel oktober eller så grunnet ICSI forsøk (treningsforbud), og nå har jeg toppen av det hele hatt bekkenløsning siden jeg var 4 uker på vei. Stopper jo litt muligheten for en del trening så medlemskapet på Elixia er fryst til en måned eller to etter fødsel. 

Så årets mål er litt todelt - før fødsel ønsker jeg fokusere på å holde kroppen i form med bekkenet (varmtvannstrening, fysio, enkle øvelser og passende turer) mens fra september/oktober blir det igjen styrketrening på treningssenteret og opptrening i forhold til utholdenhet/kondisjon. 

Hovedmålet i år er å holde bekkenløsningen så godt i sjakk som jeg kan og ha en kropp som er forberedt på å være høygravid, fødsel og tiden etter :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har som mål å ikke få vondt i ryggen igjen. Slagplanen for å få det til blir å ALLTID trene mage før løping og knebøy, og ellers kjenne etter på trening og ta hensyn til hva kroppen sier. Det er så lett for å bli revet med og bare pushe på. 

Ellers er målet å trene med 50 kg i benkpress, 60 kg knebøy og å komme ut spagaten. På god vei mot alle målene. Tar nå 43kg i benk, 55 kg i knebøy og er nesten i spagaten på den ene siden. 

Også skal jeg danse mye i år! Jazz/moderne, salsa, bachata og kizomba! 😁💃

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Åh, gjett om jeg husker denne tråden, 'a? Skal hilse og si jeg fikk mye per, for ikke å si mye usaklige karakteristikker og sarkasme, fordi jeg våget å stille spørsmål og teorisere rundt disse hundenes mentale helse. Jeg påpekte gang på gang at jeg ikke hadde noen mening om hvorvidt hundene skulle avlives eller ei, men møtte en fanatisk vegg av forsvar. Det var ikke en snøballs sjanse i ******* for at noen av disse hundene kunne komme til å bite halen av så mye som en Ikea-rotte, fikk jeg vite. Nuvel. Det ble meg fortalt i en annen tråd, av @2ne, at alle her er enige om at om en hund tar en sau, så er det natta for godt (eller noe til den effekt). Det stemmer liksom ikke helt med inntrykket denne tråden ga meg, for det får da være måte på forskjellbehandling. En puddel som tar sau må dø, med Sonens velsignelse, men en gjeng "kamphund"-lignende hunder, trent av heller tvilsomme karakterer, og brukt i bajaseksperimenter for å ta livet av dyr for moro skyld, de skal gis fordelen av den lille tvilen som finnes om at de ikke vil drepe igjen, og omplasseres. Jædda... Forhelligelse av rase er ikke det spøtt bedre enn fordømmelse av rase...
    • Har jeg sagt det er forskjell? Nei, kan ikke se jeg har gjort det. Har ikke nevnt slakting av husdyr med en eneste bokstav, så vidt jeg vet, før akkurat nå, da. Det jeg reagerer på er der livskvalitet er avhengig av å skyte dyr. Livskvalitet betyr jo nødvendigvis at man får en eller annen slags positiv opplevelse av det man gjør, ikke sant? Hvis noen føler seg truffet, så trykker vel kanskje skoen litt fra før
      Jeg har lite problemer med at folk skyter seg en elg for å ha i fryseren (noe som ligner til forveksling på "lystdrepinga" til ulven, btw), fordi man liker å skaffe sin egen mat. Men når man setter ut en haug med tamme fugler for å "jakte" på dem, så kan ikke jeg se noe som helst annen grunn til å drive med det de driver med, enn faktisk lystdreping. Og når noens livskvalitet er avhengig av å skyte det de vil, der de vil det, uten innblanding fra de som faktisk bor der, så vil ikke jeg kalle det sunn tankegang. En ting er selve skytinga, men når du tar omkostningene med i beregninga, altså at det skal være på deres premisser, på bekostning av de som er uheldige nok til å bo der og spise av det samme matfatet, mangler det noen biter i fornuften. Hvis livskvaliteten er avhengig av å rydde konkurranse av veien, så koster den for mye.  For å ta en sammenligning som er relevant på dette forumet: De fleste med raser som gå lett i jakt, holder dem i bånd hele året, nettopp fordi det vil koste for mye å slippe dem løse. At bikkjene ikke kan gå løse, vil gå ut over livskvaliteten deres, selv om man kan veie opp mye av det med andre aktiviteter og tilpasning. Og her er cluet: Litt tilpasning. Jeg ser ingen grunn til at ikke jegere også kan tilpasse seg litt, jakte andre steder, så får de dekket sine krav til livskvalitet sånn nogenlunde (de færreste av oss får ting helt perfekte, vi må være fornøyde med "godt nok"), og vi på vernersida vil slutte å blande oss i jakta. Kompromiss, er stikkordet.  Siden du nevner slakting, så vil jeg tro (jeg gjetter her) at selve slaktinga kun er et nødvendig onde for de fleste som driver med slikt. Jeg tviler på at det finnes spesielt mange husdyrbønder som sier at deres livskvalitet er avhengig av at de kan skyte bolter i griser og kutte over halsen deres. Vil tro at de færreste finner spesielt mye glede i akkurat den biten der man tar livet av dyret. Likevel er det mange jegere hvis den biten åpenbart er viktigst. Over 11000 meldte seg til ulvejakta i 2015. Det finnes egen FB-gruppe for dem som vil skyte ulv (husker ikke hvor mange medlemmer, men husker antallet sjokkerte meg, selv om det sikkert ikke burde ha gjort det). Hvilken annen grunn enn at man vil drepe har man for å skyte dyr man ikke kan spise? Hvilken annen grunn har man enn at man vil drepe for å skyte på tusenvis av tamme fugler, som er som å skyte fisk i tønne? Det kan sikkert pakkes inn i finere papir, men seriøst, drepinga er det viktigste. 
    • Hvor får man tak i sånn overvåkningskamera til å overvåke hundene mine? Hvordan funker det egentlig? Er det sånn greie å sette midt i rommet med 360 graders vinkel som da går rundt? Hvordan få det inn på dataen da? Må man ha noe utstyr? Jeg har kun mobilt bredbånd til iPad min. Er det en app? Jeg kan ingenting om dette nymotens data greier? Haha. Kan kun surfe på nett jeg. https://www.dyresjappa.no/pet-vision-live-overvakningskamera Noe sånt? Erfaringer med merke eller type eller modell? Gjerne billigst mulig?
    • Jeg kjenner ingen, jeg, men jeg vet om et par som har omplassert katter i hytt og gevær når ferietid kommer. Men jeg håper slik praksis det diskuteres her er unntaket heller enn regelen for de gruppene som er aktuelle. Merk at jeg overhodet ikke uttaler meg om hvor vanlig det er, eller ei, jeg uttaler meg basert på teori og på generell basis. 
      Jeg blåser helt ærlig i hva motivasjonen måtte være for å gjentatte ganger forkaste dyr som ikke lenger passer eierens hva det nå enn måtte være. En gang, helt greit, vi kan alle gå på en blemme, eller dyret kan mistrives med endret livssituasjon. To ganger, også ok, men tre ganger skaper et mønster, og da blir jeg skeptisk til om vedkommende har den respekten for individet som kreves for å eie et dyr. For ja, jeg mener at det er et krav alle som eiere dyr må innfri; å ha respekt for individet.  Det er vel mest basert på en forståelse av norsk. Jeg vet ikke hvordan jeg forstå dette annerledes, jeg:
      "§3 Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. "
      Mye juridisk språk er krøkkete, men akkurat her synes jeg det er nokså krystallklart. Om det finnes en annen måte å forstå det på, opplys meg gjerne. Nei, jeg mente ikkeno' om ikkeno' i det du refererte, jeg stilte tre spørsmål om avl. Men bortsett fra det, så driter jeg hva slags bruk bikkjene blir brukt til, dersom eieren bytter dem ut for egen vinnings skyld. Unntaket er hunder som gjør faktisk nytte for seg, blinde-, service- og tjenestehunder.  Ja, det er begrensa med plass, det er jo hele poenget. Er det fullt, så er det fullt, da dumper man ikke uinteressante bikkjer for å skaffe nye hver eneste gang en runder 10 år og blir pensjonist. Om du mener jeg er fordømmende som mener det, så lever jeg fint med det.  Nei, du nyanserte ikke med "ofte", du skrev at omplassering "blir sett på som umoralsk også". Jeg påpekte at det ikke alltid er tilfellet, og jeg mener å huske at flere var enig med meg (i tillegg til deg).  Og? Diskusjonen har utviklet seg. Ikke noe nytt, det.  Nei nei, jeg skrev at dersom det er et mønster, en gjentakende greie, hvor samme årsak går igjen, være seg ferieallergi, alderdom eller noe annet, så har man gjort valg jeg ikke liker på forhånd. Enkeltstående omplasseringer, nei, selvfølgelig ikke noen automatikk i det. Noen ganger, ja, men da innser man det forhåpentligvis selv, og at det er bakgrunnen for omplasseringen. Jeg har ingen som helst problemer med å se egenverdien i de aller fleste arter, jeg. Sliter litt med saksedyr, men det er mest fordi de klyper uten å at jeg ser dem på forhånd, småjæ**ene  Og ja, jeg klasker til fluer og mygg, dreper flått, og deler hjortelusfluer i to, så jeg er ikke så veldig hellig. Men jeg flytter på edderkopper, prater med dem, også. Prøver å unngå å tråkke på maur. Flytter stålormer ut av veien når de ligger midt i stien. Jeg har brukt nesten 8000,- på operasjon på en tamrotte, som dessverre likevel ikke klarte seg. Og operert flere hamstere og ørkiser. Som tillien, har jeg et skille ved dyr som er mitt ansvar, eller som jeg ved å møte dem på min vei, kan påvirke direkte. Ikke fordi de er verdt mer, men fordi det er dem jeg kan gjøre noe håndfast med. Det er jeg, og ingen andre, som er ansvarlig for deres velferd. Og det samme gjelder alle andre, de er de eneste som er ansvarlig for velferden til sine dyr. Så selv om jeg så gjerne skulle ønske at velferden var høyere hos griser, kuer og andre matdyr, og selv om jeg får dårlig samvittighet for det jeg kjøper og spiser, så er det til syvende og sist de som eier dyrene som er ansvarlig for hvordan de har det. Ikke du eller jeg, eller noen andre. Vi kan påvirke, informere og gi oss selv bedre samvittighet ved å kjøpe andre varer, men det er likevel ikke vår feil, vårt ansvar eller vår skyld at andre folks dyr ikke har det bra.   
    • Plutselig er det varmt i huset igjen. Blikkstille og bare noen små minusgrader ute. Herlig
  • Nylig opprettede emner